OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn Statens Vegvesen ønsker å rette ut en kurve i Fv 710, like øst for Botngård i Bjugn kommune. Sweco har tidligere utarbeidet et notat (datert 22.04.2015) som oppsummerte kunnskapen om naturmiljø i prosjektområdet, hvor databaser og tilgjengelige kilder ble gjennomgått. Det ble konkludert med at kunnskapsgrunnlaget ikke var godt nok. Sweco fikk i oppdrag av Statens vegvesen å befare prosjektområdet. Dette notatet presenterer resultatene etter befaringen, samt en kort konsekvensvurdering av tiltaket. 2. Metodikk Prosjektområdet ligger langs Fv 710, mindre enn en kilometer vest for Botngård i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag. Befaring i prosjektområdet ble utført den 30. juni 2015. Det var middels vannføring og overskyet med lett regn i en kort periode på befaringstidspunktet. Kart over befaringsruten og strekninger hvor det er utført elfiske er vist i figur 1. Det ble utført søk etter elvemusling, elektrofiske og registrering av viktige naturtyper. Viktige naturtyper er vurdert etter DN håndbok 13. Metodikk fra Statens vegvesens Håndbok V712 er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Det benyttes en trinnvis metode med verdivurdering av områder og vurdering av virkninger av det planlagte tiltaket. På bakgrunn av dette fastsettes konsekvensgrad (Statens vegvesen 2014). Sweco Norge AS 1 (6)
Figur 1 Befaringsrute i prosjektområdet (blå strek), og strekninger det er utført elfiske (rød strekning). Søk etter elvemusling ble utført fra sjøen og opp til endelig vandringshinder ved Fv 710. 2 (6)
Elvemusling Det ble søkt etter elvemusling med vannkikkert i Klakkselva i prosjektområdet, fra sjøen til vandringshinderet ved Fv 710. Strekningen er på litt over 100 meter. Elektrofiske Det ble elfisket på 3 stasjoner i Klakkselva, nederst ved sjøen (stasjon 1), i den midtre delen av prosjektområdet (stasjon 2), og over Fv 710 (stasjon 3). Se figur 1 for kart. På stasjon 1 ble elfisket utført etter standarisert metode (jf. NS-EN 14011), med tre gjentatte overfiskinger med minimum 20 minutter mellom hver påbegynte fiskeomgang. Tettheten av fisk beregnes ut fra nedgangen i fangst mellom hver fiskeomgang, og det totale antallet fangede fisk etter Zippin (1958). På stasjon 2 og 3 ble det utført engangs overfiske. Følgende formel er benyttet for å regne ut tettheten: Ns = Ts (1 [1 p] k ) -1 hvor Ns er tetthetsestimatet på stasjon s, Ts er totalfangsten på stasjonen, k er antall fiskerunder, og p er fangbarhet. 3. Resultater Elvemusling Det ble ikke registrert elvemusling i Klakkselva ved søk. Elva er liten, og størstedelen er ganske grunn. Klakkselva ved prosjektområdet har dermed trolig ikke verdi for arten. Fisk Absolutt vandringshinder for anadrom fisk er ved Fv 710, men det er to små fall i elva i overkant av stasjon 1, som muligens kan utgjøre delvis vandringshinder ved lave vannføringer. Det ble fanget ørret ved stasjon 1 og 2, samt en skrubbe på stasjon 1. Ved stasjon 1 var tettheten av årsyngel 14,7 individer per 100 m 2, og tettheten av eldre ungfisk var 10,7 individer per 100 m 2. Dette er lav tetthet av både årsyngel og ungfisk. Ved stasjon 2, strekningen som utgjør størstedelen av anadrom strekning i Klakkselva, var tettheten av årsyngel 72 individer per 100 m 2, og tettheten av eldre ungfisk var 3,2 individer per 100 m 2. Dette er høy tetthet av årsyngel og svært lav tetthet av eldre ungfisk. De to eldre ungfiskene som ble fanget var stasjonære «bekkeørreter» mellom 20 og 25 cm lange. Øverst på stasjon 2 er det aktuelle gyteområder for ørreten, mens størstedelen av strekningen er godt egnet som oppvekstområde for årsyngel. Figur 2 viser bilde fra lokaliteten. 3 (6)
