iâ/'lvlfflfiarr KRUR _

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Troondelagen fylhkenålma Nord-Trøndelag fylkeskommune Vår datoi Vår ref-1 postboks 2560..._... 05.02.2016 2015/8155 7735 STEINKJER A" V" "" 8 iâ/'lvlfflfiarr KRUR _.4293.162- j' 0% Oufja Deres dato: Deres ref.: 15/10167-1 Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan - høringssvar fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Det vises til brev av 30.11.2015. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gir med dette sitt høringssvar på Trøndelagsutredningen, samt intensjonsplan datert 4.11.2015. Trøndelagsutredningen med intensjonsplan er fylkeskommunene i Sør- og Nord-Trøndelag sin utredning og plan om å samle dagens to fylker til ett nytt Trøndelagsfylke. Dette vil i tilfelle innebære en endring i struktur som har ligget fast i over 200 år. Trondhjems amt ble i 1804delt i Søndre Trondhjems amt og Nordre Trondhjems fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. amt, som igjen fra 1919ble til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin hovedoppgave er å bidra til et godt, levedyktig og bærekraftig Nord-Trøndelag. Fylkesmannen er dermed opptatt av at all endring og utvikling skal legge til rette for at innbyggerne i Nord-Trøndelag sikres tjenester med god tilgjengelighet og kvalitet, blant annet innenfor skole, helse mv. Et levedyktig og bærekraftig Nord-Trøndelag innebærer også positiv samfunnsutvikling gjennom infrastruktur, kompetanse/utdanning, arbeidsplasser, næringsutvikling mv. Målet er at det skal være godt, trygt, utviklende og attraktivt å bo og leve i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen skal videre bidra til samordning og samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune og lokal statsforvaltning. Fylkeskommunen er en meget viktig samarbeidspartner for samfunnsutvikling og koordinering. Det er med bakgrunn i vårt mandat og vår samfunnsrolle at Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gir sin høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen, men vi ser samtidig at Fylkesmannen som institusjon og arbeidsgiver også er direkte berørt av utredningen. Fylkesmannen har ikke vært involvert i utredningsarbeidet. Parallelt med Trøndelagsutredningen pågår det flere struktur- og oppgavereformer, herunder kommunereformen. De pågående struktur- og oppgavereformene innvirker på hverandre. Fylkesmannen har i denne høringsuttalelsen ikke gått nærmere inn på dette. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien 38 74168000 Trude Mathisen 7734 Steinkjer Org.nr.: 74 168029 fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt 974 772108 fmnttrm@fylkesmannen.no

Side 2 av 7 I. I Sammendrag Fylkesmannen påpeker viktigheten av balansert og bærekraftig utvikling av Trøndelag. Å skape balanse mellom Trondheimsområdet og distriktene, både i Nordog Sør-Trøndelag, er sentralt. Nord-Trøndelag har en rekke gode utviklingsmiljø. Eksempler på dette er Verdal Industripark, Skogmo næringspark i Overhalla og i virksomheter i tilknytning til de blå næringer i Ytre Namdal. Det er viktig at både Namdalsregionen og aksen Trondheim - Steinkjer understøttes for å sikre en bærekraftig utvikling. l intensjonsplanen fremgår det at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag skal ha sitt hovedsete i Steinkjer. Fylkesmannen støtter dette forslaget, jf. målsettingen om balansert utvikling. Vi viser her blant annet til veksten av statlige arbeidsplasser de 10 siste år, der veksten i Nord-Trøndelag har vært lavest i landet med så vidt over en prosent (1,02 prosent). Vi viser i den forbindelse også til statsråd Sanners avklaringer i brev datert 15.01.2016 der han klargjør at Steinkjer skal være hovedsete for et eventuelt sammenslått fylkesmannsembete. Hovedsete i denne sammenheng må i utgangspunktet bety at ledelsen og hovedtyngden av Fylkesmannens virksomhet legges til Steinkjer. Å velge Steinkjer som administrasjonssenter er et viktig tiltak for å bidra til balansert utvikling i hele Trøndelag. Dette er også et viktig bidrag til å opprettholde kompetansearbeidsplasser i