HMS i klinikk for fotterapi

HMS i klinikk for fotterapi Standarder for lokaler, utstyr og hygiene www.fotterapeutene.no

Innhold 04 Lokaler Arbeidslokaler Inneklima Støy i lokalene Belysning 07 Utstyr Generelle krav Slipemaskin Avsug Arbeidslampe Arbeidsstol Pasientstol 10 Hygiene og sikkerhet Verneutstyr Tekstiler Renhold Uhell 14 Liste over utstyr og forbruksvarer 15 Referanser 2

Dette er minstestandarder som er satt til lokaler, utstyr og hygiene av Norske Fotterapeuters Forbund - En veiledning for fotterapeuter, arbeidsgivere for fotterapeuter og institusjoner som leier ut lokaler til fotterapeuter. Standardene er utarbeidet i henhold til lover og forskrifter satt av norske myndigheter, samt anbefalinger nedsatt spesielt for fotterapeuter av fagpersonell. Standardene ivaretar fotterapeuters arbeidsmiljø, helse og krav til forsvarlig pasientbehandling. Det er ikke forsvarlig at utstyr og lokaler er av dårligere standard enn det som er beskrevet i denne brosjyren. Brudd på rutiner for renhold og hygiene medfører også uforsvarlig drift. Fotterapeuters risiko for helseskader kan i stor grad forebygges. Ved å følge standardene kan man redusere belastninger som følge av blant annet slipestøv og smitte, støy og vibrasjoner, feil belysning og dårlig inneklima, samt kjemikalier og vann. Veiledningen inneholder en oversikt over utstyr og forbruksvarer som bør være tilgjengelig for å drive fotterapi. NFF oppfordrer alle som er involvert i fotterapeutisk virksomhet til å følge standardene. Samme standarder gjelder både hel- og deltidsarbeid, med mindre noe annet er nevnt. 3

lokaler Oppstart av ny klinikk Ved oppstart av ny klinikk må det sendes informasjon til helsesjefen i kommunen og opplyses om type virksomhet, tidspunkt for oppstart, virksomhetens navn og adresse (jfr Lov om helsepersonell 18): Melding om helsepersonells virksomhet. Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør. De standardene som er satt av NFF er i tråd med, eller strengere enn lovverket for å ivareta fotterapeutens og pasientenes behov. Generelt gjelder i tillegg at virksomhetens lokaler skal oppfylle bygningsvedtektenes krav til opphold og arbeidsrom, og være i samsvar med reguleringsformålet. Det skal være spiserom og garderobeplass for betjeningen. I virksomheten må det finnes toalett med håndvask, dispenser med såpe og engangspapirhåndklær for ansatte og med adgang for pasienter. Lokalene skal ikke benyttes til annen virksomhet eller aktivitet som kan innebære en hygienisk risiko, og kan heller ikke lånes eller leies ut til slik virksomhet. Dette for å hindre overføring av smittsomme sykdommer. Ved deling av lokalet med for eksempel frisør skal også lovkrav til frisørfaget overholdes. Ansvarlig for lokaliteter er arbeidsgiver og utleier av lokalet. Definisjon arbeidslokaler De rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeid, som arbeidsrom, adkomstarealer og personalrom (garderobe, toalett, spiserom, venterom og lignende) Inneklima Et sunt inneklima er viktig for fotterapeutens og pasientens helse. Temperatur Temperaturen bør være komfortabel for terapeuten, vanligvis 20-22 C. Temperaturer over ca. 24 C vil for mange føles ubehagelig i lengden, det vil også gulvtemperatur under ca. 18-20 C. Ved behov for oppvarming i rommet, anbefales 22 C med manuell temperaturregulering. Arbeidsplassen må om nødvendig skjermes mot varmestråling. Luftfuktighet Relativ luftfuktighet (RF) skal være på 35-40%. Luftfuktigheten er som regel lavere om vinteren. Luftfuktigheten har mindre betydning hvis luften for øvrig er ren og temperaturen passe. Luftfuktere skal ikke benyttes. Ventilasjon Ved å redusere støvmengden i lokalene øker arbeidskomfort, og risiko for helseskader reduseres for fotterapeut og pasient. Det er risiko for opphoping av svevestøv med mulige infeksiøse partikler i luften, spesielt dersom det er dårlig generell ventilasjon og stor aktivitet. God generell ventilasjon reduserer mengden av finstøv, og er også nødvendig for at terapeuten og pasienten skal føle at luften er frisk og ikke for varm. 4

