mål og tiltak. Viser til Klæbu kommunes utkast til energi- og klimaplan. Det er en god og helhetlig plan med mange gode Hei, Emne: SID 08/537 Merknad til høringsutkast av energi- og klimaplan Dato: Onsdag,17 mars, 2010 13:22 cc: Post Enova <post@enova.no> Vedlegg 4.1 http://1 O.70.O.249/maillnostmottak.nsf/($InhoxVAC3B i XX AFFC i FQQBMR V6A 1 17 fl )fllfl www.enova.no Sentralbord: +47 73 19 04 30 Prof. Brochs gt. 2, N-7030 TRONDHEIM tove.krogstad.johnsen@ enova.no Mobil: +47 473 28 429 Enova Rådgiver Tove Krogstad Johnsen Med vennlig hilsen Det skal settes minimumsmålpå 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse Jeg anbefaler at dere presiserer følgende kriterium for støtte i hovedmål 3 på side 8: Til: <postmottak@klabu.kommune.no> Fra: Tove Krogstad Johnsen <tove. krogstad johnsen@enova.no>
7541 KLÆBU Klæbu kommune Postboks 200 Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Grete Lilleøkdal ørsnes - 73582756 2010/029003-002 08/1 10-18-K20 16.02.2010 Telefaks: 78 95 33 52 Telefon: 7894 15 50 Regnskap Fylkeshuset Batsfjordveien 18 6404 Molde Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Prinsensgate 1 7468 TRONDHEIM Kontoradresse klimagassreduksjon. Klæbu kommune har som målsetning at Klimautslippene i 2020 skal For å nå denne målsetningen er vi avhengige av at kommunene setter ambisiøse mål for være 10 % lavere enn i 1991. Dette er lavere enn både nasjonale, Sør-Trøndelag fylkes (30 klimagassreduksjon. Statens vegvesen mener derfor at Klæbu kommune kan øke målsetningen om 10 % lokalt. For å nå hovedmålet kreves det at alle bidrar til at den nasjonale målsetningen nås. %) og Statens vegvesens målsetninger. Klimagassutslippene er et globalt problem, og ikke et utsl%ppene med mellom 18 og 28 % iforhold tilforventet utslipp i 2020. mellom 18 og 28 %. Region midt skal bidra til at transportsektoren reduserer klimagass Målet om en reduksjon med 2,5-4 mill tonn C02 tilsvarer en reduksjon i utslippene på å nå hovedmålet kreves det en rekke samvirkende tiltak i transportsektoren. Dette vil være reisemiddefordeling i mijøvennlig retning, iraflkkflyt, kjørehastighet, kjorestil osv. Disse 2007 har C02- utslippene fra vegsektoren øki med over 33 %. Vegtrqfikken utgjør 18 % av de totale klimagassutslippene. Klimagassutslipene er et globalt problem, og ikke et lokalt. For både tekniske tiltak (for eksempel energieffektive motorer), tiltak som endrer virkemidlene vil også i flere sammenhenger påvirke lokale mitjøforhold som lufiforurensing og støy. Klimagassutslippene er for det aller meste knyttet til utslippene av C02. Iperioden 1990- i hovedmålsetninger og utfordringer beskrevet i Nasjonal transportplan 2010-2019. Statens vegvesen Region midt vedtok i juni 2009 en Miljøstrategi. Strategien tar utgangspunkt Målsetning for klimagassutslipp: Miljøstrategien omtaler mål, satsingsområder og strategier for klimagassutslipp: Statens vegvesen setter pris på at klimaspørsmål settes på dagsorden i Kiæbu kommune og at Energi- og klimaplanen benyttes aktivt i arbeidet i kommunen. Vi viser til Deres oversendelse 28. januar 2010. Energi- og klimaplan for Klæbu kommune - Offentlig høring Statens vegvesen
