HØRING REVISJON OG UTVIDELSE SALTFJELLET-SVARTISEN NASJONALPARK MED SKISSE TIL FORVALTNINGSPLAN Omfatter følgende verneområder: Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Saltfjellet landskapsvernområde Gåsvatnan landskapsvernområde Melfjorden landskapsvernområde (foreslått) Semska-Stødi naturreservat Dypen naturreservat Storlia naturreservat Blakkådalen naturreservat Fisktjørna naturreservat Høringsfrist 1. november 2015
Forsidefoto: Harodalen, Saltdal kommune Foto Kjell Eivind Madsen
Hva er en høring Denne høringa er en del av prosessen med revidering og utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og tilliggende verneområder. Meningen med høringa er å gi alle en mulighet til å si sin mening om og påvirke hvordan vernet utformes. Her er det muligheter til både å gi innspill til forskrift, dvs. hvilke bestemmelser som bør gjelde i nasjonalparken, landskapsvernområdet eller naturreservatet, og hvilke grenser disse skal ha. I tillegg er det mulighet til å gi innspill til skisse til forvaltningsplan. Forvaltningsplanen utdyper forskriftene og sier noe om forvaltningspraksis, altså hvordan bestemmelsene i forskriften er å forstå og hvordan disse vil vurderes ved søknader om unntak fra bestemmelsene. Det ble gitt en rekke innspill da vi startet opp prosessen og disse er vurdert og har påvirket forslaget slik det foreligger i dag. Ikke alle innspillene er imøtekommet fullt ut, men kan likevel ha påvirket både innholdet i forskriftene og forvaltningsplanen. Vi oppfordrer alle til å bruke muligheten til å gi innspill. Vi vil gjerne være kjent med deres meninger. Send innspillene til Fylkesmannen enten pr brev eller e-post innen fristen 1. oktober 2015. Hva er foreslått? Denne høringa består av tre deler: Dokument 1 Utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Rana og Rødøy kommuner (Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland) Dokument 2 Revisjon av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder (Ansvarlig: Fylkesmannen i Nordland) Dokument 3 Skisse til forvaltningsplan for Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med omkringliggende vern (Ansvarlig: Midtre Nordland Nasjonalparkstyre) Dokument 1 og 2 er de viktigste dokumentene i denne høringa da disse legger grunnlaget for vedtak om ny forskrift for verneområdene og ny avgrensning. Dokument 3 er en skisse som sendes samtidig med de to andre dokumentene for å klargjøre enkelte deler av forskriftene som foreslås. Forvaltningsplaner (dokument 3) gir retningslinjer for skjønnsutøvelse ved forvaltning av verneforskriften og redegjør for forvaltningspraksis. Dette er et dokument som skal revideres jevnlig (hvert tiende år) og som i det vesentlige ikke har samme juridiske tyngde som de to andre dokumentene som omhandler konkret avgrensning av verneområdene og hvilke forskrifter (bestemmelser) som skal gjelde der (altså fastsetter restriksjonsnivået). Utvidelse og revisjon (dokument 1 og 2) vil til slutt bli behandlet av Kongen i statsråd og nye grenser og forskrifter blir da endelig fastsatt. Forvaltningsplanen (dokument 3) vil deretter justeres og sluttføres i tråd med endelig vedtak. Det er Midtre Nordland
