Store massevolum Store utfordringer Ved Turid Winther-Larsen, Statens vegvesen Region øst Foto: Statens vegvesen
Hva med de store overskuddsmassene fra fjellskjæringer og tunneldriving? Vegvesenets intensjoner er å bruke massene i Eget anlegg. Andre veganlegg. til å Bygge opp underlag for ny veg. Forme landskapet langs vegen. Lage støyvoller.
Masser leveres også til Andre samferdselsanlegg eks. jernbanen. Bruk lokalt f.eks. ønsker om tilrettelegginger for fritids- og friluftsbruk. Bønder og grunneiere for utbedringer av eget areal.
Eksempler på massevolum og bruk av masser
E6 Dal - Minnesund Kort byggetid. 1 million m3 fjell er tatt ut rett ved siden av nåværende E6 med kun korte stopp i trafikken. Utvidelse av veg, tunneler og bruer til 4-felt mens E6-trafikken har gått gjennom «byggegropa». Foto: Statens vegvesen
Foto: Statens vegvesen Prosjektet hadde gjenbruk som hovedgrep Ca. 70 % av gamle E6 gjenbrukes. All asfalt resirkuleres og brukes på nytt. Alle fjell- og løsmasser gjenbrukes på anlegget. Overskudd av fjell transporteres til nye utbyggingsparseller på E6 og Dovrebanen. Avfall kildesorteres - sorteringsgrad mellom 80 og 90 %. Vann til utslipp renses: Overflatevann fra vegbanen: Hovedløsning: Infiltrasjon i vegens sidearealer i egnede toppmasser. Vern av drikkevannet på Gardermosletta: Rensedammer.
E6 Øyer Tretten Ca. 100.000m3 masser fra anlegget brukes til opparbeidelse av ny strandsone.
Foto: Statens vegvesen Støyvoll til venstre, strandsone høyre
- og et par tall til om volum: Rv 150 Ulven Sinsen, sentralt i Oslo by 394.000 m3 gravemasser -> tilsvarer en 55 m høy haug på en fotballbane! 275.000 m3 sprengstein Rv 4 Reinsvoll-Hunndalen, Oppland, 13 km lang strekning med 2 og 3 felts veg Løsmasser: 1.200.000 m3 Fjell fra skjæring: 350.000 m3 Fjell fra sidetak: 200.000 m3
Hva som er viktig for Statens vegvesen i planarbeidet for å hindre forurensning eller reduksjon av økologisk kvalitet
Gjennomføre vannfaglige utredninger for å ha kunnskap om hvordan forholdene er før oppstart; Grunnlag for risikovurderinger og hensyn i senere driftsfase. Grunnlag for tilrettelegginger og beskyttelsestiltak i anleggsfasen. Grunnlag for etablering av renseløsninger og oppfølging i driftsfasen. Grunnlag for utforming av vegen; eks. se på muligheter til å plassere høybrekk for å styre vannets veg mot robust resipient. Grunnlag for å evaluere vegen og vegbrukens påvirkning over tid. Foto: Bioforsk Foto: SWECO
Kartlegge massenes innhold av tungmetaller, organiske miljøgifter, olje, skadelige fremmede arter, floghavre mv. Gir oss grunnlag for å levere og bruke masser riktig/ egnet sted; Unngå uønsket forurensning i anleggsgjennomføring. Unngå spredning av skadelige arter og plantesykdommer. Forebygge uønsket avrenning og utlekking fra ferdig deponi. Oppnå god logistikk og anleggsgjennomføring. Oppnå riktigere priser.
Måten Statens vegvesens ivaretar miljøhensyn
Styringssystemet Tegning: Jørn Ingar Arntsen Utredninger i forbindelse med konsekvensanalyser jf. Håndbok 140. Ytre miljø-planer jf. Håndbok 151. Gjennomføre nødvendige tilleggsutredninger. Gjennomføre risikovurderinger. Få inn gode beskrivelser i utbyggingskontrakten. Gjennomføre oppfølging i anleggsfasen. Overlevering av ferdig vegprosjekt med plan for oppfølging og kontroll. http://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker
Fra styringssystemet - Håndbok 151
Hensyn til vannforekomster Risikovurdere påvirkning i anleggsgjennomføringen. Estimere utslipp fra mellomlagringsplasser. Estimere utslipp fra byggegroper. Etablere tilpassede renseløsninger. Overvåke før, under og i anleggsfasen, og i driftsfasen. Følge opp etablerte deponier med Etterkontroller. Oppfølging av framsatte bekymringer. Foto av siltposer (Rambøll), renseløsning E18 Bjørvika, etappe 1, NCC. Tegning av renseanlegg: AF-gruppen, E18 Bjørvika, etappe 1
Eksempler på typen krav i kontraktsbeskrivelsene for anlegg Krav til bruk av siltgardin. Krav til hvordan siltgardinen skal være og følges opp. Grenseverdi for når siltgardiner kan fjernes. Krav til prøvetaking av utslipp fra anleggene på landsidene. Krav til måling av turbiditet ved under mudring og graving i vann. Fra E18 Bjørvika, Etappe 1 Grenseverdiene for utslipp av partikler og olje. Krav til overvåking av aktuelle parametere for anlegget. Foto og figur: Rambøll
«Oppryddingsprosjekter» Bakgrunn: Mistanke om uønsket avrenning fra deponier Eksempler pågående undersøkelser: E6 syd, Akershus - Assuren Rv 4 Oppland Korta
E6 Akershus Assuren Ski kommune Bakgrunn: Oppfølging av vegutsatt vannforekomst for å finne ut hvor mye dagens biltrafikk og drifting av vegen, påvirker. Få fram eventuelle beskyttelsestiltak for å sikre vannkvaliteten. Oppdraget omfatter Befaring for å avklare problemstilling og prøvetakingspunkt. Ingeniørfaglig vurdering av mulige tiltak på vegstrekningen som har avrenning til vannet. Feltarbeid med prøvetaking.
