ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder
Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, et likestillingsproblem og et folkehelseproblem. Voldsutsatte sliter ofte med store helseplager og skader. Det å leve med konstante trusler, krenkelser, slag og spark er svært traumatisk. De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hemmer i størst grad kvinners livsutfoldelse, og det hindrer kvinner og deres barn full deltakelse i samfunnet. Vold kan skape sjelelige og livsvarige sår som ikke er mulig å lege. Et barn som opplever at mor utsettes for vold, påføres store traumer. Det har også større risiko for å bli krenket senere i livet, og for selv å utvikle seg til en voldsutøver. Vold har også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt krisesenterhjelp og økt behov for politiressurser. Den samfunnsøkonomiske analysen av vold i nære relasjoner, som ble offentliggjort i desember 2012, anslår at denne volden koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig (Vista Analyse, 2012). Den største kostnaden er knyttet til tap av arbeidskraft. Volden har mange uttrykk og omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle. Det kan handle om barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre, det kan handle om barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. Vold i nære relasjoner kjenner ikke nasjonale grenser. Ingen land eller samfunn er uberørt.
Likestillingenslandets bedrag Årstall Opphold kvinner/menn Antall barn Overnattingsdøgn 1992 2.754 2.016 75.487 1993 2.557 1.713 74.384 1994 2.979 1.936 68.915 1995 2.355 1.624 73.849 1996 2.478 1.836 77.652 1997 2.500 1.860 80.560 1998 2.229 1.656 80.225 1999 2.436 1.794 80.352 2000 2.654 1.866 78.816 2001 2.348 1.814 79.883 2002 2.509 2.024 86.412 2003 2.505 1.959 89.971 2004 2.358 1.827 89.655 2005 2.287 1.753 92.081 2006 2.387 1.899 103.164 2007 2.234 1.800 110.834 2008 2.257 1.800 116.167 2009 2 368 1.734 121.880 2010 2.527 1.994 136.492 2011 2.449 1.725 128.510 2012 2.462 (+ 117 menn) 1.763 144.604 2013 2.493 (+ 111 menn) 1.746 133.041 2014 2.435 (+ 136 menn) 1.507 125.958 Totalt 56.772 41.352 2 248 892
Likeverdig krisesentertilbud et kommunalt ansvar For å sikre at alle får godt tilpassede tjenester, er kommunene lovpålagt (plikt) å gi likeverdige tjenester til alle voldsutsatte i nære relasjoner. Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like tjenester til alle. Det betyr tilrettelagte tjenester for den enkelte og for ulike grupper. Et viktig moment er at det er en reel tilgang til tjenesten (lovens forarbeid), at brukerne får relevant og forståelig informasjon og at kommunikasjonen mellom hjelperen og brukeren er forståelig og likeverdig. En virksomhet som gir likeverdige tjenester kjennetegnes av å ha en ledelse som tar ansvar, har brukere som har reel brukerinnflytelse, har kunnskap om diskriminering og likeverdige tjenester.
KRISESENTERLOVEN 2010 Formålet med loven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner Loven pålegger kommunene et selvstendig ansvar for å sørge for et krisesentertilbud til ALLE voldsutsatte Loven sier at det er fritt valg av krisesentertilbud i Norge I følge forarbeidene til loven skal kommunen sørge for at tilbudet så langt som råd er, blir tilrettelagt slik at de imøtekommer brukernes individuelle behov. Loven pålegger kommunene å ha et spesielt fokus på barn som kommer til krisesentertilbudet I lov om kommunale krisesentertilbud presiseres det at kommunen skal sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesenter tilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Krisesentertilbudet skal i henhold til kravet om universell utforming (Ot.prp.nr.96 (2008 2009)) være tilrettelagt for alle uavhengig av brukernes funksjonsevne
Nærhet til krisesentertilbudet er svært viktig for brukerne Tabellen viser at Østfold har flest brukere pr. 10 000 innbyggere (13,2). De andre fylkene på Østlandet har fra 5,6 brukere i Telemark til 10,4 brukere i Buskerud pr. 10 000 innbyggere. I landet for øvrig er dekningsgraden fra 3 brukere (Hordaland og Nord Trøndelag) til 8,8 brukere (Finnmark) pr. 10 000 innbyggere. I en analyse fra Østfold fylke viser at det er sannsynlig at bruken av krisesenteret vil bli redusert med 34-35 % dersom man erstatter de fem sentrene med ett senter. Kilde: Moss kommune Krisesenter for Østfold Kostnader og struktur RAPPORT 25. april 2013 6
Kilde: Sentio Research AS, Krisesenterstatistikken 2013
Helhetlig tiltakskjede hvor krisesenteret inngår som en del av tilbudet Krisesenter Vertskommune
Personer med funksjonsnedsettelse Å være avhengig av andre innebærer at en inngår i relasjoner preget av maktulikhet som medfører økt sårbarhet og risiko for å bli utsatt for misbruk av makt, herunder voldsutøvelse. Det viser seg også at det å ha nedsatt funksjonsevne innebærer ekstra risiko for å bli utsatt for andres voldsutøvelse.
