TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.12.2005 Tid: kl.09.00 Vedtaksmøte kl.12.00 Drøfting av Torvplan og planprogrammet SAKLISTE Saksnr. Tittel 131/05 LOKALE FORHANDLINGER - KAP 4.A.2 Unntatt offentlighet 6 132/05 FRADELING AV SKOGGRUNN TIL TILLEGGSAREAL GNR. 71/64-66 133/05 SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG GNR.111 BNR. 9 134/05 SØKNAD OM FORLENGET FRITAK AV BOPLIKT 135/05 SØKNAD OM TILSKOTT OG LÅN FRA NÆRINGSFONDET 136/05 VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 Tynset, den 08.03.2012 Borgar Valle (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf.62 48 50 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 24
Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 24
Sak 131/05 LOKALE FORHANDLINGER - KAP 4.A.2 Unntatt offentlighet ofl. 6 Arkiv: 515 Arkivsaksnr.: 05/1581 Saksbehandler: Arne Indseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 131/05 Formannskapet 01.12.2005 Vedlegg: 1. Forhandlingsprotokoll Fagforbundet 2. Forhandlingsprotokoll - KFO Melding om vedtak sendes til: Fagforbundet, KFO SAKSOPPLYSNINGER: På bakgrunn av krav om lønnsjustering for tre av medarbeiderne ved PoU-avdelingen er det ført lokale forhandlinger med Fagforbundet og KFO med hjemmel i Hovedtariffavtalens pkt. 4.A.3. Protokoller fra forhandlingene legges med dette fram for formannskapet for godkjenning. Dersom formannskapet ikke godkjenner protokollene, skal saken avgjøres av en lokal nemnd. SAKSVURDERING: Kommunen fikk en egen personalavdeling fra 01.01.98, lønnsarbeidet ble da skilt ut fra økonomiavdelingen og lagt til den nye avdelingen. Fra 01.07.02 gikk personalavdelingen inn i den nye Personal- og utviklingsavdelingen. I de siste åra har det skjedd en nedbemanning i avdelingen som sammen med teknologisk utvikling har medført noe andre måter å arbeide på og endret ansvars- og oppgavefordeling. Resultatet er blitt delvis nye oppgaver og større ansvar de personene det nå er ført forhandlinger for. Endringer i de sentralt bestemte stillingskodene har også medført at de angjeldende personene som tidligere hadde saksbehandlerkode fikk førstesekretærkode, og dermed i større grad er blitt vurdert opp mot sekretærsjiktet og ikke mot konsulentsjiktet i lokale forhandlinger. Over tid har dette ført til misnøye med lønnsutviklingen i forhold til stillinger som er naturlig å sammenlikne med og krav om særskilte forhandlinger. På bakgrunn av ovenstående har rådmannen akseptert og gjennomført lokale forhandlinger med Fagforbundet og KFO. Ettersom det fra 01.11.05 er foretatt diverse endringer og omplasseringer i rådmannens staber, har partene valgt å knytte iverksettingstidspunktet til samme dato. Forhandlingsresultatet innebærer følgende økninger i årslønna: Ragnhild Borren kr 21 000 Edel Bjørnstad kr 16 000 Kari Helene Eriksen kr 9 000 Ettersom Ragnhild har 75 % stilling, blir årsvirkningen samlet kr 40 750. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 24
Sak 131/05 Ordførerens innstilling: Formannskapet godkjenner vedlagte forhandlingsprotokoller med Fagforbundet og KFO. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 24
Sak 132/05 FRADELING AV SKOGGRUNN TIL TILLEGGSAREAL GNR. 71/64-66 Arkiv: GAR 71/64-66 Arkivsaksnr.: 05/1068 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 132/05 Formannskapet 01.12.2005 Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt fradeling, m=1:5000 Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD DELING I HHT. 63 - PRIVAT FORSLAG GNR. 71/64-66, datert 02.07.2005 2. FORELØPIG SVAR - SØKNAD DELING I HHT. 63 - PRIVAT FORSLAG GNR. 71/6, datert 01.09.2005 3. GEBYR FOR JORDLOVSBEHANDLING - SØKNAD OM DELING GNR. 71/64-66, datert 01.09.2005 Melding om vedtak sendes til: Ola Steen 2500 TYNSET Magnar Telnes 