Til diskusjon i Ungdommens bystyres møte 04.02.2015. Kompetansemål for svømming.. Rådmannen i Trondheim ønsker Ungdommens bystyres mening om Utdanningsdirektoratets justering av kompetansemål i svømming. Saken er ute på høring, og Ungdommens bystyres innspill sendes rådmannen. Det sendes felles høringssvar fra Trondheim kommune etter politisk behandling i formannskapet. Dersom UBs innspill ikke er sammenfallende med formannskapets vedtak i saken, sendes eget høringssvar fra UB. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å justere kompetansemål for svømming i læreplanen i kroppsøvingsfaget. I tillegg vil vi høre ulike forslag til definisjon av svømmedyktighet. Justert læreplan i kroppsøving skal gjelde for alle trinn i grunnskolen fra skoleåret 2015-2016. Bakgrunnen for oppdraget er å styrke svømmeopplæringen, slik at flere barn og unge lærer å svømme, og danne grunnlag for en felles forståelse av hva svømmedyktighet innebærer. Undersøkelser fra Norges Svømmeforbund (NSF) viser at om lag 50 % av norske tiåringer ikke innfrir dagens kompetansemål på fjerde trinn om å vere trygg i vatn og vere symjedyktig. Forslagene kan legge bedre til rette for en tidlig, systematisk og kontinuerlig opplæring i svømming. DAGENS LÆREPLAN Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10. trinn vere trygg i vatn og vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn symje på magen og på ryggen og dukke Etter dagens læreplan skal alle elever etter fjerde trinn være svømmedyktige. Direktoratets vurderinger og forslag Justeringene presentert under er forslag for å tydeliggjøre kompetansemålene om svømming, og de skal danne grunnlag for en felles forståelse av hva svømmedyktighet innebærer. Forslagene kan legge bedre til rette for en tidlig, systematisk og kontinuerlig opplæring i svømming. 4.1. Forslag til justert formål
For å skape sammenheng mellom formål og kompetansemål foreslår vi følgende: Inkludere ordet symjing i tredje setning i første avsnitt: Rørslekultur i form av leik, idrett, dans, symjing og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Bakgrunnen for justeringen er å synliggjøre at svømming er en del av en allsidig og livslang bevegelseskultur og at den har et livreddende formål. Inkludere ordet trygg i første setning i tredje avsnitt: Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje trygg ferdsel og opphald i naturen. Bakgrunnen for justeringen er at ordet trygg innlemmer kompetansen i å vurdere sikkerhet og å berge seg selv. Inkludere ordet symjedugleik i siste setning i tredje avsnitt: Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans, symjedugleik og friluftsliv. Bakgrunnen for justeringen er å vise svømming som ferdighet og å tydeliggjøre at det er en del av et allsidig bevegelsesrepertoar. Mener Ungdommens bystyre at justeringene i formålet bidrar til sammenheng mellom formål og kompetansemål Alternativer til definisjon av svømmedyktighet Vi presenterer fire alternativer til definisjon av svømmedyktighet hvor Utdanningsdirektoratet anbefaler alternativ 1. Alternativ 1 - Utdanningsdirektoratets anbefaling: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rulle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs plukke opp ein gjenstand frå botnen med hendene, stoppe og kvile (flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg, samla i 3 minutt), symje 100 meter på rygg, og ta seg opp på land Ferdighetene i alternativ 1 bygger på tradisjoner i norsk og internasjonal beskrivelse av svømmedyktighet, og de samsvarer i stor grad med ferdigheter i andre land som vi sammenligner oss med. Dette er blant annet uttrykt i Utdanningsdirektoratets støttemateriell som er utviklet i samarbeid med Norges Svømmeforbund, Norges Idrettshøgskole og Norges Livredningsselskap. Bakgrunnen for alternativ 1 er at det er åtte sentrale ferdigheter som samlet danner grunnlag for svømmedyktighet: 1.Hoppe og stupe på dypt vann (fortrinnsvis begge deler) 2.Dykke fra overflaten, svømme under vann uten særlig ubehag