Arbeidslokaler... Minimum 12 m 2 per arbeidstaker Bør ha varmt og kaldt vann tilgjengelig i arbeidsrommet Romhøyde bør ikke være under 2,7 m. I henhold til norsk lov skal den ikke være under 2,2 m Det må kunne benyttes rullestol og evt. heis til rullestolbruker i rommet I eksisterende bygg bør dørene være bredere enn 80 cm, med lysåpning på minimum 90 cm og en terskelhøyde på maks 25 mm. Ved nybygg/ombygg skal dørene være minimum 90 cm brede Rømningsveier skal være merket, utstyrt med nødlys og åpen for fri ferdsel Vindu med åpningsmuligheter Arbeidsplassen bør ha dagslys og utsyn. Indirekte dagslys aksepteres ved arbeid i lokalet under 50% av normal stillingsstørrelse Gulv skal være behagelig å gå på Gulv, vegger og tak skal være av vaskbar kvalitet Det må finnes avsug ved arbeidsstedet Ventilasjon krever minimum 23 m 3 luft per person per time + 3,6 m 3 per m 2 (rom) per time, og 8 luftvekslinger per time. Her kreves det at det benyttes bygningsmaterialer med dokumentert lav emisjon. Hvis det ikke vites noe om bygningsmaterialenes kvalitet i forhold til inneklima, bør en regne med minst 7,2 m 3 per m 2 (rom) per time. Altså minst det dobbelte. Luften bør sirkulere godt, men ikke med hastighet over 0,15 m/sek. Lufthastigheten er spesielt viktig nær kroppen, da det kan føles som trekk ved de aktuelle temperaturer og virke uttørrende. Resirkulering av luft må ikke forekomme, og luften må være røykfri. Ved dårlig ventilasjon kan det benyttes en riktig dimensjonert luftrenser, enten elektrostatisk eller en god Hepafilterrenser. Over noen timer kan luftrenser redusere mengden av finstøv med omtrent halvparten. Hvis den generelle ventilasjon og lokalt avsug fungerer godt, er lokal luftrenser oftest overflødig. Det skal foreligge drifts- og vedlikeholdsinstruks for ventilasjonsanlegget. Ved dårlig ventilasjon skal det stilles en riktig dimensjonert luftrenser til disposisjon. Les også om avsug for slipemaskiner under Utstyr. Støy i lokalene Det er ønskelig med lave lydnivåer, ikke bare av hensyn til egen hørsel, men også av hensyn til kommunikasjon med pasienten. Støy i lokalet bør ikke overstige 70 db over lengre tid. Støybelastningen bør søkes redusert til 60 db eller lavere. Støy fra arbeidstakers egen aktivitet inngår ikke i dette. For å kunne snakke med pasienten med normalt stemmeleie, må bakgrunnsstøy ikke være høyere enn 60-65 db. Støy i spiserom skal ikke overskride et gjennomsnitt på 55 db i den aktuelle brukstiden. Daglig støyeksponering skal ikke overstige 85 db. Hvis man utsettes for 85 db i 8 timer er det stor sannsynlighet for hørselsskade. Tiltaksverdi for daglig støyeksponering: 70 db Grenseverdi for daglig støyeksponering: 85 db Arbeidsgiver skal stille hørselvern til rådighet ved støy over 80 db, eller hvis arbeidstaker opplever lydnivået som sjenerende. OBS! En økning på 3 db betyr en fordobling av lydeffekten. Tilsvarende betyr en reduksjon på 3 db at risikoen for hørselsskade blir halvert. 5

Belysning Allmennbelysning på 400 lux (belysningsstyrke) er et godt opplyst kontor, men kan bli noe ukoselig. Det anbefales derfor 250-300 lux. Arbeidsbelysning 1000 lux er et krav i undersøkelsesrom i helsevesenet, og anbefales på arbeidsstedet. Lupelampe benyttes for å oppnå tilstrekkelig belysning. Se mer informasjon om lupelampe under Utstyr. 6