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: Ola Steen søker om å få dele fra en skogteig på Telneset, fra sin eiendom gnr. 71 bnr. 64 og 66 i Tynset. Teigen skal selges som tilleggsareal til Magnar Telnesets landbrukseiendom Telneset, gnr. 60 bnr. 2 i Tynset. Fradeling av del av skogteig, 1 parsell Omdisponering av 23,0 dekar dekar Eier: Ola Steen Kjøper: Magnar Telnes Adr.: 2500 Tynset Adr.: 2500 Tynset Arealoppgave over driftsenheten i dekar Bruket Parsell Parsell Steen gnr. 71 bnr. 64 og 66 Fulldyrka jord 180,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 0 Produktiv skog/plantemark 2191,0 23,0 Annet areal 400,0 Areal i alt 2771,0 23,0 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 24
Sak 132/05 Dyrkbart Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid X Bruket ligger i et område med: Gode X middels dårlige jordbruksforhold Økende el. stabilt folketall X nedgang i folketallet Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting boligformål hytte/fritidsformål tilleggsskog Tilleggsjord X kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål beitemark Arealet som søkes fradelt ligger i følge kartet som del av søkers skogteig nord for Stor- Telneset på Telneset i Tynset. Det utgjør 23 dekar av en teig på 30 dekar, og ligger i grense med kjøpers eiendom. Kjøper opplyser på telefon at det er usikre grenser og uklare eierforhold på den delen av skogteigen som ikke omfattes av delingssaken. Dette er grunnen til at ikke hele teigen, slik den framstår på kartet, søkes fradelt. Kjøper viser til jordskiftesaken på Telneset som sannsynligvis vil avklare eiendomsforholdene også på dette arealet. Kjøperen driver aktivt med mjølk- og kjøttproduksjon på storfe, og vil benytte arealet sammen med eget tilgrensende jorde som beiteland og ly for husdyra sine. SAKSVURDERING: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 24
Sak 132/05 bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Det anses i utgangspunktet ikke som forsvarlig ut fra den avkastning som eiendommen kan gi, å dele opp landbrukseiendom på den måten det søkes om her. Formålet med delingen er imidlertid å styrke en landbrukseiendom i drift med tilleggsareal. Dette er svært positivt for landbruket og anses som et samfunnsnyttig formål. Et eventuelt salg til Telnes vil dessuten legge til rette for en driftsmessig god løsning. Rådmannen vil etter en total vurdering anbefale at søknad om deling imøtekommes. Søkeren har tidligere fått dele fra skogarealer til dyrkingsformål. Arealene er solgt som tillegg til garder i aktiv drift. En konsekvens av disse fradelingene er selvfølgelig at arealgrunnlaget på søkerens eiendom etter hvert svekkes. Søkeren bør derfor vurdere hva som skal være den framtidige drifta av eiendommen. Ytterligere fradelinger av deler av driftsenhetens arealer vil neppe være i tråd med jordlovens formål, sjøl om delingen kan anses å være samfunnsnyttig.. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Steen samtykke til å dele fra 23 dekar skoggrunn fra gnr. 71 bnr. 66 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingssamtykket at det fradelte arealet selges som tillegg til Magnar Telnes sin landbrukseiendom, gnr. 60 bnr. 2 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen vil legge til rette for en driftsmessig god løsning og at dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 24
Sak 132/05 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 24
