Oslo kommune Friluftsetaten Handlingsplan for gjess i Oslo 2006-2010
2 Forord Friluftsetaten har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess i Oslo kommune for perioden 2006-2010. Handlingsplanen bygger på den regionale forvaltningsplanen for gjess som er utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Handlingsplanen vil danne grunnlaget for den videre forvaltningen av gåsebestandene i Oslo kommune og på kommunens eiendommer i nabokommunene Nesodden og Oppegård. I forbindelse med arbeidet har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som har gitt faglige innspill og råd til handlingsplanen. Arbeidsgruppa har hatt 3 møter og har bestått av: Morten Bergan, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus Olaf Schjøll, Norges Jeger og Fiskeforbund Oslo Torgeir Isdahl og Asle Stokkereit, Fylkesmannens miljøvernavdeling Harald Stølan, Park- og friområdeavd., Friluftsetaten Anders Gimse og Frode Nordang Bye, Plan- og miljøavd. Friluftsetaten Handlingsplanen vil bli fulgt opp med årlige tiltaksplaner med detaljert beskrivelse av planlagte tiltak det aktuelle året. Tiltaksplanen for 2006 ligger som vedlegg til denne planen. Handlingsplan og tiltaksplan skal godkjennes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Oslo 01.02.2006 Anne R. Smedsrud Direktør Forsidebilde: Hvitkinngås på Bleikøya (Foto: Bård Øyvind Bredesen).
3 Innhold Innhold 3 Innledning 4 Bakgrunn 4 Situasjonsbeskrivelse 4 Gjennomførte tiltak 6 Forekomst og bestandsutvikling 6 Grågås 6 Kanadagås 7 Hvitkinngås 8 Forvaltningsmål for Oslo kommune 9 Kanadagås 9 Grågås og hvitkinngås 9 Aktuelle virkemidler 10 Interkommunalt samarbeid 10 Bestandsovervåkning 10 Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak 10 Handlingsplan 11 Interkommunalt samarbeid 11 Oppfølgende undersøkelser 11 Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak 11 Litteraturliste 12 Vedlegg 1. Tiltaksplan for 2006 14
4 Innledning Bakgrunn Det finnes 3 hekkende gåsearter i Oslo kommune; grågås, kanadagås og hvitkinngås. I tillegg kommer snøgås som har hekket fast med inntil 3 par på Skjærholmene i Nesodden kommune (eid av Oslo kommune) siden 80-tallet. Alle de førstnevnte artene finnes i livskraftige bestander. Grågåsa og hvitkinngåsa har økt kraftig i antall siden 1980-tallet, mens kanadagåsa økte kraftig fram til begynnelsen av 1990-tallet, før antallet igjen sank som følge av aktiv bestandsregulering. Snøgåsa har ikke fått fram unger siden 1994 (Bergan 2002). De økte bestandene av gås har medført et økt konfliktnivå i forhold til tilgrising av badeplasser, sanitære problemer og nedbeiting og slitasje i viktige områder for annet biologisk mangfold, særlig på øyene i indre Oslofjord. Samtidig er gjessene viktige elementer i friluftsopplevelsen for svært mange mennesker, særlig med hensyn til opplevelsen av dyreliv i bynære strøk. For å imøtekomme dette behovet og samtidig legge til rette for en ønsket bestandsutvikling er det behov for en aktiv forvaltning av gåsebestandene med bruk av ulike virkemidler. Fylkesmannen i Oslo og Akershus (2004) har utarbeidet en regional forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus. Her anbefales alle kommuner med problemer i tilknytning til forvaltning av gjess å utarbeide egne handlingsplaner. Slike planer skal inneholde informasjon om hvilke tiltak som skal gjennomføres og tid og sted for gjennomføring. Friluftsetaten har på bakgrunn av Fylkesmannens forvaltningsplan utarbeidet en handlingsplan for gjess i Oslo kommune og Oslo kommunes eiendommer i Nesodden og Oppegård kommuner. Tiltakene som planlegges gjennomført i nabokommunene vil skje i samråd med disse. Nesodden kommune har utarbeidet en egen handlingsplan for gjess (Olsen et al 2005), og den foreliggende handlingsplanen er i samsvar med denne. Oslo kommunes handlingsplan for gjess vil gjelde for perioden 2006-2010, og vil bli fulgt opp med årlige tiltaksplaner som vil inneholde konkrete tiltak som skal gjennomføres det aktuelle året. Planen bygger blant annet på systematiske tellinger av hekkende gjess i indre Oslofjord gjennomført av Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus siden slutten av 70-tallet. Situasjonsbeskrivelse Gåsebestandene i Oslo og nabokommunene har økt jevnt siden 1970-tallet. Dette gjelder alle de tre gåseartene, selv om bestanden av kanadagås er blitt redusert i løpet av de siste årene som følge av bestandsregulerende tiltak gjennomført av Oslo kommune. Hekkebestandene av grågås og hvitkinngås i kommunen vokser fortsatt kraftig (se eget kapittel om bestandsutvikling nedenfor). Etter rugeperioden, før ungene blir flyvedyktige, myter de voksne alle vingefjærene og mister flyveevnen midlertidig. Da oppsøker de egnede områder hvor de kan oppholde seg og beite inntil de igjen blir flyvedyktige. De viktigste lokalitetene for gjessene i denne perioden er Langøyene, Hovedøya, Frognerkilen og Bygdøylund/ Herbern (se kart s. 5). Det er særlig hvitkinngåsa som flokker seg i disse områdene, mens grågåsa holder seg i mindre og mer spredte flokker oftere enn de andre gjessene utpå selve vannet. Kanadagåsa, som i motsetning til de to andre gåseartene, i stor grad hekker ved ferskvann, holder seg i hekkeområdene til etter mytetida er over. Oslofjordhekkende kanadagjess myter i tilknytning til fjorden, og Langøyene synes å være en viktig plass i så måte. Etter at gjessene er blitt flyvedyktige, forflytter de seg til andre lokaliteter i byen. Det mest aktuelle området i denne perioden er Østensjøvannet, men også Valle Hovin, Frognerparken og Bogstadvannet er viktige lokaliteter. De trekker også til andre områder i regionen, særlig til Nordre Øyeren, og får selskap av trekkende gjess fra andre områder, særlig grågjess på trekk fra Nord-Norge. For hvitkinngås synes Middelalderparken å ha blitt et stadig viktigere område de siste årene.
5
6 I noen områder hvor gjessene samler seg, kan antallet bli så høyt at det medfører ulemper for friluftsliv, sanitære problemer og skader i forhold til vegetasjon og annet biologisk mangfold. Områdene med størst konflikt i forhold til mytende/beitende gåseflokker er Langøyene, Hovedøya, Valle Hovin og Bygdøylund (se kart). Ved Østensjøvannet medvirker gåseflokkene gjennom sin beiting til erosjon i strandsonen og dermed til at viktige naturtyper forringes. Gåseflokkene utgjør samtidig en naturopplevelse for mange mennesker i byområdene. Gjessene er tillitsfulle og mange mennesker har glede av å mate og betrakte dem på nært hold. Gjennomførte tiltak Siden 1989 har det, i regi av Oslo kommune, vært gjennomført tiltak for å redusere gåsebestandene i kommunen (tabell 1). Dette har omfattet både eggpunktering og avliving. Tiltakene har i hovedsak vært rettet mot kanadagås, men i perioden 1989-2004 er det også avlivet til sammen 265 grågås (inkludert Langøyene i Nesodden). Tabell 1. Gjennomførte bestandsregulerende tiltak i Oslo kommune i perioden 1989-2004. Antall hekkende par ved Østensjøvannet gjelder kanadagås hvis ikke annet er oppgitt. k kanadagås, g grågås. Kilde: Friluftsetaten og Østensjøvannets venner. Hekkende par Punkterte egg Avliving Avliving Langøyene År Østensjøvt Østensjøvt Oslo totalt Kan.gås grågås Sum Kan.gås grågås Sum 1989 28 74 74 9 0 9 1990 29 122 122 13 0 13 1991 31 118 118 15 0 15 1992 38 181 181 22 0 22 1993 48 240 267 6 0 6 1994 56 252 296 18 0 18 1995 50 153 178 79 0 79 1996 25 98 98 85 19 104 1997 14 (12k + 2g) 76 82 100 35 135 1998 10 (8k + 2 g) 42 42 65 22 87 1999 10 55 55 0 0 0 2000 14 (13k + 1g) 63 63 0 21 21 2001 7 (5k + 2g) 0 0 5 28 33 2002 9 (6k + 3 g) 0 0 0 29 29 9 2 11 2003 6 (2k + 4g) 0 0 1 45 46 8 12 20 2004 14 (12k + 2g) 79 79 16 15 31 0 0 0 2005 12 (10k + 2g) 48 48 2 19 21 12 18 30 Sum 1553 1703 436 233 669 29 32 61 Forekomst og bestandsutvikling Grågås Grågåsa hekker utbredt gjennom store deler av Nord-Europa og Asia, fra Island og Skottland til Stillehavet. I Norge hekket den tidligere langs kysten fra Rogaland til Finnmark, men finnes i dag også spredt fra Rogaland til Østfold. Spredningen skyldes delvis utsettinger i Indre Oslofjord, men sannsynligvis også spredning fra naturlig forekommende bestander. Den norske bestanden regnes som en egen populasjon (Follestad 1994).