Kvinner med funksjonsnedsettelse Med funksjonsnedsettelse i 2012 Overgrepets varighet Ja Nei engangstilfelle 4,2 6,0 pågått siste året 16,8 28,1 pågått 1 til 4 år 32,8 38,5 pågått 5 år eller lenger 46,2 27,4 Antall svar 119 1813 NOVA, Tonje Gundersen, PhD 2014 (tall fra nasjonal krisesenterstatistikk 2012
Skader som følge av vold Beboers vurdering Med funksjonsnedsettelse i 2012 Ja Nei fysiske skader 3,3 3,9 psykiske skader 33,3 35,6 både fysiske og psykiske skader 45,0 29,3 ingen skader 6,7 11,1 vet ikke 11,7 20,2 antall svar 120 1848 Personer med funksjonsnedsettelser utsettes for grovere typer vold Funksjonsnedsettelsen øker sårbarheten for skade
Sammenlignet med personer uten så er personer med funksjonsnedsettelser: Jevnt over eldre når de henvender seg til krisesenter Flere har vært i et voldelig forhold lenge Og volden rapporteres å ha medført mer omfattende skader
Tilbudet til voldsutsatte med funksjonsnedsettelser Har ikke et generelt tilbud som blir individuelt tilpasset Har ikke etablert rutiner for å avdekke vold fra tjenesteutøvere Har ikke rutiner for samarbeid mellom ulike etater Små kommuner mener «gjennomsiktigheten» medfører at de har god oversikt over innbyggerne og hvem som er ekstra sårbare og utsatt «Vi har ikke rutiner for å avdekke. Det er en forutsetning at de selv søker hjelp. Men hvis det blir slått alarm, da får man mye hjelp. Det kan ta lang tid før vi får vite noe, og det kan helt sikkert være skjulte ting der»
Krisesenterloven ( 3) omhandler at kommunene skal sørge for at krisesentertilbudet blir lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelig for flest mulig. Dette omfatter både tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for syns- eller hørselshemmede etc
Vold og rus Psykisk syke og rusmisbrukende kvinner kan ha en høyere risiko og er mer sårbare for vold enn andre kvinner. En kartlegging av voldserfaringer blant personer under behandling for rusavhengighet viste at 21 av 26 kvinner hadde vært utsatt for vold i en nær relasjon. For 16 av kvinnene var voldsutøveren nåværende eller tidligere partner (ATV og Tyrilistiftelsen 2010). I tillegg hadde flere opplevd seksuell, psykisk og/eller fysisk vold i sin oppvekst. Flere hadde forsøkt å ta sitt eget liv, og/eller vært innlagt på psykiatrisk sykehus. Undersøkelsen gir en indikasjon på de store utfordringene disse gruppene har.
Vold og rus 92 % av kvinnene i studien hadde vært utsatt for overgrep i voksen alder 52 % oppgav at de aldri hadde søkt hjelp for overgrepene 84 % hadde vært utsatt for vold de seneste 2 årene Av disse hadde 73 % oppsøkt hjelp, 49 % hos politiet og 46% hos lege/sosialkontor Kilde: Mäns våld mot missbrukande kvinnor - 2005
Norges første og eneste krisesentertilbud Her kan kvinner ruse seg mens de får hjelp. Krisesenteret Babettes Hus i Kristiansand er alene om å tilby mat og husly for kvinner som er ruset, og lever i svært voldelige miljøer.
I en rapport fra Regionalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (RVTS) Sør konkluderer utvalget som jobbet med tematikken at krisesentrene ikke er et egnet sted for kvinner med store rusproblemer. Det begrunnes med at krisesentrene ikke har nok fasiliteter eller personaltetthet som kreves for å gi rusmisbrukere god nok oppføling. Hensynet til de øvrige beboerne, da særlig barn, samt sikkerhetshensyn kommer inn i samme vurdering. Dette medfører at kommunene har ansvaret for å finne et trygt egnet botilbud til kvinner med rus- og tilleggsproblemer som må flytte fra en overgriper. Krisesentrene kan i slike tilfeller gi verdifulle bidrag i form samtaletilbud og råd og veiledning utenfor krisesentertilbudet. For oppfølging av rusmisbrukende kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner blir det avgjørende med et samarbeid mellom disse institusjonene og instanser med særlig kunnskap om vold, for eksempel krisesentertilbudet. (Dagbrukere)
Vold mot eldre Fra forskning og erfaring vet vi at overgrep i hjemmet rammer omlag tre-fire prosent av de eldre. Forskere er redd omfanget er enda større fordi problemet ofte forblir skjult. Temaet er belagt med tabuer og sterk skamog skyldfølelse, og både ofre og mishandlere innrømmer nødig de faktiske forhold. Forskning viser at ca 23 000 eldre blir utsatt for ulike former for vold hvert år i Norge. Overgripere kan være samlivspartner, barn og personer i hjemmetjenesten På grunn av de generelle fysiske aldersforandringene skades eldre lettere når de utsettes for overgrep. I tillegg har eldre som har vært utsatt for overgrep, høyere dødelighet sammenlignet med andre eldre. Samtidig viser studier at både de følelsesmessige og sosiale påkjenningene er store fordi mange etter hvert blir avskåret fra kontakt med familie og venner.