Sak 133/05 SØKNAD OM FRADELING AV KÅRBOLIG GNR.111 BNR. 9 Arkiv: GID 111/9 Arkivsaksnr.: 05/1190 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 133/05 Formannskapet 01.12.2005 Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling, m=1:5000 Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD DELING GRUNNEIENDOM 111/9, datert 21.07.2005 2. BEHANDLINGSGEBYR JORDLOVSBEHANDLING - SØKNAD OM DELING GRUNNEIENDOM 111/9, datert 11.11.2005 Melding om vedtak sendes til: Geir S. Fremmergård Savalen 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER: Fradeling av bebygd tomt (kårbolig) Omdisponering av Om lag 2,0 dekar dekar Eier: Geir S. Fremmergård Kjøper: ikke oppgitt Adr.: Adr.: Arealoppgave over driftsenheten i dekar Bruket Parsell Parsell Blæstermoen gnr. 111 bnr. 9, gnr. 113 bnr. 24 Bebygd tomt Til bolig Fulldyrka jord 20,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 0 Produktiv skog/plantemark 372,0 Annet areal 175,0 1,0 Bebygd areal (tun og kårbolig) 2,5 1,0 Areal i alt 569,5 Dyrkbart Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid X Bruket ligger i et område med: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 24
Sak 133/05 gode Middels X dårlige jordbruksforhold økende el. stabilt Nedgang i folketallet folketall X Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting Boligformål X hytte/fritidsformål tilleggsskog tilleggsjord kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål Geir Fremmergård søker om å få dele fra bebygd tomt fra eiendommen Blæstermoen i Fådalen, gnr. 111 bnr. 9 i Tynset. Den omsøkte tomta ligger ikke i tunet, men på motsatt side av fylkesveien og om lag 100 meter nord for gardstunet på Blæstermoen. Bebyggelsen på tomta ble oppført som kårbolig i 1982/-83. Søkeren opplyser på telefon at han ønsker å selge kårboligen på tomt fordi han mener at han ikke har behov for kårboligen i forbindelse med drifta av landbrukseiendommen. Søker har ikke egen drift på eiendommen, men benytter den som bosted og leier bort jorda. Han opplyser på telefon at han har interessert kjøper som ønsker å benytte kårboligen som bolig. SAKSVURDERING: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 24
Sak 133/05 hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Eiendommen Blæstermoen har et relativt beskjedent arealgrunnlag. Eiendommen har sannsynligvis størst verdi i framtida som bosted, og i mindre grad som grunnlag for næringsinntekt i landbruket. Kårboligen kan benyttes til utleie, enten til fritidsformål eller boligformål, og på den måten bidra til inntekter på eiendommen. Ut fra en samlet vurdering av eiendommens ressursgrunnlag er det neppe påregnelig at eiendommen vil få en drift i framtida som vil føre til behov for kårbolig, eller der utleie inngår som tilleggsnæring. En fradeling av kårboligen vil derfor neppe føre til en svekkelse av eiendommens framtid som landbrukseiendom. Kårboligens beliggenhet, i forhold til gardstunet og fylkesveien, gjør at en fradeling ikke vil medføre ulemper for framtidig drift av landbrukseiendommen. Det anses som svært positivt at bosettingen i grenda blir styrket. Dette kan oppnås ved blant annet å dele fra og selge kårboligen på Blæstermoen. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Geir Fremmergård samtykket til fradeling av bolig på inntil 2 dekar tomt fra gnr. 111 bnr. 9 i Tynset. 2. Boligen skal deles fra og selges til boligformål, og atkomst til tomta må sikres gjennom tinglyst veirett på eksisterende vei. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 24
Sak 133/05 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 24