det nye fylket. intensjonsplanen legger til grunn å dele den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen mellom Trondheim og Steinkjer. Fylkesmannen ser utfordringer med en slik deling. Man må da påse at en slik deling ikke bidrar til å forrykke en balanse på sikt mellom Trondheim og Steinkjer. Fylkesmannen ønsker å påpeke viktigheten av at sentrale oppgaver til fylkeskommunens samfunnsutviklingsrolle også legges i norddelen av Trøndelag. Fylkesmannen mener det er lite hensiktsmessig at forsøksloven tas i bruk på dette tidspunkt, til et forsøk med å overføre oppgaver som i dag tilligger Fylkesmannen. Fylkesmannen begrunner dette blant annet i at det vil være naturlig at Regjeringen først avklarer organisering, rolle og oppgaver til de fremtidige fylkesmannsembetene. Vi viser i den sammenheng til den pågående utredningen, samt at Stortinget skal behandle oppgaver til et fremtidig folkevalgt nivå ijuni 2016, og at melding om statlig styring, blir lagt fram våren 2017. Utviklingstrekk i Nord-Trøndelag Trøndelagsutredningen beskriver utviklingstrekk for de to trøndelagsfylkene. Fylkesmannen vil likevel fremheve noen forhold. En av de mest gjennomgående utfordringene som Nord-Trøndelag står overfor, er kombinasjonen av fraflytting, nedgang i barnetall og sterk økning i antall eldre. Dette gir en befolkningssammensetning med en ugunstig utvikling i forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen og den eldre delen av befolkningen. Innvandring er, og har vært, avgjørende for folketilveksten i Nord-Trøndelag. Uten innvandring ville befolkningen også gått ned i perioden

Side 3 av 7 2002 til 2013. Det er store forskjelleri befolkningsutviklingen i regionen. I Nord-Trøndelag er det størst befolkningsvekst i aksen Stjørdal - Steinkjer. Nord-Trøndelag har ingen «ledende» storby, men fiere jevnbyrdige småbyer og et stort omland med mange relativt små kommuner. Nord-Trøndelags næringsstruktur er sterkt preget av primærnæringene. Vi er det fylket i landet hvor landbrukets relative betydning er størst. Jordbruk og skogbruk utgjør 6,2 prosent av sysselsettingen i Nord-Trøndelag. Kystområdene i Trøndelag er dessuten godt egnet for havbruk, og oppdrettsnæringa står for over 40 prosent av all eksport fra Nord-Trøndelag. Alle fylkeshovedstedene i landet har hatt positiv befolkningsvekst, men her er det store forskjeller. Steinkjer, Leikanger og Vadsø er de tre fylkeshovedstedene som har hatt lavest befolkningsutvikling. Tall fra 2014 viser at Sør-Trøndelag har en større andel statlige ansatte sammenlignet med folketallet, enn Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag har også en lav andel statsansatte sammenlignet med andre fylker. Sør-Trøndelag har 6 prosent av landets innbyggere og 8,53 prosent av de statstilsatte. Nord-Trøndelag har tilsvarende 2,63 prosent av landets innbyggere og 1,48 prosent av de statsansatte. Fylke 2004 2014 Fylkesvis del Tal tilsette % av Tal /n av av total vekst total tilsette total 2004-2014 Østfold 3,393 2,52 4,159 2,59 2 98 Akershus 6.507 4,83 7,443 4,64 3,64 Oslo 38.721 28,74 46.693 29,10 30.97 Hedmark 3.390 2.52 4.342 2,71 3,70 O land 2,682 1,99 3.426 2.14 2,89 Buskerud 3.524 2,62 4,328 2.70 3.12 Vestfold 3.292 2,44 4,474 2,79 4.59 Telemark _ 2,842 2,11 3.198 1.99 1,38 Aust-A der 1 566 1,16 1,953 1,22 1,50 Vest-A der 2,795 2.07 3.235 2,02 1,71 Ro aland 5.926 4,40 7.575 4,72 6.41 Hordaland 10,832 8,04 13.097 8 16 8,80 So n o F'ordane 1,782 1.32 2,177 1.36 1,53 Møreo Romsdal 3.320 2,46 3.946 2.46 2,43 Sør-Trøndela 10,201 7,57 13.691 8,53 13.56 Nord-Trøndela 2,117 1.57 2.380 1,48 1,02 Nordland 5.307 3,94 6,508 4,06 4,67 Troms 4,780 3,55 7.093 4,42 8,99 Finnmark 2,149 1.60 2,567 1.60 1,62 «Øvrl e» 19,597 14.55 18,179 11.33-5.51 TOTALT 134.723 100.00 160.464 100.00 100.00 Kilde: Norsk Forvaltningsdatabase Tabellen viser utvikling og fylkesvis fordeling av statsansatte i perioden 2004-2014. Det fremgår at Nord-Trøndelag har hatt en vekst de siste år på 1,02 prosent. som er lavest i landet. Tilsvarende har Sør-Trøndelag hatt en andel på 13,56 prosent. som er høyest av alle unntatt Oslo.

