TFL119 1 IT og samfunnsendringer Kandidat 5320 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 TFL119, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 TFL119 - oppgave1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 TFL119 - oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 TFL119 - oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 TFL119 - oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert TFL119 1 IT og samfunnsendringer Emnekode TFL119 Vurderingsform TFL119 Starttidspunkt: 31.05.2016 09:00 Sluttidspunkt: 31.05.2016 12:00 Sensurfrist 201606210000 PDF opprettet 12.09.2016 10:17 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 12 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE TFL119, forside Emnekode: TFL119 Emnenavn: IT og samfunnsendringer Dato: 31. mai 2016 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 2 av 12
2 OPPGAVE TFL119 - oppgave1 IT og samfunnskonsekvenser (teller 30 %) Diskuter følgende temaer, og begrunn synspunktene med utgangspunkt i pensumboka og forelesningene: a. Vil IT bidra til at vi får et bedre helsetilbud? b. Hvilke endringer i arbeidslivet kan delingsøkonomi føre til? c. Hvilke endringer i kompetansebehov og sysselsetting kan robotisering føre til? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a. Vil IT bidra til at vi får et bedre helsetilbud? IT har blitt et svært sentralt tema i menneskets hverdag, og i Norge er omkring 90 % av befolkningen koblet opp på nett. Samtidig som at enheter og annen hardware blir billigere blir mikroprosessorer raskere. Dette skaper mange nye muligheter for samfunnet. Kombinasjonen mellom IT og helse, også kjent som e-helse, er svært relevant her. Vi sparer enorme mengder med tid og kroner ved å bruke e-tjenester innen helse, og noen av de er: E-Resept: Tatt svært mye i bruk. I steden for å få skrevet ut papir av legen, kan resepter nå oppdateres automatisk, settes opp over telefon o.l., for så å hentes hos apoteket. Totalt sett spares det måneder med arbeid hvert år pga. e-resept. EPJ - Elektronisk Pasientjournal: Nylig innsatt som en ny standard innen e-helse. Tidligere ville hver pasient ha en skriftlig mappe hos privatlegen sin med alle oppføringer fra tidligere besøk. I dag skjer alt dette i en EPJ, og målet er å ha en journal per pasient. Dette betyr at det å skifte privatlege blir mye enklere, og din helseinformasjon kan hentes overalt i landet. Beslutningssystemer: Operasjoner og kritiske avgjørelser kan avgjøres ved bruk av smarte maskiner som sikrer at legen ikke gjør feil. Leger over nett: I 2 former. Den første der individer kan finne svar på vanlige helseproblemer på f. eks. tlf eller pc. Den andre er at leger kan nåes i hele verden, og riktig kompetanse blir funnet mye raskere. Samt. kan fattigere landsbyer ha tilgang til verdens beste leger over kamera på PC. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 3 av 12
Noen av de nasjonale målene er å bruke e tjenester så mye som mulig, og samtidig sørge for at befolkningen har nok kompetanse. Derfor er det viktig å integrere disse e-helse tjenestene til både erfarne og uerfarne individer (sosiale digitale skiller). b. Hvilke endringer i arbeidslivet kan delingsøkonomi føre til? Delingsøkonomi er noe vi ser mer og mer av. Eksempler på dette er Finn.no, Uber, Airbnb, Ebay o.l. tjenester der forbrukere kan selge varer og tjenester til andre forbrukere. Dette er positivt på flere felt som billigere varer/tjenester og gjenbruk. Uansett kan dette bety dårligere butikk for mange yrker. Vi ser at Uber tar store deler av taxi markedet i f.eks New York, der mange jobber fulltid som Uber sjåfører. Dette skaper oppstyr da bransjen frykter egen undergang og i f. eks Norge er ikke Uber sjåfører tillatt. Vi kan se at delingsøkonomi tjenester vil bli brukt mer og mer, og det er bare å vente til det er tillatt i Norge. Dette er en ny generasjon. Bruktmarkedtjenester som finn.no tar deler av markedet hos veldig mange andre bedrifter. Det finnes de som lever på kjøp/salg på ebay. Dette tar marked fra vanlige bedrifter, men til syvende og sist er dette pengesparende, plassparende og økologisk vinning. c. Hvilke endringer i kompetansebehov og sysselsetting kan robotisering føre