Bærum sykehus Barselseksjonen. Velkommen til barsel

Bærum sykehus Barselseksjonen Velkommen til barsel

VELKOMMEN TIL BARSELSEKSJONEN BÆRUM SYKEHUS

Kjære barselkvinne Først vil vi gratulere deg med den nye verdensborgeren, og ønske deg velkommen til barselposten vår. Vi håper at du og din familie vil trives her, og at oppholdet blir en positiv opplevelse. Etter oppfordring fra tidligere barselkvinner har vi laget en brosjyre om de vanlige spørsmålene som dukker opp her og når du kommer hjem. Vi vil understreke at dette ikke er noen fasit, men mer en veiledning som vi håper kan være til nytte for deg. Lykke til! Hilsen personalet på Barselseksjonen. 4

MOR BARNVENNLIG AVDELING Velkommen til Barselseksjonen ved Bærum sykehus Her på Barselseksjonen på Bærum sykehus, ønsker vi å følge WHOs retningslinjer om et Mor Barnvennlig sykehus. På et Mor Barnvennlig sykehus kan du vente deg støtte for å lykkes med ammingen. Alle ansatte som gir ammeveiledning er opplært til det. Rett etter fødselen får du ha barnet uforstyrret hos deg, hud mot hud, i alle fall en times tid eller til den første ammingen har funnet sted. Om du av ulike grunner ikke skal amme, så er det uansett veldig positivt for barnet at det er mye hos mor - hud mot hud. I enkelte tilfeller må mor og barns uforstyrrede hudkontakt utsettes på grunn av uplanlagt keisersnitt eller komplikasjoner hos deg eller barnet. Du får da barnet til deg så snart det lar seg gjøre. Det nyfødte barnet ditt får ikke annen næring eller væske enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det, eller dersom mor ikke skal amme. På barsel-avdelingen oppfordres du til å ha barnet hos deg døgnet rundt. Dette fremmer mor og barn kontakten og ammingen. Mor og barn har det vanligvis også best sammen. Om det er behov for avlastning hjelper vi deg med det. Din hovedoppgave her på barsel er å være sammen med barnet ditt, lære barnet å kjenne og å amme. Det oppmuntres til amming ved behov - selvregulering. Det vil si barnet får suge så snart det viser interesse og så lenge det ønsker, innen rimelighetens grense og hvis det kjennes greit for deg. Du bør prøve å unngå narresmokk og flaskesmokk før barnet har lært seg god sugeteknikk. Be oss om hjelp og informasjon når du trenger det. Vi er her for å støtte, hjelpe og avlaste deg. 5

SJEKKLISTE TIL MOR FOR AMMEVEILEDNING Dette er punkter vi mener det er lurt å ha kjennskap til før hjemreise. Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på eller vil ha vist en gang til. Mor Liggende ammestilling Sittende ammestilling Barnet Mage mot mage Tvillingstilling Mage mot mage, barnets hode hviler i mors hånd Stimulering av gaperefleks Informert / vist Gjort det selv Stimulering av utdrivningsrefleks Hvordan vite om barnet dier effektivt Urin/avføring, mengde og utseende Hvordan få barnet til å slippe taket i brystet Hvordan vekke et sovende barn som bør suge Hyppighet av måltider de første ukene Økedager Hvordan unngå melkespreng Hvordan unngå/behandle sårhet Håndmelking Koppmating (hvis behov) 6

NYTTIG INFORMASJON OM BARSELSEKSJONEN Måltider På Barsel er det buffetservering. Frokost serveres ca. kl. 08.30 09.00 Middag serveres ca. kl. 12.30 13.00 Aftens serveres ca. kl. 17.00 18.00 Senaftens ca. kl. 20.00 21.00 Velkommen til Barselseksjonen ved Bærum sykehus Til frokost og middag vil maten bli servert av en buffetvert uten for vaktrommet inne på barsel. Til aftens serverer du deg selv. Noen velger å spise på rommet, mens andre tar med seg maten til spisestuen i enden av barselgangen. Dersom du har behov for spesialkost, kan du opplyse om dette når du legges inn i fødsel. Etter hvert måltid er det fint om hver enkelt rydder brettet inn i tralla som står utenfor kjøkkenet. Siesta - hviletid Det er viktig med hvile og ro etter fødselen. Vi har derfor en stille stund siesta, mellom kl. 15.00 17.00. Prøv også å unngå telefonprat i denne tiden, av hensyn til de andre på rommet. Slå gjerne av mobiltelefonen, også for egen del. 7