Sak 134/05 SØKNAD OM FORLENGET FRITAK AV BOPLIKT Arkiv: GAR nummer Arkivsaksnr.: 05/1260 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 134/05 Formannskapet 01.12.2005 Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser gardstunet, m=1:5000 Andre dokumenter i saken: 1. SØKNAD OM FRITAK AV BOPLIKT, datert 29.08.2005 2. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRITAK AV BOPLIKT, datert 26.10.2005 Melding om vedtak sendes til: Liv T. Eriksen Nedre Eggan 7083 LEINSTRAND SAKSOPPLYSNINGER: Liv Tordis Eriksen overtok landbrukseiendommen ved skjøte tinglyst 21.12.2000. Tidligere eiere var Eriksens foreldre, Olga Lunstøeng Hagen og Einar Hagen. Eriksen søkte i 2001 om fritak fra boplikten i 8 år fordi hun ville flytte til eiendommen sammen med sin mann når han blir pensjonist i 2009. Eriksen fikk fritak i drøyt fem år, fram til 1.1.2007. Liv T. Eriksen søker i brev mottatt 29.08.05 om fritak fra boplikten på eiendommen i ytterligere 3 år, fram til 1.1.2010. Hun har på telefon opplyst at hun ønsker utsettelse til mannen hennes blir pensjonist ved fylte 62 år. De er i dag bosatt på Leinstrand ved Trondheim. Om eiendommen Eiendommen Nordre Lunstøeng, gnr. /bnr. 89/6, 91/44 og 96/3 i Tynset består av 44 dekar dyrka jord og 653 dekar skog og utmark. Eiendommen drives i dag ved bortleie av jorda. Leiekontrakten er lagt ved advokatens brev. Denne kontrakten gjør at driveplikten kan sies å være oppfylt. Eiendommen ligger tett ved RV 3, i Tunndalen om lag 12 km nord for Tynset sentrum. Eiendommens bolighus er i dag bebodd ved utleie Eiendommens bebyggelse består av gammel driftsbygning (steinfjøs og tømmerlåve), våningshus (eldre tømmerhus), kårbolig (typehus oppført i 1984), stabbur, smie og løe. Driftsbygningen er i dårlig forfatning og står i dag uten tak. Kårboligen er i bruk som helårsbolig og bebos i dag av leietaker. Våningshuset på garden har vært og vil bli benyttet av eieren og hennes familie ved deres besøk og opphold på eiendommen. Bolighusa, og spesielt kårboligen er holdt i relativt bra stand så langt i fritaksperioden. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 24
Sak 134/05 Om søkeren Eieren, Liv Tordis Eriksen født 15.10.1949, er oppvokst på eiendommen og har sterk tilknytning til den. Hun har i en årrekke vært bosatt i Trondheimsområdet og har besøkt eiendommen jevnlig i helger og ferier. Hun har et sterkt ønske om å beholde eiendommen i familiens eie. Eieren, som er uføretrygdet, ønsker å flytte til eiendommen når hennes mann om 3 år blir pensjonist. Søkeren har tre barn som er etablert i hhv. Stjørdal. Lillestrøm og Trondheim. Det opplyses at den yngste av barna kan se det som aktuelt å overta og tilflytte eiendommen. SAKSVURDERING: Bo- og driveplikt er en plikt som følger av loven. Forvaltningen pålegger ikke bo- og driveplikt, men skal ved behandling av søknad vurdere om det er grunnlag for å frita fra pliktene. Det formannskapet skal ta stilling til er med andre ord om det er grunnlag for å gi Liv Tordis Eriksen ytterligere utsettelse med å oppfylle den plikten hun har til å bosette seg på eiendommen gnr. /bnr. 89/6, 91/44 og 96/3 i Tynset, jf. odelsloven 27. Søknaden om utsettelse er vurdert i lys av odelsloven 27 a og de momenter som er nevnt i landbruksdepartementets rundskriv M 2/2004 om praktiseringen av reglene om bo- og driveplikt. Dette innebærer at det blant annet skal tas hensyn til eiendommens bruksstørrelse, avkastningsevne og husforhold. En skal særlig ta hensyn til søkerens tilknytning til eiendommen og til hennes livssituasjon. Ved vurderingen av om det skal gis utsettelse med å oppfylle boplikten kan det tas hensyn til ønsket om å opprettholde og styrke bosettingen i det området eiendommen ligger, jf. Odelsloven 27 a andre ledd. Det skal også tas hensyn til behov for tilleggsareal i det området der eiendommen ligger. Om tilknytning til eiendommen sier landbruksdepartementets rundskriv M 2/2004, kap.9.4.1.1) at det forutsettes en viss nærhet i tilknytning til eiendommen. Et eksempel på slik nærhet er dersom søkeren har bodd på eiendommen i hele sin oppvekst. Eiendommen Nordre Lunstøeng er av en slik størrelse at den vil kunne tjene som deltidsjordbruk og bosted. Søkeren har sterk tilknytning til eiendommen og har et ønske om å beholde den i familien. Eiendommen er bebodd gjennom bortleie av kårboligen og eierens