Utstyr Det finnes store variasjoner i antall omdreininger per minutt for ulike modeller av slipemaskiner. Hvilket nivå man skal legge seg på, kommer an på hva slags arbeid som skal utføres, type og størrelse på boret. Vær oppmerksom på at utstyr kan variere i kvalitet. Optimalt utstyr for å minimalisere risikofaktorer som følge av smitte og belastningsskader er gjerne dyrere enn gjennomsnittet, men samtidig en investering i et godt arbeidsmiljø. Generelle krav Det er viktig å ha vedlikeholdsavtale, eventuelt serviceavtale med leverandører. Når det gjelder utstyret, er det krav til at det skal fremlegges samsvarserklæring fra produsenten, som betyr at de europeiske standardene er fulgt i forhold til at de revideres hvert femte år. Det skal med alt utstyr følge lett forståelig, skriftlig bruksanvisning på norsk. Slipemaskin Slipemaskin med håndstykker og diverse driller/bor. Håndstykke Grepet på håndstykket bør ha lavest mulig vekt og være ergonomisk utformet, slik at det passer godt i hånden til brukeren. Antall omdreininger Det finnes store variasjoner i antall omdreininger per minutt for ulike modeller av slipemaskiner. Hvilket nivå man skal legge seg på, kommer an på hva slags arbeid som skal utføres, type og størrelse på boret. Følgende normaler gjelder for slipemaskiner: Vannbasert slipemaskin: 5 000-40 000 omdreininger per minutt. Tørrslipemaskin: 5 000-25 000 omdreininger per minutt. Støy fra slipemaskin Det er viktig å velge en maskin som støyer minst mulig. Be om dokumentasjon av lydnivå og prøv utstyret på egen arbeidsplass før innkjøp. Leverandører har plikt til å gi nødvendige støydata for å vurdere støynivået. Drillen bør være stillegående og motoren plassert isolert og lengst mulig bort fra øret. For enkelte kan det være aktuelt med hørselsvern for en kortere periode når drillen brukes. Støynivået på maskinen bør ikke overskride 70 db. Støy fra slipemaskin er ikke å definere som vedvarende, i og med at maskinen blir slått av og på gjennom dagen. Arbeidsgiver skal stille hørselvern til rådighet dersom støynivået overskrider 80 db, eller når arbeidstaker opplever lydnivået som sjenerende. Er det mistanke om at så er tilfelle, bør arbeidsgiver foreta støymåling. 7

Vibrasjoner fra slipemaskin Stillegående og vibrasjonsfri drill bør velges. Hånddrill som ikke er tilstrekkelig vibrasjonsdempet kan medføre forstyrrelser av følelsen i fingrene og utløse såkalte hvite fingre. Vær nøye med valg av drill når det gjelder avbalansering og grepet på håndstykket. Det anbefales å benytte håndstykker med lavest mulig vibrasjon, og ikke presse boret over makshastigheten, fordi det medfører ekstra vibrasjoner. Daglig eksponering for hånd- og armvibrasjoner bør ikke overstige 2,5 m/s 2, og må ikke overstige 5,0 m/s 2. Tiltaksverdier for daglig eksponering: 2,5 m/s 2 Grenseverdier for daglig eksponering: 5,0 m/s 2 Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse hvis de utsettes for vibrasjoner som overskrider tiltaksverdiene for vibrasjoner, eller eksponeringen gir grunn til mistanke om at helseskade kan oppstå ved lavere eksponeringsnivå. Avsug Avsug bør avgi minimalt med støy og være så nære slipestedet som mulig. Det anbefales montert på, over eller bak drillen. Det er ikke alt støvet fra drillen som kan fanges opp av avsuget, men det er en god hjelp hvis det er montert sug nær arbeidsstedet, og dette suger luften i retning fra terapeuten og inn i suget. Vannbasert spray på drillarbeidshode reduserer mengden svevepartikler og gjør lokalt avsug overflødig, men det må også kunne benyttes tørrsliping i arbeidet. OBS! Sugeeffektiviteten reduseres med kvadratet av avstanden fra åpningen til stedet som slipes Det anbefales at det benyttes godkjent støvmaske, hansker og briller i arbeidet med slipemaskiner. Les mer om verneutsyr under Hygiene og sikkerhet. Det er per i dag ikke påvist at støv medfører fare for helse, miljø og sikkerhet, men det er store indikasjoner på at så er tilfelle. Videre forskning på området kan føre til strengere krav til utstyr for fotterapeuter. Arbeidslampe 1000 lux er et krav i helsevesenets undersøkelsesrom, og anbefales på arbeidsstedet i rommet. Lupelampe er et godt alternativ. 8