Barselbesøk Å få barn er en stor familiebegivenhet. Fedre, barnets søsken og besteforeldre har anledning til å komme på besøk inne i avdelingen og være sammen med mor og barn. Andre besøkende kan tas i mot på venterommet i heishallen utenfor avdelingen. Du kan også ta med barnet ut dit. Vi ønsker at far skal få rikelig tid til å være sammen med mor og barn, men hvis mor ikke er alene på rommet må dere ta hensyn til hverandre. En del barselkvinner er slitne og trenger ro. På en Barselseksjon må vi også sørge for at de nyfødte utsettes for minst mulig bakterier og virus. Dersom det er mistanke om at søsken har vannkopper eller kikhoste, eller annen sykdom må de ikke besøke mor og søsken på barsel. Familiemedlemmer med omgangssyke må også holde seg vekk fra Barselseksjonen, av hensyn til andre pasienter og ansatte. Ved inngangen til barsel og på alle rom er det plassert spritdispensere til hånddesinfeksjon, som alle besøkende oppfordres til å benytte. Vaktskift/Rapport Vi har vaktskifte/rapport: kl. 07.30 08.00, kl. 15.00 15.30 og kl. 22.00 22.30. 8

Jordmødre og barnepleiere på barsel Det er jordmødre og barnepleiere i avdelingen hele døgnet. På hver vakt vil det alltid være en pleier som har ansvar for å følge opp deg og ditt barn. I løpet av første halve døgnet på barsel vil du få tilbud om en innkomstsamtale. På innkomstsamtalen blir du informert om en del praktiske forhold i avdelingen, samt informasjon om hygiene og amming. Jordmorsamtale Vi har tilbud om jordmorsamtaler både individuelt og i grupper. Det er gruppesamtale i dagligstuen ettermiddager kl.18.00, og i tillegg er det tilbud om individuell samtale. På jordmorsamtalen er hovedhensikten at du skal få anledning til å snakke/stille spørsmål om temaer som opptar deg. Du slipper å reise hjem med ubesvarte spørsmål eller traumatiske opplevelser som ikke er forsøkt oppklart. Jordmorsamtalen vil vanligvis foregå dagen før hjemreise. Familierom Vi har tilbud om opphold i familierom i nær tilknytning til Barselseksjonen. Tilbudet innebærer at du, barnet og din mann/partner får være sammen i 2 døgn. Det er dessverre ikke anledning til å ha søsken her om natten. Dere vil få være mest mulig uforstyrret sammen som familie. En forutsetning for å benytte familierom er at svangerskapet og fødselen har forløpet normalt. Hvem som får familierom blir avklart på fødeavdelingen etter en vurdering av vår kapasitet og hvordan fødselen har forløpt. Pris for ledsager på familierom er kr. 300,- pr. døgn. Giro blir sendt hjem til dere i posten. 9

Barnelegen Barnelegen kommer i 9-tiden hver dag (i helgene enten lørdag eller søndag). Da undersøkes barna som er omtrent et døgn gamle. Barnelegen svarer gjerne på spørsmål etter undersøkelsen. Nyfødt screening blodprøve av alle nyfødte Denne blodprøven skal tas mellom 48 og 60 timer etter fødsel. Dette kan også gjøres poliklinisk etter utreise om det passer best. Blodprøven analyserer på 21 arvelige sykdommer, blant annet føllings sykdom og hypothyreose. Det er behandlingstilbud for sykdommene det screenes for. Mer informasjon finner du på: http://www.oslo-universitetssykehus.no/sitecollectiondocuments/ New%20Norwegian.pdf Hørselscreening Alle barn får tilbud om hørselscreening før hjemreise. Det viser seg at det er lettest å ta screeningen når barnet er et par dager gammelt. Barna er da tørrere i øregangene enn rett etter fødsel. Noen kommer tilbake og tar testen poliklinisk på Barselpoliklinikken. For å få en godkjent prøve må barnet være rolig eller aller helst sove når den tas. 10 Dersom det er funn som krever oppfølging av hørselen henvises barna til Hørselssentralen i Drammen for barn fra Asker og Bærum, og til Rikshospitalet for barn fra Oslo. Dere får raskt time til videre utredning.