7 I indre Oslofjord ble det satt ut grågås på 60-tallet, men antall hekkende par holdt seg lavt (under 10 hekkende par) til midten av 80-tallet (Bergan 2000). Etter dette har bestanden økt betydelig, med en foreløpig topp på 72 par i 2003, hvorav 25 par i Oslo kommune. I 2005 ble det totalt registrert 69 hekkende par på øyene i indre Oslofjorden, hvorav 21 par i Oslo kommune (se figur 1). På Langøyene, Husbergøya og Nordre og Søndre Skjærholmen hekket til sammen henholdsvis 13 og 9 par grågås i 2003 og 2005. Høyeste antall hekkeantall i Oslo ble registrert i 1997 med 29 par. Grågåsa hekker i bare lite, men økende, antall i ferskvannslokaliteter i lavlandet omkring Oslofjorden. 80 70 60 50 Antall par 40 30 20 10 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Årstall Totalt indre Oslofj. Oslo Figur 1. Bestandsutvikling for grågås i indre Oslofjorden totalt og i Oslo kommune for perioden 1989 2003 (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus). I mytetida holder grågjessene seg i spredte flokker på ca 10-80 individer i indre Oslofjorden, og beiter på gress på øyene. Etter mytetida trekker grågjessene rundt til egnede beitelokaliteter i Osloområdet. Den mest benyttede lokaliteten er Østensjøvannet, men også Valle Hovin, Frognerparken og Bogstad er viktige områder. I tillegg til gåsebestanden som hekker i Oslofjorden, benytter også et stort antall grågjess på trekk fra Nord-Norge, egnede lokaliteter i og rundt Oslo til hvile og næringssøk (Follestad pers. medd). Samlet kan flokkene av beitende grågås da telle mer enn 1000 fugler. Hvorvidt grågjessene i Oslofjorden er å regne som en rent utsatt bestand er uvisst. På samme måte som de svenske grågjessene (som de er beslektet med) trekker de sørover sent på høsten, og overvintrer trolig for det meste i Nederland (Bakken et al. 2003). Der blander de seg med andre grågjess i overvintringsområdene, men i hvilken grad dette har medført innvandring til Oslofjordbestanden utenfra, er uvisst. Grågåsa finner sin næring hovedsakelig gjennom å beite på ulike grasarter, og søker i liten grad næring i vann. Kanadagås Kanadagåsa er i utgangspunktet en nord-amerikansk art, og dens forekomst i Europa skyldes utelukkende utsettinger. I Norge ble den første gang satt ut i 1936, men det var først ved utsettinger gjort på 60-, 70- og 80-tallet at bestanden virkelig begynte å øke. I indre Oslofjorden begynte antall hekkende par for alvor å stige rundt 1985, og steg raskt fram til
8 1992, da det ble registrert 58 par. I tillegg hekket et femtitalls par ved Østensjøvannet. Da ble det iverksatt tiltak for å redusere bestanden (skadefelling og eggpunktering), og antall hekkende par i indre Oslofjorden har siden 1999 ligget mellom 33 og 39 par (figur 2). Den hekker også ved mange skogsvann i Oslo og Akershus. 60 50 40 Antall par 30 20 10 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Årstall Totalt indre Oslofj. Oslo Figur 2. Bestandsutvikling for kanadagås i indre Oslofjorden totalt og i Oslo kommune for perioden 1989 2003 (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus). Om høsten trekker mange kanadagjess inn fra hekkelokaliteter i Akershus til park- og friområdene ved Østensjøvannet, Bogstadvannet, Frognerkilen og Frognerparken (Samuelsen og Bergan 2004). En del holder seg her hele vinteren, men mange individer trekker sørover til Danmark og Tyskland (Bakken et al. 2003). Dette gjelder særlig kanadagjess