Figur 2 Elva ved stasjon 2. Ved stasjon 3, en strekning ovenfor Fv 710, ble det ikke observert eller fanget fisk i det hele tatt. Det ble ikke fanget ungfisk som var ett til to år i Klakkselva, noe som tyder på mislykket gyting/overlevelse i 2013/2014. Det er i det hele tatt lite ungfisk i den undersøkte delen av Klakkselva. De to stasjonære ørretene kan også ha kommet fra lenger oppe i vassdraget. Den høye tettheten av årsyngel ved stasjon 2 viser at det gikk opp sjøørret i 2014, med vellykket gyting. At det ikke ble funnet ungfisk eldre enn årsyngel med unntak av de to stasjonære ørretene, kan tyde på at det ikke går opp sjøørret hvert år. Eventuelt kan ungfisken i elva ha blitt utsatt for høy dødelighet i 2013/2014. Fiskeundersøkelsen viser at det i alle fall er oppgang og gyting av sjøørret i Klakkselva enkelte år. Potensialet for sjøørret gjør at lokaliteten får «middels verdi» for fisk. Strekningen av elva med verdi for sjøørret ligger der fyllingen er planlagt. Denne strekningen vil dermed forsvinne som følge av tiltaket, og omfanget regnes som «stort negativt». Konsekvensen blir da «middels til stor negativ». 4 (6)
Flora og fauna Det ble ved befaring ikke registrert viktige naturtyper som bekkekløft eller fossesprutsoner langs berørt strekning av Klakkselva. Potensialet for fuktighetskrevende arter ble ikke vurdert å være spesielt høyt. Figur 3 viser bekken nedstrøms fylling for den eksisterende veien. Figur 3 Klakkselva ved eksisterende Fv 710. Det er blandingsskog i prosjektområdet. Trærne i prosjektområdet består hovedsakelig av selje og bjørk, med noe gråor og enkelte trær av gran og rogn. Grunneier Arne Johan Ervik opplyser at han hogget noe ved til eget bruk i området. Bunnvegetasjonen består i stor grad av urter og bregner. Det ble kun funnet vanlige arter: mjødurt, skogstorknebb, hanekam, vendelrot, bringebær, engsoleie, bekkeblom, stornesle, skogstjerneblom, fugletelg, hengeving, strutseving, skogburkne, skogsnelle, vikke sp., strandkvann, marikåpe sp., kvitveis, hestehov og enghumleblom. Som nevnt i Swecos notat av 22.04.2015 er det registrert flere fuglearter i nærheten av Klakkselva, enkelte av dem rødlistet, men det er ingen registreringer i selve prosjektområdet. Prosjektområdet er ikke vurdert å være av spesiell verdi for noen av artene. Bjørn Rangbru ved 5 (6)
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag opplyser at det tidligere er registrert et reir av havørn i nærheten av Klakkselva, men det vil ikke komme i direkte konflikt med tiltaket. Det er ikke registrert rødlistearter eller naturtyper av spesiell verdi. Lokaliteten vurderes å være av «liten verdi» for flora og fauna. Gjennomføring av tiltaket vil føre til at størstedelen av vegetasjonen i prosjektområdet forsvinner. Omfanget av tiltaket blir dermed «stort negativt». Konsekvensen blir «liten negativ». 4. Oppsummering Konsekvenser av tiltaket er oppsummert i tabell 1. Tabell 1 Oppsummering Tema Verdi Omfang Konsekvens Elvemusling Ingen - - Fisk Middels Stort negativt Middels til stor negativ Flora og fauna Liten Stort negativt Liten negativ Tiltaket får størst konsekvens for Klakkslevas potensiale for sjøørret, middels til stor negativ konsekvens i henhold til metodikken i Håndbok V712. Strekningen i Klakkselva er midlertid liten, og er en av mange slike bekker og småelver i regionen. I et større perspektiv (regionalt, kommunalt) anses dermed tiltaket å ha middels til liten konsekvens på fisk. 5. Mulige tiltak Dersom tiltaket realiseres, er det lite som kan gjøres for å ta vare på Klakkselva som gyte- og oppvekstområde. Dersom en skulle spart Klakkselva som leveområde for ørret samtidig som kurven i Fv 710 ble rettet ut, måtte en hatt bro over elva. For å ta vare på flora i området bør det sørges for at området blir revegetert etter anleggsperioden. Det bør være kontinuerlig fokus på å minimere terrenginngrep. Stedegne masser skaves av og tas vare på, og der det er mulig legges de tilbake etter anleggsarbeidet er avsluttet. Det bør ikke benyttes frøblandinger eller gjødsel for å fremskynde planteveksten. Det bør heller ikke hentes jord/vegetasjon fra utenfor inngrepsområdet for å bøte på terrengskader. 6 (6)