BCG-vaksinering Det er tilbud om BCG vaksine av barnet, dersom mor og/eller far er fra land utenom Vest-Europa/Polen/USA (land etter gjeldene retningslinjer fra Helsedirektoratet). Liggetid på barsel Liggetiden på barsel er vanligvis 2-4 dager. Flergangsfødende reiser tidligere enn førstegangsfødende. Vi ønsker samtidig å være fleksible i forhold til mor og barns behov. Utreisetidspunktet på avreisedagen er vanligvis før kl.12.00. Har du problemer eller spørsmål relatert til føde/barsel rett etter hjemkomst, kan du ringe oss på telefon 67 80 94 75. Tidlig hjemreise etter fødsel Om det ikke er medisinsk behov for oppfølging av mor eller barn, og det er ønske om tidlig hjemreise etter fødsel, så snakk med personalet om det. Barnelegen er daglig på barsel og undersøker nyfødte barn, da som regel i 9-tiden om morgenen (i helgene enten lørdag eller søndag). Det er greit om barnet blir tilsett før hjemreise, men om det ikke passer slik, er det mulig å komme til undersøkelse neste dag, og få videre oppfølging av nyfødtscreening, hørsel og vekt på barselpoliklinikken. Har du problemer eller spørsmål relatert til føde/barsel rett etter hjemkomst, kan du ringe oss på telefon 67 80 94 75. 11

POLIKLINIKKER Dersom du reiser tidlig hjem eller har behov for oppfølging får du time til deg og/eller barnet på poliklinikken ved utreise. Barselpoliklinikk Mor og barn som reiser før det er tatt blodprøve til nyfødtscreening (Følling) av barnet, må komme igjen to eller tre dager etter fødsel på poliklinikken. Da kan du også få veid barnet. Barn som er gule eller har vært lysbehandlet kan også ha behov for å komme igjen, til kontroll av bilirubin. Andre barn kan ha behov for oppfølging av vekt. Ammepoliklinikk Dersom det dukker opp ammeproblemer på barsel eller etter hjemreise, har vi tilbud om ammepoliklinikk oppfølging. Det er timebestilling. Ring til Barselseksjonen 67 80 94 75 for å avtale tid, eller for å be om råd. Ammepoliklinikken har timer mandag, onsdag og fredag. 12

KJEKT Å KJENNE TIL Telefon og internett Det er tillatt å benytte mobiltelefon i avdelingen, men husk å vise hensyn. Ved henvendelse i resepsjonen ved hovedinngangen kan dere få passord med tilgang til internett. Apoteket Åpningstider: Mandag til fredag: kl. 09.00 16.00 Lørdag og søndag: stengt Kiosk og kafé ved hovedinngangen Åpningstider: Mandag til torsdag: kl. 08.00 20.00 Fredag: kl. 08.00 18.00 Lørdag og søndag: kl. 11.00 18.00 Håndhygiene vern mot bakterier På et sykehus må vi være ekstra nøye med håndhygienen. Vi vil også oppfordre deg til å være behjelpelig med å holde infeksjoner unna barsel. Vær nøye med håndvask etter toalettbesøk, og før amming. Bruk gjerne desinfeksjonssprit på hendene. Du får utdelt en egen flaske ved ankomst barsel. Det er også plassert en spritdispenser ved siden av vasken. Bruk teppe/håndkle under babyen på stellematten, og plast i vasken ved bading (barnepleieren vil vise deg). Legg skittent tøy rett i tøysekk, og bleier rett i søpla. Kast ikke bind i toalettet, men benytt egne poser til dette. Husk sko på bena når du er ute av sengen. Kos og klem på din egen baby men ikke andres. Barna er vare for fremmede bakterier i starten. 13