som hekker i de østlige delen av Akershus (Samuelsen og Bergan 2004). Hvitkinngås Hvitkinngåsa finnes i tre hovedpopulasjoner; Grønlandspopulasjonen som overvinter i Irland og nord og vest i Skottland, Svalbardpopulasjonen som overvinter i sørøst-skottland og Russlandspopulasjonen som overvintrer i Nederland. På begynnelsen av 70-tallet etablerte fugler fra Russlandspopulasjonen seg som hekkefugl på Gotland, hvor bestanden raskt vokste og spredte seg til andre lokaliteter i Østersjøen (Ree 2001). Dette var fugler som spredte seg naturlig, men som også i noen grad blandet seg med forvillede fugler fra Skansen i Stockholm. Senere har arten etablert seg som hekkefugl i Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia, hovedsakelig på bakgrunn av utsatte fangenskapsfugler. Hvitkinngåsa ble tidlig på 70-tallet innført til Oslo. I alt 40 individer med bakgrunn i den russiske populasjonen ble innført til Ekebergparken fra en gård i Blekinge (Ree 2001), og spredte seg derfra etter hvert til flere av øyene i indre Oslofjorden. Samtidig har ringmerking av hvitkinngås både i Sverige og i Norge vist at det har vært en utveksling av individer mellom den naturlig forekommende bestanden i Østersjøområdet og bestanden av i utgangspunktet utsatte individer i Oslo (Bakken et al. 2003). Hvitkinngjessene i Oslo kan derfor i dag ikke regnes som en rent utsatt bestand. Antall hekkende par med hvitkinngås i indre Oslofjorden har økt kraftig og var i 2005 oppe i 154 par (figur 3). Antall hekkende par i Oslo var 53 i 2005 mot 47 i 2003. På Oslo kommunes øyer i Nesodden hekket det henholdsvis 48 og 61 par i 2003 og 2005.
9 180 160 140 120 Antall par 100 80 60 40 20 0 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Årstall Total indre Oslofj. Oslo Figur 3. Bestandsutvikling for hvitkinngås i indre Oslofjorden totalt og i Oslo kommune for perioden 1989 2003 (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus). Etter at eggene er klekt om sommeren samles hvitkinngjessene i myteflokker på egnete lokaliteter i Oslofjorden. Mest brukte lokaliteter er Langøyene, innerst i Frognerkilen og Bygdøylund/ Herbern på Bygdøy. Etter at fuglene igjen er blitt flyvedyktige trekker de mer rundt til andre egnete lokaliteter i Oslo-området, blant annet Valle Hovin, Østensjøvannet og Nordre Øyeren. Sannsynligvis blander de seg også med hvitkinngjess fra den svenske bestanden. Både i Nordre Øyeren og ved Østensjøvannet er det registrert opp mot 1000 individer om høsten. Forvaltningsmål for Oslo kommune I forvaltningsplanen for gjess i Oslo og Akershus (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2004) er det fastsatt følgende overordnete forvaltningsmål: Bestandene av kanadagås, snøgås og stripegås, som alle er innførte, bør reduseres til et minimum. Bestanden av grågås og hvitkinngås bør tilpasses et nivå hvor beiteskader på innmark, sanitære problemer og tilgrising av badeplasser/friluftsområder er lavest mulig, samtidig som bestanden kan gi et høstbart jaktutbytte over tid. Med utgangspunkt i dette er det for Oslo kommune og kommunens eiendommer i nabokommunene fastsatt følgende forvaltningsmål: Kanadagås Bestanden av kanadagås skal holdes på et minimumsnivå. Grågås og hvitkinngås Bestandene av grågås og hvitkinngås skal stabiliseres på et levedyktig nivå hvor sanitære problemer, tilgrising av badeplasser og friluftsområder og skader på biologisk mangfold er lavest mulig.
