LINDA Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 2/2009 Vinnerne av årets Norske talenter! Miljøutvalget på Stortinget Ballplassen Naken flaggstang Nyoppusset barnehage
Innhold Leder... 2 I dag står flaggstangen naken... 3 Nytt fra styrelederen... 4 Fotball og naboskap... 5 Årets vinnere av Norske talenter - Quick... 6 Haakon Lorentzen i valgkomitéen... 8 Aktuelle telefonnummer... 9 Spurvehauk på verandaen... 10 Matfestival på Furuset... 12 Med miljøutvalget på Stortinget... 13 Uten filter - utstilling... 14 Barnesiden... 15 Innvielse av ballplassen... 16 Utleiesjefen - Lill Øystad... 18 Løsninger fra Barnesiden... 19 Generalforsamlingen... 20 Verdens Aktivitetsdag... 22 Alnaskolen... 23 Informasjon fra Miljøutvalget... 23 Hva kan kastes i komprimatorbilen?... 24 Vi prøver igjen - ny markedsdag i august... 25 Nye Havnehagen barnehage... 26 Har den nye inngangsdøra kommet på plass?... 28 Sesongavslutning i Jerikobakken... 29 De frivillige ved Furuset seniorsenter... 30 Bilder fra dugnaden... 32 16 Dagens sitat fra husordensreglene punkt 17, LÅSING AV DØRER ETC. 6 Inngangsdørene skal alltid låses etter kl. 22.00. Dører til fellesrom skal alltid holdes låst. Dører til garasjeanlegget skal holdes låst etter angitte retningslinjer. Barn må ikke overlates nøkler til borettslagets eiendom uten nødvendig tilsyn. Det er ikke tillatt å la barn være alene i fellesrom. 14 Leder Enda ei handlevogn som ikke finner hjem. Det skjer stadig vekk, handlevogner tar seg en tur i borettslaget og har ikke vett på å ta seg tilbake til butikken. Det burde være klart selv for ei handlevogn at når den er tømt for varer er jobben gjort for denna gangen, og det er bare å ta seg hjem igjen. Det skulle ikke være så vanskelig. Adressen framgår som regel av logo n eller farger på vogna, og her på Lindeberg er det jo heller ikke mer en et par tre aktuelle alternativer. Videre vil jeg tru at dersom ei Kiwi vogn skulle dukke opp på Prix, så får den enten et liv der som den stygge andungen, eller de to forretningene får til noen form for utveksling. Kanskje det er et marked for skolering av handlevogner slik at de blir i stand til og returnere etter utført oppdrag. Vi synes ikke det er særlig vakkert at de reker rundt i borettslaget på egen hand. Ofte blir de stående på gangveiene midt i veien for biler som kjører inn for å parkere eller slippe av noen. Nei, gangveien skal kunne brukes av de som ikke gidder å gå fra parkeringsplassen og skal ikke fylles opp av handlevogner. Riktignok glir de grønne greit inn i miljøet nå på vår og sommer, men til vinter n Vi hører at det koster flere hundre kroner for ei slik handlevogn, og gjett hvem som må betale når butikken må kjøpe nye for å erstatte de som har kjørt seg bort? Det er alltid vi kunder som må lide. Butikken bare kalkulerer inn litt ekstra på brødprisen for å dekke kostnaden. Riktignok har vi en dyktig vaktmester som senest fikk ros på genralforsam - linga, men det skal ikke være hans jobb å fly rundt og samle inn henslengte handlevogner, eller søppel (noen tror det forsvinner bare en legger det ut) ei eller være parkeringsvakt på gangveiene. Vi har alle et ansvar for å sørge for at det holdes i orden og at regler overholdes. Med så mange beboere med forskjellig bakgrunn og erfaring er det nødvendig med regler (som vi selv har vært med på å vedta) for hvordan vi skal forholde oss til det vi eier i fellesskap og hvordan vi omgås hverandre. Husk at de er våre egne verdier, og nærmiljø som vi bør ta best mulig hand om. Terje 2 LINDA nr 2/2009
I dag står flaggstangen naken Jeg var oppe sånn passe tidlig for å sette balkongflagget på plass i festet. Det var 17. mai og den viktigste dagen i året for å heise flagget. Mens jeg stod der på kjøkkenveranda n kasta jeg et blikk bort på flaggstanga i borettslaget. Hæ? klokka var over 08:00 og ikke noe flagg i stanga. Kanskje skulle musikkorpset komme for å spille til flaggheisinga, men etter åtte? Jeg sjekka på nytt klokka ni og fortsatt sto stanga der naken. Tanken på Nordal Grieg, og diktet han leste fra et fritt Tromsø, slo meg. 17. mai 1940: I dag står flaggstangen naken I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er. Der stiger en sang over landet, seirende i sitt språk, skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk. Tekst og foto: Terje Lund Den gangen hadde det sin årsak i krig og tysk okkupasjon med forbud mot å bruke det norske flagget. Det var nok en spesiell stemning den 17. mai n, den første under den annen verdenskrig med nakne flaggstenger. Jeg regner med at et og annet norsk flagg blei heist eller vifta med allikevel. Men nå, snart 70 år seinere, skulle det vært flagg på stanga i Lindebergskogen borettslag på 17. mai. Vi dro til byen for å møte slekta og å beskue barnetoget. Været glimret fra sin beste side. Det var flagg, barn og musikkorps overalt, og stygg- været som meteorologene sa skulle komme ut på dagen holdt seg heldigvis unna. Alt i alt en hyggelig tur til byen, selv om restaurantbesøket med sønner, svigerdøtre, 5 barnebarn og ikke minst kona etterlot åpne sår i lommeboka. Så tilbake på Lindeberg. Flaggstanga forblei naken den dagen og jeg følte at jeg måtte finne årsaken, for det måtte jo være en forklaring og ikke bare at noen hadde glemt å heise det. En glemmer ikke å heise flagget på 17. mai. Det er en æressak å ha slikt ansvar, nesten som å holde 17. mai-tale. Det var flaggsnora som hadde ryki, eller retter sagt var kutta over. Slik fikses ikke på sparket og derfor sto stanga der naken i borettslag 17. mai 2009. Kanskje ikke noe å skrive dikt om slik Nordal Grieg gjorde, men såpass at sikkert mange