til? Store endringer har skjedd innen arbeidsmarkedet, pga. teknologiske framskritt. Vi så tidlig på 1900 tallet hvordan automatisering fjernet arbeidsplasser fra vanlige borgere, og de fryktet. Automatisering betyr at simple prosesser erstattes med maskineri. Likevel så vi senere at nye jobber oppsto (se modell under) i form av flere produkter som produseres, billigere produkter, service, design og kontroll av maskineri osv. Modell fra pensumbok, kap.: 10 Work and Wealth (tar meg ikke tid til å tegne) Automatisering > tap av jobber innen produksjon og mellomleder stillinger. Automatisering > billigere kostnader > billigere produkter > konsumere får bedre økonomi > flere kjøp blir gjort > nye ansatte kreves = flere jobber Jobber som har forsvunnet med IT eraen er mange mellomleder jobber (hvitsnipp) som før krevdes for å sende post, gi beskjeder, regninger, ta bestillinger osv. - Dette er nå erstattet med mail, supply chain management, automatiserte dataprogrammer, billig kommunikasjon mellom ansatte og også en flatere organisasjonsstruktur pga. kommunikasjon. Nå som mikroprosessorer blir så billig, vil roboter bli enklere å produsere. En robot er en enhet som likner på mennesket eller tar menneskelige handlinger ved bruk av AI. Dette skaper et sterkt etisk dilemma. Vil vi se robotter ta over mange av dagens arbeidsplasser? Vil mennesket ikke trenge å arbeide i framtiden? Til nå har arbeidstiden til mennesket bare steget, tross all automatiseringen, trolig fordi vi er et forbrukersamfunn som higer etter ressurser. Men tar 40 timers uker slutt når roboter kommer på markedet? Noen forskere forutser at hoveddelen av mennesket ikke trenger å jobbe i det hele tatt. Dette skremmer mange. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 4 av 12
Et annet problem er om vi kan behandle roboter som "ting", om de er bevisst over egen eksistens (visst teknologien kan ta det så langt). Isåfall, burde roboter ha like rettigheter som mennesker? Kantianismen sitt andre komperative imperativ sier "treat people as means to themselves, not means to an end". - Ikke behandle mennesket som noe du trenger, men som det de er. Gjelder dette robotter og? Slike spørsmål tar år å svare på, og krever samlinger av verdens største forskere og etikere, og selv ikke ta finnes det svar. Effekter vi ser i dag i IT bransjen: En mer hektisk og stressende hverdag, der ansatte byttes ut og blir behandlet som brikker i organisasjonen. Arbeidere har egne laptopper som taes med hjem, og dette skaper muligheten for telependling, der ansatte kan arbeide vekke fra organisasjonen. Dette skaper en bedre moral og trivsel i mange, men kan også gjøre tap av viktige ressurser et faktum. Samtidig fjerner det mye makt i ledelsen. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 5 av 12
3 OPPGAVE TFL119 - oppgave 2 Etikk (20%) Læreboken i kurset beskriver hvordan ulike etiske teorier kan bidra til å avgjøre hva som er rett og galt i ulike sammenhenger. Bruk av ulike teorier kan gi ulike svar. Ta for deg to etikk-teorier og vis med caset nedenunder hvordan de kan bidra til å belyse om en handling er rett eller gal. Case: Du er ansatt som seniorutvikler i et nystartet IT-selskap som utvikler et spennende nytt system som gjør at selgere kan generere og maile salgsslagord og bestillinger fra smarttelefonen sin. Selgere i selskapet ditt har fått et stort selskap til å tro at systemet vil bli tilgjengelig i løpet av få uker. Dessverre så er det fremdeles noen småfeil (bugs) i systemet. Testlederen rapporterer at alle de kjente feilene ser ut til å være små og enkle å rette, men det vil ta en måned før testgruppa er sikre på at systemet ikke inneholder noen alvorlige feil. På grunn av den harde konkurransen, så er det kritisk at dere er «først på markedet» med applikasjonen deres. Så vidt du vet vil et velrenomert bedrift lansere en lignende applikasjon i løpet av noen få uker. Spørsmålet er: Vil du anbefale lansering av applikasjonen allerede neste uke? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Etiske teorier Etikk handler om hvordan beslutninger blir tatt og om de er moralsk gode eller onde. Her tar vi for oss etiske teorier som beslutningsmetoder for å avgjøre om en handling er god/ond. De forskjellige teoriene bruker forskjellige metoder for å avgjøre hvor stor vinningen er, hvor stor tap, hvem som blir påvirket osv. og til slutt kan vi si om handlingen er positiv. 1. Relativ Subjektivisme Individet selv bestemmer om handlingen er rett/galt. Ikke basert på noen moralske lover og skal derfor ikke brukes her. 2. Kulturell Subjektivisme Samfunnet bestemmer om noe er rett/galt, noe som skaper felles normer og regler for alle medlemmer. Heller ikke bestemt på moralske lover. 3. Divine Command Theory Gud bestemmer om noe er rett/galt og religionen har nedskrevne lover. 4. Etisk Egoisme TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 6 av 12
Så lenge handlingen egner seg best for deg selv, er det en god handling. Kan skjeldent brukes ettersom få andre betraktninger taes hensyn til. 5. Kantianisme Universelle lover bestemmer om en handling er god, og alle behandles likt. Behandle andre som du selv skal behandles. Behandle andre for den de er. Basert på godhet. 6. Act Utilitarianisme (handlingsbasert) Alle som handlingen påvirker taes i betraktning og det veies opp +/- til en sum som sier om handlingen er god eller ond. 7. Rule Utilitarianisme (regelbasert) Klart definerte regler bestemmer om handlingen var god eller ond. Dette veies opp mot 8. Social Contract Theory Handlinger skjer basert på felles interesser for de det gjelder / samfunet. Jeg vil bruke Kantianisme og Handlings Utilitarianisme på denne casen, siden de begge bruker moralske lover (gjelder også 7. og 8.). Dette betyr at de er godt egnet for en slikt sak. Kantianismen Basert på den tyske filosofen Immanuel Kant, død 1804. Vi veier opp. Det å slippe et system med bugs kan bedriftens kunder (selgere) og da skade ryktet til vår bedrift. Her "bruker" vi kundene våre til å komme først på markedet, og vi må se for oss at den andre bedriften også vil gjøre noe slikt. Er det slik at visst ikke programmet kommer ut i drift, så går den nye bedriften vår i store tap vil dette veie opp, men i følge kantianismen skader vi flere parter enn som hjelpes, og vi følger ikke universale lover som at systemer skal være bug-frie. I følge Kantianismen er det ikke forsvarlig å slippe systemet uker før det er klart. Uansett, det kan veies opp med at bedriften forklarer kundene at det finnes bugs, men systemet er helt ved sluttfasen av utvikling og vi føler oss trygge. Da har kunden et valg selv, og vi som et firma kan si at vi behandler kunden for den de er, ikke det vi trenger. Handlings Utilitarianisme Her får vi et annet synspunkt. Vårt firma er viktigere enn livet for sjefen, jeg som senior utvikler, og test teamet er villig til å arbeide hardt den neste måneden for å fikse bugs. Selgerne kommer ikke nødvendigvis til å merke bugs før de fikses, og konkurrentene vil gå i tap. Alle parter tatt i betraktning er vårt firma viktigere enn de andres gode, og vi mener at handlingen er moralsk riktig, fordi innsatsen til så mange ansatte står på spill. Pluss og minus veid opp mot hverandre, er "benefits" større enn "harm". TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 7 av 12
4 OPPGAVE TFL119 - oppgave 3 IKT-politikk (30%) a. Stortingsmelding 23 - Digital agenda for Norge (2012-2013) gir regjeringens og stortingets målsetting for IKT-politikk på ulike felt. Redegjør for 3 ulike målsettinger i denne meldingen. b. Redegjør kort for noen ulike måter som digitaliseringen av samfunnet har bidratt til økt sårbarhet. Hvilke tiltak kan offentlig sektor bidra med for økt sikkerhet i samfunnet som helhet? c. Forklar kort hva "persondata" er. d. Forklar kort hva et "åndsverk" er Skriv ditt svar her... BESVARELSE a. Redegjør for 3 ulike målsettinger i denne meldingen. Norge ønsker å digitalisere seg på mange felt og IKT er dratt inn i samfunnet på felt som e-helse, e- commerce (kjøp og salg), datalagring osv. I stortingsmeldingen ble det nevnt et sett med målsettinger for å passe på at alle individer har nok kompetanse. Befolkningen skal ha god IKT kompetanse for å klare å bruke alle e-tjenestene som nasjonen ønsker å tilby. Papir er erstattet med filer, og alle i samfunnet, uavhengig av digitale skiller, burde få en form for opplæring innen feltet så de kan fungere som borgere i et informasjonssamfunn. Man skal kunne bruke nett på en trygg og sikker måte, som er forsvarlig for alle parter. Persondata skal ikke lagres på en uforsvarlig måte av regjeringen. Vi må ta hensyn til personers privatliv, både i virkeligheten og på nett. b. Redegjør kort for noen ulike måter som digitaliseringen av samfunnet har bidratt til økt sårbarhet. Når vi tar elementer som persondata og sensitiv informasjon (personnummer, religion, seksualitet, helse) om borgere inn i datasystemer, skaper vi mulighet for hacking, persontyveri og utsettelse for skadelig programvare (malware). TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 8 av 12
Offentlig sektor må sette en standard for bruk av IKT, slik som stortinget gjorde med stortingsmeldingen. Sikkerhet må prioriteres, men ikke gå ut over personvern, noe som er en vanskelig situasjon. Samtidig må det legges vekt på IT kompetanse, spesielt innenfor sikkerhet. Norge har gode sikkerhetsrutiner innenfor forsvaret (cyberforsvaret), PST, politi og andre etterforskere. Nylig (Mai 2016) er en regjeringssak angående overvåking på befolkningen tatt opp av politiet. Om denne går igjennom vil politi kunne overvåke befolkningen uten at de en gang er klar over det. Mail, telefon, sms, - alt vil være tilgjengelig. Dette skaper en diskusjon om overvåkning versus trygghet/sikkerhet. Det kommer til å bety at kriminelle er i fare, men også at uskyldige borgere overvåkes. Det kan også bety at uskyldige er i fare, ettersom personlige nedskrevne tanker kan misforstås. c. Forklar kort hva "persondata" er. Persondata er personlig informasjon om en borger. F. eks navn, adresse, personnummer osv. Sensitive opplysninger er informasjon som religion, seksuell legning, helsetilstand, medlemskap o.l. Uthenting av persondata gir meldeplikt, mens uthenting av sensitiv informasjon krever konsesjonsplikt. d. Forklar kort hva et "åndsverk" er Et åndsverk er noe som lages og eies av mennesket. Vi har hatt åndsverk i alle år, der det finnes 2 kategorier. Fysiske åndsverk og ---- åndsverk. Sistnevnte kan være programvare, sanger, filmer, bilder, dikt, tekster o.l. Førstnevnte vil heller være datamaskinen, telefonen, tv'en eller boken som disse er skrevet i. Forskjellen på de to er at bare en person kan eie fysiske åndsverk, mens flere kan skape eller dele på ---- åndsverk. Det går også an å ta kopier av --- åndsverk, der fysiske må selges eller gis vekk, ettersom det bare finnes en av dem. Rundt 1960 tallet så vi framgangen av dataprogrammer, og nytten av å sikre seg eierskap til disse ble aktuell. Derfor ble det funnet opp forskjellige metoder å garantere seg eierskap, nevnt her: Tradesecret: Ingen skriv her, men en hemmelighet i bedriften som gir et konkurransefortrinn. Copyright: Du har krav på eierskap, men til en viss grad. Andre kan bruke åndsverket ditt med tillatelse. Trademark: Du har eierskap i 70 år, brukes ofte hos bedrifter som "trademarker" en bedrift, logo, slagord o.l. Patent: Du har eierskap i 20 år, etter det kan alle bruke åndsverket ditt. I Norge beskyttes åndsverk av åndsverksloven, som sier at den opprinnelige skaperen har krav på eierskap av verket. Du kan bruke det så lenge du har tillatelse av eier, og eier kan gi vekk eierskap til hvem h*n ønsker. TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 9 av 12
5 OPPGAVE TFL119 - oppgave 4 Fra semesteroppgavene ( presentasjonene ) (20 %) a. Hvilke problem gir digitale skiller i samfunnet? b. Pek på noen utfordringer eller problemer med barns tilgang til Internett c. Forklar kort hvilke gevinster vi kan få i såkalte "Smart cities", og hva som gjør slike byer "smarte" Skriv ditt svar her... BESVARELSE a. Hvilke problem gir digitale skiller i samfunnet? Digitale skiller er aktuelt i et samfunn som påvirkes så mye av IT. Definisjonen er at det er et skille på de som kan IT og har tilgang til det i form av netthastighet og hardware mot de som ikke har tilgang, ikke har internett eller råd til enheter/telefoner osv. Vi deler gjerne skillet inn i Globale skiller: Nasjonen det er snakk om har ikke utviklet seg nok i forhold til teknologi og mangler f.eks tilgang på strøm, internett osv. Kan gjelde fattigere land i verden. Problemer: Nasjonen som ikke får tilgang til internett vil være hemmet av dette, og får ikke nyte IT generasjonens goder, som e-handel, e-helse, delingsøkonomi osv. Samtidig blir nasjonen utenfor når det gjelder globaliseringen, og det er derfor det er så viktig og støtte opp slike land. Sosiale skiller: Deler av befolkningen i en nasjon som ikke har tilgang eller egenskaper innen IT. F. eks er det mye færre borgere tilkoblet på nett i Finnmark, enn i Oslo. Dette kan også gjelde den eldre befolkningen som aldri vokste opp med IT. Problemer: Det er klart at i dagens norske samfunn vil det skape store problemer om man ikke har IKT kunnskap. Man kan bestille buss via apper, handle billig, være 'oppkoblet', benytte e-helse og andre samfunnsrelaterte IT tjenester. Det sier også av noen at Digitale Skiller er en dårlig betegnelse, og at det ikke er en 'enten, eller' sak. Mange mennesker i u-land har tilgang på telefon og internett, mange eldre får brukt e-helse tjenester uten spesiell IT kompetanse og de med IT kompetanse kan mislike å bruke disse tjenestene. b. Pek på noen utfordringer eller problemer med barns tilgang til Internett TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 10 av 12
At barn helt nede i 3 års alderen er en veldig ny situasjon som vi møter i dag. Dette betyr økt IT kompetanse fra tidlig alder og en ny type læring. Uansett om det er fordeler her, finner vi mange etiske dilemmaer. Barn er utsatt for apper (spill o.l.) med kjøps funksjoner, og vi har i flere situasjoner sett hvordan barn kan bruke store summer på noe av veldig liten verdi i den virkelig verden. PC-en eller nettbrettet blir raskt en ny "foreldre" i en hektisk hverdag, der mor og far gjerne legger barnet sitt vekk for å gjøre andre ting som kanskje å lage middag, eller til og med å se serier på TVen. På nett er barn utsatt for fremmede, uten at foreldre en gang er klar over situasjonen. Dette er skummelt når det finnes pedofile og mishandlere som aktivt utnytter dette i chat-rooms, på spill o.l. Nettmobbing (cyberbullying) har vært med på å ta livet til ungdom som blir utsatt for sterk mobbing over nett. Det har ankommet lover som stanser nettmobbing og store deler av befolkningen er i opposisjon mot det, men mange mobbere kan være vanskelig å stanse når de er anonyme over nett. c. Forklar kort hvilke gevinster vi kan få i såkalte "Smart cities", og hva som gjør slike byer "smarte" Framtiden kommer snart, og IKT utviklingen i samfunnet vil bare fortsette. I dag ser vi e-helse tjenester, en veldig god start, men om 30 år vil situasjonen være helt annerledes. Ønsket er å effektivisere hverdagen til borgerene ved bruk av Internet of Things og datalagring, for så å gi borgere en optimal hverdagsfølelse. Det er altså disse punktene som gjør en by smart. Internet of Things vil si at enheter kobles opp mot internett for å blir "smarte" enheter, som kan melde fra til eiere om hva som må gjøres, fikses eller andre forslag. Dette kan være alt fra kjøleskap, vaskemaskin, bil og andre enheter i huset, til hjertemonitorer, bio-chips, strømnettverk, vannsystemer og søppelsjakter. Alt skal kunne jobbe sammen for å "automatisere" hverdagen til mennesket. Datalagring Alle disse "tingene" vil generere gigantiske mengder med data, og disse lagres i databasesystemer som samler på dataen, sorterer den, kobler den sammen med hverandre og skaper et nettverk av informasjon. Bruk av data All denne dataen må taes i bruk, og derfor vil vi se yrket dataforsker bli mer enda mer populært enn i dag. Spesialister som kan lese informasjon fra databaser for å lære om vanlige bruksområder og hvor det krever med optimalisering, så byen kan bli enda smartere, tryggere og mer miljøvennlig. Det er klart at det finnes mange etiske konsekvenser her, og det vil ta lang tid før vi ser en smart by på lik linje med hva noen framtidsanalytikere ser for seg i dag, men vi kommer dit, sakte men sikkert. På veien dit er det spørs om hvordan samfunnet skal takle disse konsekvensene, og hvordan vi kan gjøre borgere fornøyde i en balanse av overvåking og sikkerhet. Søppelsjakter, strømnettverk, vannsystemer, notifikasjoner til borgere osv TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 11 av 12
TFL119 1 IT og samfunnsendringer Page 12 av 12