Klæbu kommune har en stor pendleraktivitet og kommunen har vurdert ulike løsninger som kan bidra med lavere C02-utslipp. Det savnes her forslag på konkrete tiltak. En bør motivere pendlerne til økt kompiskjøring. En kan også oppmuntre folk til å benytte park&ride anleggene som etter hvert bygges opp rundt Trondheim. Økt fokus på disse temaene media i Det nevnes tiltak for å motivere barn til å sykle/gå mer til skolen og redusere bringing/henting egeninitierte tiltak i private og offentlige bedrifter som eksempelvis Sykle til jobben - aksjoner osv. I tillegg må kommunen ha fokus på å tifrettelegge bedre for myke trafikanter. av skolebarn. En bør i tillegg oppfordre vokse til å sykle/gå mer til jobb. En må motivere til Tiltak: og lokalavisene kan gi en positiv effekt. Grete Lilleøkdal Ørsnes ErikJ. J I gar 25çs seksjonssjef Plan og trafikkseksjonen Med hilsen at vi sammen har muligheten til å nå de nasjonale målsetningene om redusert energiforbruk og klimagassutslipp. Det er viktig at de foreslåtte tiltakene blir gjennomført slik Klima- og energiplanen for Klæbu kommune har mange forslag på tiltak for å redusere klimagassutslipp. 2
Norges Vedlegg 43 vassdrags- og energidirektorat Klæbu kommune Postboks 200 Region Midt-Norge Trekanten Vestre Rosten 81 7541 KLÆBU 7075 TILLER Telefon: 72 89 65 50 Telefaks: 7289 65 51 E-post: rm@nve.no Internett: www.nve.rio Vår dato: 23FEB. 2010 Org.nr.: Vår ref.: NVE N0970 205 039 MVA Arkiv: Saksbehandler: 769405 08971 Deres dato: Finn Herje Deres ref: TKUIRÅD 72 89 65 62 Energi- og klimaplan for Klæbu kommune til offentlig høring. NVEs uttalelse. Vi viser til brev datert den 28.01.2010 fra Klæbu kommune. Bakgrunn Formannskapet i Klæbu vedtok i møte den 21.OLd.å. å legge forslag til energi- og klimaplan ut til offentlig ettersyn. Dokumentet er ment å være kommunens tiltaksdel til kommunedelpian for energi og klima. NVEs uttalelse NVE er underlagt Olje- og energideparternentet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE skal også bidra til å redusere risikoen for skader som følge av skred og flom. Direktoratet skal sikre helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystemer og bidra til en effektiv energibruk. Vi leder også den internasjonale kraftforsyningsberedskapen. NVEs nettsider www.nve.no inneholder mye informasjon som kan være nyttig i kommunens arbeid med energi og klimaplan. Energiproduksjon og energibruk Informasjon om energistatus, energibruk i norske kommuner og ulike energikilder er noen av temaene på NVEs nettside under menypunkt Energi. Vi viser også til nettstedet www.fornybar.no hvor det finnes en oversikt over den teknologiske, økonomiske og markedsmessige utviklingen innen fornybar energi. Når det gjelder ny produksjon har NVE blant annet foretatt en ressurskartlegging av nasjonalt potensial for småkraftverk. Kartleggingen viser hvilke vassdrag som har et mulig potensial for små vannkraftverk, men gir ikke direkte grunnlag for konsesjonssøknad eller bygging. Dette er prosjekt som må behandles etter vannressurslovens bestemmelser før de eventuelt kan igangsettes. NVE har også gjennomført en omfattende vindressurskartiegging i Norge som er presentert i et vindatlas. Kartleggingen omfatter foreløpig kysten fra Lindesnes til den russiske grense, samt deler av innlandet, men det er igangsatt et arbeid med sikte på å kartlegge hele landet.
