Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Like dokumenter
Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Ørret og laks ikke ett fett?

Rapport 8/2015 Utgitt mars 2015

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Kan nivå av EPA og DHA i fôr i tidlige livsfaser påvirke laksens helse og sammensetning i seinere livsfaser? FHF-prosjekt delrapport 1

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling

Omega er ikke ett fett for fiskehelse

Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør. Produs Aqua as

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Funkisfisk for folk flest

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

en unik og nødvendig konstruksjon

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen


Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

FHF møte september 2014

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Fett fisk fôring. Påvirkning

Nasjonal Algepilot Mongstad

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen )

Utredning: Effekter av endret fettsyresammensetning. fiskens helse, velferd og robusthet. Fett for fiskehelse

Oppdrettsnæringens behov for fôr

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Avlsarbeid - luseresistens

Langtidseffekter av lave omega-3 nivåer i fôr på laksens helse

Kvalitet i et verdikjedeperspektiv

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

HAVBRUK en næring i vekst. Fremtidens fôr

Bærekraftige fôrressurser

Nofimas infrastruktur akvakultur. k Omstrukturering i NOFIMA Marin. Utfordringar og løsninger for marin forskning i Bergensområdet

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel

Informasjon om Olivita

Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger. Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

ET HAV AV MULIGHETER

«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Handlingsplan 2015 Næringsnytte gjennom handling

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

MABITs hovedmål. Bidra til økt verdiskapning i fiskeriog havbruksnæring og i bioteknologisk industri.

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Matproduksjon og verdiskapning

Kristian Prytz Fagsjef industri/foredling havbruk

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Rapport 9/2015 Utgitt mars 2015

Utbytte og utnytte av resultater fra et storstilt CMS-prosjekt

Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter

Kombinasjon av høye nivåer av vegetabilske fôroljer og lav sjøtemperatur Sett i sammenheng med vekst, dødelighet og prodkost hos regnbueørret i Nord

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Transkript:

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål Bente Ruyter Samarbeidspartnere: NMBU, UiO, SLU (Sverige), University of Southampton, (UK), Nifes, CSIRO (Australia), Salmobreed, BioMar, Nuseed (Canada), Produs, SalmonGroup

Sentrale forskningsspørsmål: - Kan man øke laksens egen kapasitet til å produsere marine omega- 3 (EPA og DHA)? - Hva er nedre behov for omega-3 i ulike livsfaser for å opprettholde god helse og kvalitet? - Produsere og ta i bruk nye kilder til omega-3 i fôr til laks Korttidsforsøk under optimale betingelser gir ikke alltid de gode svarene. Helseeffekter av fôrsammensetning oppstår antagelig over tid (livsstilssykdommer) under krevende miljøbetingelser. Krever langtidsforsøk i relevant miljø

Organisering av omega-3 forskning finansiert av NFR og FHF Finansiering fra både NFR og FHF har muliggjort livsløpsstudier med laks fra startfôring til ca 4 kg fiskestørrelse Omega-3 mangel Omega-3 behov NFR 207621 Salmon as a net producer of omega-3 NFR 224913 Minimum requirements for omega 3 fatty acids in Atlantic Salmon FHF 900957 Optimalisert utnyttelse av omega-3 gjennom livssyklus NFR 244200 Genomics of omega-3 FHF 900957 Langtidseffekter av lave omega- 3 nivåer i fôr Koordinering/ og samarbeid Nifes FHF 900959 Omega- 6/omega-3 balanse og mettet fett Nifes NFR 225086 Tailoring diets for max utilization of EPA and DHA Nye kilder NFR-234057 Heterotrophic microalgae for future marine omega-3 rich salmon feeds FHF 901037 Nye omega-3 kilder i fôr til laks Tett dialog med næringsaktører via styringsgrupper og dialogmøter

Eksempel 1. kan vi øke laksens egen kapasitet til å produsere EPA og DHA? Samspill genetikk-ernæring Fra plante oljer EPA Fra marine oljer DHA