Arbeidsstol... Materiale av kunstskinn Varierte sittestillinger Høydereguleringsmuligheter Stødig, gjerne med låsbare hjul Sete og rygg reguleres uavhengig av hverandre Vippefunksjon, svingmulighet og underarmstøtte Pasientstol... Materiale av sklisikkert kunstskinn Elektrisk regulering Bør tåle tunge pasienter Utstikk til ben/fotstøtte, eventuelt regulerbar fotskammel Høydejustering 50-120 cm. Vippefunksjon og justering av rygg mellom 0-90º Nedfellbare armlener og svingmulighet Gløde-/halogenlampe utgjør risiko på grunn av varmeutvikling. LED lys avgir lite varme, men man må velge en med RA indeks over 90, noe de færreste har ennå. God fargegjengivelse krever en RA større enn 90, hvilket er viktig i arbeidet med hud. Arbeidslampen bør ha rekkevidde på minimum 1 meter. Lyset bør være arbeidsrettet og refleksfritt. Arbeidsstol En arbeidsstol skal gi muligheter for varierte og komfortable sittestillinger. Arbeidsstolen skal tilpasses den enkelte arbeidstaker, noe som fører til en individuell vurdering av hvilken stol arbeidstaker trenger. Høyde på stolen bør velges ut ifra brukers høyde. Det finnes varianter som ekstra lav, lav og høy. Stolens sete og rygg bør kunne reguleres uavhengig av hverandre. Dette gir mulighet for individuell tilpassing og variasjon i arbeidsstilling. Vippefunksjon medfører variasjon for rygg og kan gi bedre grepsfunksjon i arbeidet. Underarmsstøtte ved statisk arbeid med armer foran seg, reduserer belastningsskader i skulderbue og nakke. Det finnes stoler med ryggstøtte som kan skyves frem og bli til underarmsstøtte. Fotterapeuten kan også benytte armlener eller fotstøtten på pasientstol som underarmsstøtte. Arbeidshøyden, med 90º i albuen, bør være i samme høyde som føttene til pasienten, for å oppnå underarmsstøtte. Pasientstol Elektrisk regulering med lett tilgjengelig fjernkontroll anbefales. Stolen bør også kunne tåle tunge pasienter. Svingmulighet er viktig, spesielt ved liten plass, for forflytning av pasienter. Pasientstolen bør ha utstikk til bena, eller fotskammel der lengde og vinkel skal kunne reguleres. Stolen bør ha høydejustering for å muliggjøre at fotterapeut både kan sitte og stå i arbeidet. Vanlig intervall er rundt 50-120 cm. Nedfellbare armlener med hensyn til forflytning av pasient er også viktig. Vippefunksjon i stolen er viktig for pasientens komfort, og for å regulere høyden på bena med hensyn til fotterapeutens arbeidsstilling. Justering av rygg er også viktig for pasientens komfort, og for å plassere pasient i tilnærmet liggende stilling. 9

