Skorpion/skorpioner kjennetegn Skorpionen har 2 hoved ledd fram leddet er stort bakre blir smalere helt til det ender i en giftbrodd.fire par ben med klør og et par flerleddfed mun føtter.det er ca. 600 arter som er kjente.de fleste er i Tropene få arter er i sør europa. den kan bli 13-200mm.Den har en hale med en spis som har gift.giften er øyeblikelig drepende for mange insekter og fugler. Det skorpionen spiser Den spiser insekter og ederkop dyr. de dreper med å bruke klørne eller giften. Rolle i naturen Skorpionen er et rovdyr som spiser andre dyr. spesielt Skorpionen bærer ungene sine helt til de får sitt første hud skifte
Marihøne Coccinelldae Kjennetegn Marihøner har 6 bein. Marihøner ha dekkvinger dekkvingene er røde med sorte prikker. Marihøner har 2 kroppledd. Marihøner har 2 antenner. Marihøner har ikke hale. Spiser Marihøner spiser bladlus det er rollen å spise andre dyr. Utsende og arter Marihøner er et rovdyr. Det er 5000 arter av marihøner.
Marihøne Coccinellidae Marihøna er i familien til biller, den har 6 bein og har vinger. Marihøna har vingene under skallet. Det latinske navnet er Coccinellidae. Marihøna har antenner som er kølleformet. Marihøna har ikke hale. Marihøna har 2 kropps ledd. Marihøna spiser lus, skjoldlus og andre plantesugere. Det er ikke sant at når du teller prikkene vet du hvor gammel den er. Jeg skal forklare hvorfor marihøna har prikker, det er fordi det fins forskjellige arter. Det fins omtrent 58 arter av marihønene i Norge. Coccinellidae betyr skarlagenfarget på Norsk. Marihøna han bli 1-11 millimeter. Marihønene hjelper gartnere og hageeiere med å holde bladlus vekke fra blomster og andre planter. LAGET AV MALENA 10 ÅR.
Skolopender Skolopenderen er et rovdyr.kroppen er delt inn i mange ledd og på vert ledd har de et par bein.på hodet er det to giftkroker.krokene brukes til å drepe andre småkryp som meitemark,snegler og andre små dyr. Skolopenderen er et glupsk rovdyr. De er raske.de skolopenderne vi har i Norge er små og ikke farlige for mennesker. Skolopenderen liker seg litt under jorden og under bark og råtne trær.den kan bli opp til 27cm.Det finnes 24 arter skolopendere i Norge.Det finnes ca 3300 skolopender i hele verden.det latinske navnet er Chilopoda.
Skrukketroll Oniscidea Skrukketrollet har mer enn 8 bein. Beina til de norske skrukketroll-artene kan bare bli opp til to centimeter lange. Skrukketrollet har en kropp som har en typisk rund avlang kropp. Det kan minne om et skjold. Den har ingen vinger. Skrukketrollet 2 par bein per ledd. Skrukketrollet har bøyde antenner som består av 7 ledd totalt. Halen er nesten som to stjerter bak på kroppen. Skrukketrollet spiser bare visne blader og råtne planter. De er viktige dyr i næringskjeden der de bryter ned dødt, organisk materiale Takk for informasjon: Google og Wikipedia! Laget av Juliane Høylo Brommeland.
