- Fremtidens jagerfly Erlend Larsen
Takk til alle som har hjulpet til med boken. Ingen nevnt, ingen glemt! Utgiver: E-forlag, 2010 Første gang utgitt (trykket versjon) 2009 Omslagsfoto: Lockheed Martin / US Air Force Illustrasjon s. 2-3: Lockheed Martin ISBN: 978-82-93057-06-2 ISBN: 978-82-997486-6-7 (Trykket versjon) Skrift: DIN regular, 11 pkt Layout: Print Konsult, Andebu Copyright Erlend Larsen
Innhold Forord... 5 Innledning av tidligere Generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Olav Aamoth... 7 Fremtidens jagerfly...11 Joint Strike Fighter-programmet... 23 F-35 Lightning II... 35 Historien bak stealth...47 Den hemmelige stealth-teknologien...59 Kort avgang og vertikal landing... 79 Jetmotoren... 97 Den avanserte elektronikken...105 Våpenplattformen... 117 Flyene som erstattes av F-35 Lightning II...123 Konkurrentene...139 Ubemannede fly...155 Kilder...163 Ytelser...164 3
Foto: Lockheed Martin. 4
Forord Norge står foran tidenes største innkjøp. Vi har fått tilbud om å kjøpe 48 nye jagerfly for 18 milliarder kroner. Mye tyder på at Norge skal kjøpe 56 fly, og at den totale investeringen inkludert våpen og logistikk blir på 42 milliarder kroner. I løpet av flyenes forventede levetid på 30 år antar myndighetene at de totale kostnadene kommer på 145 milliarder kroner. Det siste tallet inkluderer drifts- og vedlikeholdskostnader. Vi skal handle for ufattelig mange penger men vet vi hva vi er i ferd med å kjøpe? Intensjonen med boken er å presentere jagerflyet F-35 Lightning II, vise den historiske utviklingen som ledet til dette flyet, samt vise hva flyet står for. Boken presenterer tidligere hemmeligheter og den ugraderte teknologien som finnes i flyet. Det er ett ønske at boken vil bidra til økt forståelse og kunnskap om vårt forestående innkjøp. Kampfly er et ettertraktet bidrag i konflikter. Delvis fordi det kan levere presise våpen omtrent hvor som helst og når som helst. Jagerfly kan benyttes både i offensive og defensive operasjoner, og er godt egnet til informasjonsinnhenting. De siste årene har Luftforsvaret deltatt i flere høyintensitetsoperasjoner, noe man må ta hensyn til når vi skal kjøpe nye fly. Samtidig skal nye kampfly først og fremst ivareta norske interesser. Kampfly er like viktig for et forsvar som fregatter og stridsvogner. Vi kan ikke nøye oss med en av delene. Norge må ha et forsvar hvor det er balanse mellom land-, sjø- og luftstridskrefter. Det må være symmetri i ambisjonsnivået mellom de tre forsvarsgrenene. Boken er også skrevet med tanke på alle flyentusiastene som savner en norskspråklig bok om jagerfly. Jeg har valgt å avgrense boken til en omtale av vestlige jagerfly med hovedvekt på amerikanske fly. Delvis fordi stealth-teknologien har kommet lenger der enn i resten av verden, og delvis som følge av at utgangspunktet for boken er F-35 Lightning II. Boken beskriver en rekke fly som opp i gjennom historien har påvirket utviklingen av det nye flyet. Fly fra land som Russland og Kina har jeg i det lengste søkt å unngå å omtale som følge av mangelfulle kilder. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål eller kommentarer til boken; erlenden@online.no August 2009 Erlend Larsen 5
Generalmajor Olav Aamoth. 6
Innledning av tidligere Generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Olav Aamoth Kampflyene JSF F-35 Lightning II, JAS-39 Gripen og Eurofighter har blitt viet meget oppmerksomhet de siste år, langt utenfor det faglige miljøet. Dette er naturlig sett på bakgrunn av de store politiske og industrielle interesser som er involvert, interesser som til tider overskygger de faglige behov som det valgte fly skal dekke. En tilsvarende prosess hadde vi for 35 år siden da flere NATO nasjoner samarbeidet i arbeidet for å erstatte sine F-104 og Mirage jagerfly, i den såkalte Århundrets våpenhandel. Norge var sterkt inne i den prosessen både i analysearbeidet i forkant av valget og med norsk formann i den etablerte Eurogroup som søkte å standardisere materiellanskaffelser innen NATO. Frankrike, Sverige og USA konkurrerte med gode kandidater. USAs fly som ble til F-16 hadde overlegne egenskaper innenfor alle aktuelle områder ved bruk av ny og til dels uprøvd teknologi, og da USA gjorde det klart at de selv skulle anskaffe et betydelig antall var valget gjort. Valget ble av mange dårlig mottatt og betegnet som hasardiøs satsing på uprøvd teknologi og lite troverdige økonomiske prognoser. De påfølgende 35 år har vist at det var et godt valg, operativt, industrielt og økonomisk. F-16 er i dag levert til 24 nasjoner, mer enn 4500 er til nu produsert og flyet er fremdeles i produksjon. Foto: Forsvaret / Torbjørn Kjosvold. Det er nærliggende å sammenligne dagens valg av F-16s etterfølger med prosessen som ledet til valg av F-16 i 1975, både på grunn av prosjektets omfang og den utstrakte bruk av ny teknologi. Valg av kostbart militært materiell, som jagerfly, har tradisjonelt påkalt stor politisk interesse, både på grunn av de store investeringer, muligheter for industriell deltagelse