Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Like dokumenter
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

Selvbestemmelse, makt og tvang

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Når samtykkekompetanse svikter

Lier kommune Rådgivingsenheten

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Saksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Rettssikkerhet ved bruk av tvang

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bildebredden må være 23,4cm.

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Bruk av tvang

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Helsepersonells handleplikt

Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb Dep.0032 Oslo

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Fortolkning - Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A - Ansvars- og oppgavefordeling

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Vurdering av samtykke

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Når pasienten ikke vil. Erik R. Hauge psykiater/nevrolog Olaviken poliklinikk 26. April 2013

Retningslinjer for Fylkesmannens behandling av vedtak og klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Hjemmet har blitt det nye sykehjemmet?

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

Nettverksmøte velferdsteknologi

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Vurdering av samtykkekompetanse

Dokumentasjon av helsehjelp

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Uformell tvang i sykehjem en måte å ivareta beboeres verdighet på? Førsteamanuensis Christine Øye

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).

Velferdsteknologi- hva sier loven

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland

Tilsyn i eldretjenesten hvor svikter det og hva kan dere gjøre bedre

Transkript:

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun låst i tråd med gjeldende lov Å sikre pasientenes bevegelsesfrihet og samtidig ivareta nødvendige omsorgsplikt Tydeliggjøring av muligheter og begrensninger i loven Omfang Alle institusjoner i Helse og velferds i Trondheim kommune Arbeidsbeskrivelse Det er i utgangspunkt ikke tillatt å låse dører i våre institusjoner. I mange tilfeller er det likevel nødvendig å treffe slikt tiltak for at helsehjelpen som ytes skal være forsvarlig. Dersom vilkårene i Pasientrettighetsloven 4a er oppfylt (se Trondheim kommunes rutine), kan helsehjelp i særskilte tilfeller gjennomføres med tvang eller andre tiltak brukes for å omgå motstand hos pasienten, ved for eksempel låsing av dører. Låsing av dører defineres som alvorlig inngripende. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger. Vilkår: - samtykke kompetansen knyttet til bevegelsesfrihet er vurdert og dokumentert (se rutine for vurdering av samtykke kompetanse) - nødvendigheten for tilbakeholdelse er vurdert og dokumentert - tillitskapende tiltak skal ha vært prøvd og dokumentert. Dersom en meningsfylt hverdag skapes for den enkelte vil dette fungere som et avledningstiltak. Vedtak om helsehjelp som omfatter tilbakeholdelse, må treffes for den enkelte pasient. Men utgangshindrende tiltak kan få virkning for flere pasienter. Det er likevel viktig at dette ikke blir brukt til å holde tilbake pasienter som det ikke er truffet tilbakeholdelsesvedtak overfor. De tiltak som må iverksettes skal ivareta både den enkeltes omsorgsbehov og rettigheter. Det må etableres systemer slik at de som ikke skal holdes tilbake har bevegelsesfrihet. Helserådet rapport nr.12/ 2010 omhandler Låste dører i sykehjem (klikk på nr.12/2010) Bakgrunnsinformasjon Rapport fra Tilsynet http://www.helsetilsynet.no/no/tilsyn/tilsynsrapporter/aust-agder/2010/generelle-forhold-observasjoner-tilsyn-laaste-doerer-2010/ Referanser Helserådet rapport nr.12/ 2010 - Låste dører i sykehjem

Pasient og brukerrettighetsloven 4A-4. Gjennomføring av helsehjelpen Dersom vilkårene i 4A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger. Tilføyd ved lov 22 des 2006 nr. 99 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 24 okt 2008 nr. 1140). 4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen. Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand. Dersom pasienten motsetter seg at helsehjelpen blir gjennomført ved innleggelse eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon, eller motsetter seg bruk av bevegelseshindrende tiltak, skal det alltid regnes som alvorlig inngrep. Vedtak om undersøkelse og behandling omfatter den pleie og omsorg som er nødvendig for å gjennomføre undersøkelsen og behandlingen. Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette. Der det er mulig, skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før vedtak etter 4A-5 første og annet ledd treffes.

Behov for å fatte vedtak om tilbakeholdelse og gjennomføre tiltak Har nettopp kommet til avdelingen, har ikke evne til å forstå/ gjøre vurdering rundt målsettinga med oppholdet. Greier ikke å finne tilbake hvis man går ut. Setter seg selv i stor fare ved å gå ut på egen hånd (stor falltendens, medisinske tilstander som forutsetter hyppig eller kontinuerlig oppfølging).

