Krisesenteret og voldsutsatte eldre. Av Tove Smaadahl Daglig leder

Transkript

1 Krisesenteret og voldsutsatte eldre Av Tove Smaadahl Daglig leder

2 Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, et likestillingsproblem og et folkehelseproblem. Voldsutsatte sliter ofte med store helseplager og skader. Det å leve med konstante trusler, krenkelser, slag og spark er svært traumatisk. De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hemmer i størst grad kvinners livsutfoldelse, og det hindrer kvinner og deres barn full deltakelse i samfunnet. Vold kan skape sjelelige og livsvarige sår som ikke er mulig å lege. Et barn som opplever at mor utsettes for vold, påføres store traumer. Det har også større risiko for å bli krenket senere i livet, og for selv å utvikle seg til en voldsutøver. Vold har også store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økte behov for hjelpetiltak i skolen, psykisk og fysisk helsehjelp, barneverntiltak samt krisesenterhjelp og økt behov for politiressurser. Den samfunnsøkonomiske analysen av vold i nære relasjoner, som ble offentliggjort i desember 2012, anslår at denne volden koster det norske samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig (Vista Analyse, 2012). Den største kostnaden er knyttet til tap av arbeidskraft. Volden har mange uttrykk og omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle. Det kan handle om barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre, det kan handle om barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. Vold i nære relasjoner kjenner ikke nasjonale grenser. Ingen land eller samfunn er uberørt.

3 Forekomsten av vold mot kvinner er også en svært viktig indikator på kvinners velferd og på likestilling og ivaretakelse av menneskerettigheter i et samfunn.

4 Likestillingenslandets bedrag Årstall Opphold kvinner/menn Opphold barn Overnattingsdøgn (+ 117 menn) (+ 111 menn) (+ 136 menn) (+125 menn) Totalt

5 Vold mot eldre er et tema som ikke har nådd fram på samme måten i den offentlige bevisstheten som vold mot kvinner og barn. Det snakkes lite og sjeldent om dette. Vi har lite statistikk, og få tiltak mot denne sårbare gruppen. Men at den er der, er det ingen tvil om.

6 Krisesentrene

7 Likeverdig krisesentertilbud et kommunalt ansvar For å sikre at alle får godt tilpassede tjenester, er kommunene lovpålagt (plikt) å gi likeverdige tjenester til alle voldsutsatte i nære relasjoner. Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like tjenester til alle. Det betyr tilrettelagte tjenester for den enkelte og for ulike grupper. Et viktig moment er at det er en reel tilgang til tjenesten (lovens forarbeid), at brukerne får relevant og forståelig informasjon og at kommunikasjonen mellom hjelperen og brukeren er forståelig og likeverdig. En virksomhet som gir likeverdige tjenester kjennetegnes av å ha en ledelse som tar ansvar, har brukere som har reel brukerinnflytelse, har kunnskap om diskriminering og likeverdige tjenester.

8 Krisesenterloven 2010 Formålet med lova er å sikre at kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar, får eit godt og heilskapleg krisesentertilbod. Det ligg også i dette at det er eit formål å fremje likestilling mellom kjønna ved å verne kvinner mot vald utøvd av menn. Sjølv om også valdsutsette menn har behov for eit krisesentertilbod, er det viktig at det ikkje tek fokuset bort frå at vald i nære relasjonar i det alt vesentlege rammar kvinner I henhold til krisesenterloven plikter alle kommuner å gi et krisesentertilbud til ALLE personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner, både i en akuttsituasjon og i reetableringsfasen Kommunen skal i størst mulig grad legge tilbudet til rette for den enkelte bruker. Med «individuelt tilrettelagt» er det ment at tilbudet skal legges til rette slik at det så langt råd er kommer den enkelte bruker sine behov i møte

9 Krisesentrenes tilbud Døgnåpen telefon for råd og veiledning Et trygt botilbud i en akuttsituasjon Dagtilbud Tilbud om oppfølging i en reetableringsfase Kommunen skal sørge for at tilbudet, så lang som mulig, blir tilrettelagt slik at de individuelle behov til brukerne blir ivaretatt Kommunen skal sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet Krisesentertilbudet skal være et gratis lavterskeltilbud, og det er opp til brukerne å velge hvilket senter de vil benytte

10 Oppholdet i botilbudet skal vare så kort som mulig. Dette må imidlertid tilpasses tiden det tar å få nødvendig hjelp til reetablering fra andre instanser. Dagtilbudet og botilbudet bør i størst mulig grad samlokaliseres, for å samle kompetanse. Botilbudet skal være tilgjengelig døgnet rundt, alle dager i året. Et gratis dagtilbud: Krisesentertilbudet skal gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning gjennom samtaler eller deltakelse i grupper eller aktiviteter. Dagtilbudet skal rette seg både mot tidligere beboere og brukere som utelukkende benytter dagtilbudet. Tilbudet skal være gratis. Et telefontilbud: Krisesentertilbudet skal gi et telefontilbud, hvor voldsutsatte som henvender seg får informasjon, råd og veiledning. Tilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, alle dager i året. De som ringer skal kunne være anonyme.