nasjonalparkstyre som vil ha hånd om sluttføringen av forvaltningsplanen. Det vil være behov for ny høring av forvaltningsplanen etter at forskriftene er endelig vedtatt. Dette høringsbrevet beskriver «de store linjene» i høringsforslaget. For detaljer henvises til dokument 1, 2 og 3. Disse er å finne på Fylkesmannens nettsider www.fylkesmannen.no, og kan også fås i papirform ved henvendelse til Fylkesmannen eller Midtre Nordland nasjonalparkstyre. Papirkopier kan også sees hos de aktuelle kommuner eller på nasjonalparksenteret. Høringa annonseres også i media. Det vil bli holdt åpne høringsmøter i de berørte kommunene i løpet av høringsperioden. Tid og sted for dette vil bli annonsert i lokalavisene samt på Fylkesmannens nettside. Grensene for vernet forslag til endringer Grensene for et vernet område er viktige og absolutte. Med det menes at vernebestemmelsene kun gjelder innenfor grensene for verneområdet og at det er vanskelig å få endret grensene når de først er fastsatt. Utenfor grensene er det kommunen som er arealplanmyndighet med hjemmel i plan- og bygningsloven, og her gir vernebestemmelsene ingen lovmessig beskyttelse. Det foreslås både vern på nye arealer og endring av eksisterende grenser. I tillegg er det forslag om å endre verneform for både landskapsvernområdene og noen naturreservat. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ble opprettet i 1989. Det er nå på høring forslag om å endre både avgrensning og bestemmelser. Det foreligger flere alternativer. Det er foreslått utvidelser på nye arealer, altså arealer som ikke er underlagt vern etter naturmangfoldloven i dag. Dette gjelder følgende områder: Melfjordens nordside mellom dagens nasjonalparkgrense og kraftlinja over Melfjordloftan, Rødøy kommune. De foreligger to ulike forslag til avgrensning. Glomdalen, Rana kommune. områder nord og vest for Austerdalsvatnet, Rana kommune. elvestrengene i Tespa og Bjøllåga, Rana kommune. Vi ønsker innspill til alle konkrete avgrensningsforslag hvor bør nasjonalparkgrensen gå? Se kartvedlegg for detaljer. Det er også foreslått at det opprettes et nytt verneområde, Melfjorden landskapsvernområde, vest for eksisterende kraftlinje over Melfjordloftan i Rødøy kommune. Det foreligger også her to ulike forslag til avgrensning. Videre er det utarbeidet et alternativ som innebærer å utvide nasjonalparken til også å omfatte de eksisterende verneområdene Gåsvatnan landskapsvernområde (inklusive utvidelse på areal som nå ikke er vernet Hávvamåhkke), Saltfjellet landskapsvernområde,
Storlia naturreservat og Semska-Stødi naturreservat. Mer om dette under omtale av det enkelte verneområdet. Samtidig er det foreslått å oppheve vern av noe areal. Dette er areal langs E6 og jernbanen over Saltfjellet. Dette både for å sikre at vern ikke er til hinder for vedlikehold og drift av vital infrastruktur og for å unngå tyngre tekniske inngrep i vernet område. Se mer om dette under omtale av Saltfjellet landskapsvernområde og Semska-Stødi naturreservat. I Tømmerdalen i Saltdal kommune foreligger det også et forslag om å endre avgrensning slik at vernet i et mindre område på privat grunn oppheves. Se mer om dette under omtale av Gåsvatnan landskapsvernområde. Gåsvatnan landskapsvernområde Beiarn, Bodø og Saltdal kommuner Gåsvatnan landskapsvernområde ble opprettet i 1989. Landskapsvernområdet er foreslått utvidet med 1,3 km 2 i nordøst i Hávvamåhkke i Bodø og Saltdal kommuner. Dette for å sikre et særlig viktig våtmarksområde med store ornitologiske verdier. Det er utarbeidet ulike forslag for framtidig vern i Gåsvatnan landskapsvernområde. Det ene forslaget innebærer at landskapsvernområdet blir en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Det andre forslaget innebærer at landskapsvernområdet opprettholdes, da eventuelt med bestemmelser om biotopvern i avgrensede deler av landskapsvernet (gjelder Kvitberget-Skjevlfjellet og Hávvamåhkke). Gåsvatnan landskapsvernområde er et naturskjønt landskap. Området har i tillegg stor verdi både for biologisk mangfold, reindrift og friluftsliv. I landskapsvernområde er det en rekke bygninger og anlegg, private hytter, foreningshytter (JFF og DNT), gjeterhytte, naust, høyskytte (kulturminne), noen