AMMING OG MATING AV NYFØDTE De fleste kvinner ønsker å amme barna sine enten helt eller delvis. Dersom du av ulike grunner ikke ønsker det, vil vi veilede og støtte deg i ditt valg. Gi informasjon til personalet om hva du ønsker for barnet ditt. Amming og kosthold I utgangspunktet fraråder vi ingen matsorter i ammeperioden. Mor kan spise alt med måte. Kål, druer, løk og jordbær er typer mat som muligens kan gi urolige barn. Mor bør derfor prøve seg fram. Ved sterk allergi i nærmeste familie så kan du forhøre deg med barnelegen om kosthold og amming. Amming Morsmelk er den beste ernæring du kan gi til barnet ditt. Det virker styrkende på barnets immunapparat beskytter barnet mot sykdommer, og du oppnår nærkontakt med barnet ditt. Morsmelk er gratis, lettvint, alltid frisk og tilgjengelig. I de første dagene etter fødselen før ammingen er etablert er det noen som opplever at barnet vil suge hele tiden, mens andre opplever at de må vekke barnet til amming. Begge deler kan være helt normalt, men krever oppfølging på hver sin måte. Ikke nøl med å ta kontakt med personalet om det er noe du lurer på om ammingen! 14

Riktig ammestilling De første dagene velger en del kvinner å ligge og amme. Legg deg godt på siden og la skulderen hvile ned på madrassen. Puten skal være godt under hodet. Barnet skal ligge helt inntil deg, mage mot mage. Barnets nese skal peke rett mot brystknoppen, slik at når barnet gaper får den godt tak fra undersiden på brystknoppen. Den vil da naturlig bøye nakken bakover slik at det er lettere å gape stort. Når du ligger og ammer blir det viktig at barnet får denne bøyen på nakken, og at barnet ikke skyver seg oppover og kommer for høyt i forhold til brystknoppen. Spør oss om du er usikker. Du bør prøve å sitte og amme før du reiser hjem. For noen kvinner er det lettere å få til en riktig ammestilling sittende. Støtt med en pute eller armlene under armen, da blir ikke barnet hengende i brystvorten slik at du blir sår. Nå er det viktig at barnets munn er rett foran brystet magen sin mot din, barnets nese mot brystknopp. Spør oss hvis du vil ha hjelp og veiledning til dette. Det er viktig å finne en god ammestilling slik at du ikke blir stiv og sliten i arm, nakke eller skuldre. Suger barnet riktig? Stimuler brystet slik at utdrivningsrefleksen settes i gang. (Rull/stryk forsiktig på brystknoppen i et par minutter til den knopper seg). Utdrivningsrefleksen hjelper til slik at melken kommer ut av brystet. Klem ut litt melk som barnet lukter og fristes med. Barnet skal ha så mye som mulig av brystknoppen/brystvevet inn i munnen og gaper stort. Om barnet ikke klarer å suge direkte av brystet i starten av ulike årsaker, så er det allikevel flott om babyen kan slikke i seg melk du klemmer ut på brystknoppen. Barnet suger riktig hvis; Barnets munnhule er helt fylt med brystvev, og underkjeven krøller seg litt utover. Barnets mage ligger rett mot din mage Kjevemusklene arbeider rytmisk og vises helt bak ved øret. Det ikke er vondt når barnet suger. Dersom det er vondt er det lurt å ta barnet av brystet og prøve på nytt. Hvis du skal løsne barnets sugetak fra brystet bør du oppheve vakuumet ved å forsiktig kile inn lillefingeren din i munnviken til barnet (mellom munn og bryst). 15

Barnet suger galt hvis; Underleppen til barnet ligger mot roten av brystvorten Barnets kropp er langt fra mors kropp Hodet til barnet må snu seg mot brystknoppen Barnets kinn suges innover Barnet lager trutmunn sutter kun ytterst på brystet Brystknoppen ser skjev ut og er smertefull etter amming Det er normalt at det er ømt når barnet suger, særlig de første takene. Dersom du oppfatter ammingen som unormalt sår og øm, ta kontakt med personalet så vi kan se om barnet suger riktig. Du bør prøve å unngå narresmokk og smokk på flaske før barnet har lært seg god sugeteknikk og går fint oppover i vekt. Når barnet suger på flaskesmokk er sugeteknikken forskjellig fra når det suger på et bryst. Dersom du skal gi barnet pumpemelk eller morsmelkserstatning før ammingen er etablert, så anbefaler vi at du gir barnet på kopp eller skje. Barnet skal da holdes opp på fanget, og koppen/skjeen holdes inntil leppen, slik at barnet selv lepjer i seg melken. Vi viser deg gjerne denne teknikken om det er behov for eller du ønsker det. Hvordan få minst mulig såre brystknopper Det viktigste er riktig ammestilling og ammeteknikk. Vi kommer gjerne og ser når du ammer. Etter hver amming klemmer du ut litt melk og lar den lufttørke på brystknoppene. Forsøk å få i gang utdrivningsrefleksen og klem gjerne ut litt melk før amming, da blir det mindre belastning på brystknoppen. Det er svært viktig at du er nøye med håndhygienen når du ammer. Hvis du er litt sår på brystknoppene er det spesielt viktig at du ikke får bakterier i sårene. Bruk helst hånddesinfeksjon på hendene dine før amming mens du er på barsel. 16