snutebille Det latinske navnet til snutebille er curculionoidea. Snutebillen er 2 cm 6 ben. Den har ingen vinger, men har 2 kroppsdel 2 antenner og til slutt ingen hale. Det er 370 forskjellige snutebiler i Norge. Snutebillen er i slekt med barkbillen. Snutebillen er et for kulturplanter. Snutebillen har en lang nase som munne og antenne er på. Rodney
Sommerfuglen Latinsk navn: Lepidoptera Det er ca.150 000 kjente sommerfugl-arter i hele verden. Men i Norge er det bare 2100 arter. Avstanden mellom vingene til sommerfuglen varierer mellom 2 og 300 mm. I Norge har vi i utkanten av 100 kjente arter dagsommerfugl-arten. De fleste lever i Sør-Norge men noen arter finnes faktisk bare på fjellet og i de nordiske delene av landet. Den har 2 kroppsledd. Sommerfuglen spiser nektar og drikker vann. Et travelt liv Sommerfuglen har det travelt i sitt korte liv. I løpet av få uker skal de finne seg et sted å bo, finne seg en kjæreste og parre seg. Sommerfugl-hunnen skal legge opp-til 40 000 egg. Eggene som larvene ligger i har et hardt skall, eggene blir lagt på eller nær planten larven skal leve av. Hvis sommerfugl-hunnen velger feil sted til larven kommer den til å dø raskt, det er fordi sommerfugl-hunnen har gode smaksanser. Noen av smaksansene sitter på føttene. Sommerfugl-hunnen tramper på bladene hun har valgt, og deretter legger hun eggene sånn at de klekkes rett ut i matfatet. Kjennetegn Vi kjenner godt igjen sommerfuglen fordi de sterke og fine fargene. Noen av sommerfuglens farger er blant-annet gul, orange, lyse-lilla, rød, svart, brun, hvit og litt rosa. Sommerfuglen har to vinger, to antenner, 6 bein og ikke hale.
Spretthale Collembola Spretthalen har 8 bein til sammen. Spretthalen har 8 kroppsledd. Spretthalen har på en måte en hale, men den har en springgaffel som den bruker til og hoppe med. Spretthaler lever av delvis nedbrutt plantemateriale, sopp, alger og lav. De har betydning både for plantevekst og sirkulering av næringsstoffer i jord. Spretthalen har følehorn som er like lange som kroppen. Spretthalen har ikke vinger. Skrevet av Kaisa Imilie Dalen
Tusenbein Kjennetegne hos tusenbein er at hvert av kropps leddene har to par bein, og at de har mer en elleve par bein. Kroppen til tusenbein har et hard ytre skjelett som alle andre leddyr. Tusenbein er veldig gode til å skyve ting. Den lange og bøyelige kroppen til tusenbein gjør som han blir raskere. Tusenbein spiser døde planter som blir til jord. Dette er en tusenbein. Det latinske navne til tusenbein er diplopoda. Noen tusenbein kan være 3 mm, og noen andre kan være opp til 38 cm. De fleste tusenbein er våkne om nettene. Arten med flest bein har 375 par bein (750 bein). Det finnes 34 arter, for eksempel spøkelsetusenbein og kuletusenbein. Dette er spøkelsetusenbein Dette er Kuletusenbein
VEVKJERRING OPPILIONES Det fins mange forskjellige arter edderkopper for eksempel Oppildnes. Vevkjerringen har 8 bein. Vevkjerringen har ingen vinger. Vevkjerringen har et kropps ledd. Vevkjerringen har ingen antenner. Vevkjerringen har ingen hale. Den spiser mindre dyr og sopp. De kan ikke spinne eller lage fangnett.
Øyenstikker Øyenstikkeren har to store vinger. Og en lang hale. Den kan være blå og grønn svart og rød. Vingene til øyenstikkerene kan være fra 2-19 cm lang. Norske øyenstikkere har helt glassklare vinger. Bakkroppen er lang og smal. Omtrent 5000 arter øyenstikkere er kjent, og det er 47 grupper øyenstikkere som er kjent i Norge. Hos øyenstikkerene sitter øynene tett sammen, og bakvingene er større enn forvingene. Øyenstikkerer har tre kroppsdeler. Øyenstikkeren har to små antenner. De kan fange byttet sitt i luften, for de er noen glimrene fykere. Øyenstikkerene spiser andre insekter ved og fange dem. Øyenstikkere har forvandlinger. De fleste larvene utvikles i stillestående vann. Libellelarvene bruker 2 5 år på sin utvikling. Det latinske navnet på øyenstikker er dragonfly. Øyenstikkerer har seks bein siden den er et insekt. Forfatter Vetle L.Larsen.