mindre demninger i området rundt Skjevlfjell, målestasjon for NVE i Jarbrudalen og et gårdstun (Nordlund gård av Jarbrufjell). Det er også en traktorvei (enkel standard) inn til Nordlund gård. Videre er der lagt klopper og bygd noen bruer. Dette er konkrete inngrep i landskapet. Nasjonalparkbegrepet skal først og fremst benyttes på områder som er «urørte», med det forstås området uten store menneskelige inngrep i form av anlegg og bygninger. På tross av de inngrepene som finnes her mener Fylkesmannen at området tilfredsstiller kriteriene for nasjonalpark i naturmangfoldlovens 35 «større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep». Begrunnelsen for det er at området framstår som et naturlandskap, men med påvirkning fra tidligere tiders bruk. Bakgrunnen for forslag om å endre verneform til nasjonalpark er å sikre verdiene knyttet til biologisk mangfold bedre. Nasjonalparkvern vil beskytte vegetasjon og dyre- og fugleliv bedre enn landskapsvern, samtidig som vernet av landskapet opprettholdes. Forslaget vil
innebære en felles forskrift for hele nasjonalparken og således forenkle regelverket for både forvaltningen og brukerne. Landskapsvern er i utgangspunktet en mildere verneform enn nasjonalpark. Det er landskapets særpreg eller karakter som ikke skal endres vesentlig og det plante. Og dyre- og fuglelivet er bare beskyttet i den grad det er med å prege landskapets særpreg eller karakter. Dagens verneforskrift for Gåsvatnan landskapsvernområde er utarbeidet etter naturvernloven og er nok mer omfattende enn det som i utgangspunktet er ment med landskapsvern slik det er utformet i naturmangfoldloven (denne loven ble vedtatt i 2009 og erstattet naturvernloven). Hensikten med forslaget om å kombinere landskapsvernet med biotopvern er å beskytte konkrete verneverdier som ikke nødvendigvis har tilstrekkelig beskyttelse gjennom kun landskapsvern. Biotopvern vil derfor sikre at botanikk og zoologi er legitime hensyn å legge vekt på ved vurdering av inngrep i landskapsvernområdet. Det er viktig at høringspartene tar stilling til hvilken vernestatus dette området bør ha i framtida. Det foreligger også et forslag om å endre vernegrensen på privat grunn i Tømmerdalen i Saltdal. Bakgrunnen er innspill fra grunneier og Saltdal kommune med ønske om å frigi dette området fra vern for å kunne utnytte arealet til hyttebygging. Saltfjellet landskapsvernområde Rana og Saltdal kommuner Saltfjellet landskapsvernområde ble også opprettet i 1989. Området er i stort preget av å være et høyfjellsområde, men også med noe skogområder, i nord og sør, særlig i området rundt Dypen naturreservat. Eksisterende landskapsvernområde omfatter også jernbanen og E6. Det er utarbeidet forslag som gjør at det er en korridor langs E6 og jernbanen som ikke er vernet. Landskapsvernet blir da opphevet for disse arealene. Hensikten er å reindyrke hva som er verneområder og hva som er områder med store inngrep, samt å sikre at vital infrastruktur kan vedlikeholdes og driftes uten særlige vurderinger etter verneforskriften for verneområdene. Etter dette er inngrepene i landskapsvernområdet redusert til å gjelde noen hytter ved Viskis og Kjemåvatnet, forsvarets anlegg ved Sørelva, en mindre kraftlinje (22kV) samt noen bruer og merka stier. Det er utarbeidet alternative forslag også her. Det ene forslaget innebærer at landskapsvernområdet inngår i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Det andre innebærer videreføring av landskapsvern, men også her eventuelt med biotopvern. I dette tilfellet for bedre å beskytte fjellreven i området bedre. Det er viktig at høringspartene tar stilling til hvilken vernestatus dette området bør ha i framtida.