11 Oppholdet i botilbudet skal vare så kort som mulig. Dette må imidlertid tilpasses tiden det tar å få nødvendig hjelp til reetablering fra andre instanser. Dagtilbudet og botilbudet bør i størst mulig grad samlokaliseres, for å samle kompetanse. Botilbudet skal være tilgjengelig døgnet rundt, alle dager i året. Et gratis dagtilbud: Krisesentertilbudet skal gi et dagtilbud med støtte, råd og veiledning gjennom samtaler eller deltakelse i grupper eller aktiviteter. Dagtilbudet skal rette seg både mot tidligere beboere og brukere som utelukkende benytter dagtilbudet. Tilbudet skal være gratis. Et telefontilbud: Krisesentertilbudet skal gi et telefontilbud, hvor voldsutsatte som henvender seg får informasjon, råd og veiledning. Tilbudet skal være tilgjengelig hele døgnet, alle dager i året. De som ringer skal kunne være anonyme.

12 Tilbud om oppfølging i reetableringsfasen: Oppfølging i reetableringsfasen omfatter både tiltak fra andre tjenester og fortsatt hjelp fra krisesentertilbudet. Bestemmelsen gjelder også for barn. Tredje ledd fokuserer på krisesentertilbudet som lavterskeltilbud. Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner skal i utgangspunktet ikke avvises, men få en individuell vurdering av sin situasjon og sine hjelpebehov Et lavterskeltilbud betyr: Direkte henvendelse: Enkeltpersoner skal kunne henvende seg direkte, uten henvisning fra andre eller timeavtale. Gratis: Krisesentertilbudet skal være gratis, og det skal ikke kreves egenandel. Unntak fra dette er bidrag til utgifter til mat til kostpris. Kommunetilhørighet: Krisesentertilbudet skal være tilgjengelig for voldsutsatte som henvender seg uavhengig av kommunetilhørighet. At personen kommer fra en kommune som ikke deltar i samarbeid om tilbudet, eller er uten kommunetilhørighet, gir ikke grunnlag for å avvise vedkommende. For noen kan nettopp avstand til hjemkommune og voldsutøver(ne) være nødvendig for deres trygghet og sikkerhet

13

14

15

16 Krisesenterloven ( 3) omhandler at kommunene skal sørge for at krisesentertilbudet blir lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelig for flest mulig. Dette omfatter både tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for syns- eller hørselshemmede etc

17 Krisesenterloven ( 3) omhandler at kommunene skal sørge for at krisesentertilbudet blir lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelig for flest mulig. Dette omfatter både tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for syns- eller hørselshemmede etc

18

19 Implementering av krisesenterloven Tabellen viser hvilke instanser krisesentertilbudene samarbeider med og hvordan samarbeidet er organisert. Alle krisesentertilbudene samarbeider med NAV og barneverntjenesten i kommunen. Alle unntatt ett senter har også samarbeid med politiet. Det vanligste er å samarbeide om enkeltsaker, og det er relativt få senter som har skriftlige samarbeidsavtaler med de ulike instansene. (Sentio Research AS, 2015)

20 Voldens mange ansikter Særskilt sårbare kvinner En del kvinner kan være mer avhengige enn andre i sin omgivelse/partner/familie, og kan dermed være mer sårbar for vold og overgrep. Dette gjelder kvinner med funksjonsnedsettelse, og kvinner med minoritetsbakgrunn som ikke er integrert i det norske samfunn, eldre kvinner, kvinner med rusproblemer, gravide kvinner og lesbiske kvinner. Krisesentrene har erfart at selv om enkelte grupper er mer sårbare enn andre, er likhetstrekkene i deres erfaringer som voldsutsatte det mest vesentlige. 20

21 1. Formål med folkehelseloven Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

22 Konsekvenser av vold og overgrep Lavt selvbilde Angstproblemer Konsentrasjonsproblemer Depresjoner Søvnproblemer Traumer Stort forbruk av medisiner og alkohol Selvmordstanker/selvmordsforsøk Frykt Skam Isolasjon Indre og ytre fysiske skader Drap

23 På grunn av de generelle fysiske aldersforandringene skades eldre lettere når de utsettes for overgrep. I tillegg har eldre som har vært utsatt for overgrep, høyere dødelighet sammenlignet med andre eldre. Samtidig viser studier at både de følelsesmessige og sosiale påkjenningene er store fordi mange etter hvert blir avskåret fra kontakt med familie og venner.