3.Skifte fra loddrett til vannrett (svømme) stilling 4.Svømme to svømmearter; en på mage og en på rygg 5.Puste avslappet og rytmisk slik at det blir optimalt for det aktuelle taket, og slik at kroppens leie blir så flat som mulig 6.Rulle fra mage til rygg og omvendt i vannrett leie 7.Snu seg til venstre og høyre både på mage og på rygg 8.Innta energisparende stilling (flyting) med så lite bevegelse som mulig Å kunne svømme handler ikke bare om å komme seg fra A til B i vannet. Det innebærer alle aspekter av å bevege seg i og under vann på hensiktsmessige måter, gjøre vurderinger, holde ut og å kunne ta seg til overflaten. Et ufrivillig fall i vann innebærer at hodet kommer under vann. Mange barn mestrer teknisk å svømme, men blir utrygge og mister kontrollen hvis hodet kommer under vann. Derfor er det å kunne dykke en grunnleggende del av å være svømmedyktig. Sammenlignet med andre nordiske land er det også en ferdighet å kunne svømme en viss distanse for å kunne være svømmedyktig. Alternativ 2: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rulle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, stoppe og kvile (flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg, samla i 3 minutt), symje 100 meter på rygg og ta seg opp på land Bakgrunnen for alternativ 2 bygger på samme faglige begrunnelse som alternativ 1, bortsett fra at ferdigheten dykking mangler. Fordelen med alternativ 2 er at den ivaretar syv av de åtte sentrale ferdighetene for å kunne bli svømmedyktig. Ulempen ved alternativ 2 er at ferdigheten dykking mangler. Konsekvensen av å utelate dykking er at barn som teknisk mestrer å svømme, raskt blir utrygge og mister kontrollen hvis hodet kommer under vann. Alternativ 3: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne symje 200 meter Bakgrunnen for alternativ 3 er en synliggjøring av ferdigheten å kunne svømme en distanse, men ivaretar ikke noen av de åtte ferdighetene ved å være svømmedyktig. Sammenlignet med andre nordiske land har alternativ 3 distansen 200 meter, men skiller seg fra tradisjoner i norsk og internasjonal beskrivelse av svømmedyktighet, og det samsvarer ikke med definisjoner på svømmedyktighet i andre nordiske land.
Alternativ 4: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne symje 100 meter Bakgrunnen for alternativ 4 er en synliggjøring av ferdigheten å kunne svømme en distanse, men ivaretar ikke noen av de åtte ferdighetene ved å være svømmedyktig. Alternativ 4 skiller seg fra tradisjoner i norsk og internasjonal beskrivelse av svømmedyktighet, og det samsvarer ikke med definisjoner på svømmedyktighet i andre nordiske land. Hvilket forslag mener Ungdommens bystyre er det beste alternativet? Forslag til justerte kompetansemål For å legge grunnlaget for å bli svømmedyktig foreslår vi justeringer av kompetansemålet etter 4. trinn. Videre foreslår vi justeringer etter 7. og 10. trinn for å tydeliggjøre kompetansemålene og for å legge grunnlag for progresjon i svømming i opplæringen. 4.3.1. Etter 4.trinn vere trygg i vatn og vere symjedyktig leike og utføre grunnleggjande øvingar for vasstilvenning som å dykke, flyte, hoppe uti og orientere seg i vatn Forslaget konkretiserer og tydeliggjør hva det vil si å være trygg i vann og kompetansemålet legger grunnlag for å bli svømmedyktig. Å gå fra å være vanntilvendt til å bli svømmedyktig innebærer å mestre de fire kjernefunksjonene: dykke, flyte, gli og framdrift. Å være vanntilvendt er helt grunnleggende og nødvendig for å bli svømmedyktig. Vanntilvenning bør komme tidlig i barns utvikling, senest ved skolestart, på grunn av barns motoriske utvikling og fysiske og kognitive forutsetninger. Barnet er sensitivt og mest mottagelig for å lære å svømme i 5-7- årsalderen. Å være vanntilvendt vil hjelpe eleven til å beholde roen og til å orientere seg ved fall uti vann. Å tidlig lære det grunnleggende kan hjelpe ved fall i vann i voksen alder. Jo senere disse ferdighetene blir trent, jo høyere blir terskelen både fysisk og psykososialt for elevene. Tidlig vanntilvenning har også en sosial betydning for inkludering og integrering og det er gunstig for å utvikle av svømmeferdigheten at skolene starter svømmeopplæring fra 1. trinn. Justeringen skaper sammenheng mellom formålet og kompetansemålene og legger grunnlag for progresjon i svømming i læreplanen. Kompetansemålet kan tilpasses opplæring i ulike vannmiljø og kan sees i sammenheng med øvrige mål i kroppsøvingsfaget og med mål for andre fag. Mener Ungdommens bystyre at justeringen etter 4. trinn legger grunnlag for å bli svømmedyktig?
