SMB + FoU = sant? Om betydningen av bedriftenes kompetanserelasjoner for innovasjonsevnen Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Foredrag til Forskningsrådets nordområdekonferanse 2007 Forskningsbasert innovasjon og næringsutvikling i nord Thon Hotell Nordlys, Bodø 8. 9. november 2007
Andel foretak med innovasjon, etter fylke, 1999 og 2004 Nord-Trøndelag Akershus Vest-Agder Møre og Romsdal Oslo Hordaland Vestfold Østfold Buskerud Rogaland Oppland Aust-Agder Troms Sør-Trøndelag Telemark Nordland Sogn og Fjordane Hedmark Finnmark 2004 1999 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Prosent av bedriftene Vertikale streker angir snitt for Norge. Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Bedriftenes samlede FoU-kostnader, fylkesvis pr innbygger 2005 12.000 10.000 Innkjøpt FoU (andre bedrifter) Egenutført FoU (andre bedrifter) SkatteFUNN (mikrobedrifter) kr pr innbygger 8.000 6.000 4.000 2.000 0 Oslo Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Akershus Hordaland Møre og Romsdal Telemark Vestfold Sogn og Fjordane Østfold Aust-Agder Oppland Vest-Agder Troms Nord-Trøndelag Nordland Hedmark Finnmark SkatteFUNN-tall estimert med antatt feilmargin på ca. 5 % pr fylke. Mikrobedrifter: under 10 ansatte. Snitt for Norge i bakgrunnen. Datagrunnlag: SSB, Forskningsrådet. Idé: Forskningsrådet. Sammenstilling/estimering: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Mikrobedriftenes FoU-kostnader, fylkesvis pr innbygger 2005 2 000 SkatteFUNN (mikrobedrifter) 1 500 1 000 500 0 Oslo Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Rogaland Troms Hordaland Vest-Agder Nord-Trøndelag Akershus Aust-Agder Telemark Finnmark Buskerud Vestfold Nordland Østfold Oppland Hedmark kr pr innbygger SkatteFUNN-tall estimert med antatt feilmargin på ca. 5 % pr fylke. Mikrobedrifter: under 10 ansatte. Datagrunnlag: SSB, Forskningsrådet. Idé: Forskningsrådet. Sammenstilling/estimering: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Patentsøknader pr capita pr år, 1994-2003 Rogaland Oslo Akershus Buskerud Møre og Romsdal Aust-Agder Sør-Trøndelag Vestfold Vest-Agder Hordaland Østfold Telemark Troms Sogn og Fjordane Oppland Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Privatperson Foretak 0 10 20 30 40 50 60 70 Patentsøknader pr 100.000 innbyggere pr år Bakgrunnsfarger angir snitt for Norge. Datagrunnlag: Patentstyret, NIFU STEP, SSB. Sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Antall nyetableringer og ansatte i nyetableringer pr tusen innbyggere 2004 Oslo Akershus Buskerud Vestfold Vest-Agder Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Rogaland Aust-Agder Troms Telemark Oppland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Nordland Sogn og Fjordane Vertikale streker er snitt for Norge 0 5 10 15 20 25 Nyetableringer pr tusen innbyggere Ansatte i nyetableringer pr tusen innbyggere Datagrunnlag: SSB. Kilde: Indikatorrapporten / Maus 2005. Sammenstilling: H Finne for RIS-Trøndelag 2007
Matchmaking mot svikt i FoU-markedet? Bedrifter FoU-institusjoner
Kritisk motkraft Regional kultur - Kongresser etc. - Kulturelle aktiviteter Offentlige diskusjoner Regionens image Skape en åpen atmosfære for tankens frihet og for mangfold og relevans i ord og gjerning Økning av regionens intellektuelle kapital Oppmuntring til netto innvandring av høyt kvalifiserte mennesker Bidrag fra FoU Opplæring av faglært arbeidsstokk En ressursbank med kunnskap og talent Støtte til utvikling Stimulering til netto innflagging og nyetablering av bedrifter Forsknings- og rådgivingstjenester Node i globale kompetansenettverk Problemløsning - teknologioverføring - oppdragsforskning Lokal kontakt til global kunnskap og ekspertise Etter OECD-teamet (2006)
Utdanningsnivå for befolkningen 16-67 år i fylkene 2005 100 % 90 % Forskerutdanning 80 % Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 70 % 60 % Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Påbygging til videregående utdanning 50 % Videregående, avsluttende utdanning 40 % Videregående, grunnutdanning 30 % Ungdomsskoleutdanning 20 % Barneskoleutdanning 10 % Ingen utdanning og førskoleutdanning 0 % Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Troms Rogaland Vestfold Vest-Agder Aust-Agder Buskerud Finnmark Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Telemark Østfold Oppland Nordland Hedmark Snitt for Norge i bakgrunnsfarger. Sortert etter andel med universitets / høgskoleutdanning. Datagrunnlag: SSB. Sammenstilling : H Finne 2007 for RIS- Trøndelag
Andel sysselsatte med høyere utdanning 1 som andel av alle sysselsatte etter næring i 1993 og 2003. Handelsvirksomhet Kraft- og vannforsyning, bygg og anlegg Jordbruk, skogbruk, fiske Transport og kommunikasjon Industri 1993 2003 Offentlig sektor (utdanning, adm., forsvar, helse) Forretningsmessig tjenesteyting, databehandling Olje- og gassutvinning, bergverk 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Prosent 1 Universitets- og høgskoleutdanning, utover 4 år. Kilde: NIFU STEP. Datagrunnlag: SSB/sysselsettingsfiler.