Side 4 av 7 i Balansert utvikling Begrepet balansert utvikling er løftet tydelig frem i utredningen. Dette er positivt. Vi slutter oss til forståelsen av at dette er en region hvor fellesressursene er godt fordelt og hvor samfunnsaktørene utfyller hverandre og samhandler til felles beste. Med unntak av Trondheimsregionen og noen klynger langs kysten, Hitra/Frøya og Vikna, er utfordringen i Trøndelag både å nyttiggjøre seg vekstkraften i Trondheimsregionen, samt å skape egen vekst. Det er viktig å skape vekst i hele Trøndelag. Dette handler både om å skape en sterk region som kan ta opp konkurransen med andre sterke regioner, men også å motvirke den interne flyttingen i Trøndelag mot Trondheimsregionen. Det er derfor viktig at man i utviklingen av den nye regionen har med seg det samme argumentet, som brukes i forhold til sentralisering mot Oslo, også når det gjelder fordelingen av funksjoner internt i regionen. Det er både viktig å nyttiggjøre seg vekstkraften som er rundt Trondheimsregionen og enkelte deler av kysten i dag, og samtidig sørge for at større deler av Trøndelag får nyttiggjort seg muligheter for vekst som ligger i de ulike deler av regionen. Dette kan bidra til balansert utvikling. I et slikt perspektiv er det viktig at også Steinkjerregionen får mulighet til å opprettholde det kompetansemiljøet man har i dag, blant annet knyttet til Nord Universitetet, samhandling med den planlagte landbruksklyngen, Kompetansesenteret for distriktsutvikling, Innovasjon Norge og fylkeskommunens regionale utviklingsmiljø. Å sikre et sterkt fylkeskommunalt utviklingsmiljø og myndighet på Steinkjer, vil samtidig bidra til et kompetansemiljø som vil utfylle Trondheimsregionens kompetansemiljøer til det beste for en ny region. Sør-Trøndelag utenom Trondheim med omland, har mange likhetstrekk med Nord- Trøndelag når det gjelder næringsstruktur, demografi og distriktsmessige utfordringer. Å ha forståelse og blikk for dette mer helhetlige utfordringsbildet, samt de muligheter det gir, er like viktig for de sørtrønderske kommunene som de nordtrønderske. Det regionale utviklingsarbeidet bør organiseres slik at det gir god nærhet og utviklingsstøtte både til den mer spredtbygde delen av regionen og den mer tett befolkete og næringsmessige tunge delen. Trøndelagsutredningen fremhever at mange sentrale utviklingspartnere er lokalisert i Trondheimsområdet, og nærhet til dem tilsier tilsvarende sentral lokalisering. Fylkesmannen ser faren for at slik lokalisering kan bidra til sentralisering og svekke mulighetene for å oppnå en balansert utvikling. Det kan derfor stilles spørsmål om utredningens premiss om at hovedsete for samfunnsutviklerrollen til fylkeskommunen må legges til Trondheim er et riktig valg. Betydningen av dette kan bli enda mer fremtredende dersom fylkeskommunen tilføres flere oppgaver og virkemidler innenfor regional utvikling. En betydelig lokalisering av det regionale utviklingsarbeidet i Steinkjer kan være avgjørende for å oppnå tilstrekkelig balansert utvikling.