med meg syntes det var trist å se stanga stå der uten flagg denne dagen. Så snora var kutta over. Det betyr vel at noen har gjort det. Jeg skal ikke spekulere i årsaken, men la oss håpe at det var gutte-, eller kan- skje jentestreker og ikke at det lå noe mer alvorlig bak. Hva skulle forresten det være? Det er vel ingen som mener at vi ikke skal feire 17. mai og heise flagget? Friheten, som det symboliserer, er noe alle strever etter, og som vi i Norge har gjort med det rene norske flagget siden 1905 bortsett fra de fem årene under krigen. Flagget blei for øvrig tegnet i 1821 slik det ser ut i dag, men blei før 1905 brukt med sildesalaten (svenske farger) i det venstre øvre hjørnet når det først var tillatt. Og 17. mai regner en blei innstifta som nasjonaldag i 1836 da stortinget feira 17. mai-fest for første gang, men først da Carl Johan døde i 1844 og Oscar I tok over, kunne dagen feires fritt. Henrik Wergeland har jo rykte på seg for å ha innstifta da n og som far til barnetoget. Neste år regner jeg med at det sjekkes at snora er på plass og at flagget kommer til topps i stanga. LINDA nr 2/2009 3
Nytt fra styrelederen Generalforsamlingen Årets generalforsamling er gjennomført, og et nytt år for borettslaget er begynt. Jeg takker for tilliten fra beboerne ved å velge meg som styreleder for ett år til, og for valg av medlemmer til resten av styret og til utvalgene våre. Det er viktig at noen kan stille opp som tillitsvalgte for borettslaget, men det er også viktig at andelseierne møter opp på generalforsamlingen og gjør de vedtak som er nødvendige for at borettslaget kan drives. Store prosjekter Lindebergskogen borettslag har to store prosjekter i år: Utskifting av dører og maling av rekkehus. Til sammen vil dette koste borettslaget bortimot 4,5 millioner kroner, hvorav 3 millioner er finansiert ved låneopptak. Nye dører er allerede kommet på plass i flere av blokkene, og vil vel være ferdig montert i løpet av juni. Så langt har vi bare fått positive meldinger fra beboerne. Dørene er lyse og fine, og demper støy mye bedre enn de gamle dørene, som var godt over 30 år gamle. En gang etter sommerferien kommer så dørene i rekkehusene. Noen av de som har nye dører, kommer ikke til å be om utskifting, men ellers vil nok de fleste få ny dør. Det er særlig viktig at de eldste dørene, som har vært der siden borettslaget ble bygget, nå blir skiftet ut. På denne måten vil vi få en høy standard på inngangsdørene over alt, både i blokker og rekkehus. En viktig del av vedlikeholdet er å sørge for at ytterveggene blir malt med jevne mellomrom. Det er nå behov for maling av rekkehusene, og det blir satt i gang etter sommerferien. Et innleid firma vil ta seg av denne oppgaven, slik at vi er sikret at det blir gjort på en skikkelig måte overalt. Indre vedlikehold For å kunne ta vare på verdien av boligen din, må du sørge for jevnlig vedlikehold. Dette sier seg selv, men det er også understreket både i borettslagets vedtekter og husordensregler. Styret får av og til melding om vannskader som, når det blir undersøkt nærmere, viser seg å skyldes dårlig vedlikehold fra beboers side. Det er svært viktig at du som beboer sørger for å gjennomføre nødvendig vedlikehold, det kan bli svært dyrt å la være. For det første er det billigere å vedlikeholde jevnlig, enn å reparere store vannskader som følge av dårlig vedlikehold, og dessuten må du kanskje betale for at borettslaget har måttet engasjere håndverker for å finne ut at feilen var din. Styret har strammet inn reglene for dette, fordi det begynte å bli mange tilfeller der vi måtte trekke inn fagfolk for å avdekke problemene. Dette gjelder også i tilfeller der varmtvann er koplet feil, eller armaturene er for dårlige, og bidrar til at naboene får dårligere varmtvannskvalitet. Les vedtekter og husordensregler der det står om vedlikehold, og husk at du har fått et eget hefte fra styret med mange gode råd og tips om hvordan vedlikeholdet best kan gjøres. At du ikke riktig visste hva du skulle gjøre, fritar ikke for ansvar hvis noe går galt! Heftet med gode råd og tips til beboerne om hvordan vedlikehold av leilighet best kan gjøres. 4 LINDA nr 2/2009
Dette skiltet er det to av på fotballbanen, men det ser ikke ut til at noen bryr seg om at det finnes regler man må følge i et borettslag. Fotball og naboskap Spilling til sent på natt og ukvemsord. Tekst: Lis Pedersen Foto: Geir Hansen Vi har nå fått fotballbane med kunstgress. Den benyttes av ungdom som bor i og utenfor borettslaget. Det spilles ofte til langt ut på kvelden, ofte til midnatt - og det er ikke lydløst. Vi som bor i 57-blokkene sjeneres av ekko når det sparkes til ballen, for ikke å snakke om høylytt moro. Jeg er ikke særlig moralsk eller snerpet, men når klokken nærmer seg 23 så vil jeg faktisk gjerne sove. For kort tid siden ble noen av beboerne trakassert av en gruppe ungdommer. De er veldig modige i flokk og de spyttet en dame i ansiktet og kalte henne for hore. Slik oppførsel er lite fornuftig og da særlig når en er oppdratt til stor respekt for foresatte i hjemmet. Da politiet ble ringt til, sa de at de ikke hadde ressurser til å komme. Jeg ønsker ikke å henge ut spesielle grupper av ungdom, men jeg vil ha lov å kalle en spade for en spade. Slik kan vi faktisk ikke ha det! Kanskje styremedlemmer eller tillitsvalgte som bor rundt banen av og til kunne ta en titt forbi og sørge for at det blir ro omkring 22.00. L I N D A Avis for Lindebergskogen borettslag Nr 2/2009 Ansvarlig utgiver: Lindebergskogen borettslag Vinnerne av årets Norske talenter! Miljøutvalget på Stortinget Ballplassen Naken flaggstang Nyoppusset barnehage Forsidefoto: Tone Sundsdal Hansen I redaksjonen: Terje Lund, 51C ' 22 30 03 11 e-post: terje.lund@nordea.com Lis Pedersen, 57B ' 452 99 896 e-post: lis-2.pedersen@getmail.no Tone Sundsdal Hansen, 57B ' 95 72 31 12 e-post: lindaavis@gmail.com Neste utgivelse: 3. kvartal 2009 Stoff til neste nummer må være levert senest 1. september 2009. Bruk postkassen utenfor fellesrommet i Lindebergv. 47B, eller e-post. LINDA nr 2/2009 5
Det er fredag kveld og jeg skal møte dansegruppa Quick. De vant årets utgave av Norske talenter som har gått på TV2 hver fredag i våres. Nasir er en av danserne og bor i Lindebergskogen borettslag! Tekst og foto: Tone Sundsdal Hansen Nasir Sirikhan Årets Norske talenter! Dansegruppa består egentlig av seks ungdommer, men på Norske talenter er det kun Nasir Sirikhan, tvillingbrødrene Bilal og Suleman Malik og Kim Daniel Eriksen, som har representert Quick. Det er bare ett års tid siden de dannet gruppa Quick og det har vært en hektisk tid etter at de vant. De går alle på skole, men opptredener og intervjuer står nå i kø. Som noen observante beboere kanskje vil huske, så har Linda skrevet om Nasir tidligere. Den gang brukte han også store deler av fritida på dans. Vi fikk også den gang inntrykk av at han hadde klare planer både for skolegangen og dansen. Det er vel et spørsmål om det som nå har skjedd i våres kan ta vel mye tid, men Nasir gir inntrykk av å være en ungdom med klare mål og er bevisst på at det en vil oppnå må det jobbes for. Det er viktig med sunne interesser for barn og unge i oppveksten. Dans gir både trening og en masse glede. Det er mye arbeid som kreves for å bli en 6 LINDA nr 2/2009
god danser og vi ønsker også å utvikle oss mer, forteller Nasir. Og det har de tid til, de er enda unge. Først kom de fire danserne i Quick videre på audition i Oslo blant 3000 håpefulle talenter, deretter gikk de videre til semifinalen, og så helt til finalen. Tvillingene har vokst opp på Skjønhaug og Kim Daniel på Mortensrud. Det var i gruppen Dancing Youth (Da-Yo), som disponerer lokaler i ungdomshuset X-Ray på Grünerløkka, at guttene ble inspirerte av dans for ca. 4 år siden. Da-Yo ble dannet for rundt 13 år siden, og har vist seg å være blant landets mest levende ungdomsgruppe i dans og teater. Cre-8 heter showgruppa fra Da-Yo, som består av elitedansere. Cre-8 var også med i Norske talenter, men røyk ut underveis. Det at vi vant over våre tidligere instruktører er jo kult, smiler Quick. Mange flinke sangere var også med i år, men nådde ikke helt opp da danserne viste seg fram. Og det er forståelig for Quick er både raske, utrolig synkroniserte, flinke og utstråler masse energi. Jeg møter dem i treningslokalet på Trosterud-klubben. Der har de fått sitt eget rom som de har fått male og dekorere som de selv ønsker. Egen nøkkel til klubben har de også. Her kan de trene så ofte de vil - og de trener hver dag, spesielt nå fordi de har mange oppdrag utover sommeren. Guttene takker Trosterudklubben for at de er der de er i dag. Uten deres støtte hadde vi aldri nådd så langt, forteller de. De danser fortsatt i Dancing Youth, men de er ikke med lenger og opptrer. Nå har de sine egne opptredener, og sitt eget navn. Quick oppsto fordi vi er kjappe i bevegelsene og vi er raske til å sette sammen en koreografi, forteller Quick som føler navnet er en innertier. Men det var ikke bare på grunn av raske bevegelser at navnet oppsto. Det var fordi de spiste så mye Kvikklunsj. Navnet smakte bra. Blant flere oppdrag i sommer skal Quick arrangere NM i Elite hip hop. Tvillingbrødrene skal også til EM i hip hop i Slovenia i juli. I fjor ble de norgesmestere i hip hop. De er Norges mest synkroniserte. Inspirasjon henter de fra flere steder, de lager sin egen koreografi og synes det er viktig å ha sitt eget uttrykk. Noe vi fikk se i Norske talenter, der de overrasket med noe nytt hver gang de opptrådte. Drømmen er å reise rundt omkring i verden og danse. De drar gjerne til Asia som de har latt seg inspirere av. Quick har satt seg høye mål, samtidig er også utdanningen viktig. De ønsker å ha noe å lene seg tilbake på. De er gode forbilder for barn og unge i hele landet og jeg håper de er til stor inspirasjon for de unge i borettslaget vårt også. Som vinnere av Norske talenter fikk de en sum på 300.000 kroner pluss en bil til en verdi av 400.000 kroner. Quick gir deler av summen til Røde Kors, der de jobber frivillig. De ønsker å se resultater av det pengene brukes til. Quick oppretter også sin egen konto der pengene skal gå til gruppen som enhet. Bilen selger de. Det viktigste for oss er ikke pengene, men det er prestisjen av å vinne. Det er dette vi har jobbet for dag og natt i flere uker, forteller Quick. Som andre ungdom er også disse guttene interessert i penger, men dansen betyr mer. Det er dansen vi lever for. Det er i den sjelen vår er, sier guttene og drømmer seg bort. Sammen har de et mål: Vi skal bli verdens beste! LINDA nr 2/2009 7
Økonomen som nå har et godt liv som AFP pensjonist. Tekst og foto: Lis Pedersen Haakon Lorentzen er 64 år, giftet seg med Ingjerd i 1966 og de er fremdeles gift. I mellomtiden fikk de 3 barn, en datter som nå er 42 år og bor på Lørenskog, en sønn på 30 som bor i Fredrikstad og en sønn på 28 som bor hjemme. Han vokste opp ved Carl Berners plass. Og etter å ha møtt Ingjerd bodde de i mange år der. En kort periode på Smedstua og så igjen Carl Berners plass før de flyttet til Lindeberg. Og de bor i samme leilighet da den har en vidunderlig utsikt mot Holmenkollen og Nordmarka. Vi kan så vidt se at fundamentet til den nye Holmenkollen begynner å komme på plass. Fra oppveksten på Carl Berner ble det dannet en vennegjeng på syv medlemmer. De har holdt sammen fra de var 5 år gamle, altså nesten 60 Haakon i valgkomitéen år. De vokste opp, ble gift og flyttet til hver sin kant, men for 13-14 år siden tok en av dem initiativet til å møtes regelmessig. Nå treffes de en gang i måneden og har årlige treff med ektefeller hos hverandre, på rundgang. De fisker i Lofoten, rafter i Sjoa, har sykkelturer i Nordmarka og padleturer til Bengtsfors og kanalene rundt. De er på camping og på hyttebesøk hos hverandre og har det moro. De har forskjellig yrke, men er veldig sammensveiset. Og de kjenner hverandre på samme måte som et gammelt ektepar som i mange år har levd sammen. Det trengs ikke så mange ord. Det må være en fantastisk glede og veldig berikende å følge sine venner på godt og vondt så regelmessig som disse gjør det, og jeg kan godt bli litt misunnelig. Haakon er diplom- og eksportøkonom. De siste årene var han leder av Norsk blindeforbunds førerhundskole. Han administrerte 20 ansatte som trente og oppdro kommende førerhunder og som holdt kurs for de som skulle motta en førerhund. Førerhunden er et offentlig hjelpemiddel som bevilges av NAV. Det koster ca 350.000 kr å få en hund klar til jobb. Hunden skal lære å stoppe foran trappeavsatser, fortauskanter og skal markere hindringer for den blinde, og skal lære å føre personen på rett vei. Det krever et samspill mellom hund og person og kurset varer tre og en halv uke. Hundene anbringes hos fôrverter fra de er 8 uker gamle til de er ca halvannet år. Det er frivillige som tar til seg en hund. Hunden skal lære å bli vant til mennesker, til barn, dyr, trafikk, lyder og det som skjer i vår hverdag. Den må ha et godt lynne og gode egenskaper. Haakon jobbet der i 8 år og hadde ansvar for administrasjon, ledelse og personal. Og det var 8 LINDA nr 2/2009
en annen jobb enn de økonomijobber han hadde hatt tidligere. Her måtte han også lære å forholde seg til blinde mennesker. Erfare hva de måtte gå igjennom fra de ble blinde til de kunne fungere ute i livet igjen. Noen er født blinde, andre blir det etter sykdom - bl.a. diabetes - etter en ulykke, eller at synet svikter av en eller annen årsak mens du er ung eller gammel. Jobben gjorde også noe med ham selv, for han fikk en ny vinkling på hverdagen og kom tett inn på mange menneskeskjebner. Han har ikke fritidsproblemer. Han har hytte på Blefjell som skal holdes i orden sommer som vinter. Hytta til svigerfar på Jevnaker trenger også tilsyn. Han går mye i skogen og på fjellet. Og han liker å fiske. Fangstene forbigår vi i stillhet, men det å stå og vente på fangst, være ved vannet, er mentalhygiene og fint tidsfordriv. I mange år var han tillitsvalgt i Lindeberg skolekorps fordi datteren spilte saksofon i korpset og også var instruktør de siste årene. Det var utrolig mye dugnadsarbeid og det ble veldig belastende i perioder. Guttene trente karate noen år på Skjønhaug skole. Datteren også en kort periode. Til slutt var det bare Haakon igjen og han ga seg for ni år siden. Det var god fysisk trening og god beherskelse av kroppsbalansen. Han arbeidet i mange år som markedskoordinator i Narvesenkonsernet. Så i Norges Industriforbund (i dag NHO) som salgssjef innen media kommunikasjon; markedssjef noen år innen grafisk bransje og innen sikkerhetsbransjen som daglig leder og markedssjef. Haakon kom inn i valgkomitéen i 2007. Han hadde hatt pause fra tillitsverv noen år da han ble spurt, og så sa han ja. Og det er en del arbeid når vi nærmer oss generalforsamlingen. Valgkomitéen samles noen ganger fra februar og frem mot selve dagen. Hvem skal være på valg, finnes det noen som kunne være interesserte i å gi et bidrag til fellesskapet? Her kontaktes folk via telefon og besøk og man forklarer hva det innebærer å være tillitsvalgt. I komiteen diskuterer man kriterier for utvalg av personer som jo først og fremst bør ha tid, lyst og interesse. De bør også skjønne hva et borettslag krever. De må være fleksible, innstilt på "Give and take"; kunne se hva som tjener fellesskapet kontra egen personlig formening, og de må være i stand til å ta imot konstruktiv kritikk. Hvis de i tillegg har en utdannelse som styret kan dra nytte av, så meget desto bedre. Det informeres om hva et styreverv innebærer og det gis kursing fra OBOS. Haakon gikk av med AFP i fjor. Det er en ordning hvor kan gå av med pensjon når du er 62 år. Det hadde vært en lang politisk diskusjon i 2007 om hvordan ordningen skulle fungere. Han var som så mange andre usikker på hva sluttresultatet ville bli. Men han syntes det var en så god ordning at han ville benytte seg av den mens han fortsatt var i god form. Han synes det er fint å være pensjonist. Han tar dagen som den kommer, leser litt og går en tur i skogen. Det er godt å ikke ha noen fast dagsorden, ingen faste møter, samtaler eller formelt ansvar. Men han sier også at det er viktig på forhånd å tenke igjennom hva det innebærer å bli pensjonist. Og hvis man ikke har interesser utover jobben, da må man virkelig planlegge og tenke igjennom hva som kommer. Aktuelle telefonnummer: Rørlegger Rørleggervakten AS 23 12 65 50 Forsikring OBOS Forsikringsavdeling 22 86 55 00 Elektriker Datelco AS 22 67 20 62 VVS, bl.a. varmtvann Ringside AS 22 06 89 00 Garasjeportene Feyling Mekaniske Verksted AS 95 72 13 59 TV, telefoni Get 02123 Lindebergskogen borettslag Styrerommet (mandag kl. 8-10, onsdag kl. 15-18) 22 32 65 01 Garasjeleie Styrerommet (samme tid som over) 22 32 65 01 Leie av fellesrom Ira Elvebakk (kl. 18-22 hverdager) 22 32 37 67 Vaktmester Stig-Lasse Klemetsen mandag-fredag kl. 7-15 40 22 51 45 Parkering Parkeringssystemer 22 64 97 10 Glass Glassmester Svendsen 22 64 00 68 LINDA nr 2/2009 9
Det begynte å nærme seg vår. Sola hadde tatt tak og snøen på terrassen måtte vike for varmende solstråler. Det som forsvinner i snø kommer fram i tø heter det jo. Og det kan jeg skrive under på. Etter hvert som snøen forsvant blei det avduka rester både fra nyttårsfeiring og annet som mer eller mindre tilfeldig hadde finni veien inn på terrassen vår. Tekst og foto: Terje Lund Spurvehauk på verandaen Den engang så hvite snøen hadde sugd til seg av svevestøv og bilmotorspy, og etter som terrassegolvet blei avdekka, så vi vikelig hva som samler seg av møkk på grunn av trafikken. Lite hyggelig å tenke på at vi sitter der og puste inn på fine solskinnsdager. Kona tok en nærmere kikk på status på møblementet som hadde overvintra i kroken for å sjekke om det dugde en sesong til. Det ligger ei dau kråke eller noe sånt her, du må fjerne'n. Jeg har ikke så mye til overs for fugler, verken døde eller levende, bortsett fra den rypa vi koster på oss til nyttårsaften, men da er det mye god saus til. Dau kråke. Ja, det var vel ikke annet å gjøre enn å få n vekk. Kona har nok ikke spesielt stor kunnskap om fugler, men at det ikke var ei kråke burde det være mulig å se. Hu likte nok ikke daut fjørkre hu heller og kasta ikke bort tid med å artsbestemme. Det var en rovfugl. Som gammal speider kunne jeg huske såpass fra speiderguttboka. Dessuten har jeg vært patruljefører i haukepatruljen, og detta var en hauk. Jeg var nesten sikker. Min første tanke var å lempe liket over trauet og ned på plenen for å la naturen ta seg av den videre prosessen, men så fikk jeg en innskytelse om at det var noe med at rovvilt skulle det meldes fra om dersom en kom over noe sånt. Hauken var uttvilsomt rovvilt. Det gikk tydelig fram av det krokete nebbet og de skarpe kløra på beina. Noen storfugl var det ikke snakk om med sine 25-30 cm så det var nok ikke snakk om en hønsehauk. Norsk utbredelse I Norge hekker spurvehauken i skogområder over hele landet, men fåtallig i de nordligste fylkene. I kystområdene kan den hekke helt ut i vernskogen. Spurvehauken hekker helst i tett skog, gjerne i yngre plantefelt av gran og furu. Den er imidlertid også påvist som hekkefugl opp i fjellbjørkeskogen. Reiret bygger den som oftest i gran, men også furu og løvtrær (f.eks. bjørk) blir brukt som reirtrær. Det kan være konkurranse med (evt. beskyttelse mot) hønsehauk som gjør at spurvehauken velger relativt ung skog. Reirene er små og spinkle sammenliknet med reirene til hønsehauken. Reirene blir heller ikke pyntet med løv eller grønt bar slik hønsehauken gjør. I hekketiden er den sterkt knyttet til skogområder, mens den på høsten og vinteren gjerne blir observert jaktende oppe i fjellet og i byområder (f.eks. ved fuglebrett). Bestandstørrelse og -utvikling Spurvehauken er i dag en av våre vanligste rovfugler. I Europa var spurvehaukbestanden kraftig redusert på 1950- og 1960-tallet pga. miljøgifter. Fra begynnelsen av 1970-tallet har bestanden tatt seg opp igjen. Det er usikkert hvor 10 LINDA nr 2/2009
Jeg fant fram ei bok med bilder og beskrivelse av dyr. Spurvehauk - det var liten tvil både farge og størrelse stemte, og dessuten sto det at den ikke var så uvanlig i boligstrøk. Stakkar n hadde nok vært på jakt og uheldigvis flydd rett på plastglasset på endeveggen på terrassen. Om det var skallen eller nakken som røyk er vel ikke så viktig, men den endte nå sine dager på en terrasse på Lindeberg. Det jeg kunne bidra med var å få eksemplaret levert inn slik at fugger n kunne bli til nytte for vitenskapen. Jeg funderte litt og fikk for meg at det var noe som het odontologisk forening og slo opp telefonnummeret. Høflig, men noe muntert, svar i den andre enden takka for tilliten, men påpekte at de stelte med tenner og ikke med nebb. Fremmedord er ikke alltid så lett. Ja vel, så var det vel ornitologisk da. En ny telefon avdekka at jeg traff blink denna gangen. Ikke sentrumsblink riktig nok, men, jo det var vist riktig at slikt vilt skulle en visst melde fra om, men adressen var en annen. Han mente det var kommune og friluftsetaten som hadde med slikt å gjøra. Ny telefon og litt nærmere 10 ern. Nei ikke de heller, men Naturhistorisk museum, seksjon for zoologi på Tøyen, der var det folk som stelte med slikt. Jeg fikk til og med navn og nummer. Det var Arild Johnsen som tok telefonen. Ja, det var nok en spurvehauk, og ja de ville ha dyret. sterkt miljøgiftene har påvirket den norske bestanden, da mange av de voksne hekkefuglene overvintrer i landet. Den norske hekkebestanden er anslått til ca. 5000 par og bestanden er antatt å ha vært stabil de siste åra. Hekkebiologi Spurvehauken kan hekke allerede som 1-åring. Den legger 4-5 egg i mai, som blir ruget ut av hunnen i ca. 40 dager. Ungene blir flygedyktige etter 25-30 dager, men blir matet av foreldrene i ytterligere en måned. I hekketiden lever spurvehauken hovedsakelig av trost og Legg den i fryser n, så kommer vi innom og henter. Dau hauk i fryser n? Ja vel, med et par plastposer som innpakking gikk vel det greit, og hauken var i grunnen ganske pen selv om øya var tørka inn. Det var påsketider og det gikk noen dager uten at det kom noen og spurte etter hauken. Ikke det at jeg trodde rovdyret ville ta for seg av godsakene i fryser n, for det var ingen tvil om at den var dau, men den kunne jo ikke ligge der i det uendelige og kanskje den i villvare ville havne på grillen nå som sesongen nærma seg. Jeg ringte Arild. Hadde ingen dukka opp for å hente hauken?. Jeg måtte bekrefte at dyret fortsatt befant seg i dvale sammen med koteletter og kyllingvinger fra Sverige. Kona kan stikke innom me n på Tøyen sa jeg i et forsøk på å få avslutta leieforholdet. Det falt i god jord, og vi avtalte levering. Et par dager etter var spurvehauken plassert under forsvarlige forhold hos zoologene klar til å bli forskeobjekt i vitenskapens tjeneste. Jeg tok en telefon til Tøyen litt seinere og fikk bekrefta at det var riktig at slikt vilt skulle registreres og tas hand om. Skrivet kom rett etter, og her tar vi med linken til vevssamlingen på nhms hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/forskningsamlinger/samlinger/zoologi/dnavev/ småfugler som finker, spurver og meiser. Spurvehauken jakter ofte i lav flukt over bakken, i skjul av trær og busker, for å overraske byttet. Trekkforhold I august-oktober trekker en del av bestanden (spesielt ungfuglene) ut av landet, vesentlig til Danmark, Frankrike og Storbritannia. Trolig er vinteren og næringstilgangen avgjørende for hvor stor del av bestanden som trekker ut av landet. I mars-april returnerer de fleste tilbake til Norge. Postkasse Lindebergskogen borettslag Beskjeder til styret, miljøutvalget, redaksjonen eller vaktmester kan legges i borettslagets postkasse utenfor fellesrommet i Lindebergveien 47 b. Telefon/e-post styret Styret kan kontaktes på kontoret ved siden av fellesrommet Kontoret er bemannet mandager kl. 08.00-10.00 og onsdager kl. 15.00-18.00. Telefonnummeret er 22 32 65 01 og e-postadressen er lindbor@getmail.no Hjemmeadresse: www.borettslag.net/ lindebergskogen Telefon vaktmester Beboerne kan ta kontakt med vaktmester Stig-Lasse Klemetsen på mobiltelefon 40 22 51 45 mellom kl. 07.00 og 15.00 mandag til fredag Telefon OBOS Tveita: Forvaltning: 22 98 14 60 Megleren: 22 98 14 20 LINDA nr 2/2009 11
Matfestival i år også Kultur uten grenser arrangerte også i år matfestival ved Gran skole på Furuset. Tekst og foto: Lis Pedersen Mat krever ingen bestemt alder, kultur eller språk, men binder menneskene sammen. Utstillere fra over 30 land presenterte sine retter. Noen av utstillerne representerte kjente restauranter i Oslo, andre ble presentert av familiegrupper. Norge var også representert, bl.a. med rømmegrøt. Matbodene var åpne fra 12-18. Underveis var det underholdning med artister innen trommer, dans, sang og musikk. Og som vanlig var også biblioteket til stede med prøver av spennende bøker for barn og ungdom. Været var noe ustabilt, med mye regn i perioder og oppmøtet kunne ha vært bedre. Det var dog en del mennesker som kjøpte smaksprøver fra bodene med fristende dufter og krydder. 12 LINDA nr 2/2009
Med Miljøutvalget på Stortinget Men tenk dig selve Stortinget, tenk dig de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia - der er det godt at sitte.. Tekst og foto: Terje Lund Miljøutvalget inviterte til besøk på Stortinget torsdag 5. mai. Formann Egil hadde ordna med guide, og Marit Nybakk møtte oss på stortingstrappa klokka 18:00. Det var satt ei grense på 30 deltakere og med smått og stort var vi like i nærheten av det antallet. Aldersspennet var fra under 5 til 70+, og de fleste tok T-banen rett ned til Stortinget stasjon, men selvfølgelig var det noe som valgte å kombinere med en utepils på Dasslokket. Noen hadde vært på tilsvarende besøk, enten med skoleklassen for lenge siden, eller var med forrige gang borettslaget arrangerte omvisning. Vi blei geleida inn døra og inn gjennom slusene med flyplassrutiner. Siden hendelsen i september 2001 var det satt inn kontroll og gjennomlysing av bagasje. Noen blei beæret med pip og fikk lov til å bli ekstra undersøkt. Vi fikk seinere høre at det var private selskap som hadde ansvaret for dette i begynnelsen, men etter litt erfaring med utro tjenere blei det egne ansatte som overtok. Hyggelig var det også å høre at det var kostnadsbesparende, og at det nok ikke er noe billig med den populære outsourcinga. Det bar inn i den første hallen, og etter hvert som vi beveget oss gjennom bygningene fortalte Marit om både inventar og personer som hadde satt sitt preg på de forskjellige salene. Ja for stortingsbygningen består av flere bygninger, og i tillegg er det mange rom rundt om i nærmeste strøket som benyttes. 2/3 har kontor i hovedhuset. Antall representanter har jo økt en del opp gjennom åra, og behov for ymse fasiliteter skaper vel også behov for mer plass. Marit fortalte at det fem minutter foran hver avstemming i stortingssalen ringer inn. Da er det bare å gi seg av gårde gjennom gangen under bakken som er laget for at en skal komme lett fra et rom og over i salen. Vi blei vist inn i stortingssalen, og representantene fra Lindeberg tok plass. Den berømte replikken fra Nils Kjærs "Lykkelige valg", fra 1913, må skrives om. Stortingsmann Celius sa opprømt til sin kone: "Men tenk dig selve Stortinget, tenk dig de lange, lyse måneder da vi sitter på Stortinget. Lavinia, Lavinia - der er det godt at sitte." (jeg har kjent bedre stoler å sitte i). Det var for øvrig i de tider da de første kvinner møtte på stortinget og året da kvinner fikk stemmerett i Norge. Første kvinne møtte på tinget i 1911, men først i 1921 ble den første valgt inn. Vi fant oss godt til rette i stortingssalen, og noen kunne vel kanskje tenke seg en fast plass der, men vi måtte videre. Det bar innom lagtingssalen (Lagtinget er for øvrig vurdert å legges ned), og på veien til Arbeiderpartiets grupperom var det et par andre partiers rom vi også fikk et lite glimt av. I Ap s grupperom, også kalt filmrommet, var det servering av stortingets sjokoladekake med kaffe eller te i pappkrus. Det var ikke noe overdådighet verken i rommet eller i serveringa. Riktignok var vi ikke innom kantina, og kaka var grei den, men serveringa var neppe noe som bidro til å vekke interessen for å bli folkevalgt. Marit Nybakk runda av med en del mer info og nå litt mer Ap-stoff. Vi tømte kaffekruset og rusla ut etter en hyggelig presentasjon av bygningen og en del funksjoner. Med fare for å videreformidle noe feil overlater jeg dette til nettstedet: http://www.stortinget.no/no/ hvor det meste nok finnes for de som er interessert. LINDA nr 2/2009 13
Uten filter - Kunst fra aktivitetshus og sentre innen psykisk helse Utstillingen på Oslo Rådhus er den første med kunst fra aktivitetshus og sentre innen psykisk helse i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom 11 bydeler i Oslo og Oslo Voksenopplæring Åsen. Tekst og foto: Lis Pedersen Ifølge brosjyren kom inspirasjonen fra et lignende tiltak i København hvor det i august blir utstilling for 3. gang. Utstillingens tittel, Uten filter kommer fra en uttalelse av filminstruktøren Lars von Trier. Han sier at kunstnere og personer med psykiske lidelser har det til felles at de har et dårligere filter enn andre mennesker; de er mer åpne og vare for inntrykk. Kunst kan være en måte å få sagt det som kan være vanskelig å uttrykke på andre måter. Utstillingen var utrolig flott med et stort mangfold. Det var malerier, grafikk, keramikk, foto, tekstil og masker. En utrolig variasjon av farger og inntrykk. Du skulle ha vært der! Jeg har tatt en del bilder og forsøker å gi et lite inntrykk av utstillingen. 14 LINDA nr 2/2009
Barnesiden v/terje Denne gangen har vi tilgang på humorsida i Bardu menighetsblad. Det skulle vel sikre at det også går greit å bruke i Linda. Så vil vi ønske en god sommer med historier fra et nordnorsk kirketidsskrift. Oppgaver 1. Hva betyr ludo? 2. Hva heter frukten som ligner på en fersken, men som har glatt skall? 3. Hva er ruccola? 4. Hvilken smak har sjokoladen Bounty? 5. Hva kalles bostedet til insekter som veps og humler? 6. Hva slags innsekt er en keiserkåpe? 7. Hva puster en meitemark med? 8. Hvilken egenskap sies en firkløver å ha? 9. Er det størst landområder på den nordlige eller sørlige halvkule? 10. Lag 5 likesidede trekanter ved å flytte 4 fyrstikker: Løsningen finner du på side 19 Hørt fra barnemunn Ha ha!! Lillemor, 9 år: Det som er viktigst for mødre er at de får barn, hvis ikke må de være alenemødre hele livet. Turid, 7 år: Når man gifter seg, gir man hverandre et taushetsløfte. Hvis man ikke holder det, blir man skilt, og da må man dele på lamper og knivene, og som regel blir man ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til børsmegler. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får den andre et spisebord ekstra. Hanne, 8 år: Når man giftet seg i gamle dager, var det fordi staten sa det og presten mente det var best. I dag kan man slenge seg sammen med den ene samboeren etter den andre uten at staten så mye som letter på lokket. Merethe, 9 år: Det er presten som bestemmer når man skal graves ned. Han sender noen på gamlehjem, og så graver han ned dem som blir til overs. LINDA nr 2/2009 15
Innvielse av ballplassen Lørdag ettermiddag, pinseaften, ble ballplassen med dens fasiliteter offisielt innviet. Det var en strålende varm dag som inviterte til uteliv. Tekst: Lis Pedersen Foto: Egil Thorstensen og Lis Pedersen Egil var klar til å presentere sitt hjertebarn, pétanque. Miljøutvalget stilte med 3 oppvarmede griller, kaffe og kake. Og beboerne kom med barn og partner samt mat til grillen. Det var ikke så mange, men dog et glimt fra de gode gamle dager den gang da det var fullt med folk som spiste og hygget seg på plassen. Det var noen som spilte volleyball og lilleputter på fotballbanen. Pétanque, uttales petank eller Boule er et kulespill som spilles med stålkuler på grus. En kamp går normalt 16 LINDA nr 2/2009
til 13 poeng. Målkulen kalles for grisen. Det gjelder å komme nærmest grisen med sine kuler. Det antall kuler du har nærmere grisen enn motstanderen, gir deg poeng. Hvis du for eksempel har tre kuler nærmere grisen enn motstanderen, får du tre poeng. Pétanque er ikke det samme som boccia, for der spilles det med plastkuler på gress. Vi forbinder ofte spillet med pensjonister i Sør-Frankrike, men det har altså kommet til Norge og kan spilles av folk i alle aldre. Man kan spille 3 mot 3, 2 mot 2 eller 1 mot 1. Vi fikk demonstrasjon av spillet denne ettermiddag. Det spilles internasjonale mesterskap i Pétanque, blant annet deltar norske lag i VM, Nordsjømesterskap og Nordisk mesterskap. Ordet pétanque stammer fra pied som betyr fot, og tangere. Føtter som tangerer hverandre. I pétanque står man i en ring og holder begge føtter på bakken når man kaster. I boccia står man bak en strek. Vil du vite mer, spør Egil eller kontakt Norges Pétanqueforbund. LINDA nr 2/2009 17
Utleiesjefen Pensjonisten som har blitt et viktig medlem av miljøutvalget. Tekst og foto: Lis Pedersen Lill Øystad er ekte Oslojente. Hun vokste opp på Lambertseter, flyttet til Prinsdalen og endelig til Lindeberg. Lill flyttet inn i borettslaget i desember 1976, da det var helt nytt og hun har stadig noen naboer fra den gangen. I 1984 møtte hun Bjørn og de har bodd sammen siden. Lill er fagutlært kokke, med fagbrev fra hotell Continental ett av de penere steder! Hun var ferdigutdannet som 18-åring, tidlig ute kan man si. Det var flere kjøkkener på hotellet, fisk, kjøtt, konditori, bakeri etc og der rullerte hun i de forskjellige avdelingene i 3 år. Så ble det jobb på hotell Norum, på Frascati og etter det ble det kantinedrift. I mange år var hun ansatt i Roars kantinetjeneste og hun omtaler firmaet med lovord. De tok godt vare på sine folk. Det var