og de faglige og sikkerhetspolitiske sider av anskaffelsen. Politikere har i varierende grad engasjert seg i slike valg med ønske om å styre de faglige valg for å tilpasse anskaffelsen de politiske rammefaktorer. I moderne tid har vi eksempler på hvorledes slik overstyring har gitt både gode og dårlige resultater. Det mest dramatiske forelå i hvitboken fra forsvarsminister Duncan Sandys i 1957 der all videre utvikling av jagerfly i Britisk industri ble stoppet. Oppfatningen var at fremtidens luftforsvar skulle utføres med styrte missiler. Dette førte til at britisk flyindustri havnet i en bakevje de fremdeles ikke har kommet seg ut av, og konkurrentene i USA og Frankrike fikk i mange år markedet for seg selv. Den militære utvikling har vist at Duncan Sandys var minst 60 år før sin tid om ikke mer, jagerfly er fremdeles nødvendig og prioritert førstelinjeutstyr i alle nasjoner som har behov for militære maktmidler, for å ivareta egen sikkerhet eller for deltagelse i allianseoperasjoner. 7
Foto: Lockheed Martin. Et mindre dramatisk utspill var diktatet til USAs forsvar i 60 årene fra forsvarsminister Robert Mc Namara om å utvikle et kampfly som skulle dekke Flyvåpenets og Marinens behov for jagerbombere og rene jagerfly med en flytype. Resultatet ble F-111, et fly som ikke kunne gjøre noen av delene tilfredsstillende og som avsluttet sitt liv som angrepsfly med god rekkevidde. I denne rollen er den fremdeles i bruk i Australia. USAs industri sammen med Forsvarsgrenene utviklet deretter sine egne F-14 og F-15 som ble meget gode, men kostbare jagerfly. Mc Namaras utspill er siden blitt stående som et minnesmerke over hvor galt det kan gå når politikere overkjører brukerens behov i for stor grad. Ved inngangen til 70-årene og med Viet Nam krigen som erfaringsbakgrunn ønsket en ny regjering i USA å utvikle et rimeligere jagerfly som ved bruk av ny teknologi skulle utfylle og etter hvert erstatte F-15 og F-14. I tillegg skulle de dermed kunne tilby sine allierte et fly til en kostnad som var overkommelig. USAs flyvåpen var sterkt imot denne tanke, de ville heller ha flere F-15. Politikerne sto på sitt og resultatet ble F-16 og F-18. Denne gang resulterte den politiske overstyring i en udiskutabel suksess. På dette bakteppe kan vi vurdere den pågående utvikling av F-35. Målsettingen fra politisk hold var å utvikle et jagerfly til bruk av alle USAs 3 flyvåpen, og som i tillegg kunne tilbys USAs allierte. Denne målsetting skulle oppnås ved full bruk av de fremskritt som er gjort på alle felt av relevant teknologi og ved en stor grad av standardisering. Internt i USA vil imidlertid sterke krefter både på politisk og militært hold prioritere fortsatt anskaffelse av F-22 og F/A-18E/F, både av hensyn til arbeidsplasser i flere delstater og med usikkerhet om F-35 vil være i stand til å møte de utfordringer USAs forsvar vil stå overfor i de kommende årtier. Utenfor USA fremholdes det også av mange at det ikke er mulig å produsere et fly som kan løse alle oppgaver på en troverdig måte, og til en overkommelig 8
Fortid og fremtid. Foto: Lockheed Martin. pris slik målet er med F-35. En viktig faktor for alle er selvfølgelig usikkerheten angående flyutviklingen i de nasjoner som produserer og selger fly som kan møte F-35 og F-22 i kamp. Her står vi i dag. F-35 er allerede i produksjon før prøveprogrammet er avsluttet, F- 22 produksjonen er foreslått stoppet flere ganger av USAs regjering. Det er igjen blitt et valg hvor meget sterke krefter, politiske og militære, skal avgjøre spørsmål av stor sikkerhetspolitisk betydning, både for USA og for de øvrige nasjoner som står overfor fornyelse av sine Flyvåpen. For Norge er det vesentlig at vi anskaffer et luftmilitært maktmiddel som kan møte Forsvarets utfordringer i de neste 30 år på en troverdig måte. Regjeringen har foretatt et valg av flytype som på alle måter er kommet best ut av vår vurdering av alternativene. Bestilling av fly skal imidlertid først skje etter at Stortinget har godkjent de kontrakter som skal fremforhandles i de kommende år med sikte på levering av fly i 2016-2020, en bestilling som vil være påvirket av utviklingen i USA og hvor konkurrentene fortsatt vil nytte enhver mulighet til å påvirke vårt og andres valg. For å kunne følge med i den videre debatt er det nødvendig med en forståelse av de nye teknologier som ligger bak de foretatte vurderinger og valg. Dette er teknologier som på mange områder vil endre tradisjonell tenking om kampflyanvendelse. Erlend Larsen har på en god måte samlet det meste av det som er frigitt av informasjon på disse områder, og med hovedvekt på F-35, presentert det på en måte som er forståelig og interessant både for lesere i og utenfor de faglige miljøer. Boken er et nødvendig og godt bidrag til denne vesentlige debatt. Olav Aamoth Generalmajor Tidligere Generalinspektør for Luftforsvaret 9
Man kan lett se at F-22 Raptor (øverst) og F-35 Lightning II er i familie. Raptor har to motorer mens F-35 kun har én. Foto: US Air Force / Lockheed Martin. 10