SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Like dokumenter
UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?

Krav til termisk inneklima i boliger

Temadag Tingvoll

Tolkning av forskriftene Hvordan praktiseres kravene? Alexander Marini, MRIF Bygningsfysikk

HMS-RAPPORT Yrkeshygiene

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Innspill TEK Ingve Ulimoen

Dokumentasjon av inneklima

2 PRINSIPP FOR HYBRID VENTILASJON PÅ MESTERFJELLET SKOLE

Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene?

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Depotbygget på Haakonsvern

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Depotbygget på Haakonsvern

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Beskrivelse av styring av lys, varme og ventilasjon i et rom.

Manglende varme i leiligheter

Kartlegging av Inneklima

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Passiv klimatisering

Myter og fakta om forskriftskrav til bygg

Enovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg. Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen

Klimalogging Eiganes Skole, Duesvei Stavanger

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Tilstandsanalyse av inneklima

vannbåren gulvvarme Miljøbevisst oppvarming

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

Informasjon om varme til bolig & næring

TEK 15 - innspill fra Norconsult

Gir VAV for dårlig innemiljø?

Sparebank1 Midt-Norge Om systemene og erfaring etter 5 års drift

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Dilemmaer og balansering av krav

Stående ventilasjonsaggregater

Heimdal Videregående skole m/flerbrukshall

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Bruk av Total Concept i Norske Pilotprosjekter

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Passiv kjøling. - Høyere komfort i nye hus. German quality since 1947

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Liggende ventilasjonsaggregater

Forenkla energiplan. for. Narvikfjellet

EFFEKTBEHOV

SIMIEN Resultater vintersimulering

Ventilasjonen bør økes i rom uten vindu som kan åpnes og på steder hvor det holdes høyere lufttemperatur enn 22 C om vinteren.

Integrerte elektroniske persienner

2. Bakgrunn og hensikt Verdier Gjennomføring Resultater Vurdering med forslag til tiltak...10

Fasader i glass som holder hva vi lover

Mælan skole måling av inneklima

Luftport til industri. Spar energi - behold komforten. Spar energi - behold komforten. Luftport til industri

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Energieffektivisering

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

SIMIEN Resultater årssimulering

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG STE 6068 INNEMILJØ - VÅREN 2000

Tekniske løsninger og energisparing!

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

RAPPORT. Bygg C, Vestveien, Ski Termisk komfort og oppvarming via ventilasjonsluft. SINTEF Byggforsk Arkitektur og byggteknikk. Bjørn J.

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Veileder TEK17 Krav til fritidsboliger med én boenhet

Miljøhuset GK. «Hva sa vi, hva gjorde vi og hva har vi lært?!» ITB Brukerforum Oslo 6.mars 2014

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

Ny bruk av eldre bygninger; energi- og miljøutfordringer

8-34 Ventilasjon 1 Generelle krav

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Biogenetisk varme - en ny energiteknologi

Nye ideer / gamle produkter

SIMIEN Resultater årssimulering

Nytt hovedkontor for SpareBank 1 SMN - Energismarte løsninger i bruk. ENOVA-konferansen 29.januar 2014 Eiendomssjef Jørgen Løfaldli

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

EKSAMEN I INNEMILJØ: STE-6068 ABMST 1292 og ABMVA ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

MUNCH & DEICHMANSKE - MODERNE BYGG MED LAVT ENERGIBRUK

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

WEB HOME. WEB HOME forbereder en varm velkomst på hytta.

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Transkript:

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker Sunndalsøra 241013 Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS 90520861 kjell@gurigard.com 1

SD-anlegg Senkning av romtemperatur: hva er rett romtemperatur til ulike rom, personer og aktiviteter? Hvor mye energi og penger kan rett romtemperatur spare? Ta inn faktorer som hva klær, utesko osv gjør med inneklima. Hva betyr dårlig inneklima for helse, læring og arbeidseffektivitet? Bruke ventilasjonsanlegget for å styre temperatur i rommet: Hva er gevinsten eller tapet med å bruke ventilasjonsanlegget til å styre romtemperatur og under hvilke forhold bør dette eventuelt gjøres? Hvordan fungerer ulike anleggstyper på dette? Differensiere varmen mellom ulike rom: Hvilke rom kan redusere temperaturen? Når bør dette gjøres? Hvor mye kan temperaurten reduseres i forhold til bruksområde av rommet og utetemperatur? Nedkjøling av rom på varme dager: Hvordan bør dette gjøres på bygninger som mangler kjøling? Hvordan kan en redusere kostnadene i bygninger med kjøling? For eksempel bruk av kaldere natteluft (frikjøling?). 2

