ELEVHANDBOK - HMS HELSE MILJØ OG SIKKERHEIT (HMS) FOR ELEVAR 1
INNHALD Sist oppdatert 01.10.13 Del 1 Om Helse, Miljø og sikkerheit... s. 3 HMS- systemet for elever... s. 4 Organisering og ansvar... s. 5 Skoleleiinga sitt ansvar i HMS- systemet... s. 5 Avdelingsleiar sitt ansvar i HMS- systemet... s. 6 Avdelingsverneombodet sitt ansvar... s. 6 Kontaktlærer sitt ansvar i HMS- systemet... s. 6 Faglærarar og andre tilsette sitt ansvar i HMS- systemet... s. 6 Organisering av elevane si verneteneste... s. 7 Val av verneombod... s. 7 Elevane sitt ansvar i HMS- systemet... s. 7 Elevverneombodet/ tillitseleven sine oppgåver... s. 7 HMS- opplæring og veiledning... s. 8 Elevrepresentantane sine oppgåver... s. 8 Del 2 Om prosedyrar i eit HMS- system... s. 9 Prosedyre for korleis ein lagar og endrar eigne prosedyrar... s. 10 Prosedyre for behandling av elevane sine HMS - saker... s. 12 Prosedyre for elevers HMS- opplæring... s. 14 Prosedyre for avviksbehandling og korrigerande tiltak for elevar... s. 16 Prosedyre for melding om ulukker og nesten ulukker... s. 18 Prosedyre når ein elev blir mobba, diskriminert eller utsett for rasisme... s. 20 Prosedyre for behandling av henstilling fra elever, føresatte eller rådsorgan om tiltak for å betre elevane sitt skolemiljø... s. 23 DEL3 Skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak for elever... s. 25 Skjema for meldte avvik frå elevar... s. 26 2
OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET HELSE Skolen skal fremje helse som ikkje gir elevane skader, sjukdommar eller helseplager av noko slag, og som positivt er med på å styrke elevane si fysiske og psykiske helse. MILJØ Med fysisk miljø meinar ein natur og omgivnad. Både inne miljø, nærmiljøet og det globale miljøet er interessant ut frå en HMS- vinkel. Med psykososialt miljø meiner ein skole der alle elever kan trivast og som bidreg til at ein opplever skolen som ein meiningsfull stad å være. Eit skolemiljø som fremmer læring. Eit skolemiljø som legg til rette for læring. SIKKERHEIT Sikkerheit er evne til å unngå skade på eller tap av menneske, ytre miljø og materiell på grunn av akutte, utilsikta hendingar (ulykker, uhell) eller kriminelle handlingar. Litt forenkla kan vi sei at sikkerheit er kontroll over mulige akutte hendingar som kan føre til skade på eller tap av menneske, ytre miljø eller materiell. 3
HMS-SYSTEMET FOR ELEVAR HMS- handboka HMS- handboka er ei samling dokument som inneheld rettar og plikter til elevane i forhold til helse miljø og sikkerheit på skolen Handboka gjeld for alle elevar og andre ansvarlege på skolen Avdelingar som har risikofylte forhold skal supplere handboka med sine lokale prosedyrar (HMS perm i kvar avdeling) Handboka skal være tilgjengelig for alle elevar, føresette og tilsette ved skolen samt revisjons- og tilsynsmyndigheiter. Dokumentasjon Alle skjema og dokumenter som er i handboka skal nyttast slik det gjeng fram av retningsliner og deretter lagrast for dokumentasjon av HMS- arbeidet. HMS- arbeidet skal skje i samsvar med kapittel 9a i opplæringslova, forskrift for miljøretta helsevern i skolar og barnehagar og andre gjeldande lover og forskrifter 4
ORGANISERING OG ANSVAR Elevane ved Borgund vidaregåande skole skal ha oversikt over skolen si organisering, slik at dei blir klar over korleis ansvar, oppgåver og myndigheit for arbeidet med helse, miljø og sikkerheit er fordelt. Elevane skal vite kven dei skal kontakte når dei har ei HMS- sak. ORGANISASJONSMODELL GJELDANDE FRÅ 01.10.13 REKTOR Jessie Strand Fagervoll ASS.REKTOR Arne Tangen Lidvard Lundanes Kvalitetssystem Arne Tangen Drift 1 Teknisk - drift IT Skolevakt Gunn Slemmen Drift 2 Reinhald Kantine Ingeborg Busch Merkantil Elisabet Simahaug Halvorsen ET Rådgiving OT Helsesøster Bibliotek Påbygging Geir Sandal ATO/ AO Julianne Breivik BA Internasjonal koordinator Ingrid Årdal DH Kjell Henriksen EL Torhild Hagfonn Devold HO Sissel Pilskog Brennholm RM Rune Frøystad TP Wenche Muren BORK Audun Askim Orgrettleiing Skoleleiinga sitt ansvar i HMS- systemet skal lede HMS- arbeidet ved skolen på lik linje med anna drift. skal definere HMS- mål for skolen med utgangspunkt i overordna mål. syte for at mål for HMS blir ivaretatt under planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgåver være pådrivar i forhold til elevane sitt læringsmiljø skal syte for at elev representantar blir kalla inn til møter i arbeidsmiljøutval (AMU) og skolemiljøutval/skoleutval. 5