Hygiene og sikkerhet For fotterapeuter er det tilstrekkelig å bruke vinylhansker, som ikke nødvendigvis er sterile. Bruk gjerne bomullshanske inni hvis du lett blir klam på hendene. Hanskene skiftes for hver ny prosedyre. Standardene for hygiene og sikkerhet ivaretar både fotterapeutens og pasientens behov Verneutstyr Hansker Hansker bør brukes for å unngå smitte og smitteoverføring av bakterier og sopp fra infiserte føtter/negler, eventuelt også blodsmitte (hepatitt) fra skader. Erfaringer viser at enkelte latekshansker kan inneholde mye pulver som suger opp og sprer lateksallergener som kan føre til lateksallergier med eksem, elveblest (urtikaria), astma eller i ekstreme tilfeller allergisk sjokk. Hvis det skal brukes latekshansker, bør det velges merker uten pulver, og som dokumentert inneholder lite lateksallergen, såkalte lav-allergene latekshansker, noe som også reduserer risiko for håndeksem. Det finnes i tillegg usterile og sterile hansker av plast på markedet som med fordel kan erstatte latekshanskene, men det er ikke nødvendig med sterile hansker, med mindre man utfører sårstell. For fotterapeuter er det tilstrekkelig å bruke vinylhansker, som ikke nødvendigvis er sterile. Bruk gjerne bomullshanske inni hvis du lett blir klam på hendene. Hanskene skiftes for hver ny prosedyre. Munnbind og vernemasker Det bør benyttes en tettsluttende vernemaske, med kopp og bøyle foran munn og nese ved all sliping av hud og negler, for å unngå innånding av sopp-, viruseller bakterieinfiserte partikler. Risiko for å bli smittet av bl.a. multiresistente stafylokokker (MRSA), hud- og neglesopp vil øke hvis en ikke følger disse rådene. Papirmunnbind uten kopp og bøyle har ikke evne til å filtrere ut finstøv, og beskytter bare pasienten mot fotterapeutens dråpesmitte, ikke terapeuten mot infeksjoner, sopp- eller neglestøv. Vernemasken må ha høy filtreringsgrad for å unngå at mikroskopiske partikler med infeksiøst materiale pustes inn. Finstøvfilter, kvalitet P2 ansees tilstrekkelig. Masken skiftes for hver pasient. Ta masken forsiktig av og vask hendene etterpå. Vernebriller Det bør benyttes vernebriller for å beskytte øynene mot sprut fra negler, hud og eventuelt blod. Under bruk av drill skal det alltid brukes briller. Egne briller som ikke er for små gir en rimelig beskyttelse. Bruk gjerne arbeidsbriller så du ser godt, evt. vernebriller. Kontaktlinser skal ikke brukes uten annen beskyttelse da soppvekst kan opptre bak linsen. Brillene må rengjøres for støv etter hver pasient. 10

Hørselsvern skal tilfredsstille krav i lovverket om personlig verneutstyr og aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel mot støy. Hørselsvern Hørselsvern kan være nødvendig ved bruk av drill. Hørselsvern skal tilfredsstille krav i lovverket om personlig verneutstyr og aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel mot støy. Ved gjennomsnittlig støybelastning høyere enn 85 db påbys hørselsvern. Primært skal støyen reduseres, slik at hørselsvern blir unødvendig. Tekstiler Tekstilhåndklær og kluter vaskes i vaskemaskin ved 85ºC og oppbevares i lukket skap eller skuff. Brukte håndklær legges direkte i skittentøybeholder. Arbeidsantrekk og personlig hygiene Fotterapeuten skal være nøye med personlig hygiene. Fordi klærne vil bli tilsølt og forurenset med infiserte partikler skal det brukes eget arbeidstøy som skiftes daglig. Beskyttelsesfrakk eller plastforkle skiftes mellom hver pasient, også ved hjemmebehandling. Dette er spesielt viktig når det foreligger sårinfeksjon. OBS! Rist ikke tøyet inne. Det kan føre til støvpartikler i luften. Støvet kan inneholde partikler med smittestoff. Hendene må vaskes før og etter behandling av hver pasient. Det skal ikke benyttes noen form for smykker, heller ikke noen form for piercing. Neglene må være kortklipte. Bruk en god håndkrem for å erstatte tapt fett fra hudbarrieren på hendene dine, helst etter håndvask mellom hver pasient, og minimum i formiddagspausen og etter avsluttet arbeid. Vær oppmerksom på tegn til eksemreaksjon ved bruk av lateks-/vinylhansker. Bruk tynne bomullshansker inne i lateks-/vinylhansker hvis du har tendens til eksem. Renhold Gode renholdsrutiner er svært viktig for fotterapeutens virksomhet. Lokalene Lokalene skal rengjøres daglig og være ryddig før det åpnes for pasienter, ikke bare gulvet. Så vel stoler som arbeidsbord bør daglig vaskes med rengjøringsmiddel og vann. Ved puss- eller blodsøl tørkes deretter over med et desinfeksjonsmiddel, for eksempel klorheksidin-sprit, 70% desinfeksjonssprit eller 60% isopropanol. Bruk hansker ved rengjøring. Hovedrenhold må utføres to ganger årlig og skuffer og skap bør rengjøres hver uke. 11