Energimerking For alle kommuner i Norge er det utarbeidet lokale energiutredninger som oppdateres annet hvert år, jf forskrift om energiutredninger. Utredningene skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Det er områdekonsesjonæren, det vil si nettselskapet som har fått klimaplaner. De lokale energiutredningene er viktige grunnlagsdokument i kommunens arbeid med energi- og konsesjon til å levere strøm i den aktuelle kommunen, som har ansvar for å oppdatere utredningene. Lokale energiutredninger Side 2 Regionsjef Senioringeniør Med hilsen håndtering. bygningsmasse, en ganske ambisiøs målsetting. Temaet klimatilpasning mangler imidlertid i planen. NVE anser at en energi- og klimaplan må ta stilling til hvilke utfordringer en forventet klimaendring lokalisering og utforming av bygningsmasse og infrastruktur samt vurdering av behovet for økt sikring sistnevnte viser vi til: Norsk Vann rapport 162/2008 Veiledning i klimatilpasset overvanns vil kunne innebære for kommunen. Aktuelle problemstillinger vil kunne være planlegging, av eksisterende bygg og anlegg. Overvannshåndtering i tettbygde arealer er også et aktuelt tema. Vedr. Det er nedlagt et godt og grundig arbeid med forslaget til energi- og klimaplan med en rekke konkrete tiltak. Bla. er målet om at en i løpet av et par år skal ha fylkets laveste energiforbruk pr. m2 i sin Klimatilpasning Vann og vassdrag/tilpasning til et endret klima. NVE bidrar også i nettportalen NVE arbeider for å kartlegge hvilke virkninger klimaendringene kan få for vannføring, energiproduksjon og fare for flom- og skredskader. Blant annet er det i samarbeid med meteorologisk institutt utarbeidet ulike klimasceiiario. Mer informasjon om dette finnes på NVEs nettside menypunkt www.klimatiipasning.no. Effekter av klimaendringene ut ha en energiattest. Yrkesbygg skal ha et lett synlig merke i inngangspartiet. Målet er å Øke Når det gjelder energiøkonomisering knyttet til bygninger og boliger minner vi om ordningen med energimerking av bygg og boliger, se www.energimerking.no. Energimerking er en måte å finne bygninger og boligers energitilstand, og kan være et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med energiøkonomisering i kommunen. Fra 01.07. 10 skal alle boliger og yrkes bygg som selges eller leies bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre boligen eller bygningen mer energieffektiv. Ordningen administreres av NyE. NVE
Vår dato: 262.2010 Oppgis ved alle henvendelser 7541 KLÆBU Vår ref.: 201000937-2 Deres ref.: 08/110-18-K20 Klæbu kommune Postboks 200 Postmottak: postmottak@stfk.no E-post: kristin.bods berg@stfk.no TIf. 73 86 64 37 Vår saksbehandler: Kristin Bodsberg www. stfk.no 7004 Trondheim (flr;lejrn Erling Skakkes gate 14 Postuttak Telefaks: 4-47 73 86 60 45 Org.nr: 938 634 556 KPEYT1VE TR8NDELAG Besøksadresse: Postadresse: Telefon: +47 73 86 60 00 Bank: 8601.27.27277 vedtatt kommuneplan; altså ikke bare til IKAP. Tiltak 3.2.5 om miljøsertifisering av bedrifter hører neppe hjemme tiltak under Traisport- og arealplanlegging, jf henvisning på side 12 til at det er omtalt under andre temaer.) under konnnunens oppfølging av plan- og bygningsloven. Tilrette1eing av gang- og sykkelveier står faktisk som om arealforvaltning (tiltak 4.1) kan planen med fordel vise til allerede etablerte nl for egen kommune gjennom (For eksempel bør