Årsmelding 2007 Hordaland politidistrikt
kdsfjaghkah gjkas.
Om tallene Årsmeldingen presenterer politidistriktets foreløpige kriminalitetstall for 2007. Oversikten er basert på politiets straffesakssystem STRASAK. Statistikken må regnes som en driftsstatistikk for politidistriktet og må ikke leses som den offisielle kriminalstatistikken som utgis av Statistisk sentralbyrå (SSB) senere i år. SSBs statistikk er også basert på STRASAK, men fordi SSB bearbeider materialet vil denne og politiets statistikk ikke alltid være lik. At statistikken for 2007 er foreløpig, skyldes at saker registrert i STRASAK kan bli oppdatert av ulike årsaker; ny informasjon, etterforsknings og påtalemessige vurderinger etc. Saken kan dermed bli endret til et annet juridisk forhold enn det som først ble registrert. Det kan også komme nye saker til allerede anmeldte saker. Bergen 24. januar 2007 Kriminalitetsutviklingen Det ble registrert 19 591 anmeldte forbrytelser i 2007. Dette utgjør en reduksjon på 4,8 prosent i forhold til samme periode i fjor, og er det laveste antallet anmeldte forbrytelser siden 2002. Både med og uten narkotikasakene har det vært en reduksjon i 2007 i forhold til de foregående fem årene. Trenden er synkende og prognosen for neste år tilsier en ytterligere reduksjon. Forbrytelser i alt Uten narkotikasakene Forbrytelsenes struktur 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 26 639 21 544 21 374 17 748 22 258 18 364 22 006 18 008 20 573 17 005 19 591 16 399-982 - 606-4,8 % - 3,6 % Forbrytelsenes struktur er en oversikt over forbrytelser årene 2005, 2006 og 2007 fordelt på markedsandeler i prosent. Grafen viser at vinningssakene har en mindre prosentandel av forbrytelsene i 2007 enn tidligere. Vold-, økonomi og sedelighetsforbrytelser økte sin andel på bekostning av vinningssakene. 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 2005 2006 2007 Vinning 58,2 % 57,0 % 56,4 % Narkotika Vold Skadeverk Annet Økonomi Sedelighet Miljø 18,2 % 17,3 % 16,3 % 10,6 % 11,3 % 12,0 % 5,3 % 6,1 % 6,3 % 3,4 % 3,8 % 3,9 % 2,6 % 2,5 % 2,9 % 1,6 % 1,9 % 2,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
Vinningssakene Vinning 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 16 158 12 844 13 180 12 816 11 733 11 056-677 - 5,8 % Vinningssakene, som er den største gruppen saker, hadde en reduksjon på 5,8 prosent i forhold til året før. Trenden de siste fem årene viser en reduksjon i sakstypen. I forhold til gjennomsnittet for de fem foregående årene var det en nedgang på 17,2 prosent i 2007. Vinningsforbrytelser er den største gruppen forbrytelser, men utgjør en mindre andel av forbrytelser totalt enn tidligere. I 2007 utgjorde vinningsforbrytelser 56 prosent av alle anmeldte forbrytelser, mens andelen var 58 prosent i 2005. Det er tyveriene som dominerer denne gruppen. Vinningsforbrytelser Simple tyverier - sykkeltyverier - tyveri fra restaurantkunde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 7 586 1 497 964 6 897 1 091 1 010 7 211 963 1 108 7 137 1 109 955 6 755 1 082 818 6 026 845 850-729 - 237 + 32-10,8 % - 21,9 % + 3,9 % Grove tyverier - fra villa - fra leilighet - fra bolig - fra hytte - fra motorkjøretøy - fra person på offentlig sted 4 919 228 250 478 190 2 254 267 3 411 106 157 263 201 1 318 231 3 222 118 152 270 115 1 163 284 3 055 115 139 254 118 1 055 199 2 532 122 166 288 69 913 299 2 696 111 139 250 103 887 401 + 164 + 6,5 % - 11-9,0 % - 27-16,3 % -38-13,2 % + 34 + 49,3 % - 26-2,8 % + 102 + 34,1 % Brukstyveri av motorkjøretøy - bil - motorsykkel - moped - båt 1 562 1 039 107 116 183 1 021 672 39 107 110 1 233 719 63 198 156 1 015 596 62 140 123 867 475 50 127 110 788 364 64 148 103-79 - 9,1 % - 111-23,4 % + 14 + 28,0 % + 21 + 16,5 % - 7-6,4 % Ran og utpressing 108 100 135 112 124 105-19 - 15,3 % Bedrageri 657 536 463 595 546 560 + 14 + 2,6 % Simple tyverier De simple tyveriene er den største gruppen av vinningsforbrytelsene. Denne gruppen har en reduksjon på 10,8 prosent i 2007 i forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene er det en reduksjon i 2007 på 15,3 prosent. Trenden viser en reduksjon de fem siste årene, og det forventes en ytterligere reduksjon neste år. Sykkeltyveriene, som tradisjonelt har vært største enkeltgruppe av de simple tyveriene, hadde en reduksjon på 21, 9 prosent fra 2006 til 2007. I forhold til gjennomsnittet de fem siste årene var det en reduksjon på 26,4 prosent i 2007. Den langsiktige trenden viser en reduksjon, og det forventes en ytterligere reduksjon neste år. Tyveri fra restaurantkunde hadde en marginal økning på 3,9 prosent. I forhold til gjennomsnittet av saker de siste fem årene var det en reduksjon på 12,5 prosent. Trenden de siste årene viser en reduksjon, og det anslås en fortsatt reduksjon i 2008. Grove tyverier De grove tyveriene hadde en økning på 6,5 prosent i 2007 forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet de fem siste årene, var det i 2007 en reduksjon på 21,3 prosent. Den langsiktige trenden de siste årene viser, til tross for en økning i 2007, en nedgang i saker. Det forventes en ytterligere nedgang i 2008. En av grunnene til at det er en økning i grove tyverier det siste året, er at grove tyveri fra person på offentlig sted øker. Grovt tyveri fra person på offentlig sted hadde en økning på 34,1 prosent i 2007 i forhold til 2006, og en økning på 56,6 prosent i forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene. De siste fem årene viser trenden en stigning, og det er særlig de høye tallene i 2007 som gir stigningen. Grovt tyveri fra person på offentlig sted har en del til felles med simpelt tyveri fra restaurantkunde og tyveri fra person i park og på gate. Skillet går ved om vedkommende har den stjålne tingen på seg (grovt tyveri) eller i sin nærhet (simpelt tyveri). Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen. Tyveriene skjer ofte der det er samlet mange mennesker, slik som på jernbanestasjonen, på utesteder, i parker og annet. Det er særlig mobiltelefoner, lommebøker og mp3-spillere som er aktuelle for tyvene. Andre former for grovt tyveri viser en nedgang. En av de viktigste årsakene til reduksjonen i de grove tyveriene de siste årene er en markant reduksjon i grovt tyveri fra motorvogn/bil. Her var reduksjonen i 2007 i forhold til 2006 på 2,8 prosent. I forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene var reduksjonen på 33,8 prosent. Trenden de siste årene viser en klar reduksjon i denne typen saker, og det forventes en ytterligere reduksjon neste år. Nedgangen i grove tyveri fra bil har sammenheng med utvikling av moderne teknologi i biler. Bilalarm og innebygde stereoanlegg gjør tyveriene vanskeligere. Informasjonskampanjer i media og mer skilting om ikke la verdisaker ligge i bilene kan også ha bidratt til reduksjonen.
Det er verdt å merke seg at tyveriobjektene har dreid over til GPS-apparat og DVD-fremvisere. Jo mer utbredt det blir å forlate disse i bilen, jo større vil faren for en økning i sakstypen bli. Grovt tyveri fra bolig viser en reduksjon på 13,2 prosent i 2007 forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet av saker de fem siste årene er reduksjonen på 19,5 prosent. Trenden de siste årene viser en reduksjon. Nedgangen i grove tyveri fra bolig kan bl.a. skyldes at flere boliger har boligalarm, at det er flere blokker som har adgangskontrollsystemer og at boliger i mindre grad har lett omsettelig tyvegods for det norske markedet. Brukstyveri av motorkjøretøy har en reduksjon på 9,1 prosent i 2007 i forhold til 2006 og en reduksjon på 30,9 prosent i forhold til gjennomsnittet de foregående fem årene. Verdien i 2007 gir en signifikant reduksjon i forhold til de foregående fire årene. Trenden de fem siste årene viser en reduksjon, og det kan med en viss grad av sikkerhet anslås en ytterligere reduksjon 2008. Det er særlig bilbrukstyveriene som er årsaken til denne reduksjonen. Her var reduksjonen på 23,4 prosent fra 2006 til 2007, og 48 prosent i forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene. Den nedadgående trenden er veldig robust og det forventes en videre reduksjon i 2008. Dette forklares med at bilparken er blitt nyere, og at en sterkt voksende andel biler har startsperre. I politidistriktet har bilbrukstyverier særlig vært gjennomført av kriminelle som har brukt bilene som transportmiddel til og fra tyverihandlinger. En annen gruppe er yngre personer som har stjålet biler og kjørt disse for gøy. Begge disse gruppene mangler kompetanse til å starte biler med startsperre. Bilbrukstyverier av dyre nye biler for utførsel til andre land forekommer i liten grad i politidistriktet. Dette kan snu seg. Det er avdekket en omfattende innførsel av narkotika fra Litauen i 2007, og stjålne biler er tidligere formentlig brukt som betaling i slik trafikk. Tilreisende fra Øst-Europa Tilreisende kriminelle, da særlig fra land i østeuropa, har stått for en del av vinningskriminaliteten. Vi ser f.eks. at grove tyverier fra forreting og bedrifter ikke øker, men skadeomfanget har økt de siste årene. For grove tyverier fra bedrifter og fra person utgjør utenlandske kriminelle en økende trussel. Første halvår i 2007 er det avdekket at profesjonelle personer fra Romania har operert i Bergen, Oslo og Trondheim. Fem personer er nylig dømt i Bergen Tingrett, enkelte til en straff på to år eller mer. Økningen i 2007 kan altså dels forklares med mer liberale innreiseregler for rumenske borgere etter at de kom med i EU fra januar 2007. Disse har sikret seg pin-koder ved å observere mot betalingsterminaler og deretter stjålet bankkort og tappet dette. Ved enkelte tilfeller er kortet siden lagt tilbake for å forsinke en eventuell oppdagelse. Disse miljøene er i hovedsak ute etter kontante penger, og har operert i områder med stor trengsel og hvor berusede mennesker har behandlet sine bankkort bl.a. ved noen av Bergen sentrums skjenkesteder. Det er fortsatt personer som er aktive innen denne sakstypen i politidistriktet. Det er antatt at dette også er tilreisende utenlandske statsborgere. Pga. de høye tallene i 2007 vil er det usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling, men politiet forventer en fortsatt økning i grove tyverier fra person på offentlig sted. Velstandsnivå Nedgangen i vinningskriminalitet må også ses i sammenheng med velstandsutviklingen. I Norge har vi oppnådd et høyt velstandsnivå, noe som gir færre tyverier, samtidig som det også fører til at færre anmelder tap. I tillegg er politiets forebyggende og proaktive fokus viktig for å bekjempe vinningskriminalitet. Mer bruk av kartlegging og analyser i politiarbeidet har gitt større grad av samarbeid med publikum, restauranter og butikker. Dette har gitt gode forebyggende tiltak, i tillegg til at private på egenhånd har ansatt eget vakthold. Økonomisk kriminalitet Økonomi 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 654 498 524 579 506 566 + 60 + 11,9 % Økonomisk kriminalitet har en økning på 11,9 prosent det siste året. Antall saker i 2007 lå nært gjennomsnittet for de fem foregående årene. Trenden de siste årene er synkende, men det er store variasjoner fra år til år. Økonomisk kriminalitet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 Grovt bedrageri Forsikringsbedrageri Grovt bedrageri og forsikringsbedrageri 72 22 94 66 21 87 43 9 52 87 12 99 68 11 79 45 10 55-23 - 1-24 - 33,8 % - 9,1 % - 30,4 % Gjeldsforhold 132 162 149 124 148 173 + 25 + 16,9 % Økonomiforbrytelsene utgjorde 2,9 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2007. Andelen økonomilovbrudd i politiets register er altså svært lav. Dette til tross for at flere former for kriminalitet er profittmotivert. At økonomilovbrudd utgjør en så liten del av det som er kjent for politiet betyr ikke at økonomisk kriminalitet er et minimalt problem i samfunnet vårt. Innen økonomisk kriminalitet er det store mørketall. Lave anmeldelsestall gjenspeiler flere ting, slik som publikums anmeldelsestilbøyelighet, kontrollmyndighetenes prioriteringer og ressurser, politiets registreringsrutiner og lovendringer. I tillegg kan økonomisaker kodes som annen type kriminell aktivitet, som for eksempel vinning.
De grove bedrageriene og forsikringsbedrageriene har relativt små tall. De grove bedrageriene har en reduksjon fra 2006 til 2007, og i forhold til de foregående årene. Gjeldsforholdene har hatt en økning på 16,9 prosent i 2007 forhold til året før, og en økning på 21 prosent i forhold til gjennomsnittet for de fem foregående årene. Trenden er svakt stigende, men er svært usikker. Forbrytelser i gjeldsforhold er en av de største gruppene innen økonomisk kriminalitet. Den inkluderer blant annet uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs. Politiet i distriktet har gode rutiner for behandling av disse sakene. Dette kan være en av grunnene til at det har vært en økning den siste tiden. Økokrim melder at antall konkurser på landsbasis er høyere enn det som har vært vanlig de siste 15 årene. Konkurser er ikke kriminelt i seg selv, men det antaes at antall konkurslovbrudd stiger med generell økning i konkurser. Det er grunn til å forvente en økning i antall konkurser om de gode økonomiske tidene snur. Narkotikaforbrytelser Narkotika 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 5 095 3 626 3 894 3 998 3 568 3 192-376 - 10,5 % Narkotikasakene hadde en reduksjon på 10,5 prosent i forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet var det en reduksjon på 20,9 prosent. Det utgjør en sterk reduksjon i forhold til de foregående årene. Trenden viser en reduksjon de siste fem årene. Sakstypen er sterkt forbundet med politiets innsats. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største gruppen forbrytelser, og utgjorde i 2007 16,3 prosent av alle anmeldelser. Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162, 1. ledd Straffeloven 162, 2. og 3. ledd Legemiddelloven - bruk Legemiddelloven - besittelse 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 1 975 1 401 1 603 1 718 1 559 1 468-91 - 5,8 % 80 115 90 74 93 119 + 26+ 28,0 % 1 121 1 730 877 1 102 894 1 144 821 1 201 732 996 730 718-2 - 278-0,3 % - 27,9 % Antall anmeldelser for grove narkotikaforbrytelser (2.- og 3. ledd saker) har svingt i perioden, og det er en økning på 28 prosent i 2007 i forhold til 2006. I forhold til gjennomsnittet av antall grove narkotikasaker de fem foregående årene er det 31,6 prosent økning. Det siste året har en signifikant økning i forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene. De grove narkotikasakene er et resultat av tollkontroller og oppfølgning av politiet ved indikasjoner om narkotikasalg ved andre politioppdrag. Dette kan tyde på to ting. Det ene er at stofftilgangen i distriktet er økt. Dette støttes av Bergensklinikkenes Føre Var rapport fra høsten 2007. Her rapporteres det om økt bruk av heroin og økt tilgang på kokain. Det rapporteres om fremdeles god tilgang på amfetamin. Det er derfor grunn til å anta at den reelle situasjonen på narkotikamarkedet er en økning i tilgjengelighet og dermed bruk av kokain, heroin og amfetamin. Den andre forklaringen er at politiet og tollvesen er blitt bedre til å identifisere indikasjoner på narkotikaomsetning, og at det igangsettes effektive tiltak for å beslaglegge narkotikaen. Det kan også være en kombinasjon av de to hypotesene. Vi ser en reduksjon i de mindre alvorlige narkotikasakene og trenden er synkende de siste seks årene. Økning i de grove narkotikasakene avspeiler i stor grad politiets prioriteringer. Økningen ses også på landsbasis. Dette er saker som inngår i de kontrollrelaterte forbrytelsene og der mørketallet er stort. Det er et mål for politiet å øke oppdagelsesrisikoen for bruk og besittelse blant utsatte ungdomsmiljø, og begrense tilgangen på narkotiske stoffer. De grove narkotikasakene krever til dels store ressurser over tid. Lovendringer de senere år har gitt politiet muligheter til å starte utradisjonell etterforskning i andre saker enn bare narkotikasaker. Uten en samtidig ressursøkning har dette ført til større utfordringer når det gjelder å båndlegge ressurser på en sakstype over tid. I 2007 ble det avdekket større narkotikasaker der politiets forarbeider ikke krevde stor ressursinnsats over tid.
Voldskriminalitet Vold 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 2 376 2 159 2 336 2 327 2 331 2 350 + 19 + 0,8 % Voldssakene hadde en økning på 0,8 prosent i forhold til i fjor. I forhold til gjennomsnittet de foregående fem årene viser tallene for 2007 en økning på nærmere 2 prosent. Trenden de siste fem årene viser en økning i voldssakene. Voldsforbrytelser 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 Liv, legeme og helbred - legemsfornærmelse 1 420 1 063 1 284 943 1 472 1 078 1 484 1 088 1 429 1 034 1 427 1 019-2 - 15-0,1 % - 1,5 % - legemsbeskadigelse - legemsbeskadigelse med kniv - legemsbeskadigelse med skytevåpen 234 26 2 214 21 0 263 17 1 263 15 2 260 19 1 290 14 0 + 30 + 11,5 % - 5-26, 3 % - 1-100,0 % - legemsbeskadigelse med skadefølge Herunder prioriterte voldssaker 37 299 53 288 73 354 71 351 78 358 81 385 + 3 + 27 + 3,8 % + 7,5 % Personlig frihet - trusler - trusler med kniv - trusler med skytevåpen 858 717 77 25 782 644 74 25 780 644 69 32 741 610 73 22 711 586 55 18 672 576 53 16-39 - 10-2 - 2-5,5 % - 1,7 % - 3,6 % - 11,1 % Forbrytelser mot liv, legeme og helbred lå på tilsvarende nivå sammenliknet med tallene for i fjor og sammenliknet med gjennomsnittet for de fem siste årene. De mindre alvorlige legemskrenkelsene, legemsfornærmelsene, har hatt en reduksjon i forhold til 2006 på 1,5 prosent. I forhold til de fem foregående årene er reduksjonen på 2,1 prosent. Forbrytelser mot den personlige frihet hadde en reduksjon 5,5 prosent i 2007 i forhold til året før. I forhold til gjennomsnittet de fem foregående årene var reduksjonen 13,2 prosent. Trenden de fem siste årene viser en synkende tendens, og det forventes en nedgang også i 2008. Gruppen domineres av trusselsakene. Prioriterte voldssakene inkluderer legemsbeskadigelser, legemsbeskadigeleser med kniv, med skytevåpen og med skadefølge. Prioriterte voldssaker har hatt en økning på 7, 5 prosent i 2007 sammenliknet med 2006. I forhold til gjennomsnittet for de fem foregående årene var det en økning på 16,7 prosent. Trenden de siste fem årene viser en økning i denne sakstypen, og vi kan forvente en fortsatt økning i 2008. Alkoholrelatert voldskriminalitet i utelivet Det alvorlige er at legemsbeskadigelsene har økt med 11,5 prosent i 2007 i forhold til året før. Dette er saker som har en opphopning rundt skjenkestedene i Bergen sentrum i helgene. Alkoholberuselsen er høy blant de som utsettes for vold. Forskning tilsier at svært berusede personer i mindre grad evner å oppfatte konflikteskalering og i mindre grad evner å flykte fra, eller beskytte seg når konflikten bryter ut i fysisk angrep. Dette medfører at angrepstiden øker og at sårbare punkter på kroppene rammes oftere. Konfliktene i tilknytning til skjenkestedene oppstår ofte mellom personer som ikke har relasjoner fra tidligere. Konfliktene utvikler seg som følge av frustrasjoner som oppstår, når andre personer hindrer en å nå sine mål. I sentrumskjernen er konkurransen om varer og tjenester økt voldsomt de senere årene. Det er utviklet en 24/7 økonomi der berusede og trette mennesker konkurrer om mat, drikke, plass og transport hjem. I områder med fortetning av konkurransearenaer oppstår volden. På grunn av beruselsen må politiet ved inngripen fremstille pågrepne og innbrakte personer for lege før nedsettelse i politiarrest. Politiet låser store ressurser på legevakten i den perioden det er størst behov for synlig og tydelig politi på de utsatte stedene. Bekymringsfullt siste året er utviklingen med fotballpøbler som endrer målgruppe til vanlige mennesker, som er på byen for å hygge seg. Fotballpøblene utøver vold for å skaffe seg makt og status i eget miljø. Økning i familievold Det er en økning i antall familievoldsaker i 2007 i forhold til de foregående årene. I 2006 ble det registrert 274 familievoldsaker i politidistriktet, mens det i 2007 ble registrert 506 saker. Økningen skyldes først og fremst familievoldskoordinatorens aktive arbeid med å følge opp aktuelle saker slik at de kodes riktig og at politiet anmelder sakene (offentlig påtale). Flesteparten av familievoldsakene var kodet som legemskrenkelser, etterfulgt av trusselsaker. De øvrige sakene er kodet under sedelighetsforbrytelser og forbrytelser mot familieforhold. Det reelle omfanget av familievold er langt større enn det som er kjent for politiet. Sakstypen inneholder flere elementer som bidrar til lav anmeldelsestilbøyelighet. Offer og gjerningsmann kjenner hverandre og volden skjer i den private sfære, ofte over lang tid. I tillegg er sakstypen fremdeles tabubelagt.
Kvinner er overrepresentert blant gruppen fornærmede i familievoldsakene, mens menn dominerer blant registrerte gjerningspersoner. Kvinner utgjorde 83 prosent av de fornærmede i familievoldsaker i 2006, mens menn utgjorde 94 prosent av gjerningspersonene. Det er en spredning i alder på både gjerningsmann og offer i familievoldsakene. Det forventes at antallet registrerte familievoldsaker vil øke i politidistriktet i årene som kommer og Hordaland politidistrikt vil møte utfordringer i å følge opp de økende familievoldsaker. Spesielt knytter det seg utfordringer til å følge opp familievoldsaker som skjer innen familier med annen etnisk og kulturell bakgrunn. Familievoldsaker mellom etnisk norske og utenlandske ektefeller vil også by på utfordringer. Sedelighetsforbrytelser Sedelighet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 328 321 330 355 401 416 + 15 + 3,7 % Sedelighetssakene hadde en økning på 3,7 prosent i forhold til året før og en økning på 19,9 prosent sett opp mot gjennomsnittet for de fem foregående årene. Den langsiktige trenden viser en økning i sakstypen og det forventes en ytterligere stigning i 2008. Sedelighetsforbrytelser 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 Sedelighetsforbrytelser i alt 328 321 330 355 401 416 + 15 + 3,7 % Voldtekt (også grove og forsøk) 86 84 89 87 110 130 + 20+ 18,2 % Utuktig omgang med barn under 10 år 25 21 17 15 18 16-2 - 11,1 % Utuktig omgang med barn under 14 år 29 27 15 31 19 26 + 7 + 36,8 % Utuktig omgang med barn under 16 år Incest 20 18 40 13 27 13 28 10 35 10 25 6-10 - 4-28,6 % - 40,0 % Det er først og fremst voldtekter som utgjør økningen i denne gruppen. Voldtektene hadde en økning på 18,2 prosent i 2007 i forhold til 2006 og en økning på 42,5 prosent i forhold til de fem foregående årene. Økningen er signifikant. To omfattende menneskehandelsaker er ført for retten i 2007. Sakene framstår som grove og det er domfellelser for menneskehandel i begge sakene. Dette er saker som medfører internasjonal etterforskning, og som krever store ressurser over tid. Økning i voldtektssakene Det er en økning i voldtektssakene (inklusiv forsøk og grove voldtekter). Økningen i disse sakstypene ser vi også på landsbasis. Disse saksgruppene har relativt få saker, og det er ikke uproblematisk å generalisere en utvikling basert på så små tall. Anmeldelsestilbøyeligheten i sedelighetssakene vil variere avhengig av omstendighetene rundt sakene, og det er store mørketall særlig der forbrytelsene skjer i nære relasjoner. I de langt fleste sedelighetssakene er det en eller annen form for relasjon mellom offer og gjerningsperson. I Statens Institutt for Rusmiddelforskning sin Ungdomsundersøkelse 1968-2005 opplyses det at jentenes drikkemønster av alkohol nærmer seg guttenes. Tidligere drakk gutter i gjennomsnitt dobbelt så mye alkohol som jentene, men det siste ti årene har jentene nærmet seg guttene i større grad. I flere av de sedelighetssakene som øker mest, ser vi at offeret har vært til dels kraftig påvirket av alkohol. Relasjon mellom offer og gjerningsperson i voldtektssaker En gjennomgang av samtlige anmeldte voldtekter i Hordaland politidistrikt i perioden 2006 og frem til 31. mai 2007 ga følgende typer relasjonen mellom gjerningsperson og offer: Ukjent/kundeforhold Denne kategorien representerer 10 prosent av de anmeldte voldtektssakene. Eksempler på voldtekter og voldtektsforsøk hvor relasjonen er ukjent og/eller anonym kunde finner vi innen prostitusjon, der overgrepet skjer enten av kunden eller av den prostituerte. Voldtekter og voldtektsforsøk hvor relasjonen mellom gjerningsperson og offer beskrives som ukjent/kundeforhold gjelder også for overfallsvoldtekter. Med overfallsvoldtekter menes her voldtekter eller voldtektsforsøk der offeret utsettes for et overfall uten noen forvarsel, og gjerningspersonen nytter tvan, vold eller trusler for å gjennomføre overgrepet. I Hordaland politidistrikt ble det registrert seks overfallsvoldtekter i 2006. I 2007 har det vært en økning, men det hersker usikkerhet rundt det reelle tallet. Det er på det rene at enkelte av disse anmeldelsene ikke medfører riktighet.
Ytre bekjente Andre kategori voldtektsrelasjon er ytre bekjente. Denne relasjonen gjelder voldtekter og voldtektsforsøk der gjerningsperson tidligere eller samme dag har truffet fornærmede, uten at de kjenner hverandre. Av totalt 155 voldtektsanmeldelser i perioden, har 43 av sakene, eller 28 prosent, en slik relasjon mellom partene. Typiske eksempler på slike voldtekter er saker der offer og gjerningsperson har truffet hverandre i løpet av en kveld. Svært ofte har de truffet hverandre i sosiale samlinger hvor alkohol er en sentral del av aktiviteten, slik som på vorspiel, fest eller ute på byen. I flertallet av sakene er både offer og gjerningsperson alkoholpåvirket i gjerningsøyeblikket. Av sakene som ble registrert perioden har gjerningsperson og/eller offer vært ruspåvirket i hele 86 prosent av sakene. Voldtektene og voldtektsforsøkene skjer typisk senere på kvelden, enten på festen eller i tilknytning til festen, eller på nachspiel. Bekjente/venner Den tredje kategorien voldtektsrelasjon er bekjente/venner. Denne kategorien er den største kategorien og utgjør 29 prosent av det totale antallet voldtektsanmeldelser for perioden. Av totalt 155 saker anmeldt i perioden har 46 saker denne relasjonen mellom partene. Voldtekt eller voldtektsforsøk mellom bekjente/ venner skjer oftest på fest eller nachspiel, etterfulgt av sakene hvor overgrepet har skjedd hjemme hos gjerningsperson eller fornærmet. Kjennetegn ved flere av disse sakene er at alkohol svært ofte er inkludert. Av sakene som ble registrert perioden har gjerningsperson og/eller offer vært ruspåvirket i hele 76 prosent av sakene. Alkohol er naturlig nok inkludert i samtlige av sakene hvor overgrepet har skjedd i tilknytning til fest eller på nachspiel. I sakene hvor overgrepet har skjedd hjemme hos enten gjerningsperson eller fornærmet er alkohol inkludert i halvparten av sakene. Partner/ekspartner Denne kategorien representerer 25 prosent av de anmeldte voldtektssakene. Kjennetegnet ved disse sakene er at de skjer hjemme, i bopel til partene eller i bopel til fornærmede eller gjerningsperson. Dette er voldtekter som går under gruppen vold i nære relasjoner. I denne kategorien er alkohol inkludert i 55 prosent av sakene. Familie Den femte og siste kategorien voldtektsrelasjon er familien. Dette gjelder saker hvor gjerningsperson og offer står i familienære relasjoner, dvs. gjerningspersonenes tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje, sin slektning i rett oppadstigende linje, noen i gjerningspersonens husstand eller i gjerningspersonens omsorg. Voldtekter i familienære relasjoner utgjør en liten gruppe av de anmeldte sakene. Kun 5 av totalt 155 saker, eller 3 prosent, er registrert med denne relasjonen. Sedelighetsforbrytelser innen den nære familie vil regelmessig ha høyt mørketall. I denne kategorien er alkohol inkludert i 20 prosent av sakene.
Politiets straffesaksbehandling Påtaleavgjørelser Det ble påtaleavgjort i alt 22 500 forbrytelser i 2007. Dette var tilsvarende nivå som for 2006. Påtaleavgjorte forbrytelser Oppklarte saker Ikke oppklarte saker Toltalt antall saker 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utvikling 06-07 11 532 14 621 27 625 12 334 15 683 28 974 10 158 13 747 24 606 10 286 13 470 24 420 9 066 12 768 22 577 8 916 12 802 22 500-150 34-77 - 1,7 % + 0,3 % - 0,3 % Totalt antall saker viser antall påtaleavgjorte saker som er oppklart eller ikke oppklart. Enkelte saker trekkes ut før oppklaringsprosenten beregnes og teller ikke med i denne. Summen av antall oppklarte saker og antall ikke oppklarte saker er derfor ikke lik totalt antall saker. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten angir forholdet mellom antall saker som er avgjort med en kode som teller som oppklart, og summen av oppklarte og ikke oppklarte saker. Tidspunktet for påtaleavgjørelse legges til grunn ved beregning av oppklaringsprosenten i STRASAK. Oppklaringsprosent Forbrytelser under ett Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Annet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 44,1 49,4 26,3 59,7 51,6 88,3 30,4 73,8 44,0 64,0 26,5 59,1 62,1 88,3 26,7 70,0 42,5 69,4 24,8 62,8 55,5 89,9 28,6 69,9 43,3 68,9 24,1 58,9 63,0 88,1 35,2 70,5 41,5 64,4 24,6 56,7 59,6 84,2 32,7 66,2 41,1 72,2 23,2 54,4 50,6 84,3 32,3 67,3 I 2007 var oppklaringsprosenten på 41,1 prosent, noe som er en marginal reduksjon i forhold til de tidligere årene. Politidistriktet nådde ikke målet på 43 prosents oppklaringsprosent i 2007. Det er flere sakstyper som bidrar til å redusere oppklaringsprosenten. Sedelighetssakene har en særlig stor nedgang i oppklaringsprosent, men siden dette er få saker spiller dette mindre inn på den totale oppklarinsgprosenten. Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelse blir registrert i STRASAK til det foreligger en påtaleavgjørelse. Under vises saksbehandlingstiden på oppklarte forbrytelser, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Saksbehandlingstid - dager Forbrytelser under ett Økonomi Vinning Vold Sedelighet Narkotika Skadeverk Annet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 168 258 163 188 258 153 143 210 190 345 177 170 210 190 178 232 137 311 130 125 195 121 117 171 117 270 108 119 225 100 93 131 116 267 106 104 238 108 105 129 122 264 108 110 188 117 104 124 Saksbehandlingstiden viste en økning i 2003, noe må ses i sammenheng med mange innkomne saker i 2002, og en omlegging av systemet. Deretter er saksbehandlingstiden i det vesentligste redusert, og var i 2007 på 122 dager. Saksbehandlingstiden varierer mellom de forskjellige forbrytelsestypene. Dette har sammenheng med sakenes omfang, kompleksitet og mengde. Saker med stor mengde må ha en kortere gjennomstrømningstid for at ikke den totale saksmengden under behandling skal bli for stor. Politidistriktet nådde ikke målet om 110 dager i 2007. Det er noen få saker som trekker opp saksbehandlingstiden, og for 97 prosent av sakene var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 110 dager.
Prioriterte voldssaker Voldssaker med frist er spesielt utpekte saker der regjeringen i budsjettproposisjonene og riksadvokaten i sine prioriteringsdirektiv, har fastsatt som mål at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til dette. Prioriterte voldssaker Toltalt antall saker Total saksbehandlingstid (dager) Oppklarte saker (dager) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 340 168 185 394 165 166 348 122 124 435 92 103 371 83 88 476 109 114 I 2007 ble det påtaleavgjort 476 saker, mens det i 2006 ble påtaleavgjort 371 saker. Politiet ligger over fristen på 90 dager. Dette skyldes en teknisk endring i datasystemet som skjedde i desember. Medianen, som måler midtverdien til de oppklarte sakene viser 90 dager. Medianen korrigerer for de få enkeltsakene med særlig lang saksbehandlingstid. Saker mot ungdom under 18 år For personer under 18 år gjelder en tilsvarende særlig saksbehandlingsfrist fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker (42 dager) etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Saker mot ungdom under 18 år Toltalt antall saker Total saksbehandlingstid (dager) Oppklarte saker (dager) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2 125 135 131 2 073 124 109 2 003 68 65 1 202 63 58 1 760 44 41 2 029 29 27 Det ble påtaleavgjort 2 029 saker mot ungdom under 18 år i 2007. Det ble i gjennomsnitt brukt 29 dager på de oppklarte sakene. Dette ligger godt innenfor den lovregulerte fristen på 42 dager. Sammenligning med andre politidistrikt Under er noen nøkkeltall sammenlignet med tall fra andre politidistrikt. Det er naturlig å sammen-ligne med disse tre distriktene på grunn av størrelse og kombinasjonen storby og distrikt (Oslo unntatt) Innbyggere Anmeldte forbrytelser Prosentvis endring 2006-2007 Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid Oslo Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland 296 000 15 875 523 000 83 182 + 1,9 % 20,8 % 115 dager 32,2 % 158 dager 280 000 13 861-3,9 % 30,4 % 111 dager 426 500 19 591-4,8 % 41,1 % 122 dager
Utgitt av Hordaland politidistrikt - januar 2007