Hvor ofte kan barnet suge? Barnet kan suge av brystet når det er våkent, eller når det gir signaler på at det virker sultent. Ved å ha barnet mye hos deg gjerne hud mot hud, lærer du barnets signaler raskt å kjenne. Det er vanlig at barnet har behov for å suge 8-12 ganger i døgnet i den første tiden etter fødsel, men det er store variasjoner både hyppigere og sjeldnere. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang, vil måltidene bli større for barnet og med noe lenger mellomrom. Det kan ta lang tid før barnet har en forutsigbar rytme på måltidene sine. Her vil jeg suge ofte. Minst 8-12 x pr døgn. 17

Hvor lenge skal barnet suge? Barnet kan i utgangspunktet suge til det slipper taket selv. Noen barn vil suge hele tiden spør da om veiledning og råd, så du ikke blir for sliten eller sår på brystknoppen. For lite melk? Det er litt ulikt når kvinner kommer ordentlig i gang med melkeproduksjonen etter fødsel. Dersom du har behov for å øke melkeproduksjonen bør du legge barnet ofte til brystet, gjerne hver 2. time, og sørge for å ha minst en amming (eller tømming) mellom kl.24.00 og 05.00. Nattamming gir effektiv økning av melkeproduksjonen fordi da skilles det ut mer melkeproduksjonshormon prolaktin. Ved fullamming er det for de fleste nødvendig med et nattmåltid. Man trenger ikke skifte bleie på barnet hver gang det skal ammes. Om du har behov for veiledning i forhold til melkeproduksjon etter hjemreise kan du kontakte Ammepoliklinikken. Her bistår vi gjerne. Om du lurer på om barnet ditt legger godt nok på seg like etter hjemkomst fra sykehuset, kan du enten kontakte helsestasjonen, eller Barselpoliklinikken (Tlf. til Amme- eller barselpoliklinikken: 67 80 94 75). Behov for tømming av brystene ved hjelp av pumpe eller håndmelking Det kan også være nødvendig å tømme brystene mellom ammingene eller isteden for amming av flere grunner. Tømming av brystene stimulerer til økt melkeproduksjon. Et barn som suger av brystet presser melken mer effektivt ut enn en brystpumpe eller håndmelking gjør. Håndmelking Håndmelking er nyttig å kunne, og noe de fleste behersker greit når de har blitt vist teknikken. Vi viser deg gjerne hvordan dette gjøres. 18

Pumping Det kan være behov for å bruke brystpumpe over kortere eller lengre tid, enten for å hente ut all melken til barnet, eller som et supplement til ammingen. Det anbefales da: Stimulere brystknoppen før pumping. Starte vakuumet på pumpen på minimum og øke gradvis oppover. Det skal ikke gjøre vondt å pumpe. Det mest effektive er dobbeltpumping (dvs. begge bryst på en gang 10 min), eventuelt kan det være virkningsfullt å skifte fra det ene brystet til det andre etter ca. 5 min., for så å skifte tilbake igjen (2 x 5 min.) Det er viktig å tømme brystene også om natten for å opprettholde melkeproduksjonen. Om du har behov for veiledning i pumping, og hvor du finner pumpeutstyr så ta kontakt med personalet. Vi har kontaktadresser for hvor pumper eventuelt kan leies etter utreise fra Barsel. Oppbevaring og holdbarhet av morsmelk I kjøleskap: 3-5 døgn (4 grader) I romtemperatur: 6-8 timer I fryseren: 3-6 mnd. Opptint melk: 1 døgn i kjøleskap Dette gjelder hjemme hos deg selv. Her på Barsel må vi ha litt strengere grenser for oppbevaring. Har du behov for oppbevaring av pumpemelk hjelper vi deg gjerne med det. Innadvendte brystknopper, flate brystknopper - brystknoppformere Noen kvinner har brystknopper som er innadvendte. Det kan da være vanskelig for barnet å få fatt på brystknoppen spesielt i starten. Dersom dette er tilfelle kan brystknoppformere være et godt hjelpemiddel å bruke en periode i etableringen av ammingen. Barn som har problemer med sugeteknikken kan trenge oppfølging i en kortere eller lengre periode på Ammepoliklinikken. Du vil få tilbud om time ved utreise, så ammingen kan følges opp til den er godt etablert. 19