et tiltak som Feriestengte skoler og barnehager (3.1.4) gis en nærmere forklaring. I punktet Jf. blant annet regjeringens Miljøhandlingspian for bolig- og byggsektoren 2009 20 12 (Bygg klimautfordringer og i lokale utfordringer, forhold og rammebetingelser. De foreslåtte tiltakene Fylkeskommunen har ikke vurdert hvert enkelt tiltak. Vi har imidlertid ikke behov for å påpeke å møte dem innenfor eget arbeidsfelt. Planen synliggjør at den tar utgangspunkt både i globale at noen av tiltakene i planen står direkte i motstrid til nasjonale/regionale strategier. er i hovedsak konkrete og virker realistiske. for framtida) og flere stortingsmeldinger. Det er positivt at kommunen tar tak i klimautfordringene og ser systematisk på mulighetene til Planen bør imidlertid rette opp informasjonen om formålet med energiomlegging på side 14. Grunnen til at norske myndigheter arbeider for større andel fjernvarme mv. til oppvarming av bygninger, er at man vil frigjøre elektrisk energi (som er en knapphetsressurs) til andre formål. Det ser ellers ut til at det kan ryddes noe i planen før endelig ferdigstilling. Vurdering Klæbu kommunes klima- og energiplan består av to deler. Det er utarbeidet enfaktadel som energiforsyning, stasjonær energibruk og flere andre forhold. Faktadelen beskriver også utfordringer. Tiltaksdelen inneholder visjon, mål og tiltak. beskriver forholdene i kommunen når det gjelder demografi, næringsliv, pendleraktivitet, klimautfordringene når det gjelder status, virkemidler og kobling til noen andre miljø Bakgrunn Det vises til brev av 28.01.10 vedr høring på energi- og klimaplan for Klæbu, tilsendt planforslag (tiltaksdel), samt underlagsdokument (planens faktadel) på kommunens nettside. Horing av energi- og klimaplan for Klæbu kommune Enhet for regional utvikling Sør Trøndelag fylkeskommune Vedlegg 4.4
Vi har merket oss at kommunen ønsker å ta opp et par konkrete problemstillinger med fylkes sjoner. Vi ønsker kommunen lykke til med arbeidet fram mot endelig plan. kommunen. Det gjelder rammevilkår i den kommunale innkjøpsordningen (tiltak 3.3.3.) og dialog om bedring av kollektivtilbudet (tiltak 4.4). Fylkeskommunen ser det som positivt at spørsmålene bringes opp, og vil ta stilling til de konkrete problemstillingene i seinere disku Fylkeskommunen registrerer ellers at kommunen vurderer 10 prosent utslippsreduksjon som et realistisk mål for Klæbu. Dato: 25.02.10 Side 2 av 2 Tore Kiste Fagleder tt2l(ui Kristin Bodsberg Rådgiver 71 Med hilsen Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling
7541 KLÆBU Klæbu kommune Postboks 200 Miljovernavdelingen Ingunn Skaufel Simensen Saksbehandler Besoksadresse: E. C. Dahis g. 10 73199262 Innvalgstelefon Vår dato 06.04.2010 2010/1478-560 Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sentralbord: 73 19 90 00 Embetsiedelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og Landbruk og Miljøvem helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon 73 19 90 00 Telefaks 01 E post: postmottakfinstno 731991 73 1991 01 73 1993 51 Internett: www.fylkesrnannen.no/st 73199301 73199101 73199000 73199000 73199000 73199000 73 199000 73 199101 anses som små vassdrag, samt små ras eller utglidning av løsmasser. Et tiltak for å hindre Planen mangler tiltak når det gjelder klimatilpasning. I forbindelse med bygging og arealutvikling må det tas hensyn