Hjelpeapparatet De fleste eldre i studien oppfatter overgrep i all hovedsak som fysisk vold. Det samme er også fremtredende i tjenesteapparatet. Sandmoe (2011) fant at både ledere og pleiere i hjemmebasert omsorg var tilbakeholdne med å bruke begrepet, overgrep. Overgrep ble knyttet til de opplagte sakene hvor fysiske og alvorlige psykiske overgrep var fremtredende. Andre typer overgrep og/eller de mindre alvorlige saker ble gjerne betegnet som familieproblemer, mobbing, gjensidig trakassering, eller som en vanskelig sak. Viktig: Felles forståelse for hva som er overgrep, og konsekvenser av dette er viktig for hjelperne.
Særlige utfordringer for krisesentertilbudet Lovens intensjon er et likeverdig krisesentertilbud Økonomi Tilbudet blir ikke alltid optimalt Kan ikke ta imot alle brukere 6 mindre krisesentre er nedlagt Nærhet til tiltaket er svært avgjørende i et rettighetsperspektiv
Særlige utfordringer for krisesentertilbudet Flere av krisesentrene er blitt kommunale Byråkratisering Flere er på vei til å miste sin status som et lavterskeltilbud
Vi er som et annet kommunalt foretak Krise- og incestsenteret i Follo er åpne om at de ofte sier nei til kvinner fra andre distrikter. Årsak: De er et interkommunalt selskap som først og fremst skal betjene sine egne innbyggere. Flere andre krisesentre Aftenposten har vært i kontakt med påpeker det samme. Lov om sosiale tjenester er stedsbundet, og det er ikke krisesenterloven. Derfor blir det kollisjon mellom lovene når kvinnene skal ut fra krisesentrene. Anne Odenmarck ved Follo krisesenter er svært kritisk til fritt krisesentervalg. Vi er drevet som et annet kommunalt foretak, slik som brannvesen eller barnevern, og de fungerer ikke slik at man kan bruke dem fra andre kommuner, sier Odenmarck. Aftenposten 5. aug 2014
Implementering av krisesenterloven Tabellen viser hvilke instanser krisesentertilbudene samarbeider med og hvordan samarbeidet er organisert. Alle krisesentertilbudene samarbeider med NAV og barneverntjenesten i kommunen. Det vanligste er å samarbeide om enkeltsaker, og det er relativt få senter som har skriftlige samarbeidsavtaler med de ulike instansene. (Sentio Research AS, 2014)
Særlige utfordringer for krisesentertilbudet Enkelte sentre krever garanti fra NAV og/eller trusselvurdering fra politiet når brukere fra andre kommuner henvender seg. De fleste som søker hjelp i botilbudet er i akutt krise. For voldsutsatte med alvorlige trusler kan avstand til hjemstedet være avgjørende for deres sikkerhet. En nylig publisert NKVTS-studie viser også at enkelte ansatte i tjenesteapparatet opplever det vanskeligere enn tidligere å henvise brukere til et krisesenter. De mener dette skyldes plassmangel, høyere terskel for å få hjelp og manglende tilgjengelighet på kvelds- og nattestid.
Særlige utfordringer for krisesentertilbudet Loven krever adskilte tilbud til kvinner og menn Hva innebærer dette? Hvordan løser kommunene dette? Konsekvenser?
VEIEN VIDERE KOMMUNENES ANSVAR Kommunale handlingsplaner Kompetanse Organisering av et helhetlig og kompetent hjelpetilbud Prioritet Implementering av krisesenterloven
Likestilling Vold mot kvinner er en klar indikator på manglende likestilling i et samfunn En studie bekrefter at likestilling i hjemmet er meget viktig for kvinners livskvalitet. Likestilling virker også noe positivt inn på menns livskvalitet. Likestilling i hjemmet reduserer faren for vold mot barn med nesten to tredjedeler og det er en klar sammenheng mellom nivået av likestilling og frekvensen av vold i en familie. (Kilde Øystein Gullvåg)
Alle kommuners visjon bør være: Nulltoleranse for vold og overgrep Tiltak for å forebygge, da med særlig fokus på de sårbare Det er en menneskerett å leve et liv uten vold og overgrep