4.3.1.2. Del 2 ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp Kompetansemålet er justert ved tillegg og bidrar til progresjon til 7. trinn. Elevene må vurdere og forklare egne muligheter og begrensninger og risiko ved å ferdes trygt i, ved og på vann. Under hovedområdet friluftsliv på 7. trinn skal eleven kunne utføre enkel førstehjelp, og det foreslåtte tillegget på 4. trinn vil bidra til progresjon. Elevene lærer og blir trygge på at de kan tilkalle hjelp, og hvordan de kan tilkalle hjelp. Mener Ungdommens bystyre at justeringen etter 4. trinn bidrar til progresjon i svømming? Etter 7. trinn utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen, på sida og under vatn utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn praktisere trygg ferdsel og gjere sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte vêrforhold er justert ved tillegg. Det å kunne svømme på ulike måter og i ulike plan er viktig for å kunne svømme rasjonelt og effektivt og for å kunne orientere seg i vannet. Sidesvømming er nødvendig for å kunne svømme i bølger og for å mestre ilandføring. For å ivareta progresjon fra 4. trinn foreslår vi et nytt kompetansemål. Elevene kan øve under varierte værforhold med ulike krav til trygg ferdsel. Erfaringer viser at mange elever trenger mot til å si nei og mot til å tørre. Ved å inkludere dette kompetansemålet må elevene gjøre egne valg ut fra personlige forutsetninger i, ved og på vann. Ved fall uti vann drukner vi ikke først og fremst fordi vi eventuelt ikke kan svømme, men fordi vi ikke får luft. Ved fall i vann oppstår redsel og panikk og det er viktig å ha kjent på og øvd på utfordringen og følelsen, og å finne en strategi for å berge seg selv. Mener Ungdommens bystyre at kompetansemålene er blitt tydeligere og bidrar til progresjon i svømming?
etter 10. trinn For å skape en systematisk og kontinuerlig progresjon av svømmedyktighet til 10. trinn justeres kompetansemålet. utføre varierte og effektive symjeteknikkar over og under vatn symje på magen og på ryggen og dukke symje ein lengre distanse over 200 meter, basert på eiga målsetjing er delt i to og er justert for å ivareta progresjon fra 7. trinn. Elevene har, når de er svømmedyktige, evne til å svømme på mage og rygg. For å ivareta progresjon og videreutvikling av ferdighetene kan eleven arbeide med varierte og effektive svømmeteknikker,- over og under vann. Ved bedre kjennskap til og erfaring med vannets egenskaper kan de lettere vurdere hvordan det er hensiktsmessig å svømme og bevege seg i vann, og etter hvert mestre mer krevende utfordringer. Vi foreslår en tydeliggjøring av gjeldende kompetansemål for å ivareta progresjonen fra 4. og 7. trinn. Behovet for å finne aktiviteter som kan bli elevenes framtidige måte å bevege seg på, vektlegges. Kroppsøvingsfaget er et allmenndannende fag som skal oppmuntre til en fysisk aktiv livsstil og livslang aktivitetsglede. Det å ha innsats og lære seg å trene ut fra egne forutsetninger er nødvendig kompetanse i faget kroppsøving. Gjennom å svømme en lengre distanse over 200 meter basert på egen målsetting må eleven vurdere egne svømmeferdigheter, sette seg et mål og jobbe for å nå det. Mener Ungdommens bystyre at kompetansemålene er blitt tydeligere og bidrar til progresjon i svømming?