10 Som følge av problemene knyttet jakt i bynære og tettbefolkede områder vil det ikke være et mål at bestandene av grågås og hvitkinngås skal produsere et jaktbart overskudd, eller at bestandsregulering hovedsakelig skal skje gjennom jakt slik den regionale forvaltningsplanen for gjess i Oslo og Akershus legger opp til. Målsetningen i Oslo vil være å holde bestanden på levedyktig nivå, men hvor konfliktnivået er lavest mulig. Aktuelle virkemidler En aktiv forvaltning av gåsebestandene i Oslo vil kreve at flere ulike virkemidler tas i bruk. Virkemidlene kan inndeles i tre kategorier: Interkommunalt samarbeid Siden gjessene både hekker i de fleste kommunene som indre Oslofjorden omfatter, og i stor grad trekker fram og tilbake over kommunegrensene, vil interkommunalt samarbeid være viktig for å oppnå størst mulig effekt av forvaltningstiltakene. Det gjelder både i forbindelse med bestandsovervåkning, fastsettelse av ønskede bestandsnivå og gjennomføring av eventuelle bestandsregulerende- og konfliktdempende tiltak. Bestandsovervåkning For å kunne gjennomføre tiltak som er mest mulig målrettet, er det viktig med godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om bestandsstørrelser og geografisk fordeling, både i hekketida og om høsten. Dette er ikke minst viktig for å kunne vurdere om eventuelle iverksatte bestandsregulerende tiltak fungerer etter planen. Norsk Ornitologisk Forening gjennomfører, med støtte fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, tellinger av antall hekkende par gjess i indre Oslofjord hvert annet år. Forutsatt at disse videreføres, vil de danne et godt grunnlag for å vurdere utviklingen av gåsebestandene og eventuelle videre tiltak. I tillegg til tellinger av hekkende gjess, bør det gjennomføres tellinger av mytende og beitende gjess om sommeren/høsten. Slike undersøkelser vil gi mer detaljert kunnskap om effekten av eventuelle iverksatte tiltak og om konfliktnivået mellom gjess og ulike frilufts- og grunneierinteresser. De vil også kunne gi informasjon om forholdet mellom de hekkende gåsebestandene i Oslofjorden og trekkende gjess som raster i Oslo-området om høsten. Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak Eggpunktering/sanking Punktering av egg under ruging er det mest effektive virkemidlet for å kontrollere bestandsutviklingen hos gjessene. På denne måten kan en sikre at det er de riktige gjessene som beskattes, og det er relativt enkelt å kontrollere omfanget av beskatningen. Eggpunkteringen bør gjennomføres tidlig i rugeperioden for å unngå at nesten utviklede unger i eggene drepes. For å unngå at gjessene blir liggende unødig lenge på eggene, bør en la minst ett egg forbli helt. Da vil rugetida bli avsluttet som normalt når det ene egget klekker. Eggsanking vil også kunne være aktuelt, men hvis dette gjøres for tidlig kan gjessene legge nye egg. Eggpunktering/-sanking kan være problematisk fordi det kan medføre forstyrrelse for andre hekkende fuglearter. Det forutsetter også tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, gitt i medhold av Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (Viltloven). Skremming/opprettelse av friområder Så langt det er mulig vil det være ønskelig å kanalisere gåseflokkene til områder der konfliktnivået i forhold til friluftsinteresser og sanitære hensyn er lavt. Dette vil kreve aktiv
11 skremming av gjess fra områder hvor de er uønsket, og at det opprettes friområder der de kan være uforstyrret. Skadefelling Der hvor enkeltindivider og småflokker med gjess utgjør akutte problemer i forhold til friområder, dyrket mark eller forårsaker sanitære problemer, kan det være aktuelt å foreta skadefelling. Skadefelling defineres ikke som et bestandsregulerende tiltak, men vil kunne bidra til å redusere antall individer i de aktuelle områdene. Fellingstillatelse må søkes fra Fylkesmannens miljøvernavdeling (hvitkinngås) eller kommunen (grågås og kanadagås) i henhold til skadefellingsforskriften (Viltloven). Avskyting På grunn av problemene knyttet til jakt i de bynære og tettbefolkede områdene i Oslofjorden, er det i utgangspunktet ikke ønskelig å gjennomføre ordinær jakt i Oslo. Som et supplement til eggpunktering vil en eventuelt vurdere en begrenset avskyting av gjess på utvalgte lokaliteter i Oslo kommune eller på kommunens eiendommer i nabokommunene. Handlingsplan Nedenfor er forvaltningstiltak som vil kunne være aktuelle å gjennomføre i perioden 2006-2010 skissert. Mer detaljert beskrivelse av tiltak som planlegges gjennomført i 2006 finnes i Tiltaksplan for 2006 som ligger som vedlegg til handlingsplanen. Interkommunalt samarbeid Aktivitet: Møte mellom berørte kommuner og miljøvernavdelingen Tiltak: Innkalle til et møte for å diskutere felles tiltak for forvaltning av gåsebestandene i indre Oslofjorden. Tidspunkt: vinter 2006 Ansvarlig: Fylkesmannens miljøvernavdeling Oppfølgende undersøkelser Aktivitet: Bestandsundersøkelser av hekkende gås Tiltak: Videreføre tellinger av gjess hvert 2. år. Tidspunkt: ca 10. mai ca 10. juni hvert år. Ansvarlig: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus Samarbeidspartner: Fylkesmannens miljøvernavdeling (økonomisk støtte). Hekkeundersøkelsene gjennomføres i to omganger for dekke hekkesesongen for henholdsvis grågås og kanadagås i midten av mai og hvitkinngås i begynnelsen av juni. Aktivitet: Undersøkelser av myte- og beiteflokker og gås om sommeren/høsten Tiltak: Gjennomføre systematiske undersøkelser av antall og geografisk spredning av gjess i forbindelse med myting og beiting gjennom sommeren og høsten. Tidspunkt: Ultimo juni september/oktober hvert år. Samarbeidspartnere: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus Bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak Aktivitet: Eggpunktering Tiltak: Gjennomføre eggpunktering av gåseegg på lokaliteter i Oslo kommune i henhold til årlig tiltaksplan. Tidspunkt: April juni hvert år.