fritak fra boplikten har ikke ført til at eiendommen er ubebodd. Søkeren har fortsatt samme plan for tilflytting av eiendommen som ved søknaden i 2001. Det ble presisert i saksvurdering i 2001 at det synes rimelig å gi noe utsettelse. Fem år betraktes som rimelig tid til å få ordnet med arbeid, satt hus i stand og eventuelt å avklare framtidige eierforhold på eiendommen. Eier har på telefon opplyst at det er vanskelig for hennes mann å skifte arbeid få år før han går av med alderspensjon. Eieren har sørget for å holde eiendommen bosatt siden hun ble eier av den. Slik som forholdene er i dag, med at eiendommen faktisk er bebodd ved bortleie og at søkeren fortsatt har som mål å bosette seg de, gjør at rådmannen ser det som rimelig å gi fritak fram til ektefellen oppnår pensjonsalder så de kan tilflytte eiendommen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 24
Sak 134/05 Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Liv Tordis Eriksen fritak fra bo- og driveplikt fram til 01.01.2009 ved erverv av eiendommen Lunstøeng nordre, gnr./bnr. 89/6, 91/44 og 96/3 i Tynset. 2. Det er et vilkår at eiendommen i fritaksperioden blir drevet på en landbruksmessig forsvarlig måte, og at kårboligen på eiendommen leies bort til helårsbolig i hele perioden. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i odelsloven 27, og begrunnes ut fra eierens tilknytning til eiendommen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 24
Sak 134/05 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 24
Sak 135/05 SØKNAD OM TILSKOTT OG LÅN FRA NÆRINGSFONDET Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 05/1165 Saksbehandler: Magnar Often Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 135/05 Formannskapet 01.12.2005 Melding om vedtak sendes til: Stiftelsen Vollan Gård v/per N. Hagen 2512 KVIKNE SAKSOPPLYSNINGER: Stiftelsen Vollan Gård har søkt om støtte fra næringsfondet i brev av 04.08.05: Søknad om tilskott og lån fra Næringsfondet Styret for Stiftelsen Vollan Gård søker de muligheter som finnes for å sikre Stiftelsen de inntekter som er mulig å finne. Som et ledd i dette arbeidet har vi lykkes-i å få Statens Naturoppsyn, SNO, som leietaker på Vollan. En betingelse for dette leieforholdet er at vi kan stille en dobbelt garasje til rådighet for leietakeren. Når vi skal bygge en garasje for dette formålet, mener vi det er riktig samtidig å skaffe garasjeplass for den leiligheten som leies ut på Vollan. I denne sammenheng har vi innhentet tilbud på bygging av en garasje for tre enheter, i en utførelse som er tilpasset bebyggelsen på Vollan. Med alle kostnader innberegnet vil vi kunne realisere prosjektet for kr. 280.000.- Med den økonomiske situasjon som stiftelsen drives under, er det ikke mulig å realisere dette uten å oppnå særlige vilkår for finansiering. Vi tillater oss derfor å søke Næringsfondet i Tynset kommune om tilskott og lån etter følgende finansieringspian. Tilskott fra Næringsfondet kr 50.000,- Rentefritt lån fra Næringsfondet, nedbetaling over ti år kr 150.000,- Egenkapital kr 80.000,- Sum kr 280.000,- Men en finansiering som skissert vil Stiftelsen Vollan Gård kunne avdra det omsøkte lån med den leieinntekt vi er sikret for lånets løpetid. Vi håper på velvillig behandling av vår søknad, slik at vi kan realisere dette prosjektet som totalt sett vil styrke driften ved Vollan, samtidig som utleie til SNO også bidrar til aktivitet på Vollan og bidrar til en arbeidsplass på Kvikne. For Stiftelsen Vollan Gård Per N. Hagen styreleder I kommunestyresak nr 31/02 vedtok kommunestyret å overdra Vollan gård til en stiftelse som ble tilført en grunnkapital på kr 100 000,-. I sakvurderingen til saken ble det pekt på at Vollan hadde vært en tung oppgaver for kommunen; Driften av Vollan gård har vist seg å være en TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 24