I Side 5 av 7 lntensjonsplanen Iegger til grunn at Steinkjer skal være administrasjonssenter og at den politiske og administrative ledelsen i den nye fylkeskommunen,deles mellom Trondheim og Steinkjer. Fylkesmannen ser utfordringer med en slik deling. For å sikre at en slik delt løsning skal bli bærekraftig på sikt, er vi opptatt av at det må avklares flere prinsipper for hvordan administrasjonen skal organiseres: o Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledergruppe skal ha kontorsted i Steinkjer. o Alle administrative ansvarsområder må ledes fra Steinkjer. Regionalt utviklingsarbeid er spesielt viktig i denne sammenheng. o Selv om det blir flere lokasjoner for ansatte, må Steinkjer bli styrket av samlingen. Dette må spesielt ivaretas dersom fylkeskommunen får tilført nye oppgaver. I intensjonsplanen er det kun lagt til grunn at Steinkjers andel av administrative stillinger minimum skal være på dagens nivå. Det fremgår tydelig av intensjonsplanen at det er en politisk enighet om at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag skal ha sitt hovedsete i Steinkjer. Ser man på veksten av statlige arbeidsplasser de 10 siste år, er det også riktig jf. målsettingen om balansert utvikling. Definisjonen av "hovedsete for Fylkesmannen" må i utgangspunktet bety at ledelsen og hovedtyngden av Fylkesmannens virksomhet legges til Steinkjer. Fylkesmannen har også funksjoner som krever stedlig tilstedeværelse i Trondheim. Dett gjelder blant annet 1. linjefunksjoner og tilsynsoppgaver. Vi ser at det i Trøndelagsutredningen henvises til at det for visse kategorier har vært vansker med rekruttering til stillinger med krav om høy utdanning de siste årene. Ut fra den oppgaveporteføljen Fylkesmannen har i dag, er det ingen rekruttering og kompetansemessige grunner til at Steinkjer ikke skal være hovedsete. Forsøk med nye oppgaver med basis i forsøksloven Fylkeskommunene vil søke om å få overført en rekke oppgaver, jf. Trøndelagsutredningen kap. 2.5. Det vises til Stortingets behandling av St meld 14 (2014-15) Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner (Innst. S 333 (2014-15)). Stortinget pekte her på oppgaver som burde vurderes. Vi viser til at fylkesmannsembetene også er under vurdering av regjeringen. Organisering av statlig virksomhet ligger til regjeringen og det er bebudet at den vil konkludere i 2017. l 2017 skal også eventuelle nye oppgaver til de fremtidige regionene behandles i Stortinget. Fylkesmannen er generelt positiv til å bruke forsøksloven, men vår vurdering er at det ikke vil være hensiktsmessig med forsøk omkring dette spørsmålet nå. Fylkesmannen mener en må avvente hvordan regjeringen vil organisere fylkesmannsembetene, herunder også Stortingets behandling av oppgavemeldingen. Vi viser også til at det i 2004-2009 ble gjort forsøk med enhetsfylke i Hedmark og i Møre og Romsdal. Forsøkene ble evaluert og konklusjonen ble at de ikke skulle videreføres.