ULIKE PLAGER SOM KAN KOMME I BRYSTENE I FORBINDELSE MED AMMING Brystspreng Hormonet prolaktin fører til at blodstrømmen til brystene øker og mange kvinner føler fornemmelse av stuvning. Brystene er vonde, harde og varme. Du kan få forhøyet temperatur og symptomene kan minne om brystbetennelse. Brystspreng sees 2. 6. døgn etter fødsel. Det kan være ubehagelig, men er ikke farlig. Behandling: Varm dusj for å fremme utdrivningen av melk. Forsiktig massasje. Kalde omslag mot hevelse i ca. 20 min., men ikke like før amming. Legg så på varme omslag, forsøk å tømme brystet ved amming eller pumping. Fettvatt kjennes varmt og behagelig. Håndmelking før du legger barnet til kan være nødvendig for at barnet får tak i brystet. Melkespreng/stuvning Produksjonen av melk er større enn det barnet drikker. Brystene kan da kjennes harde og varme (melken kan lekke ut i vevet og gi en infeksjonslignende tilstand). Du får temperaturstigning og har smerter i brystene som er røde, harde og varme. Årsaken kan være at barnet ikke legges lenge nok og ofte nok til brystet, at barnet ikke tar brystet riktig, eller at du produserer mer melk enn barnet orker drikke. Behandling: Massér ut litt melk før amming tar til, slik at området rundt brystknoppen mykes opp. Håndmelke til brystet kjennes behagelig, eventuelt pumpe Varm dusj og lett massasje av brystet Kalde-/varmeomslag kan virke lindrende Er ikke feberen gått ned etter 1 døgn til tross for utømmingsregime, bør du oppsøke lege eller kontakte Ammepoliklinikken. 20

Tilstoppede melkeganger, for mye melk, harde og kulete bryst Et område av brystet er hardt, ømt, eventuelt rødt. Litt feber. Det harde områder i brystet forsvinner ikke ved amming/tømming. Dette kan skyldes dårlig drenasje under amming for eksempel stram BH-kant eller spile under BHen. Anatomiske forhold i brystet. Sammensetningen av melken. Behandling: Det er viktig å få tømt brystet ved hjelp av amming, gjerne i kombinasjon med håndmelking eller pumping. Amming først. Varsom massasje over det affiserte området i retning mot brystknoppen, - først når melken renner - ikke før. Gjerne varm dusj kombinert med forsiktig massasje når melken renner. Endret ammestilling la haken til barnet peke mot det affiserte området. Det er underkjeven/haken som gir kraftigst sugeeffekt. Massasje, varm dusj og fettvatt er til hjelp. Kontroller at barnet suger riktig. Det kan anbefales å ta kosttilskuddet Lecitin ved gjentatte tilstopninger. Kontakt eventuelt Ammepolikinikken om råd. Såre brystknopper Riktig ammeteknikk er viktig for å unngå såre brystknopper. Ta kontakt med personalet på barsel om du er i tvil om babyen suger riktig, eller om det gjør vondt når barnet dier. Tidlig sår som ikke gror, kan være tegn på at det er bakterier i såret. Behandling: Få hjelp til å korrigere ammestillingen enten på Barsel om du enda er innlagt, eller på helsestasjonen eller Ammepoliklinikken. Er du sår over uker bør det tas en bakterieprøve av brystknoppen, ta eventuelt kontakt med Ammepoliklinikken. Vær veldig nøye med håndhygienen når du ammer. Dette er spesielt viktig når du er innlagt på barsel. Vi deler ut hånd-desinfeksjonssprit til alle, som er lurt å bruke før hver amming. 21