Semska-Stødi naturreservat Saltdal kommune Semska-Stødi naturreservat ble opprettet i 1976, og revidert i 1989. Verneverdiene i Semska- Stødi knytter seg i hovedsak til områdets verdi som våtmarksområde med tilhørende dyre og planteliv og et særegent landskap av glasiale løsmasseavsetninger. Jernbanene går kloss i reservatgrensen. I denne høringa foreslås det å oppheve vernet som naturreservat og innlemme arealet i omkringliggende vern. Dermed kan reservatet bli en del av Saltfjellet landskapsvernområde eller Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark avhengig av hvilke valg som tas i prosessen videre, jf. omtale under Saltfjellet landskapsvernområde. Det er i dag ferdselsforbud i naturreservatet i perioden 1. mai til 31. juli. Tilgjengeligheten til området er begrenset av elva og jernbanen, slik at ferdselen i området er svært liten. Kanskje særlig i den aktuelle perioden for ferdselsforbud da deler av perioden kan være preget av isgang og vårflom. Ferdsel er i hovedsak gjennomgangsferdsel inn til jakt- og fiskeområdene mot Sverige, samt reindriftas ferdsel. Det er derfor et åpent spørsmål om eksisterende ferdselsforbud i reservatet skal videreføres eller oppheves. Det bes spesielt om innspill på om reservatet bør bestå som eget verneområde og om ferdselsrestriksjonene bør opprettholdes eller ikke. Storlia naturreservat Rana kommune Storlia naturreservat ble etablert i 1989. Grensene for reservatet ble endret i 1998. I denne høringa foreslås det at naturreservatet oppheves og at arealet innlemmes som en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Samtidig tas også elvestrengene i Tespa og Bjøllåga med i nasjonalparken. Dette gjør avgrensingen mer helhetlig og sikrer viktige naturtyper langs vassdragenes nedre del. Restriksjonsnivået i Storlia naturreservat vil bli noe mildere som følge av endring fra naturreservat til nasjonalpark. Dypen naturreservat Saltdal kommune Det foreslås ikke endringer i avgrensing av Dypen naturreservat. Blakkådalen naturreservat Rana kommune Blakkådalen naturreservat ble opprettet i 1992 som et klassisk barskogsreservat. I denne høringa foreslås det at naturreservatet utvides nordover langs Blakkåga i det området som ikke omfattes av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Dette for å sikre områdets verneverdier både med tanke på skog og landskap. Blakkåga med redusert vannføring og to demninger/inntakspunkt er ikke forenelig med verneformen nasjonalpark og det er derfor ikke aktuelt å utvide nasjonalparken i dette området. Fisktjørna naturreservat Rana kommune
Det foreslås ikke endringer i avgrensning av Fisktjørna naturreservat. Restriksjonsnivået i verneområdene Forskriftene for de enkelte verneområdene fastsetter restriksjonsnivået, altså hva som er forbudt, hva som er tillatt og hva som kun er tillatt etter tillatelse fra nasjonalparkstyret eller Fylkesmannen. Forskriftene er derfor viktige. Det er Fylkesmannen som har utarbeidet det faglige grunnlaget for nye forskrifter for de verna områdene. Utgangspunktet er gjeldende forskriftsmaler fra Miljødirektoratet samt eksisterende forskrifter for de verna områdene. Formålet har vært å oppdatere vernebestemmelsene i tråd med naturmangfoldloven uten å endre restriksjonsnivået vesentlig. Noen lempelser og innstramminger sammenliknet med eksisterende forskrift foreslås likevel. Dette både som følge av endringer i lovverk og forskriftsmaler og som følge av innspill til oppstartsmeldingen og vurderinger i arbeidsutvalget for denne prosessen. Arbeidsutvalg har bestått av representanter for Midtre Nordland nasjonalparkstyre, Rana