12 Samarbeidspartnere: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus, Norges Jeger og Fiskerforbund, Oslo. Forutsetter tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, gitt i medhold av Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (Viltloven). Aktivitet: Opprettelse av friområder for gjess Tiltak: Søke etter aktuelle områder hvor gjessene kan beite i fred i sommersesongen, og gjøre tiltak i disse for å legge til rette for gjessene. Tidspunkt: Opprettelse av friområder - høst-vinter 2005-2006. Eventuell skjøtsel årlig i sommersesongen Samarbeidspartnere: andre kommuner i indre Oslofjord. Aktivitet: Skremming av gjess fra områder hvor de er uønsket Tiltak: Gjennomføre tiltak for holde gjess unna områder hvor de uønsket, herunder fysiske stengsler, skremming og andre fysiske tiltak. Tidspunkt: Juni juli hvert år. Samarbeidspartnere: andre kommuner i indre Oslofjord, berørte grunneiere, Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus, NJFF Forutsetter at det er opprette friområder hvor gjessene kan oppholde seg og få være i fred. Aktivitet: Skadefelling Tiltak: Gjennomføre felling av enkeltindivider eller småflokker av gjess i områder med akutte problemer. Tidspunkt: Mai september hvert år. Forutsetter fellingstillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling eller kommunen i henhold til skadefellingsforskriften (Viltloven). Aktivitet: Avskyting Tiltak: Vurdere om det skal iverksettes begrenset avskyting av gjess på utvalgte lokaliteter i Oslo kommune eller på kommunens eiendommer i nabokommunene. Tidspunkt: August september Samarbeidspartnere: Fylkesmannens miljøvernavdeling og berørte kommuner Litteraturliste Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003. Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum, Stavanger. Bergan, M. 2000. Sjøfuglene i indre Oslofjord. Toppdykker n 4, 23, 154-162. Bergan, M. 2002. Snøgåsa i Norge en osloart. Toppdykker n 3, 25, 120-124. Follestad, A. 1994. Grågås Anser anser. s. 62 i: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy. S. og Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim. Ree, V. 2001. Direktoratet for naturforvaltning med mangelfull informasjon om hvitkinngåsas i Sørøst-Norge. Rapport online [nedlastet 14.07.2005]: URL:http://folk.uio.no/csteel/nof/dokumenter/nytt/2001/hvitkinngaas.htm Samuelsen, J.R. & Bergan, M. 2004. Halsringprosjektet på kanadagås i Oslo og Akerhus. Toppdykker n 27: 165-172. Samuelsen, J.R., Stokkereit, A. og Isdahl, T. 2004. Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2004 2010. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport nr. 1 2004. 47 s. Østensjøvannets venner. 2005. Biologi. Internettside med informasjon om fuglelivet ved Østensjøvannet. URL: http://ostensjovannet.no/biologi/fugl/.