24 Partnerdrap i Norge (des 2015) Partnerdrap utgjør ¼ av alle drap i Norge (867 drap totalt 206 partnerdrap) Sannsynligheten er høyere for at en kvinne blir drept av partner eller eks-partner enn av noen andre. Partnerdrap i Norge rammer sosialt skjevt. Marginaliserte grupper er mest utsatt. Etterlatte ble ikke tatt tilstrekkelig alvorlig når de formildet risikoen de observerte til politi, helsevesen og hjelpeapparatet. I perioden ble det begått 206 partnerdrap i Norge Det utgjør I snitt 8 i året De fleste begås av menn (90 %) I 7 av 10 partnerdrap var det registrert partnervold før drapet I 5 av 10 det var det registret mer enn 5 voldsepisoder i forkant av drapet Politi, helsevesen, hjelpeapparat og privatpersoner hadde observert valide risikofaktorer for partnerdrap. I 14,8 % av sakene hadde gjerningspersonen tidligere utøvd vold under svangerskap. I 50 % av sakene ikke registrert vold. I 34 % fantes ikke opplysninger om vold. Hovedkonklusjon: Det er et betydelig potensial for iverksetting av forebyggende tiltak. Forekomsten av partnerdrap er svært lav sammenliknet med partnervold. Solveig Karin Bø Vatnar

25 Dagbladet 18. mars 2015 Østfold 25

26 Os-drapet: Surfet på pornosider med eldre kvinner Politiet på Os hadde bevis for at 18- åringen som er dømt for drapet på Hilda Feste (98), aktivt surfet på pornosider med eldre kvinner.

27 Eldre damer liker å bli pult hard Se skikkelig gamle damer som suger kuk og knuller! Ekte bestemor porno, eller granny porn som det kalles i USA. Dette er faktisk mere utbredt enn de fleste vet! Gamle damer uten tenner er jo perfekt til å suge kuk!

28 Det kan være vanskeligere å avdekke overgrep mot eldre enn mot barn. Det skyldes at eldre generelt, blant annet på grunn av sviktende helse, er mer isolerte enn yngre. Barn, for eksempel, vil tidlig komme i kontakt med instanser som er pålagt å melde fra om overgrep, mens eldre med sviktende helse og økende alder blir mindre synlige - Generelt er overgrepsofre - også eldre - ofte avhengig av hjelperen/overgriperens forgodtbefinnende. Offeret vil i mange tilfeller være lojal - også mot den personen som utsetter han eller henne for overgrep. 28

29 Kvinnene er fornøye med hjelpen fra krisesentret Kvinnene i rapporten fra 2010 forteller om den gjestfrihet, omsorg og praktiske hjelp som de har mottatt på krisesenteret. Det handler om felles matlaging og måltider, pass av barn, hjelp til å bringe og hente barn i barnehage og skole, hjelp ved flytting, etc. Omsorgen omtales i familietermer: «som å komme hjem». Kvinnene fremhever særlig ansattes tilgjengelighet og emosjonelle støtte i en vanskelig livssituasjon Mange av kvinnene trekker frem sikkerhet og beskyttelse som et viktig moment for å oppsøke krisesentrene. En kvinne omtaler senteret som «det eneste fristed» og fortsetter: «Hvis jeg hadde dratt til andre, så hadde han sporet meg opp. Jeg ville ha et fristed, melde meg ut av verden» og «der får han ikke tak i meg». Kvinnene kan komme unna og få «være i fred», både for utøver og eventuell familie som de ikke ønsker innblanding fra. Kilde: Et hjem for oss et hjem for deg fra NKVTS 2010 Du vet at det fins en veldig god trygghet her. Det er noen på jobb som tar ansvar for deg (Jonassen & Skogøy, 2010, s. 139).