Brystbetennelse Et område på brystet er hardt, smertefullt, varmt og rødt bryst. Du har høy feber og influensafølelse. Det har oftest vært en periode med såre brystknopper før en brystbetennelse. Tilstoppede melkeganger, ufullstendig tømning av brystene eller lang tid mellom hver amming/tømning, kan være medvirkende årsaker. Behandling: Den viktigste behandlingen er hyppig tømming av brystene så ofte som hver 2. time i starten. Det vil oftest være behov for tømming i tillegg til ammingen enten håndmelking eller pumping. Ta kontakt med Ammepoliklinikken. Vi tar eventuelt melkeprøve til bakteriologisk dyrkning, og gir råd i forhold til tømming, ammestilling og andre tiltak. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med antibiotikabehandling. Klarer du å tømme brystene godt, går som regel feberen ned og du blir frisk. Det er lettere å bli kvitt problemet, jo raskere du kommer i gang med hyppig tømming av brystene. Soppinfeksjon (trøske) på brystknoppen Hvis brystknoppen og området rundt er rødt og svært ømt, kan det være soppinfeksjon. Det kan føles som glødende strenger inne i brystet. Se etter om barnet kan ha trøske i munnen (hvite områder i ganen, innsiden av kinnene og på tungen). Dette problemet oppstår oftest etter utreise fra Barselseksjonen. Det er smertefullt for mor, men ikke farlig for deg eller barnet. Barnet er vanligvis ikke plaget av trøske i munnen. Soppinfeksjon på brystene oppstår oftest om mor er plaget med Candida infeksjoner nedentil. Ammeinnlegg må rengjøres/skiftes hyppig, og ullinnlegg må vaskes ofte på over 60 grader C, da det må høy temperatur til for å drepe soppsporene. Ta eventuelt kontakt med Ammepoliklinikken. Det er da mulig å behandle mor med soppdrepende krem på brystknoppen, mens barnet samtidig blir behandlet med soppdrepende liniment i munnen. 22

Ammeproblemer hjemme Dersom det skulle oppstå problemer når du kommer hjem, kan du ringe avdelingen for å få råd, eller bestille time på Ammepoliklinikken på tlf. 67 80 94 75. Du kan også kontakte helsesøster, eller Ammehjelpen. Hvis ammeproblemene blir for store og du har forsøkt det meste, så er det lov å slutte uten å ha dårlig samvittighet. Morsmelk er det beste du kan tilby barnet, men morsmelkserstatning er ingen dårlig erstatning når problemene er for store. Kombinasjon av morsmelk og morsmelkserstatning er også et godt alternativ. Det viktigste er at du og barnet har det bra sammen, og at du bruker mye tid til nærhet og kos med den nyfødte. Vi er kun en telefon unna. Ring oss på tlf. 67 80 94 75 23

BARNET Bading og spedbarnstell På Barselseksjonen på Bærum Sykehus bruker vi ikke såpeprodukter i badevannet til spedbarn. Gjennom hele svangerskapet har fosteret ligget i vann. I løpet av de første ukene etter fødselen, må huden til spedbarnet tilpasse seg luft, bakterier og tusenvis av fremmede stoffer. Det er viktig at barnet har mye hudkontakt med mor slik at det først kommer bort i hennes bakterier, som det får beskyttelse fra gjennom morsmelken. Det er også viktig å skåne huden for unødvendig eksponering av fremmedstoffer som det er i såper og kremer, og som kan utløse en immunrespons hos barnet. I de første sårbare ukene etter fødselen har spedbarnets hud en kompleks beskyttelsesmekanisme, som ikke bør ødelegges. Derfor er det besluttet at vi ikke skal bruke unødvendige badeprodukter på huden til barnet under barsel oppholdet. Foreldre må selvfølgelig selv velge hvordan de ønsker å stelle barnet sitt. Når du velger å introdusere stelleprodukter til barnet ditt (etter 2 4 uker) bør du velge produkter som er ph nøytrale, fri for parfymer, og produsert til bruk på spedbarn. Om det er mye allergi og eksem i familien bør man få råd hos legen. Navlen skal holdes mest mulig tørr og ikke rutinemessig behandles med desinfiserende væsker. Navlestumpen vil falle av etter 4-14 dager. Dersom huden rundt navlen blir rød og irritert, bør dere ta kontakt med barsel/helsestasjon/lege. Vi tilbyr veiledning i bad og spedbarnsstell under oppholdet på barsel. 24