Tilbakeholdelse i institusjon Regnes som et alvorlig inngrep/tiltak Tiltaket kan gjennomføres på ulike måter: Låsing av dører, herunder elektronisk adgangskontroll og skjermbrett foran dører o.l Holdning og håndleding med makt/tvang

Målet med tiltaket avgjør om det kommer inn under pasrl. 4A-4 og 5 Eks. Ulike typer fysiske og psykiske hindringer værer det det samme som låste dører, hvis pasienten opplever å bli hindret i å bevege seg fritt i områder som defineres som fellesarealer

Kort om lovverket Er hjemlet i pasient og brukerrettighetsloven kap. 4A-4 og 5. Varslingssystemer med tekniske innretninger Bevegelseshindrende tiltak Kan bare brukes opp i mot pasienter som mangler samtykkekompetanse i forhold til situasjonen Et vedtak pr. pasient, maks 1 år. Kan påklages etter 3 mnd.

Faglige og juridiske vurderinger Anses som nødvendig for å unngå at pasienten utsetter seg for vesentlig helseskade. - Krav om at både helsepersonell, pasient og pårørende har fått uttalt seg om saken - Tilittskapende tiltak skal være forsøkt, krav til systematisk kartlegging/utprøving - Vedtaket gjøres av helsepersonellet nærmest pasienten i samråd med lege ut i fra en helhetsvurdering

Har fattet vedtak om å gjennomføre bestemte tiltak Tiltakene skal avbrytes/vedtaket oppheves hvis: - Tiltaket/ene har ikke ønsket virkning - Tiltaket/ene har uforutsette negative virkninger for pasienten

Bruk av bevegelseshindrende tiltak Krever vedtak etter pasrl. 4A-4 og 5. Har man et vedtak til en pasient, kreves det at man igangsetter kompenserende tiltak rettet mot andre pasienter i avdelingen Fortsatt rett til bevegelsesfrihet

Uttalelser fra HT Ytterdører(hovedinngang) kan låses, men må ha system for sikre at folk kommer seg ut når de ønsker f.eks. kl. 08-21 Eks. ekspedisjonspersonale låser opp, elektronisk døråpner. Ringeklokke, pasienten får utdelt nøkkel etc.

Jeg vil ut/jeg vil hjem Opplever ikke trygghet eller tilhørighet Behov for stimuli/meningsfull hverdag Motorisk uro/utferdselstrang

Atferdsmessige og psykiatriske symptomer ved demens (APSD) 90 % av pasienter/brukere opplever dette en eller flere perioder i løpet av sykdomsforløpet. Sees ofte ved skifte i miljø Endringer i medisinering (bivirkninger/brå nedtrapping.) Tidlig fase i demenssykdommen

Noen av disse Skal få gå ut Andre kan ikke (vedtak om tilbakholdes)

Tillitskapende tiltak De handlinger vi gjør i forhold til pasienten slik at han opplever situasjonen som trygg og støttende og som bidrar til størst mulig grad av samhandling.

Tillitskapende tiltak Organisere vaktskifter ift. Til utfordringer - Etablere stuevakt/trygghetsvakt mellom vaktskifter Vandreratferd kommer ofte i perioder - Planlegg ut i fra kartlegging. - Hos noen tjener man tid på å bruke litt tid

Tiltak Lag gode og trygge vandreruter i avdelingen Enkelte typer demens gjør at vandringen ikke blir tilfeldig, men følger mønster /repeterende handlinger

Retten til å bevege fritt Skal vite og vurdere hvem skal mulighet til å bevege seg fritt

Kartlegging Prøv ut nye pasienter som ønsker å gå på egen hånd. (Del av samtykkekompetansekartleggingen) For pasienter som har vandreratferd, gjennomfør atferdskartlegging RA- skjema Prøv å få finne årsaker og tiltak

RA-Skjema Kartlegging

Alle fellesareal skal være tilgjengelig for alle Ikke tillatt å låse dør ut/inn ut til fellesarealer Dører ut til hage/park Dører ut til vrimleområder

Hjemmelekse! Det bør foretas en gjennomgang av Låser/låsemekanismer og lukketider Oppnå systemer som er tilpasset brukergruppene

Andre vurderinger ift. Til låsing av dører Brann og rømningsveier (Brannvernansvarlig) Sikkerhet for ansatte og beboere Unngå at uvedkommende kommer inn

Låsing av dører Skal være nedfelt i enhetens rutiner dvs. lokale prosedyrer. Fordel om de sees i sammenheng med brannverngjennomgang