til at det er antatt at det vil oppstå mer ekstermnedbør. Det medfører at en må ta spesielle hensyn til skade knyttet til regnfiommer ut fra det som i dag Klimatilpasning det regionale og det nasjonale målet. Fylkesmannen vil utfordre Klæbu kommune til å vurdere strekere virkemidler og tiltak i kommunens energi- og klimaplan, sånn at nedgangen i klimagassutslipp vil komme opp mot Fylkesmannen mener derfor det er behov for nytenkning blant flere av fylkets kommuner. at det er få kommuner i fylket som setter så høye mål for kutt i sine klimagassutslipp. Det regionale og det nasjonale målet om 30% kutt ligger fast, men Fylkesmannen observerer Klæbu kommune anser fylkets målsetting om 30% reduksjon i klimagassutslipp i 2020 sammenlignet med 1991-nivå til å være et for ambisiøst mål for kommunen. Klæbu kommunes målsetting er 10% kutt i 2020 sammenlignet med 1991-nivå. Klimamål Kommunens ambisjoner når det gjelder klimamål sender med dette over Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine kommentarer til planforslagets innhold. Klimatilpasning Viser til Klæbu kommunes brev datert 28.01.2010 med vedlagt energi- og klimaplan, og Plan- og bygningsloven Følgende områder er kommentert: Horing - energi- og klimaplan Klæbu kommune Tilbakemelding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vedlegg 4.5
Vedlegg 4.6 Klæbu kommune / Tove Kummeneje 7540 Klæbu Klæbu Næringshage AS 7540 Klæbu Deres ref. 08/1 10-18-K20 Dato 26.02.2010 Innspill til Energi- og klimaplan for Klæbu kommune Jeg vil benytte anledningen til å kommentere kommunens Energi- og Klimaplan 20 10-2020, visjoner, mål og tiltak. Det er et imponerende og omfattende arbeid som er nedlagt så langt fra kommunens side, i samarbeid med AF Energi-og Miljøteknikk, planen er informativ og lettiest!. Jeg forsøker meg herved på noen innspill i forhold til muligheter innen økt bruk av vannbåren varme, og tar utgangspunkt i rapportens angitte: Hovedmål nr 4: Det skal være minimum 2,5 GWh mer vannbåren varme i 2020. ut fra rapportens angitte strategier/ tiltaks- og innsatsområde innenfor: Nyfornybar energi Minimum 2,5 GWh er en ambisiøs målsetting, og det er helt riktig som det sies i rapporten Det må stilles krav tidlig i byggeprosessen slik at entreprenør & byggherre bygger energiokonomisk Etter min mening kan rapporten godt være mer omfattende og konkret når det gjelder spesifikke tiltak & innsatsområder for å ffi økt vannbåren oppvarming, jeg tenker her på rapportens: 3.1 Tiltak kommunen som byggeier 3.2 Tiltak kommunens rolle etter pbl Så her kj em noen enkelt-innspill til Energi-planen, litt usystematisk kanskje, men:. Rapporten har ikke omtalt Trondheim Energi-Fjernvarme som sådan, og det faktum at Klæbu huser den 3.største bioflis-baserte varmesentral i Trøndelag. Rapporten bør uttrykke at det er nødvendig med et tettere samarbeid med TE for å lykkes med økt vannbåren varme. Kommunen bør jobbe for å komme i en tettere dialog med TE på enkeltprosjekter der en kan stille krav til ytelser og finansiell medvirkning fra TE i forhold o ønske om legging av nye fjernvarmeror-traseer, jeg tenker her på boligområdet Troåsen og Sorborgen skole Kommunen bør jobbe tettere med Enova for å sikre at entreprenører ( med ansvar for oppføring av større bolig. - og næringsbygg i kommunen) ikke fr en urimelig merkostnad på grunn av pålegg om fjernvarme.