Sørg for å ha førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig. Utstyr Det må være tilstrekkelig utstyr. (jfr. listen lenger bak) Instrumenter og redskaper som brukes til fotterapi skal først desinfiseres og deretter steriliseres/ autoklavéres etter hver gangs bruk. Desinfeksjon skjer i instrumentvaskemaskin/ dekontaminator, eller i koker. Utstyr skal oppbevares og transporteres slik at det ikke blir forurenset. Instrumenter og utstyr som blir benyttet i fotterapi, må tåle 85ºC i fuktig varme og sterilisering ved 160ºC i 2 timer. I tillegg må oppvarmingstiden og utjevningstiden beregnes. Fotterapeutene må stille krav til leverandørene om at instrumentene skal tåle disse prosessene. To ganger i året skal det tas sporeprøver av sterilisatoren og autoklaven. Sporeprøven kan sendes til Steriliseringskontrollen ved Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet. Svarene skal dokumenteres i egen protokoll. Vaskefat Vaskefatene skal under bruk være tildekket med plastpose eller desinfiseres i dekontaminator ved 85ºC. Alternativt bør vaskefatet desinfiseres med 70% desinfeksjonssprit etter hver gangs bruk. Pasientenes føtter skal være rengjort før behandlingen. Uhell Det bør foreligge skriftlige rutiner for hvordan uhell skal håndteres, for eksempel sprut av neglestøv i øyet, kutt i fingeren eller skade på pasienten. Alle sårskader forårsaket av usterile instrumenter skal behandles som infiserte. Rutiner for oppfølging ved mulig blodsmitte bør foreligge. Uhell, med skade på enten pasient eller terapeut, skal registreres med tid og omstendigheter som ledd i internkontroll, og tjene som dokumentasjon ved eventuell pasientskadeerstatning eller yrkesskade på grunn av infeksjon. Ved pasientskade skal Norsk Pasientskadeerstatning kontaktes (www.npe.no). Sørg for å ha førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig. 12

13

Liste over utstyr og forbruksvarer Følgende utstyr og forbruksvarer skal være tilgjengelig i fotterapeutklinikken. Utstyr Slipemaskin med håndstykker og diverse driller/bor Avsug Arbeidslampe Arbeidsstol Pasientstol Balje med stativ på hjul Trillebord, lett og lite Bokser med lokk til instrumenter Instrumenter og redskaper Negltang Hudtang Ekskavator Neglfalsfil Pinsett Fotfil Slipehetter pluss holdere Skalpellskaft Rengjøring/desinfisering Ultralydbad Steriliseringsmaskin (varmluft/damp) Forbruksvarer Baljeposer en pr. kunde Fotbadsalt/såpe for bløtlegging Papir- eller tøyhåndklær Skalpellblad Behandlingsmedikamenter Desinfiseringsvæsker for ulike formål Fotterapeutklær og sko HMS-utstyr Engangshansker Munnbind Vernebriller Engangsplastikkforklær 14

Referanser Innholdet i brosjyren bygger på: Minstestandard for lokaler og utstyr, utarbeidet av NFF i samarbeid med HMS-kompetansesenter AS. Hygieneregler for fotterapeuter med 1. vedlegg, utarbeidet av avdelingsoverlege Finn Levy, Avd. for miljø- og yrkesrettet medisin, Senter for forebyggende medisin (SFFM) Ullevål sykehus, i samarbeid med hygienesykepleier Mette Rasch, SFFM og representanter for NFF og NKF i prosjektgruppen for prosjektet Fotterapeuters arbeidsmiljø. 15

Fotterapeuten, en naturlig del av den offentlige og private helsetjenesten! Design og trykk: www.konsis.no