kurs på lekre høyfjellshotell, blant annet i Finland med fly ut og båt hjem. Det var gode tider. Så ble hun syk i 1994 og måtte slutte å arbeide i 2001. Da trygdekontoret ikke ville omskolere henne, ble hun bare hjemmeværende. I begynnelsen var hun ganske sliten og da var det fint å ha noe tid uten forpliktelser som etter hvert ga henne nye krefter og overskudd til å leve og til å nyte livet. Bjørn er også pensjonist. Han jobbet i Forsvaret og der blir de tidlig pensjonerte. Av og til kjører han Flybussekspressen på morningen. I feriesesongen blir det mer, ellers 2-3 ganger i uken. De nyter livet, reiser når de finner en god tur og får sett seg rundt. De har blant annet vært i Budapest og vil gjerne tilbake dit, med Treffen i Praha og omegn og for tre år siden var de på en åtte dagers rundtur i Kina. De var i Beijing (Peking), hovedstaden i folkerepublikken Kina. De besøkte Den forbudte By, egentlig Den forbudte Purpurby hvor datidens keiser oppholdt seg. De var også på Den Himmelske Freds Plass som er i byens sentrum. Der proklamerte Mao Tse-tung Kina som folkerepublikk 1. oktober 1949. En stor opplevelse var det å gå på Den kinesiske muren, som er en flere hundre kilometer lang forsvarsmur. Den ble bygget i det 3. århundre før 18 LINDA nr 2/2009
Kristus for å beskytte Kina mot de mongolske nomadefolk. Kina var fascinerende! Kulturen, menneskene, rickshawene alt var så forskjellig fra livet her hos oss. Det gjorde et stort inntrykk. Og i flere år har de vært på langtidsferie på La Gomera, en av Kanarieøyene. Snart skal de en tur til Island, rundtur og svømmetur i De blå laguner, og det gleder de seg til. Etter å ha vært pensjonist et par år ble hun valgt inn i Miljøutvalget i 2003, og der har hun blitt. De er en liten fast gjeng som har det hyggelig sammen. De koker kaffe, serverer boller og kaker til generalforsamling, dugnader og andre samlinger. Og så er det husleielotteriet 2. hver måned, bortsett fra om sommeren. Og så er jo Lill utleiesjefen for Fellesrommet. Det er mye å gjøre, men den positive siden er at hun har blitt kjent med mange beboere og mange av våre nye landsmenn. Arbeidet innebærer skriving av kontrakter, ta imot leie, utlevere nøkler, fylle opp med dopapir og & glasshåndklær. Sistnevnte tar hun med hjem og vasker og stryker. Hun sjekker at leietaker har ryddet etter seg. Hun ergrer seg grusomt over de som ikke rydder etter seg, eller som knuser ting og glemmer å si fra eller glemmer å erstatte det knuste. Og nå snakker vi om voksne ansvarsbevisste og oppegående mennesker!! Det verste av alt er at noen stjeler kasserollene fra vårt felles kjøkken. De burde skamme seg! Derfor må hun møte leietakerne ved avlevering av nøklene og må dessverre sjekke at inventaret er helt og intakt. Og hun sørger for at knust eller manglende ting blir erstattet. En ganske krevende jobb må man si. Og når folk ringer for å bestille og sier Hei, det er meg, ja så kjenner hun dem igjen på stemmen. Men, sier hun, de aller fleste er hyggelige folk! Og så tilføyer hun at hun har tenkt å fortsette litt til, sammen med sine gode gamle kolleger/venner. Og det skal hun ha takk for! Løsninger fra Barnesiden: 1. Jeg leker/jeg spiller 2. Nektarin 3. En salattype 4. Kokos 5. Bol 6. Sommerfugl 7. Huden 8. Den er lykkebringende 9. Nordlige 10. Fyrstikkoppgaven: Nytt navneskilt til ringetablå eller postkasse? Ved skifte av andelseiere skal navneskiltet også bli gjort om på ringetablået og postkassen til leiligheten. Det samme gjelder ved navneendring eller hvis skiltet går i stykker. Det er ikke pent med provisoriske lapper. Nye navneskilt blir betalt av Lindebergskogen borettslag. Styret Bestillingskupong for navneskilt Kupongen leveres i borettslagets postkasse ved fellesrommet i Lindebergveien 47. Jeg/vi bestiller nytt skilt for 1. ringetablå 2. postkasse med følgende navn: 1. (Bruk BLOKKBOKSTAVER) 2. Adresse: Lindebergv. nr. LINDA nr 2/2009 19
Generalforsamling Torsdag 4. juni var det igjen tid for generalforsamling. Siden Lindeberg skole fortsatt er under ombygging ble det Gymsalen på Jeriko som var åstedet. Tekst: Terje Lund Foto: Tone Sundsdal Hansen Leder Egil Torstensen åpna møtet kl. 18.30 med 40 frammøtte av 288 enheter. Miljøutvalget hadde igjen stått for servering, kokt kaffe og skåret opp medbragt kringle. Vi fikk til og med servering ved bordene. Det er litt beklagelig at det ikke er større oppslutning om så vesentlige møter for beboere i borettslaget, men de som møter opp får nå anledning til å uttale seg og være med å bestemme. Møtet ble gjennomført med vanlige prosedyrer, og det var lite dissens om de sakene som ble behandla. Årsberetning og regnskap med budsjetter blei godkjent og da vi kom til personvalget tilstyret og utvalg for neste periode, var det full oppslutning om kandidaten og ingen benkeforslag. I hele tatt var det en rask og smertefri gjennomgang av sakene. Selvfølgelig var det spørsmål og kommentarer til refererte saker, men også dette var raskt unnagjort. Kanskje var de flest interessert i å komme seg hjem, men en bør jo engasjere seg og kanskje stille noen kritiske spørsmål der det er på sin plass. På slutten av møtet var det oppmerksomhet til de som hadde valgt å gå ut av sine verv med en og annen klem på kjøpet. Av interessante saker og informasjon nevner vi: Mulighet for å benytte parkeringsplassen nederst foran senteret med betalingsautomat for dagtid og gratis på kveld og i helger. Et nyttig tilskudd til etterlengta bilplasser i borettslaget. Varmepumper i rekkehusene ble tatt opp, og styret skal utarbeide regler og prosedyrer. Det er hensyn å ta både til lyd og plassering. 20 LINDA nr 2/2009