Langtidsstudium over generasjoner med ulike genetiske Epigenetikk NFR: Gen. 1 80g-400g Høy desat Sjø FHF: Gen. 1 4 Kg Høy desat stamfisk dam Nofima: Gen. 1 stamfisk kjønnsmoden høst 2015 avkom NFR: Gen. 2 Høy desat Gen. 0 SalmoBreed Avlspopulasjon 1000 fisk 100 Ulike fôr og miljøfaktorer NFR: Gen. 1. 80g-400g Lav desat Kartlegging av Ekstrem mot laksegenomet Sjø Analyser i ulike livsfaser: Helse EPA+DHA produksjon Samspill genetikk-ernæring FHF: Gen. 1 4 Kg Lav desat stamfisk dam Nofima: Gen. 1 stamfisk kjønnsmoden avkom høst 2015 NFR: Gen. 2 Lav desat 7 6 5 4 3 2 1 0 Metodikk: Total RNA seq Laksegenomet Δ-6b desaturase genuttrykk 1 11 21 31 41 51 61 71 81 91 101 Family number Tverrfaglig samarbeid: Avl Genetikk Fôr og ernæring Molekylærbiologi Cellebiologi Fiskebiologi Bioinformatikk

Konklusjon: Genetisk bakgrunn i samspill med ernæring - viktig for robusthet og helse til laksen Høy-desaturase- Har høyere egenkapasitet til å produsere EPA og DHA har lavere i dødelighet i sjø utvikler mindre grad av fettlever har mindre innvollsfett har mindre fettavleiring på hjertet «tåler» bedre lave nivå av EPA og DHA i fôr (høye nivå av planteoljer) Gener for fettmetabolisme og mange gener for faktorer i betennelsesreaksjoner og immunforsvar sam-varierer Laks med høyere egenkapasitet til DHA produksjon har redusert risiko for å utvikle livsstilssykdommer (mer robust fisk)

Eksempel 2. Minimumsbehov for omega-3 fettsyrer gjennom livet NFR NFR Får laksen livsstilssykdommer dersom den gjennom livet får for lite omega-3? FHF NFR Fettfordeling og mengde EPA + DHA i kroppen kan være av stor betydning for fiskehelse 3 fôr fra 400 gram til ca 4 Kg 0,2% EPA+DHA 1% EPA+DHA Kontroll 1,7%EPA+DHA

Konklusjon: EPA og DHA mangel i fôr gjennom store deler av livet kan føre til: Økt dødelighet i sjø ved utfordrende miljøbetingelser Redusert nivå av astaxanthin i muskel Økt mengde fett i lever Betennelse i midttarm

Eksempel 3 Nye kilder til omega-3 fettsyrer i fôr til laks Hovedmål: Frembringe ny kunnskap om to kommersielt lovende EPA- og DHAkilder i fôr til laks Heterotrofe mikroalger Modifisert planteolje (GM canolaolje (CO)) Livsløpsforsøk med mikroalge i fôr til laks fra startfôring -4 kg Vekst Helse Filet kvalitet (teknisk og ernæringsmessig) Sensorikk

Status DHA Omega-3 fettsyrene EPA og DHA er essensielle i fôr til laksen. Viktig å fortsette arbeidet med å utvikle og å ta i bruk nye kilder til EPA og DHA. Laksens egen kapasitet til å produsere EPA og DHA varierer mellom ulike tyder på et potensiale for å avle på denne egenskapen Dataene så langt tyder på at laksen er mindre robust (utvikler livsstilsykdommer) ved for lite omega-3 i fôret. Men hva er for lite? Behovet avhenger av livsfase, genetikk, miljøbetingelser og andre næringsstoff i fôret. EPA Det er fortsatt stort behov for kunnskap om hvordan bruke knapphetsressursen omega-3 mest mulig smart. Krever studier av behov for marine fettsyrer ved utfordrende miljøbetingelser i ulike livsfaser og samspill mellom fôr og genetikk, bruke i rett livsfase på ulike lokaliteter.

Takk for oppmerksomheten www.nofima.no