kommune, Rødøy kommune, Statskog, Saltfjellet reinbeitedistrikt, Hestmannen- Strandtindene reinbeitedistrikt og private grunneier og har bistått Fylkesmannen i utarbeidelsen av høringsforslaget. Det er som følge av dette utarbeidet flere alternativer på enkelte deler av forskrift og avgrensning. Etter høring kan ikke forskriftene vedtas strengere enn det som har vært på høring og det er viktig at det både gis innspill til forhold som høringspartene mener er for strenge/restriktive og eventuelt for milde/lite restriktive. Det er utarbeidet forslag til oppdaterte/nye forskrifter for alle de berørte verneområdene og de ulike forslagene til utvidelse og sammenslåing. Forslagene innebærer jevnt over et noe mildere restriksjonsnivå på områder som mulighet for utvidelse og ombygging av eksisterende bygninger, tidsperiode for motorferdsel på snødekt mark og hogst av ved på privat grunn. Av innstramminger er det forslag om å fjerne muligheten for å bygge hytter åpne for allmenheten (foreningshytter) og gi en noe større mulighet for å gå inn og regulere ferdsel som kan skade naturmiljøet. Når det gjelder bestemmelser om ferdsel er det noe endring. I eksisterende bestemmelser for nasjonalparken er det forbud mot bruk av hest annet enn på godkjente traséer. Nå foreslås det at det kun er «organisert bruk av hest» som skal være søknadspliktig, annen bruk av hest forholder seg da kun til friluftslovens bestemmelser. Samtidig strammes det inn på bruk av sykkel, slik at sykkel bare kan brukes på traséer godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen. Det er foreslått traséer i skissa til forvaltningsplan. Det er også forslag om å tillate preparering av skiløyper. Her er det noe ulike bestemmelser på høring. Enten vil forskriften nevne gitte traséer spesielt og det er kun der det kan gis tillatelse til preparering av skiløyper, eller så gis det en generell åpning til preparering av skiløyper, men at traséer for slik preparering fastsettes i forvaltningsplanen. Det er forslag
om å tillate preparering langs følgende traséer Trollhaugan Godhøla i Saltdal kommune, Beiarfjellet Storgamvatnet i Beiarn kommune og traséen for Reinhornrennet i Beiarn kommune. Turistforeningen har også tatt opp spørsmålet om kvisting av løyper. Arbeidsutvalget har ikke hatt anledning til å diskutere et slikt forslag, men vi ber høringsinstansene om tilbakemelding på det også: Fylkesmannen er i utgangspunktet noe skeptisk til kvisting av løyper da det medfører en god del motorferdsel (kvisting, vedlikehold og fjerning), at vi er usikker på sikkerhetsgevinsten med slik kvisting samtidig som det påvirker opplevelsen av nasjonalparken som et naturområde. De ulike forlag til bestemmelser finner dere i kapittel 4 i dokument 2 (forslag til revisjon). Vi ber høringsinstansene sette seg inn i de ulike forslag og komme med konkrete innspill til de enkelte forslag til forskrifter. Av spesielle endringer som det særlig må tas stilling til er: - Skal det fortsatt være mulighet for å tillate nye hytter for allmenheten (turisteller jeger- og fiskerforeningshytter) eller er området bygd ut med tilstrekkelig slike hytter? - Skal nødvendig barmarkskjøring i reindrifta være regulert av verneforskriften, eller skal reindrifta ha samme rettigheter til bruk av motoriserte kjøretøyer innenfor som utenfor grensene av verneområdene? - I hvilken grad skal bruk av barmarkskjøretøy for utfrakt av felt storvilt begrenses til helikopter og lett beltekjøretøy (opp til ATV med belter) eller skal også kjøretøyer uten belter kunne benyttes? - Bør det kunne bygges master for å øke mobildekningen inne i