Avdelingsleiar sitt ansvar i HMS- systemet Sist oppdatert 01.10.13 er ansvarleg for sikkerheita til den enkelte medarbeidar, dei materielle verdiane han forvaltar, og for å beskytte det indre og ytre miljø i h.h.t. lov, forskrifter og prosedyrar utarbeide lokale mål, handlingsplanar og tiltak for eiga avdeling søke råd og hjelp frå elevverneombod der det er nødvendig innkalle elevverneombod til årlege HMS- rundar Avdelingsverneombod sitt ansvar i HMS- systemet sjå til at HMS blir ivareteke i avdelinga rapportere avvik til avdelingsleiar delta på vernerundane i avdelinga delta i AMU Kontaktlærar sitt ansvar i HMS- systemet syte for at det blir valt elevverneombod for basisgruppa gi elevane i basisgruppa opplæring i bruk av HMS- handbok for elevar gi elevane opplæring og drive førebyggande arbeid i forhold til psykososialt læringsmiljø, mobbing rasisme og diskriminering gjennomføre minst 2 utviklingssamtalar med enkeltelevar i løpet av skoleåret fylje opp eventuelle munnlege klager eller avviksmeldingar frå elevar i forhold til helse, miljø og sikkerheit Faglærarar og andre tilsette sitt ansvar i HMS- systemet delta i planlegging, i den daglege drift og i kartlegging med å finne gode løysingar for arbeidsmiljøet og eleven sitt læringsmiljø vise ansvar for eigen og andre si sikkerheit arbeide aktivt for å redusere faren for og effekten av uheldige miljøpåverknadar rette seg etter dei rutinar, prosedyrar og instruksar som er fastsett for aktuelle arbeidsoperasjonar bidra til fellesskap, trivsel og omsorg på arbeidsplassen bidra til at elevane skal ha eit godt læringsmiljø på skolen fylje opp eventuelle klager på mobbing, diskriminering eller rasisme blant elevar skal gjøre ei risikovurdering av elevane sine arbeidsoppgåver og utarbeide HMS- prosedyrar dersom dette er nødvendig skal gi eleven eigen HMS- opplæring dersom dei skal utføre farleg arbeid 6
ORGANISERING AV ELEVENE SI VERNETJENESTE ELEVRÅDET Arbeidsmiljøutval 2 representantar blir valt av elevrådet Skolemiljøutval 4 representantar valt av elevrådet Elev verneombod 1 representant blir valt av basisgruppa Tillitselev 1 representant blir valt av basisgruppa Val av elevverneombod Det skal så snart som mulig etter skolestart om hausten veljast elevverneombod og tillitselev i alle basisgrupper på skolen (kan vere same person). Elevrådet er samansett av alle tillitselevane ved skolen. Representantar til arbeidsmiljøutval (AMU) og skolemiljøutval blir valt av elevrådet Eleven sitt ansvar i HMS- systemet være med på å finne gode løysingar for å utvikle et godt læringsmiljø rette seg etter dei rutinar eller prosedyrar som er laga for spesielle arbeidsoperasjonar eller bruk av lokale. delta aktivt og støtte opp om skolen sitt HMS- arbeid, og medvirke ved dei tiltak som blir satt i gang. bidra til fellesskap, trivsel og omsorg i basisgruppa, avdelinga og på skolen. ta opp eventuelle problem i skolekvardagen som ein ikkje klarer å løyse sjølv med kontaktlærar eller elevverneombod varsle kontaktlærar, avdelingsleiar, faglærar eller andre tilsette dersom ein ser at elev(ar) blir mobba, diskriminert eller utsett for rasisme Elevverneombodet sine oppgåver Skal være elevane sin representant i saker som omhandlar eleven sitt læringsmiljø: Fysisk miljø Elevverneombodet skal særlig sjå til at det fysiske miljøet som lokale, utstyr og materiell ikkje utsetter elevar for helsefare: Inneklima, dvs. luftkvalitet m. m. i klasserom eller på arbeidsplass. Støy som sjenerer undervisning eller er skadeleg for elevane. Lys i klasserom eller på arbeidsplass. Temperatur i klasserom eller på arbeidsplass. Sikkerheit og ergonomi ved forsøk eller under praktisk arbeid. 7