Prosjekt: Kunnskapsgrunnlaget for MOBI Oppdrag fra Norges forskningsråd for å styrke kunnskapsgrunnlaget for deres arbeid mot bedrifter med liten FoU-erfaring Survey om bedrifters forhold til kompetanse og utvikling Svar fra over 1300 medlemsbedrifter i NHO og HSH med mellom 10 og 100 ansatte Utviklingsorienterte bedrifter sannsynligvis sterkt overrepresentert Se H. Finne og M. Hubak (2004): Nye arbeidsformer for MOBI? Oslo: Norges forskningsråd.
Utviklingsorientering Bedriften har en levende aktiv strategi orientert mot egen utvikling Innebærer ofte å drive systematisk med produkt- og prosessinnovasjon, men også innslag av ren markedstilpasning
Kompetanse og organisasjonslæring Kunnskap som individuelt fenomen, koples med ferdigheter og holdninger til individuell kompetanse Utbredt bevissthet om individuelle kompetansebehov, besvares gjennom tilbud om opplæring Kunnskap som bæres av en organisasjon, det som bedriften kan som dens medlemmer ikke kan Gryende bevissthet om at bedriften må lære, men lite språk for å snakke om dette, responsen er individuell opplæring Organisasjonslæring som organisatorisk praksis på å dele kunnskap, lære av erfaring, omdanne kunnskap til konkurransefortrinn
Lærings- og utviklingssamarbeid Utstyrsleverandør Kunde Underleverandør Konsern/kjede Konsulent Kursleverandør Bedrift i eget distrikt aetat Konkurrent Utenlandsk partner Fylkes/kommunal tjeneste Forskningsinstitutt Høgskole Videregående skole Innovasjon Norge SkatteFUNN Universitet Norges forskningsråd 17 6 11 6 30 18 26 26 30 8 25 15 26 7 24 10 22 12 22 10 20 6 54 8 40 21 66 19 64 20 63 17 65 6 61 12 0 20 40 60 80 100 Tegnforklaring: svart samarbeid; grått kontakt Kilde: Figur 11 i Finne og Hubak (2004)
Tilgang på kompetanse fra utdanning 50 videregående utdanning 50 høgere utdanning 40 40 Prosent 30 20 Prosent 30 20 10 10 0 0 1 2 3 4 5 Får riktig kompetanse 6 7 fra vide regående u tda nning i distriktet 1 2 3 4 5 6 7 Får riktig komp etanse fra høgere u tda nning i distriktet Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 9 i Finne og Hubak (2004)
Kompetansetilgang fra utdanning pr fylke Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogala nd Hordaland Sogn og Fjordane Møre o g Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Alle 1 2 3 4 5 6 7 Får riktig kompetanse fra videregående utdanning i distriktet 1 2 3 4 5 6 7 Får riktig kompetanse fra høgere utdanning i distriktet Kilde: Figur 11 i Finne og Hubak (2004)
Får bedre hjelp i lokalt arbeidsmarked 50 40 Prosent 30 20 10 0 Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig 1 2 3 4 5 6 7 Fin ner de t meste av n ødven dig kompetanse i l okalt arbeidsmarked Kilde: Figur 9 i Finne og Hubak (2004)
Hva gjør en bedrift utviklingsorientert? Utviklingsorienterte bedrifter har mange og sterke læringsdrivere Læringsdrivere viktigere enn kompetansenivå Organisasjonslæring viktigere enn kompetansenivå Organisasjonslæring og kompetansenivå viktigst for eksternt utviklingssamarbeid De med mye FoU-samarbeid har også mye praktisk utviklingssamarbeid De med oversikt over ekstern kunnskap har også en lærende organisasjon PRAKTISK UTVIKL. SAMARB. KOMPE- TANSE- NIVÅ FoU- TUNGT UTVIKL. SAMARB. ORGANI- SASJONS- LÆRING UTVIK- LINGS- ORIENTE- RING LÆRINGS- DRIVERE OVERSIKT EKSTERN KUNNSKAP Linjebredden er proporsjonal med vedkommende korrelasjonskoeffisient. Etter Tabell 9 i Finne og Hubak (2004)
Hypoteser for å forklare sammenhengene Sterke lærings- og utviklingsbehov gir utviklingsorienterte bedrifter (men neppe nok) UTVIK- LINGS- ORIENTE- RING LÆRINGS- DRIVERE KOMPE- TANSE- NIVÅ Organisasjonslæring omdanner kompetanse til innovasjon Organisasjonslæring åpner veien for å dra nytte av ekstern kompetanse ORGANI- SASJONS- LÆRING OVERSIKT EKSTERN KUNNSKAP Veien til FoU går gjennom praktisk utviklingssamarbeid PRAKTISK UTVIKL. SAMARB. FoU- TUNGT UTVIKL. SAMARB.