Noen innspill til tiltakslisten 3.1 og 3.2: Det bør etter min mening kanskje utredes, og slik sett foreslås i tiltakslisten 3.1, ønske om 1. en samlet omlegin til fjernvarme for Sørborgen + Klæbu Ungdomskole + Klæbuhafien. Det må da tas en ny forhandlingsrunde med TE, for å få de mer på banen, for å legge et nytt fj ernvarmerør fra Klæbu Varmesentral. Kommer dette rør på plass til Sørborgen så kan kanskje Selli Rehabilitering se det interessant å kople seg på, ved en fremtidig rehabilitering av bygget. Samt at privatboliger i området på sikt kan få incitament, via Enova..?, til å kople seg på. Det synes for meg i utgangspunktet som lite hensiktmessig å legge opp til et frittstående bio us basert fyringsanlegg begrenset til Sørborgen skole. Særlig når Varmesentralen er et steinkast unna, hva med forhold som oppetid, risiki, og driftskostnader knyttet opp til et slikt lite fyringsanlegg. 2. En bør utrede muligheten for å knytte en andel av Troåsens boligmasse til vannbåren varmelosning. Så rapportens tiltak, nr 3.2.6 er slik veldig bra. mht at nye utbyggingsområder skal utredes med minst ett alternativ til el-oppvarming. Og i forhold til Trøåsen kan en i tiltakslisten kanskje få med en avklaring overfor TE om muligheter for å legge et nytt fjernvarmerør fra Klæbu Varmesentral. Til slutt en kommentar til bioflis-satsing som en interessant næring for Klæbu Klæbu kan så absolutt bli selvforsynt som leverandør av eget trevirke knyttet opp til det behov som TE s varmesentral har og kan få fremover. Men det kreves at Klæbus skogeiere engasj erer seg mer enn hittil. Det er Klæbuselskapet firmaet Hovstein Gjenvinning AS som har kontrakten på industriflis til TE s varmesentral for 2009/ 2010. Jeg imøteser at kommunen tar initiativ som kan medvirke til at lokale skogeiere blir interessert i å levere trevirke direkte til en aktør som Hovstein ( eller til den neste som måtte få kontrakten 2010/2011) som et alternativ til utelukkende å selge til Aliskog. Dette innspill går på planens tiltak 6.5 Kartlegge områder egnet for uttak av biobrensel i Klæbu. Det burde etter min mening ikke være nødvendig å bruke særlig med penger på en slik kartlegging. Bruk heller tid på noen møter på å informere og tipse om tilskudds orddninger etc til de grunneiere som inngår kontrakt om leveranser til flisprodusenter. Klæbu Næringshage AS, 26.02.20 10 Svein Rune Wik
Motedato: 10.02.2010 Arkivsak: 08/110 Tittel: Saksprotokoll: UTARBEIDING AV KLIMA- OG ENERGIPLAN Behandling: Utvalg: Eldrerådet Sak: 3/10 Vedlegg 4.7 Fjernvarme til Gjelland/Trøåsen. Bidra til å-/legge til rette for- å begrense kjøring av barn til skole. Bygge skole på Gjelland/Trøåsen slik at til/fra-transport til skole begrenses. Nye boliger planlegges med muligheter for vedfyring. En økning i kommunal transporttj eneste med elbil. Styrke rehabilitering av gamle boliger Fornyet teknologi Konsentrert boligbygging for bedre utnyttelse av infrastruktur. Bidra til holdningsendring for overgang fra privat til kollektiv transport. Eldrerådets horingsuttalelse: Fjernvarme til Gjelland/Trøåsen. Bidra til å-/legge til rette for- å begrense kjøring av barn til skole. Konsentrert boligbygging for bedre utnyttelse av infrastruktur. Bidra til holdningsendring for overgang fra privat til kollektiv transport. Bygge skole på Gjelland/Trøåsen slik at til/fra-transport til skole begrenses. En økning i kommunal transporttj eneste med elbil. Nye boliger planlegges med muligheter for vedfyring. Styrke rehabilitering av gamle boliger Fornyet teknologi djupboring etterisolering/skifte djupboring etterisolering/skifte Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: E-mail: Postboks 200 Vikingveien 8 72 83 35 00 72 83 35 01 postmottak@klabu.kommune.no rådmann vinduer. med formål å utnytte jordvarme. vinduer. med formål å utnytte jordvarme. S aksprotokoll