13 Tabell 2. Oversikt over antall hekkende gjess i indre Oslofjord i perioden 1989 2005 (Kilde: NOF avd. Oslo og Akershus). 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Kg Hg Gg Reservater Malmøyskjær 1 1 1 Kaninøya 1 1 1 1 2 2 2 3 4 1 Kavringen 1 1 1 1 Sum reservater 1 0 0 2 0 1 1 0 0 1 0 0 0 0 1 0 1 4 0 2 2 0 4 0 0 4 1 Andre lokaliteter Malmøya 4 1 2 1 1 4 2 1 Malmøykalven 7 2 1 2 Bleikøya 1 Nordre Lindøya 2 Nordre Lindøyskjær 1 1 1 3 4 Søndre Lindøyskjær 3 1 1 4 1 Lindøya 1 1 1 4 13 1 4 4 3 1 7 2 8 Hovedøya 1 3 3 4 1 2 Gressholmen 1 5 Jakteskjær 1 1 1 1 2 1 Heggholmen 2 1 Nakkeskjær 1 1 3 1 1 1 Nakholmen 2 4 1 3 5 2 2 2 2 5 4 2 1 Nakholmen nord 4 Nakodden 1 2 2 6 3 Bestumkilen 1 3 Bleikøykalven 1 8 1 4 11 1 5 17 2 6 20 1 8 15 3 1 27 3 2 28 6 1 39 4 1 40 2 Killingen 1 1 1 1 Spikkeodden 1 St. Herbern 2 1 1 1 Ringskjær 1 1 Paddehavet 2 Kaffeskjær 1 1 1 1 1 2 2 1 1 Galteskjær 1 Feieskjær 1 1 Frognerkilen 2 Langøyene (Nesodden) 1 4 4 Husbergøya (Nesodden) 4 2 2 1 2 1 1 4 2 5 3 1 8 4 14 2 N. Skjærholmen (Nesodden) 2 1 8 3 1 16 4 7 2 10 3 12 1 16 19 5 1 22 2 S. Skjærholmen (Nesodden) 4 5 11 1 8 2 1 4 1 3 3 3 5 8 3 21 1 25 1 Sum andre lokaliteter 11 15 13 16 21 8 28 35 13 27 30 24 22 32 28 17 48 19 16 55 25 14 91 34 10 110 31 Sum totalt 12 15 13 18 21 9 29 35 13 28 30 24 22 32 29 17 49 23 16 57 27 14 95 34 10 114 32 Kg Kanadagås, Hg Hvitkinngås, Gg Grågås
14 Vedlegg 1. Tiltaksplan for 2006 Handlingsplan for gjess i Oslo Tiltaksplan for 2006
15 Innledning Oslo kommune har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess i kommunen for perioden 2006-2010. Forvaltningsmålene i handlingsplanen bygger på den regionale forvaltningsplanen for gjess for perioden 2004-2010, som er utarbeidet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Kanadagås Bestanden av kanadagås skal holdes på et minimumsnivå. Grågås og hvitkinngås Bestandene av grågås og hvitkinngås skal stabiliseres på et levedyktig nivå hvor sanitære problemer, tilgrising av badeplasser og friluftsområder og skader på biologisk mangfold er lavest mulig. Handlingsplanen forutsetter at det skal utarbeides årlige tiltaksplaner med detaljert beskrivelse av planlagte tiltak for det aktuelle året. Tiltaksplanen skal inneholde detaljerte opplysninger om tid og sted for eventuelle tiltak, hva tiltaket innebærer og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Den foreliggende tiltaksplanen vil gjelde for 2006. Aktuelle tiltak Tiltakene som planlegges gjennomført i 2006 er satt opp med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om bestandsnivå og -utvikling for de aktuelle gåseartene, og erfaringer med tidligere års konfliktnivå mellom beitende gjess og ulike friluftsinteresser. Mens bestandsregulerende tiltak de siste årene har vært rettet mot kanadagås og grågås, vil tiltakene i 2006 også rette seg mot hvitkinngås. Dette er den klart mest tallrike gåsearten, og den arten som har økt mest i hekkeantall i indre Oslofjord de siste årene. For å oppnå et akseptabelt bestandsnivå i forhold til andre interesser i friområdene, vurderes det som nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere bestanden i forhold til dagens nivå. Aktuelle bestandsregulerende og konfliktdempende tiltak for 2006 vil være eggpunktering, skremming/ opprettelse av friområder for gjess og skadefelling. Andre satsingsområder i 2006 vil være informasjon til berørte grunneiere og brukergrupper i friområdene om hvordan man kan holde gjessene unna konfliktfylte områder samt gjennomføring av kartlegging av mytende gjess for å kontrollere effekten av de iverksatte tiltakene. Eggpunktering Dette er det mest effektive og målrettede tiltaket for å redusere hekkebestanden i av gås i indre Oslofjord og andre utvalgte lokaliteter i Oslo. Tiltaket vil bli konsentrert om de lokalitetene som huser de største hekkekoloniene av gjess (tabell 1), og krever at Fylkesmannens miljøvernavdeling gir dispensasjon i medhold av Forskrift om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål (Viltloven). Tiltak 1: Gjennomføre punktering av egg på utvalgte lokaliteter i henhold til tabell 1. Tidspunkt for gjennomføring: se tabell 1.