Hva er et SD-anlegg SD anlegg er i hovedsak en overordnet styring av de tekniske anlegg i et eller flere bygg. På et sentralt kontor plasseres en PC med programvare som kommuni serer mot automatikkutstyr plassert i fordelings og automatikktavler i byggene. Fra denne PC'en programmeres eksempelvis driftstider for ventilasjon eller ønsket temperatur i et klasserom. Det kan også velges hvilke tider en ønsker rommet oppvarmet. SD anlegget registrerer kontinuerlig energiforbruk og styrer de teknisk e anleggene slik at tariffene utnyttes optimalt med tanke på lave ener gikostnader. Tillegg: det kan legges inn overvåking av f.eks tyverialarmer, brannalarmer, 3

Overvåke og styre 4

SD-anlegg sentralt driftskontrollenlegg 5

6

Riktig innetemperatur ift TEK 10 Lufttemperatur tilpasses rommets funksjon og bruk, og muligheter for individuelle reguleringsmuligheter bør tilstrebes. Anbefalte verdier for operativ temperatur (samlet virkning av lufttemperatur og termisk stråling). Aktivitetsgruppe: Lett arbeid:19 26 gr C Middels arbeid16 26 gr C Tungt arbeid: 10 26 gr C Med unntak for situasjoner med feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser, bør de laveste grensene alltid kunne holdes. 7

På varme sommerdager: På dager med høy utetemperatur er det vanskelig å unngå at temperaturen innendørs blir høyere enn de anbefalte verdier. Overskridelse av den høyeste grensen bør derfor kunne aksepteres i varme sommerperioder med utelufttemperatur over den som overskrides med 50 timer i et normalår. Passive tiltak: redusert vindusareal i solbelastede fasader, eksponert termisk masse, utvendig solskjerming, åpningsbare vinduer som gir mulighet for gjennomlufting og plassering av luftinntak/utforming av ventilasjonsanlegg slik at temperaturstigning i anlegget på grunn av høy utetemperatur blir minimal ( < 2 C). 8

Konsekvens ved for høy eller lav temperatur Når det er for varmt: føles luften tørr og ufrisk blir vi lett trøtte og uopplagte nedsettes evnen til å jobbe effektivt og riktig Når det er for kaldt: nedsettes fingerferdighet, presisjon og tempo kan det oppstå muskelstivhet, og reumatiske plager forsterkes blir enkelte mer mottakelig for infeksjoner 9

Innetemperatur og økonomi Oppvarmingskostnad er proporsjonal med temperturauke frå gjennomsnittleg utetemperatur. For eksempel fra +3 grc til 23 grc (20 gr) Dvs senke 1 gr C er 5 % reduksjon 100 kwh/m2*år til oppvarming=>5 kwh/m2 reduksjon pr grad tempsenking. 10

11

12

13

Luftmengde pga hygiene og TEK 10 14

Luftmengde pga prosess (her: kjøling) 15

Andre faktorer Klær Utesko inne? Støvsamlere. Teppe på gulv vi reagerer individuelt!

Varmeanlegg: temperaturstyring I størst mulig grad romstyring. Alt annet blir vanskelig Fast turtemperatur på varmekurser, eller etter utetemperaturkurve? Termostat pr radiator, eller i rommet? Natt-/helgesenking av temperatur?

Ventilasjonsprinsipp Fortrengningsventilasjon (tilføre lufta v gulv, undertemperert, mål om sjiktning av luft, umulig å bruke til oppvarming av rom. Omrøringsventilasjon (poenget er få blanda lufta, kan takle flere temperaturnivåer på tilluft) Naturlig ventilasjon (helt eller delvis) 18

Ventilasjonsanlegg som varmeanlegg? Bør generelt unngås, fordi Omluft er uheldig Friskluft må varmes opp fra utetemperatur ofte vanskelig å få tilført overtemperert luft i rommet Tilluftventiler for overtemperert luft egner seg dårlig for kjøling. Hovedregel: tillufttemperaturen bør være 1-3 grader under romtemperaturen Konklusjon: separate varme og ventilasjonsanlegg 19

Kjøling? 1. Mekanisk kjøling Via ventilasjonsanlegg (vann eller kjølemedium) Via kjøleflater/bafler (vann) 2. Frikjøling Kald uteluft Vann i kjøleanlegg / VP 3. Bruk solavskjerming maksimalt Mulighet for romstyring? 20

Kjølebatteri i eksisterende Kan fungere bra, men: ventilasjonsanlegg? Fare for kondensering utenpå uisolerte kanaler ved for lave tillufttemperaturer som kan føre til redusert kapasitet Ofte tilluftventiler som ikke er beregnet for kald luft Stor temperaturstigning på tillufta ved lange uisolerte kanalstrekk fram til rommet. Men til tross for dette: ofte bedre inneklima enn før 21

Bygg med kjøling Det må være forrigling mellom varme og kjøleanlegg. Kjøle ned bygget på natta med frikjøling Bruke persienner/markiser maksimalt 22