Sak 135/05 tung oppgave for Tynset kommune, det er et stort ansvar å forvalte denne eiendommen videre. Dersom det skal være realistisk med en framtid, og videre utvikling for Vollan er det nødvendig å få med ildsjeler og lokal krefter i drifta. Tynset kommune har fram til nå gjort mye for å ta vare på bygningene, men en del gjenstår. For å komme videre med å gi drifta et innhold bør dette overlates til flere enn kommunen. Den mest realistisk måten å oppnå dette på er å overlate ansvaret for gården til en stiftelse. Samme år ble det bevilget kr 400 000,- fra næringsfondet (Ksak 83/02) til etablering av inardo på Vollan. I K.sak nr 23/04 innvilget kommunestyret en søknaden fra Kvikne nasjonalparksenter Vollan gård om utviklingsmidler, kr 50.000 fra Næringsfondet. SAKSVURDERING: Kommunen var i utgangspunktet klar over at stiftelsen ville få relativt trange økonomiske vilkår og har derfor i ettertid fulgt opp med betydelig støtte fra næringsfondet. Det er imidlertid ønskelig at stiftelsen på sikt kan stå på egne ben og ikke være avhengig av ekstra støtte fra fondet. Kort om næringsfondet: Tynset kommunale næringsfond er opprettet på grunnlag av innbetalinger på til sammen kr. 5 227 1000 fra Kraftverkene i Orkla og Glommens og Laagens Brukseierforening i medhold konsesjonsvilkårene for Orklautbyggingen og Savalenutbyggingen. Tynset kommunestyre vedtok den 23. oktober 2001 vedtekter for næringsfondet. Vedtekten er godkjent av fylkesmannen i Hedmark. Det er utarbeidet retningslinjer for kommunen næringsfond. Vedtekten og retningslinjene er tilgjengelig for publikum på kommunenes internettsider. Kommunens vedtak i sak som gjelder støtte fra næringsfondet kan påklages til fylkesmannen. I henhold til retningslinjen er hovedformålet med bruk av næringsfondet er å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikle eksisterende bedrifter. Tynset kommunes næringsplan skal legges til grunn ved prioritering av midlene. Andre prosjekter skal vurderes opp mot hovedsatsingsområdene i næringsplanen. Tiltak som ikke kommer inn under disse områdene kan gis støtte når de ut fra en helhetsvurdering vil gi et positivt bidrag til næringsutviklingen i kommunen eller regionen. Eksempler på prosjekter som kan støttes: Kommunal tiltaksarbeid: Næringsplanlegging, samarbeid skole/næringsliv, mobiliseringsog stedsutviklingsprosjekter. Grunnlagsinvesteringer: Opprusting av kommunesentra, tilrettelegging av næringsarealer, infrastrukturtiltak. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 24
Sak 135/05 Bedriftsutvikling: Oppstartingstilskudd, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser, planlegging. Investeringer i bedriften: Investeringer i maskiner/utstyr og bygninger ved oppstart og videreutvikling av bedrifter. Prosjekter med totalkostnader over kr 150 000,- skal fortrinnsvis finansieres gjennom Innovasjon Norge. Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld eller til løpende drift av bedrifter eller kommunen. Det bør heller ikke gis støtte til virksomheter som mottar betydelige overføringer over statsbudsjettet. Det bør vises varsomhet med støtte som kan virke konkurransevridende til virksomheter som retter seg mot det lokale markedet. Tilskudd til markedsføring og opplæring i enkeltbedrifter bør kun gis i en oppstartingsfase. For øvrig bør slike midler kanaliseres gjennom fellesprosjekt slik at de kommer flere virksomheter til gode. Støtteformer: Støtte kan gis i form av tilskudd, lån og betingede lån. Betingede lån skal kun brukes ved oppstart av nye virksomheter, og kan etter søknad gjøres om til tilskudd hvis bedriften opphører innen 3 år etter at tilsagnet ble gitt. Renten på lån i Næringsfondet ble vedtatt i kommunestyret i 2004 og er lik 3- måneders NIBOR + 2%. Renten justeres hvert år tilsvarende pr. 1. juli og pr. 1. januar dersom kommunestyret ikke treffer annet vedtak. Støttevilkår: Samlet finansiering fra fondet til private næringstiltak skal som hovedregel ikke overstige 50 % av det totale kapitalbehovet for et prosjekt. Ved prosjekter av særlig betydning for kvinner og ungdom, og ved nyetableringer, kan det gis inntil 75 % finansiering. Samlet offentlig støtte må ligge innenfor maksimumsgrensene i henhold til EØS-avtalens regelverk for bagatellmessig støtte (de minimis). Støtten utbetales som hovedregel i forhold til oppsatt kostnadsoverslag/finansieringsplan i søknaden. Det kreves dokumentasjon for faktiske utgifter og egen-/fremmedfinansiering før midlene utbetales. Midlene bør ikke benyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer kan ikke disse utgjøre mer enn 30 % av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskaper, utleiebygg o.l. som kommunen etablerer i samarbeid med private interessenter. Kommunestyrt fastsetter hvert år en tilskuddskvote i næringsfondet. Kvoten er i alminnelighet begrenset til summen av konsesjonsavgifter i regnskapsåret og den årlige avkastningen av grunnkapitalen. Det er opp til kommunen å avgjøre hva det gis støtte til. Saksbehandlingen må være i henhold til forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Det er søkt om støtte på til sammen kr 200 000,- fra næringsfondet. Dette er mer enn 50% av det totale kapitalbehovet for prosjektet. Ordførerens innstilling: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 24
Sak 135/05 Stiftelsen Vollan Gård innvilges et tilskudd på kr 30.000 og et rentefritt lån på kr 80.000 for oppføring av garasjeanlegg. Lånet nedbetales over 10 år. Tilskudd og lån dekkes over Næringsfondet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 24
Sak 136/05 VIRKSOMHETSPLAN 2006-2009 Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 05/899 Saksbehandler: Per Østigård Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 44/05 Kommunestyret 21.06.2005 136/05 Formannskapet 01.12.2005 Vedlegg: Virksomhetsplan 2006-2009 Andre dokumenter i saken: 3. FORELØPIG BUDSJETTRAMME 2006, datert 23.06.2005 Melding om vedtak sendes til: Tjenesteområdene Økonomiavdelingen Fylkesmannen i Hedmark SAKSOPPLYSNINGER: Lovgrunnlaget I henhold til kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i økonomiplanen, jf kommuneloven 44, nr 5. I henhold til kommunelovens 45 skal kommunestyret innen årets utgang vedta budsjett for det kommende budsjettår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelse av disse i budsjettåret. 46 angir at årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens virksomhet. Det skal være realistisk og stilt opp på en oversiktlig måte. 47 angir at budsjettet er bindende for underordnede organer på det nivået det er vedtatt. Det er i tillegg utarbeidet egen forskrift for kommunale årsbudsjetter. Økonomiplanen og årsbudsjettet er integrert i virksomhetsplanen og danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. Ansvar og myndighet I det vedtatte reglementet for virksomhetsplanen gjelder følgende bestemmelser om ansvar og myndighet i budsjettsaker: - Kommunestyret initierer virksomhetsplanarbeidet og fastsetter foreløpige driftsrammer for rammeområdene - Ansvaret for å utarbeide et forslag til helhetlig virksomhetsplan ligger hos rådmannen. - Ordføreren fremmer innstilling for formannskapet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 24