Side 6 av 7 Fylkesmannen ser at en overføring av oppgaver til en ny og sammenslått fylkeskommune vil kunne styrke den nye fylkeskommunen. Det vil gi grunnlag for en større administrasjon og en større oppgaveportefølje, og i prinsippet også et større regionalt politisk handlingsrom. For å oppnå det siste er det likevel en forutsetning at eventuelle nye oppgaver er egnet for regional politisk skjønnsutøvelse. l forrige Stortingsmelding om oppgavefordeling ble Fylkesmannens oppgaver utredet og vurdert med sikte på mulig overføring til regionalt folkevalgt nivå. I 2010 ble konklusjonen at enkelte oppgaver ble overført. Hoveddelen av virksomheten ved Landbruks og Miljøvernavdelingene ble imidlertid fortsatt værende hos Fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke se at forutsetningene for en overføring er vesentlig endret siden den gang. Dette i tråd med signaler fra både Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). Det er flere grunner til at sentrale myndigheter stadig ønsker å få løst oppgavene gjennom Fylkesmannen. Fylkesmannen viser til følgende hovedhensyn: 1. Hensynet til gjennomføring av nasjonal politikk 2. Hensynet til en effektiv forvaltning 3. Hensynet til à ha et samla sterkt fagmiljø, og unngå urasjonell oppbygging av dobbeltkompetanse 4. Kobling og samordning mellom ulike departement. De nasjonale myndighetene har alltid hatt behov for et regionalt statlig apparat som kan sørge for at nasjonal politikk gjennomføres. Fylkesmannens oppgaver består av både forvaltning, kontroll, veiledning og utvikling innen en rekke fagområder. Etter forvaltningsloven har ethvert forvaltningsorgan en veilednings- og informasjonsplikt. Dette er et grunnleggende prinsipp som sikrer effektiv og målretta veiledning, og gjør det enkelt for brukerne å forholde seg til. Fylkesmannens rolle som kontroll- og tilsynsmyndighet er vektlagt gjennom flere år. For å sikre god effekt av kontrollarbeidet, er det mest hensiktsmessig og effektivt at samme instans også har veiledningsansvaret knyttet til de samme oppgavene som kontrolleres. Fylkesmannen utfører også utviklingsarbeid knyttet til de virkemidler og ordninger som embetet har forvalteransvar for. Gjennom dette har embetene hatt en viktig oppgave blant annet i å bidra til utvikling og omstilling i Nord- Trøndelag. Dersom det er slik at fylkeskommunene ønsker å få overført for eksempel Miljøvern- og Landbruksavdelingene i sin helhet, ville dette kunne innebære at fylkeskommunen ble en form for overkommune med Klageinstans, kontroll- og tilsynsmyndighet innen en rekke saksområder. Dette synes lite realistisk. Fylkesmannen oppfatter derfor at fylkeskommunene ønsker å få deler av utdannings-, miljø, klima og landbruksoppgavene. Fylkesmannen kan ikke se at det er mulig å finne en hensiktsmessig oppdeling av dagens fagmiljøer uten at dette vil gå på bekostning av de 4 hovedhensyn som er nevnt over, se også den fordeling og vurdering som tidligere er gjort om oppgavefordeling. Det er da en fare for å få svekkede og mer fragmenterte fagmiljøer, større uklarhet for brukere og oppbygging av dobbeltkompetanse.

Side 7 av 7 Fylkesmannen er i siste fase av høringsfristen blitt kjent med utredningen «Fremtidige oppgaver innen et regionalt folkevalgt nivå», og innholdet i denne. Her omtales oppgaver, som i dag er lagt til Fylkesmannen, også på andre fagområder enn fylkestingets vedtak i sak 07/15. Dette gjelder blant annet oppgaver på utdanningsområdet og folkehelseområdet. Fylkesmannen legger til grunn at embetet inviteres inn i en grundig høringsprosess, før det konkluderes på en eventuell oppgaveoverføring etter forsøksloven. Fylkesmannen ønsker også å gi høringsinnspill til kommende utredinger og meldinger, slik som fylkesmannsutredningen og Stortingsmeldinger om fremtidige oppgaver og statlig styring. Samisk forvaltningsområde For å sikre at forvaltningsområdet for samisk språk ikke innskrenkes ved en sammenslåing er Fylkesmannen positiv til forslaget om at et sammenslått trøndelagsfylke er foreslått innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Med hilsen Inge Ryan Hans Brattås Fylkesmann Kommunaldirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM KS Nord-Trøndelag Postboks 2566 7735 Steinkjer Kommunal- og Postboks 8112 Dep 0032 OSLO moderniseringsdepartementet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM