TFL119 1 IT og samfunnsendringer Candidate 6603

Transkript

1 TFL119, forside Emnekode: TFL119 Emnenavn: IT og samfunn Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 TFL119, oppgave 1 IT og samfunnskonsekvenser (teller 35 %) Diskuter følgende temaer, og begrunn synspunktene med utgangspunkt i pensumboka og forelesningene: a. Vil IT bidra til at vi får et bedre helsetilbud? b. Kan IT og telemedisin bidra til at innbyggere som bor utenom de store byene får et bedre offentlig tilbud? c. Hvilke effekter kan robotisering føre til? d. Hvordan kan IT bidra til at vi får en mer åpen offentlig forvaltning? 1/6

2 A. IT er i dag i stor bruk av befolkningen i norge. Omlag 90% av norske innbyggere har tilgang til internett, noe som gir større og bedre muligheter for helsetilbud. Noen eksempler på forbedringer: Elektronisk Pasientjournal (EPJ): Helsenorge.no lanserte nylig sitt siste prosjekt, Kjernejournalen. Kjernejournalen er en form for EPJ hvor både innbygger og helsepersonell kan legge til, og skaffe helseinformasjon dersom det er nødvendig. Ved å gjøre denne journalen elektronisk forhindrer man at mye informasjon blir "liggende igjen" hos fastlege eller privat lege, og det gir raskt den riktige informasjonen i akutte tilfeller. E-Resept: E-resept er elektroniske resepter som erstatter papirskrevne resepter utstedt av leger tidligere. Legen eller legekontoret oppdaterer eller utsteder en resept til pasient, og apotekene kan enkelt slå opp hva pasienten trenger når han eller hun kommer og skal hente legemiddlene. Denne utstedingen eller oppdateringen kan gjøres over tlf i visse tilfeller. Denne elektroniske løsningen sparer norske leger utrolig mye tid og penger hvert år. Kommunikasjon: For vanlige helseproblemer er det i dag mye lettere å få tilgang til en lege via internett og stille kjappe spørsmål. Det finnes også spørsmål som er blitt svart på tidligere man enkelt kan søke opp, og unngå et besøk til legen. I tillegg har leger i dag det mye enklere med å kommunisere med hverandre. I tilfeller hvor spesiell kompetanse eller en eksperts mening kreves kan legere mye enklere komme i kontakt med hverandre og finne frem til bedre løsninger for pasientene. B. Kort svart: ja. Som nevnt i oppgave A gjør bare kommunikasjonen i seg selv at innbyggere utenfor store byer får tilgang til bedre tilbud. En lege i en liten landsby kan enkelt ha en videokonferanse med eksperter i storbyen slik at han elelr hun kan behandle pasientene på bedre måter. Det finnes også andre områder slik som krisehåndtering som IT bidrar stort til utenfor de store byene. Vi har også sett på eksempler hvor IT har ført til økt økonomisk vekst i fattige landsbyer gjennom løsninger som lar innbyggere handle ting som gårdsdyr og liknende seg imellom. C. Roboter er å finne i flere og flere bedrifter, og det er ingen indikasjon til at denne veksten vil sakke ned i løpet av de neste årene. Mange er engstelige for at jobber vil forsvinne og at det ikke vil være nok etterspørsel etter mennesker i fremtidige arbeidsmarked. Likevel ser vi utifra erfaring fra industrialiseringen på begynnelsen av 1900-tallet og fra modeller i pensumboken at: Økt automatisering fører til tap av arbeidsplasser -> fører til økt produksjon -> fører til større markedsandel og økonomisk vekst i bedriften -> fører til etterspørsel mer arbeidskraft i den "nye strukturen" I et friere kapitalistisk marked er altså ikke robotisering elelr økt automatisering noe en trenger å frykte over tid. Til nå ser man at de fleste arbeidsplasser som er tatt over av IT-systemer og roboter ofte er mellom-leder stillinger som ofte bare videresendte informasjon og liknende. Denne revolusjonen har gjort den enkelte arbeidere "friere" i forhold til hva slags kommunikasjon som sendes videre. Dette bidrar til en flatere organisasjonsstruktur. Det etiske spørsmålet er også noe man frykter. på vilket tidspunkt bør man snakke om hva som er viktig for roboter i seg selv. Kan roboter tvinges til å arbeide mer enn mennesker? "Heldigvis" er det å skape kunstig eller generell intelligens mye vanskeligere enn forventet, noe som kan føre til at det er en god stund før robotene "plutselig" har følelser. D. IT kan bidra til økt åpenhet i offentlig forvaltning på mange forskjellige måter. Dette kan være løsninger som live-opptak av kommitemøter eller stortingsmøter og liknende, til enklere tilgang på offentlige dokumenter og budsjetter gjennom internett. Man ser at det blir vanskeligere og vanskeligere for politikere å "komme unna" med dårlig eller ulovlig forvaltning jo mer avansert kommunikasjonsteknologien blir. I tillegg finnes det bevegelser som i Italia hvor IT driver mesteparten av partiets politikk. Det gir velgerene en mye mer direkte påvirkning til politekerne enn tidligere. 2/6

3 2 TFL119, oppgave 2 Studentprosjekter (30%) Her følger en rekke deloppgaver som knytter seg til studentprosjektene. Besvar hver enkelt av dem kort a. Fortell kort noen måter IT kan styrke lokalsamfunn i krisesituasjoner i Norge og i den 3. verden b. Hvordan tror du sikkerheten er til barn på nett? c. Er det noen spesielle utfordringer med hensyn til personvernet til barn, og Internett? d. I et av prosjektene ble det presentert noen applikasjoner for funksjonshemmede. Presenter kort en av disse applikasjonene, eventuelt en annen applikasjon for funksjonshemmede som du kjenner til. A. IT kan på mange måter styrke lokalsamfunnet i krisesituasjoner. Dette kan være løsninger som baserer seg på "backup-systemer" under krisesituasjoner. Det vil si at kommuner og fylker jobber tett med departementer som helse, brannvesen og politi, men også infrastruktur som strøm og varme for å sikre rask behandling eller gjenoppretting av infrastruktur som er viktig for overlevelse i krisesituasjoner. IT står for mye av kommunikasjonen mellom disse leddene men også mye av informasjonen som brukes til å gi utrolgi mye bedre beslutningsgrunnlag. B + C. Jeg mener at sikkerheten ikke er god nok for barn på nett. Det bør opprettholdes en balanse mellom sikkerhet og personvern som leder til at personvernet til brukere ikke blir krenket. Det er til syvende og sist opp til foreldrene å passe på personvern til sine barn så lenge de ikke er myndige. Dette leder til at det eksisterer mange verktøy for at barn skal være og føle seg sikre på nett, men det er ofte opp til foreldre å lære både barn og seg selv hvordan disse fysiske og metaforiske verktøyene brukes. Dette er verktøy som f.eks blokkering av visse nettsider på enheter som telefon og nettbrett til hvordan barnet bruker nettet i det daglige. Det finnes flere eksempler av både barn som blir mobbet av andre barn gjennom internett, og eksempler på pedofili gjennom internett. Det er derfor viktig at barn blir opplært ikke bare hvordan internett fungerer, men også hvordan man børe bruke det og oppføre seg når man bruker det slik at man unngår farlige situasjoner eller farlig programvare. Man skal alltid praktisere "godt nettvett". D. En applikasjon presentert som jeg har personlig erfaring med er applikasjonen "Be My Eyes". Denne applikasjonen installeres på telefon og bruker videosamtale og brukerenes videokamera til å hjelpe blinde personer i hverdagen. Både blinde og seende kan registrere seg som sin gruppe. Når en blind person trenger hjelp til noe i det daglige (f.eks brette tøy eller liknende) kan de etterspør en seende person gjennon programmet. Seende brukere vil da få forespørsel på sin telefon om de ønsker å delta i en videosamtale med den blinde. Den blinde bruker da sitt videokamera til å la den seende se hva den blinde holder på med gjennom telefonen. Dette gjør da at den seende kan gi tips og hjelp ("De sokkene er like ja. Den T-skjorten er grønn.") til den blindes oppgave. Denne applikasjonen er ekstremt befriende for den blidne ettersom de kan enkelt spøre om hjelp uten å måtte avtale tid eller sted, eller at det kreves ekstra spesifikke arbeidsplasser som må betjenes for at dette skal fungere. 3 TFL119, oppgave 3 Etiske teorier og etiske beslutninger (totalt 35%) Læreboka beskriver ulike etiske teorier. Blant disse blir 5 presentert som de mest brukbare i praksis. Brukbare teorier gjør det mulig for en person å presentere et overbevisende logisk argument til en gruppe skeptiske enkeltpersoner, som likevel har et åpent sinn. De 5 brukbare teoriene er handlingsutilitarisme, regelutilitarisme, kantianisme, sosial kontraktsteori og virtue ethics. 3/6

4 Case Du arbeider for et programutviklingsfirma som akkurat fikk en stor kontrakt for en stor internasjonal bedrift. Kontrakten gjelder utvikling av en portal for online spill og gambling, og vil brukes globalt (også i Norge) av denne bedriften. Online gambling er ikke tillatt i Norge, men siden programvaren hostes på en utenlandsk server, så gjelder ikke norsk lov. Du blir spurt om du kan tenke deg deg å delta i dette prosjektet. Hvis du deltar så blir du prosjektleder og vil få lede gruppen som vil uvikle portalløsningen. Hvis du bestemmer deg for ikke å delta så vil du forbli på det prosjektet du er på der du har en underordnet tolle. Hva ville du gjøre? A. (15%) Bruk enten sosial kontraktsteori eller virtue ethics for ta beslutninger for caset som er beskrevet. Beskriv beslutningen din, gi et kort overblikk over den etiske teorien du velger og begrunn beslutningen din med basis i den teorien du velger. Vil beslutningen din bli annerledes om du velger den andre av de to teoriene? B. (10%) Boka beskriver også etiske teorier som er mindre brukbare. Blant disse er kulturell relativisme, og etisk egoisme. Beskriv kort disse to teoriene og gi en god grunn til at de kanskje ikke er egnet til å gi et logisk overbevisende argument til en gruppe ulike enkeltpersoner. 4/6

5 A. Sosial kontraktsteori: Sosial kontraktsteori handler om etiske normer, lover og regler som blir utviklet under den sosiale kontrakten. Den sosiale kontrakten oppstår når mennesket trer inn i samfunnet og overgir en del av sin makt og/eller vold til samfunnet/staten slik at samfunnet kan betjene den enkelte på en bedre måte og beskytte medlemmene fra fiender både utenfor og inne i samfunnet. Etikken bak dette oppstår når rasjonelle mennesker i samfunnet møtes for å fastsette sine regler, lover og normer, og det ligger stor vekt på at en ønsker det beste for samfunnet. I dette tilfellet vil den sosiale kontraktsteori sin etikk tilsi at det ikke nødvendigvis er noe galt i å ta på seg den rollen som prosjektleder. Ja, gamblingsider er ulovlige i Norge, men den sosiale kontrakten har ikke produsert en regel for gamblingsider hostet i utlandet. Feilen ligger dermed på mange måter i etikken i seg selv og ikke på individet. Dette er også en av kritikkene til sosial kontraktsteori. Det egner seg ofte til utbredning av normer og regler på sosialt og statelige nivåer, men er ikke alltid tilgjengelig i spesifikke situasjoner. Dydsetikk: I motsetning av sosial kontraktsteori egner dydsetikk seg veldig bra til personlige og spesifikke morale situasjoner. Dydsetikken ble originalt utviklet av Aristoteles og mener at vi alle har et innebygd ideal innen morale beslutninger. Når man møter etiske problemer skal man derfor søke dette ideale til å svare på hvordan en bør handle. I tilfellet om gamblingportalen vil jeg argumentere for at dydsetikken står sterkest. Dydsetikken vil kanskje "fortelle" en at det å omgå en lov i samfunnet en eksisterer i er galt, selv om det kan øke fortjeneste og hjelpe selskapet du jobber for. En dydig person ville ikke motarbeidet samfunnet på den måten. Personlig ville jeg nok valgt å lene på dydsetikken i dette tilfelle og alle mer personlige tilfeller ettersom det egner seg bedre i et individs liv enn i utarbeidning av lover og regler. På det området fungerer sosial kontraktsteori mye bedre. B. Etisk Egoisme: Etisk egoisme er teorien om at ved å la alle arbeide for sine interesser kan man oppnå størst andel total lykke. Etikken sier ingenting om at en ikke kan hjelpe andre, men det krever at den enkelte får noe igjen for det ("You scratch my back, I scratch yours"). Problemet med etisk egoisme oppstår ganske raskt når man lever i samfunn hvor individer har forskjellige mål og meninger. Denne etikken kan fort bli destruktiv ettersom individer kan motarbeide hverandre. I tillegg har etikken ingen måte å arbeide med interessekonflikter, noe som vil lede til problemer som korrupsjon veldig kjapt. Kulturell Relativisme: Relativisme argumenterer for at det ikke finnes noen etiske "riktige svar", at dette er noe som vil bli diskutert for alltid, så man kan like godt bare la vær og gjøre det man tror er best. Kulturell relativisme tar dette til et samfunnsmessig og kulturelt nivå. Ideen blir da at det finnes ikke noe riktig svar til hvordan samfunn og kulturer oppfører seg. Dette blir en veldig vanskelig filosofi å bruke på samfunn med enkeltindivider, ettersom hver av disse individene ofte har forskjellige syn. Det gjør det også veldig utfordrende å bygge relasjoner mellom forskjellige samfunn ettersom når "alle har rett", så har ingen rett. Jeg vil også si at denne formen for etikk går imot filosofiske idealer i sin kjerne. Filosofi har ikke nødvendigvis alltid ett eneste riktig svar, men målet med fagområdet er å finne riktige og brukbare svar til hvordan man skal forholde seg til verden og andre mennesker. Hvis en kultur eller et menneske har utarbeidet et svar på et etisk spørsmål som er beviselig eller moralsk bedre enn andre, vil jeg si at denne kulturen eller mennesket har en plikt til å dele denne forbedringen med menneskeheten. Noe annet ville vært umoralsk. Derfor vil man man ikke kunne si at en kultur eller et samfunn sine verdier er verdt like mye som enn annens bare fordi "kultur nummer 2 vet ikke bedre enn oss i kultur nummer 1". Det mest umoralske med denne metoden er dermed at den ikke forventer et etisk forbedringspotensiale i mennesket. 5/6

6 6/6