Sak 136/05 - Formannskapet fremmer innstilling for kommunestyret. - Kommunestyret fatter endelig vedtak Oppstilling og fordeling av budsjettet Punkt 4 i reglementet omhandler regler for oppstilling og fordeling: Rådmannens forslag til virksomhetsplan (budsjettdelen) skal inneholde forslag til investeringer (investeringsbudsjettet) og forslag til driftsbudsjett med økninger og reduksjoner. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål, jf styringskort. Nivå og kvalitet på tjenestene beskrives i serviceerklæringene. Rådmannens forslag til virksomhetsplan skal inneholde forslag til budsjett i balanse. Det bør beskrives alternativer. Ordføreren fremmer innstilling for formannskapet på grunnlag av dokumentene utarbeidet av rådmannen. Driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet fordeles på rammeområder i henhold til obligatoriske oppstillinger. Driftsbudsjettet skal utarbeides som netto driftsramme pr. rammeområde. Rammeområdene er i hovedsak definert lik inndelingen i tjenesteområder. Investeringsbudsjettet skal vise hvordan utgiftene er tenkt finansiert. Bevilgningene fordeles på rammeområdene som brutto driftsramme. Innsparing eller økning for et rammeområde skal spesifiseres så langt som mulig. Det er altså vedtatt at budsjettet skal vedtas av kommunestyret som en netto driftsramme pr. rammeområde. For 2006 deles budsjettet opp i 17 rammeområder. Investeringsbudsjettet blir vedtatt som brutto driftsramme pr rammeområde. I forskrift om årsbudsjett 4 framgår det at årsbudsjett og økonomiplan kan framstilles i ett samlet dokument når vedtak skjer samtidig. Når kommunestyret har vedtatt budsjettrammene skal tjenesteområdene framstille et detaljert årsbudsjett som blir det viktigste styringsinstrumentet gjennom året. Det detaljerte årsbudsjettet skal ikke undergis politisk behandling. Budsjett for næringsfondet Det er ikke gitt noen konkrete tilbakemeldinger om behovet for utgiftsdekning fra det nye næringsselskapet ennå. Vi avventer derfor å utarbeide forslag til budsjett for næringsfondet. Dette budsjettet legges fram som egen sak. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 24
Sak 136/05 SAKSVURDERING: Det vises til rådmannens kommentarer i virksomhetsplanen. Ordførerens innstilling: 1. Økonomiplanen: Forslaget til økonomiplan for 2006-2009 godkjennes. 2. Årsbudsjettet: Forslaget til årsbudsjett for 2006 godkjennes. Opptak av lån: Startlån kr 4 000 000. Annuitet med nedbetaling over 25 år Investeringslån kr 18 984 000. Serielån med nedbetaling over 16 år Gebyr og betalingssatser: Gebyr- og betalingssatser forutsettes å øke tilsvarende prisstigningen på 1,5% med følgende unntak: Barnehagesatsene justeres i henhold til maksimalpris fastsatt av departementet. Kostpenger kommer i tillegg men prisjusteres ikke i forhold til 2005 Husleier i kommunale boliger endres i samsvar med endringen i konsumprisindeksen i tida etter siste leiefastsetting, jf. husleieloven 4-2. Middag til hjemmeboende samt til beboere ved Enan og Furumoen økes ikke. Frokost og kveldsmat til beboere ved Enan og Furumoen økes ikke. Leie av trygghetsalarmer for hjemmeboende uendret kr 120,- pr. mnd. Leie av trygghetsalarmer for boliger Enan og Tjønnmosenteret uendret kr 50,- pr. mnd. Egenbetaling for hjemmehjelp uendret pr. mnd. kr 200,- for brukere som ikke er minstepensjonister. Gebyr feiing +4 % Gebyr oppmålingsarbeider (NGO index) +2,2 % Gebyr plan- og byggesaker (NGO index) +2,2 % Behandlingsgebyr fradeling (NGO index) +2,2 % Behandlingsgebyr utslippstillatelser +2,2 % Gebyr septikrenovasjon +5 % Kontrollgebyr mindre renseanlegg 0 % Gebyr renovasjon: Standardabonnement +15 % Miniabonnement +15 % Hytteabonnement +15 % Prisene for husholdningenes leveranse til gjenvinningsstasjonene følger de til enhver tid gjeldende priser fra FIAS Gebyrer avløp +6 % Gebyrer vann -8 % Tilknytningsgebyr vann/avløp 0 % TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 24
Sak 136/05 3. Skattevedtak For 2006 skrives eiendomsskatten ut med 7 promille av takstgrunnlaget -- TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 24