16 Tabell 1. Eggpunktering på utvalgte lokaliteter Lokalitet Art Tid Bleikøykalven Hvitkinngås Mai Husbergøya Hvitkinngås Mai Nordre Skjærholmen Hvitkinngås Mai Søndre Skjærholmen Hvitkinngås Mai Langøyene Grågås Mai Nakodden Hvitkinngås Grågås Kanadagås Mai Apr.-mai Apr.-mai Lindøya Grågås Kanadagås Apr.-mai Apr.-mai Østensjøvannet Kanadagås Apr.-mai Skremmetiltak / opprette friområder for gjess For å redusere konfliktene mellom beitende gjess og ulike brukergrupper i friområdene, vil det være et aktuelt tiltak å skremme gjessene vekk fra de områdene med størst konflikter. Aktuelle områder vil blant annet være Langøyene, Hovedøya, Bygdøylund og Valle Hovin. Tiltaket må kombineres med oppretting av friområder for gjess for å kunne fungere effektivt. Det bør også så langt mulig koordineres med nabokommunene i indre Oslofjord. Dette vil bli tatt opp i et møte i regi av Fylkesmannens miljøvernavdeling om forvaltning av gjess i Oslo regionen. Behovet for å skjøtte områdene på en måte som gjør dem attraktive for gjessene vil bli vurdert. Tiltak 2: Vurdere aktuelle områder og eventuelt etablere disse som friområder for gjess. Vurdere behovet for skjøtsel av disse. Tidspunkt for gjennomføring: innen utgangen av april 2006. Tiltak 3: Gjennomføre skremmetiltak for å holde gjessene unna områder med høyt konfliktnivå i forhold til ulike brukergrupper. Prioriterte områder vil være Langøyene, Hovedøya, Bygdøylund og Valle Hovin. i samarbeid med grunneiere og brukere av friområdene. Tidspunkt: Fra starten av mytetiden og utover sommeren. Skadefelling Avhengig av effekten av tiltakene skissert ovenfor, vil det kunne oppstå behov for å gjennomføre skadefelling av skadegjørende enkeltindivider eller småflokker i områder med spesielt høyt konfliktnivå. Skadefelling av hvitkinngås krever tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling gitt i medhold av skadefellingsforskriften (viltloven). Tiltak 4: Gjennomføre skadefelling av skadegjørende enkeltindivider eller småflokker av gjess hvis det oppstår akutte konflikter mellom gjess og ulike brukergrupper i friområdene. Aktuelle områder vil være Langøyene, Hovedøya, Bygdøylund og Valle Hovin. Det vil også være aktuelt med skadefelling av kanadagås på lokaliteter i Marka. Tidspunkt: Juni-august 2006 Informasjon til grunneiere og berørte brukergrupper i friområdene For at skremming av gjess fra konfliktområder skal fungere effektivt, er det nødvendig med informasjon til grunneiere/berørte brukergrupper om skremming og andre fysiske tiltak som kan gjennomføres for å redusere konfliktnivået.
17 Tiltak 5: Muntlig og skriftlig informere grunneiere/berørte brukergrupper i konfliktområder om hvordan man kan redusere konfliktnivået i forhold til beitende gjess. Tidspunkt: Mai-juli 2006 Kartlegging av myte-/beiteflokker For å kunne kontrollere effekten av ulike iverksatte tiltak er de viktig å foreta registreringer av gåseflokkene gjennom sommeren. Registreringene vil omfatte bestandsstørrelse, områdebruk og respons på ulike konfliktdempende tiltak. Tiltak 6: Gjennomføre registreringer av bestandsstørrelse, områdebruk og respons på ulike konfliktdempende tiltak rettet mot mytende og beitende gjess. Tiltaket gjennomføres som registreringer med jevne mellomrom, i tillegg til registreringer i forbindelse med konkrete skremselstiltak eller andre fysiske tiltak. Tidspunkt: Juni-august 2006 Rapportering I henhold til Oslo kommunes handlingsplan for gjess, skal det årlig utarbeides rapport med oppsummering av gjennomførte tiltak og resultater og resultater fra gjennomførte registreringer. Rapporten vil ta utgangspunkt i tiltakene som er vedtatt igangsatt det aktuelle året. Rapporteringen vil danne et viktig grunnlag for utarbeidelse av tiltaksplanen det påfølgende året.