Rv 4 Oppland Korta Prøvetakingsoppdrag for å vurdere og eventuelt bedre miljøforholdene i elven Korta i nord og i sør. (Korta er en todelt sidebekk til Hunnselva.) Om og i hvilken grad forringelsen kan spores til vegutbyggingen, og/eller drift av eller trafikk på vegen. Få forslag til konkrete tiltak og beskrivelser av tiltak for å redusere miljøbelastningen fra veganlegget, og drift av og trafikk på vegen. Beskrivelser og tegninger skal kunne brukes i en byggeplan.
Foto: Janicke Haug
Oppsummering
Ivaretakelsen av hensynet til vassdragene Styringssystemet og systematisk arbeid med ytre miljø og gradvis mer spesifisering, er en god metode. Stadig bedre samhandling med miljøvernforvaltningen og vannområdeutvalgene, i tidlig fase. Stadig bedre i å informere om hva vi gjør og hva vi måler og følger opp..
Hva som kan være spesielt utfordrende Å komme inn med miljøfagene i prosjektene så tidlig som mulig helst allerede i oppstarten av reguleringsplanfasen. Å få god nok forståelse av behovet for før-undersøkelser og hva disse gir av muligheter for løsninger, bygging og drifting av ferdig veg. Å oppnå forståelse utenfor etaten med hensyn til hva som er Statens vegvesens ansvar og ikke.
Vi trenger å bli bedre i Å videreformidle internt hvilke løsninger som er mulig å bruke for å beskytte vannmiljøene. Å bruke tid på å stedstilpasse løsningene, for å gjøre de gode, levedyktige valgene. Å oppnå bred forståelse hos kolleger for hvorfor vannundersøkelser er viktige og hva som er Statens vegvesens ansvar ut fra regelverket. Å formidle mulighetene og gevinstene i massehåndtering og videre disponering.
Et viktig tillegg:
En ny utfordring for alle utbyggere: å hindre utslipp av plastfiber fra sprøytebetong og sprengstoffinjiseringer I store mengder: gjenfunnet på strender i Indre Oslofjord, funnet som del av reirmaterialer, observert spist av fugl mm. Foto: Erlend Hansen
Håndtering av plastfiber fra sprøytebetong Vegvdirektoratets prosjekt i 2012 Bakgrunn: Plastfiber er påbudt brukt i sprøytebetongen, i alle undersjøiske tunneler som brannsikring. Sprøytebetong brukes også i forbindelse med frostsikring, samt i en rekke andre sammenhenger. Problemstilling: Ved sprøyting genereres det til dels store mengder prelltap. Prelltapet inneholder mye løs fiber. Siden plastfiber flyter akkumuleres den i grøfter og drenering og kan dermed akkumulere i sjøen og elver.
Studentoppgave - mulig innhold i Hvor mye plastfiber genereres i form av f.eks. prelltap og betongrester? Hvor blir det av overskuddsfiberne?: Hvor mye fiber havner i sjøen? I hvor stor grad er fiber i sjø et miljøproblem? Hvor mye deponeres på andre måter? Hvordan håndtere plastfiber fra sprøytebetong som avfall?
Beskriv dagens tilstand, drift og forslag til håndtering/løsning av problemet: Hvordan kan håndtering av fibermasser gjøres bedre? Hvor mye fiber kan man fange opp? Hvordan håndteres denne problemstillingen i andre land (f.eks. Australia)? Teste ut og forklare australsk metode. Hvordan dekkes dette av dagens regelverk? Hvordan ser vi for oss fremtiden regelverk? Hvordan knyttes prelltap til spruting av E1000 med plastfiber?
Mulige løsninger (eks. Australia): Drensgrus tilpasset plastfibertype, i grøftene ved sprøyteområdet som de samler opp, inklusive prelletapet etterpå. Samle fibrene i dreneringen ved å la dem akkumulere til en fiberflåte som fjernes manuelt. (Denne metoden er arbeidskrevende, men fungerer for små prosjekter.) Kontaktperson i Vegdirektoratet: Hedda Vikan