30 Hjelpeapparatet I en studie fra NKVTS fra 2011 oppfatter de fleste eldre i studien overgrep i all hovedsak som fysisk vold. Det samme er også fremtredende i tjenesteapparatet. Sandmoe (2011) fant at både ledere og pleiere i hjemmebasert omsorg var tilbakeholdne med å bruke begrepet, overgrep. Overgrep ble knyttet til de opplagte sakene hvor fysiske og alvorlige psykiske overgrep var fremtredende. Andre typer overgrep og/eller de mindre alvorlige saker ble gjerne betegnet som familieproblemer, mobbing, gjensidig trakassering, eller som en vanskelig sak. Viktig: Felles forståelse for hva som er overgrep, og konsekvenser av dette er viktig for hjelperne.

31 Et gjennomgående trekk i studien var at informantene hadde vært i kontakt med store deler av hjelpeapparatet i kortere eller lengre perioder. Bare unntaksvis fulgte ansatte i hjelpeapparatet opp saken og henviste videre til andre tjenester. Flere av informantene hadde vært i kontakt med familievernet og med advokat, uten at dette førte til vesentlige endringer i deres situasjon. Først da VFE kom inn i bildet skjedde det positive forandringer i deres livssituasjon. Dette ligner på den opplevelsen voldsutsatte kvinner som oppsøker krisesentrene har (Jonassen & Eidheim, 2001). Med ansatte fra krisesentrene som «mellommann» fikk kvinnene både bedre og mer omfattende hjelp fra hjelpeapparatet. I tillegg ga mange av de eldre uttrykk for at den åpne muligheten de hadde til å kunne ta kontakt med VFE, enten på telefon eller ved oppmøte, føltes som en støtte og gjorde at de følte seg tryggere enn før.

32 Karin Karin er 80 år og har vært gift i nærmere 60. Mannen er på samme alder. Ekteskapet har helt fra begynnelsen vært problematisk, med mye krangel og fysisk vold fra mannens side. Ekteparet har to voksne barn. Karin forteller at mannens atferd har gjort at hun nesten ikke har venner. Hun føler at hun har sviktet seg selv ved å bli i det vanskelige forholdet. «Jeg er stakkarslig», sier hun flere ganger i løpet av intervjuet. Hun mener hun er svak som ikke har gitt mannen nok motstand på alle de «forskrudde» synspunktene han har. Hun har i mange tilfeller holdten lav profil for å unngå bråk. Karin oppsøkte Vern for eldre (VFE) fordi mannen har begynt å få psykiske problemer. Han hører stemmer og tror de blir overvåket. Hun er også bekymret i forhold til barna, som hun for tiden har lite kontakt med. Hun har tidligere oppsøkt familievernkontoret for å få hjelp i forbindelse med den vanskelige livssituasjonen, men har kun fått råd om å kontakte advokat

33 Ektefelle med demens Jeg har hatt verdens snilleste mann i alle år, og plutselig så kjenner jeg ikke mannen min igjen. Han var som et vilt dyr. Legen fortalte meg etterpå at det er noe som kortsluttet, så han ante ikke hva han gjorde, men han er jo sterk.ja, det har vært en så vond tid at det kan ikke beskrives. Jeg går hele tiden med en følelse av å være redd for jeg tenker at når dette kom så brått på som det gjorde den dagen, da kan det skje igjen, en ny kortslutning.

34 Voksne barn/barnebarn med rus og psykiske problemer Og så var det det at Berit (på poliklinikken) sa at bare.. han kan ikke få noe hjelp før han flytter ut, men hvis han flytter ut så får han masse hjelp. Jommen sa jeg smør altså! Så han flytta ut, men hjelpen ser jeg ikke så mye til (..) Jeg skulle ønske det fantes noe som var litt bedre enn disse hospitsene, slik at de kunne få samtale samtidig mens de bor der, og noen kunne ta seg av dem og sånn. Men noe sånt noe fins ikke.

35 Hva bør veien videre være: Informasjon og synliggjøring er viktig Kartlegge hva som finnes av tilbud i ditt distrikt i forhold til vold mot eldre

36 Hva er veien videre: Kompetanse blant ansatte i helse-, omsorg- og sosialtjenesten - konferanse Mer informasjon til eldre om krisesentrenes tilbud pensjonistforeninger ol Offentlige kampanjer for å fremme kunnskap om omfang og konsekvensene av overgrep mot eldre Jeg tør - jeg spør - kampanje for helse- og omsorgs personell Plakater om tematikken som henges på de arenaer som når mange eldre Kontakte det lokale krisesenter for samarbeid - veien videre hva kan vi samarbeide om?