Det friske spedbarnet Barnets pustemønster/respirasjon Periodisk pustemønster med korte pustestopp opp til 10 sekunder er normalt i de første leveukene. Gulping Magesekken er fylt med fostervann etter fødselen, og bevegelsene i magesekk og tarm kan være svak de første dagene. Det er sannsynlig årsak til at mange barn gulper en del de første dagene. Øyne Hyppigste årsak til væskende øyne er trange tårekanaler. Renner det gul materie fra barnets øyne, kan det tørkes vekk med en bomullsdott fuktet med rent, kokt, avkjølt vann eller fysiologisk saltvann. Når vi vasker øyet, vasker vi fra ytterkant mot nesen. Ny dott for hvert øye. Det er viktig med god hygiene. Tett i nesen Er barnet tett i nesen kan du dryppe med fysiologisk saltvann. Buser som sitter ytterst i neseboret kan fjernes med Q-tips. 25

Urin og avføring I urinen hos nyfødte barn skilles det ut urater. Dette ser ut som en orange/rød flekk i bleien. Dette er helt normalt og ufarlig. Hos jenter er det ikke uvanlig at det kan være litt utflod/blod fra skjeden. Det kommer av den hormonstimuleringen som barnet har vært utsatt for i svangerskapet. I løpet av det første døgnet har de fleste barn tisset. Urinproduksjonen er sparsom i starten, men øker etter noen dager. Når barnet går oppover i vekt har det 6 7 tissebleier pr dag. Avføringen er grønnsort de første dagene hos nyfødte og kalles mekonium eller barnebek. Senere vil morsmelk ernærte barn ha gul avføring. Barnet skal etter at ammingen er etablert ha avføring minst en gang daglig i den første måneden. Vektøkning Det er normalt med et vekttap de første levedøgn. Vi nakenveier barnet før hjemreise. Det vil være tilbud om vektkontroll på Barselpoliklinikken om dere reiser tidlig hjem fra barsel, eller hvis det er behov for vektoppfølging. Dere skal ta kontakt med helsestasjonen når dere kommer hjem, så dere får etablert en tidlig kontakt. 26

Gulsott Gulsott er en vanlig tilstand hos nyfødte. Barnet er født med høy hemoglobin. Når de røde blodlegemene brytes ned dannes bilirubin, som skilles ut i gallen via leveren. Dette er en fysiologisk normalprosess, som det ikke er nødvendig å behandle på lave nivåer. For enkelte nyfødte vil bilirubinnivåene bli så høye at de krever lysbehandling. Barn som er født litt tidlig eller er litt små, må ofte lysbehandles da de ikke tåler like høye bililrubinverdier som fullbårne normalvektige barn. Hvilke symptomer har gulsott? Vi ser barnet blir synlig gult i huden og på det hvite i øynene. Blir gulsotten veldig uttalt, kan man merke at barnet blir slapt, søvnig og kanskje ikke så sugevillig. Den vanlige fysiologiske gulsotten starter som regel når barnet er 2-3 dager gammelt. Den er på toppen når barnet er 4-5 dager gammelt, for så å forsvinne i løpet av noen dager. Hvordan stilles diagnosen? Gulsott kan sees med det blotte øye. Vi tar først en blinkeprøve på huden (transcutan måling/bilisjekk). Hvis blinkemålingen er høy, blir den kontrollert med blodprøve. Hvordan behandles gulsott? Lysbehandling er den vanligste behandlingen av gulsott. Barnet må ligge mest mulig nakent i en seng eller kuvøse for å eksponere mest mulig av huden for riktig lysbølgelengde. Barnet får dekket til øynene. Det er også viktig at barnet får i seg morsmelk eller morsmelkserstatning under behandlingen, fordi vi kvitter oss med bilirubinet gjennom avføring. Varigheten av slik behandling kan være fra noen timer til noen dager. Lysbehandlingen følges opp med blodprøver også etter avsluttet behandling. Honning Barn under 1 år skal ikke ha honning. Honning kan inneholde bakterier som kan fremkalle sykdommen spedbarnsbotulisme. 27