nasjonalparken? - Bør ferdselsforbudet i Semska-Stødi naturreservat bestå? - Skal det åpnes for bruk av snøskuter for transport av varer og utstyr til hytter også utenom perioden 1. mars til 30. april? Skisse til forvaltningsplan Da det er mange ulike forslag til både avgrensning og forskrift er det vanskelig å ferdigstille en konkret forvaltningsplan før de endelige forskrifter er vedtatt. De områder der forslag til forskrifter setter krav om avklaring i forvaltningsplan eller der det er særlige behov for å klargjøre og presisere hva som menes med forskriftstekstene er det utarbeidet retningslinjer i skissa til forvaltningsplan. Dette for å øke forståelsen og lette tilbakemeldingen på høringa. Fullstendig forvaltningsplan vil bli utarbeidet av Midtre Nordland nasjonalparkstyre etter at verneplanen er vedtatt av Kongen i statsråd. Endelig forvaltningsplan skal godkjennes av Miljødirektoratet. I stor grad inneholder skissa til forvaltningsplan en oppsummering av gjeldende forvaltningspraksis. Under gis en oppsummering av de delene av forvaltningsplanen hvor det foreslås ny forvaltningspraksis.
Bygninger Det er i skissa foreslått at totalt bebygd areal pr. tomt ikke skal overstige 80 m 2, inkludert uthus og utedo. Det gjøres her ikke forskjell på foreningshytter og private hytter. Det vil likevel kunne være tomter der så stor bebyggelse ikke tillates av hensyn til verneverdier. Et annet alternativ er at øvre tillatte areal per tomt avgjøres av kommunen gjennom kommuneplanens arealdel. Sykling: Terrengsykling foreslås tillatt langs gitte traséer (se kart med foreslåtte traséer) på vilkår av hensynsfull ferdsel. I eksisterende forskrifter er terrengsykling ikke regulert. Preparering av skiløyper I eksisterende forskrift er det ikke åpnet for slik preparering av skiløyper. Det er et åpent spørsmål om det bør kunne tillates slik preparering i nasjonalparken generelt, kun langs gitte traséer eller ikke i det hele tatt. Følgende skiløyper er foreslått som aktuelle for å prepareres med tråkkemaskin Trollhaugan Godhøla, Beiarfjellet Storgamvatnet og Reinhornrennet. Reindrift Reindrifta er viktigste næringsutøver i nasjonalparken ut fra hvor store arealer som benyttes av næringa. Reindriftas bruk av snøskuter er ikke regulert av forskriften for verneområdene. Dette er foreslått videreført. Bruk av luftfartøyer og barmarkskjøretøyer er imidlertid regulert og krever tillatelse fra nasjonalparkstyret. Her foreligger to ulike alternativer til forskrift, enten videreføre dagens søknadsplikt eller at reindriftas barmarkskjøring og bruk av luftfartøy er unntatt vernebestemmelsene. Videre er det forslag om å tillate bruk av motorbåt i reindrifta og at hogst i forbindelse med reindrift ikke skal være regulert av verneforskriftene. Skissa til forvaltningsplan foreslår retningslinjer og saksbehandlingsprosedyrer for tillatelser til barmarkskjøring i reindrift. Landbruk Landbruket er en annen næringsinteresse som bruker de verna områdene. Det er forslag om å lempe på muligheten til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøyer for landbruket. Friluftsliv Turistforeningene og jeger- og fiskerforeningene er også aktive i de verna områdene og har en rekke hytter og merka stier i området. Det er forslag om å fjerne muligheten til å bygge nye hytter, dvs. opprettelse av nye åpne hytter på nye tomter i de verna områdene. Ellers er det ikke foreslått endringer som medfører endringer av drift og vedlikehold. Det er i skissa til forvaltningsplan utarbeidet retnginslinjer for vedlikehold av stier, vedlikehold av bygninger og bruk av motoriserte kjøretøyer.