Prosjekt: Regionale innovasjonsstrategier for Trøndelag Oppdrag fra Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner (EU-finansiert prosjekt) for å avdekke trønderske bedrifters behov for innretning av FoU- og kompetanseinnsatsen i regionen Survey om bedrifters forhold til kompetanse og utvikling Svar fra over 1200 bedrifter i Trøndelag, hvorav over halvparten har under 10 ansatte Utviklingsorienterte bedrifter sannsynligvis sterkt overrepresentert Se http://www.ris-trondelag.no for rapport og detaljer
Størrelsesvis fordeling av svargiverne og alle bedrifter i Trøndelag 60 Prosent av bedriftene 50 40 30 20 Trøndelag Svargivere 10 0 1-4 ansatte 5-9 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-99 ansatte 100+ ansatte Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag. Tilleggsdata: SSB
Førsteprioritert bruk av tilskudd på 2 mill kr i 2007 utvikling av nye produkter/tjenester investering i utvidelse, samme produkt modernisering av produksjonen investering i produksjon av nye produkter nedbetaling av gjeld, styrking av egenkapital eksportsatsing annet driftstilskudd 0 5 10 15 20 25 30 35 Prosent av bedriftene Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Bedriftenes samarbeidspartnere i utviklingsprosjekt de siste tre år Kunde Underleverandør Utstyrsleverandør Bedrift Bedrift i samme i samme konsern/kjede Bedrift Bedrift i eget i eget distrikt Student Konsulent Trøndelag Utenlandsk bedrift Konsulent øvrige Norge Konkurrent Utenlandsk Utenlandsk kompetanseinstitusjon SINTEF SINTEF Trondheim NTNU Videregående skole skole Trøndelag Institutt Institutt øvrige Norge Univ/høgskole øvrige Norge HiST HiNT Annet institutt/høgskole Annet Trøndelag TFU Videregående skole skole øvrige Norge Fargekode tekst: Annen bedrift Kompetanseinst. i Trøndelag Kompetanseinst. utenfor Trøndelag 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % utviklingssamarbeid kun kontakt Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Erfaring med kompetansepartnere for bedrifter som har brukt dem 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % NTNU SINTEF Utenlandsk kompetansepartner Konsulent øvrige Norge Konsulent Trøndelag Student HiST Institutt øvrige Norge TFU HiNT Videregående skole Trøndelag Videregående skole øvrige Norge Univ/høgskole øvrige Norge Annet institutt Trøndelag 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % svært god meget god god middels dårlig Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Hindringer for å ta i bruk forskning i bedriftens utvikling forskernes språk ser ikke nytteverdien resultater for usikre for lang tid før resultater mangler intern kompetanse mangler penger tidlig fase vet ikke hvor henvende oss ordninger dekker ikke vårt behov manglende oversikt over muligheter for lite egne ressurser 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % sterkt enig enig litt enig Data og sammenstilling: H Finne 2007 for RIS-Trøndelag
Tiltro til FoU-institusjoner og virkemiddelapparat 70 70 60 60 50 50 Prosent 40 30 Prosent 40 30 20 20 10 10 0 0 1 2 3 4 5 6 7 Norske forskningsinstitusjoner er meget pålitelige som partnere 1 2 3 4 5 6 7 Offentlig virkemiddelapparat er meget pålitelig Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Upubliserte data
øker litt med erfaring FoU-institusjonene Prosent 70 60 50 40 30 20 10 0 ikke kontakt 2 5 4 69 12 9 0 1 1 kontakt 3 50 33 12 5 5 samarbeid 37 25 26 2 567 1234 1 2 3 4 5 6 7 har ikke kontakt 1 2 3 4 5 6 7 har kontakt 1 2 3 4 5 6 7 har samarbeid Virkemiddelapparatet Prosent 70 60 50 40 30 20 10 0 ikke kontakt 6 15 12 56 8 3 2 16 kontakt 19 42 16 3 1 4 samarbeid 12 14 39 18 11 1 567 1234 1 2 3 4 5 6 7 har ikke kontakt 1 2 3 4 5 6 7 har kontakt 1 2 3 4 5 6 7 har samarbeid Tegnforklaring: 1 sterkt uenig 2 uenig 3 litt uenig 4 verken/eller 5 litt enig 6 enig 7 sterkt enig Kilde: Figur 16 i Finne og Hubak (2004)
Spissformuleringer Organisasjonslæring et viktig, men undervurdert bindeledd mellom kompetanse og innovasjon SMB + OL = FoU? Utdanningssystemet kunne ha truffet bedre i forhold til bedriftenes kompetansebehov SMB + studenter = FoU? SMBers evne og vilje til utvikling sterkt undervurdert, men spiller på mange eksterne kilder SMB + SMB = FoU? Virkemiddelapparatet har en utfordring i forhold til tiltro hos bedriftene SMB +? = FoU? SMB +??? = FoU!