Psykososialt miljø Elevverneombodet skal ivareta elevane sine interesser i saker som angår lærings- og arbeidsmiljøet i basisgruppa eller på skolen: Samarbeid mellom elevar. Samarbeid mellom elevar, lærarar, leiarar og andre tilsette på skolen. Trivsel eller eventuell mistrivsel. Mobbing, diskriminering og rasisme. Rusmiddelbruk. Andre psykososiale forhold. Elevverneombodet skal også: sjå til at elevane får den nødvendige opplæring og instruksjon for å kunne utføre risikofylte lærings- og arbeidsoperasjonar. hjelpe medelevar, kontaktlærar, faglærar, seksjonsleiar og andre arbeidstakarar på skolen i deira arbeid for å sikre eit godt og trygt læringsmiljø. ivareta elevane sine interesser i saker som angår lærings- og arbeidsmiljøet i avdelinga eller på skolen. delta i årlige HMS- rundar på avdelinga HMS- opplæring og rettleiing Elevverneombodet skal ha ei eiga opplæring for å kunne ivareta verva sine på best mogeleg måte. Skolen har egne verneleiarar som skal være rettleiar for elevverneombodet i sitt HMS- arbeid. Elevrepresentantane sine oppgåver Elevrepresentantane skal ivareta elevane sine interesser i saker som angår lærings- og arbeidsmiljøet på heile skolen Elevrepresentantane skal delta på møter i AMU (arbeidsmiljøutvalet) (2 stk) Elevrepresentantane skal delta på møter i skolemiljøutval. (4 stk) 8
Om prosedyrar i eit HMS- system Ei prosedyre er ei skriftlig oversikt over korleis ein skal løyse ei eller fleire risikofylt(e) oppgåve(r) Ei prosedyre blir til når man har funnet forhold på skolen som ein meiner er helseskadelege for elevar eller tilsette. Prosedyrar som blir laga lokalt på skolen, skal fylje oppskrifta i Prosedyre for korleis ein lager og endrar eigne prosedyrar Dette gjeld både ved endring av eksisterande prosedyrar og ved nye. Sist oppdatert 01.10.13 Eksemplar på tilhøve der det kan være aktuelt å lage lokale prosedyrar: Sikkerheitsforhold - farlege arbeidsforhold - farlege hendingar og handlingar - farleg utstyr - manglande verneutstyr og bruk av verneutstyr - førstehjelp, førstehjelpsutstyr - stoffkartotek, merking av helseskadelege stoff - brannsikkerheit, brannøvingar etc. - avhending av spesialavfall Ergonomiske forhold - utforming av arbeidsplassen - arbeidsbelastning og tempo Lokalar / elevar / personell - orden,reinhald - vedlikehald - kantine - sanitærforhold Registrering / statistikkar - ulykker og skadar - yrkessjukdommar og yrkesrelaterte sjukdommar - fråvær Psykososiale forhold -trivsel -mobbing, rasisme og diskriminering -rusmiddelbruk 9
PROSEDYRE FOR KORLEIS EIN LAGER OG ENDRER EIGNE PROSEDYRAR Skjema nr.: 1 Utarbeida av: Verneleiar ved Borgund vidaregåande skole Sist oppdatert 01.10.13 Godkjent av: Skolemiljøutvalet Versjon: 1.0 Dato: 01.01.12 Formål Å sikre at HMS- handboka til ei kvar tid inneheld korrekte prosedyrar Side: 1 av 2 Bruksområde Denne prosedyren skal brukast når ein utarbeider og endrar prosedyrar i HMS- systemet i HMShandboka til elevane Prosedyren skal også brukast når det lages lokale HMS- prosedyrar (eks. avdelinga sine eigne prosedyrar). Faglærar skal syte for at alle elevane får eit eksemplar av dei lokale prosedyrane som er laga. Prosedyrane skal oppbevarast i den lokale del av eleven si HMS- handbok Omfang Prosedyren gjeld for utarbeiding og endring av prosedyrar, frå den blir skriven til den er signert og distribuert til alle aktuelle handbøker. Målgruppe Elever, leiarar, faglærarar og andre tilsette ved skolen Ansvar Den enkelte faglærar skal syte for at det blir utarbeida og i verksett prosedyrar for den undervisninga som faglæraren gir. Avdelingsleiar skal syte for at det blir utarbeidet prosedyrar der fleire er involvert og må gå saman om å lage disse. Avdelingsleiar og faglærarar skal samarbeide med elevverneombod og eventuelt enkeltelevar om utarbeiding av prosedyrar. 10
Side: 2 av 2 Framgangsmåte for laging av nye prosedyrar eller endring av eksisterande Prosedyre skal lagast når ein vurderer at ein eller fleire aktivitetar vil kunne medføre risiko for elevar, tilsette eller andre, eller vil kunne medføre skade på lokale, utstyr eller det ytre miljø (forureining). 1. Skrive prosedyren/endre prosedyren Kvar avdeling lager eigne tilpassa prosedyrar i tillegg til dei prosedyrane som finnes i denne felles elevhandboka Prosedyrar laget på rektornivå skal endrast av rektor. Prosedyrar på avdelingsnivå skal endrast av avdelingsleiar eller faglærar. 2. Formell innpassing Ansvarleg avdelingsleiar syter for den formelle innpassinga i avdelinga si HMS- handbok for elevar. Rektor syter for den formelle innpassinga i skolens HMS- handbok for elevar. Revisjonsnummer og dato må endrast 3. Godkjenning av prosedyrar Berre ansvarleg avdelingsleiar eller faglærar kan godkjenne lokale prosedyrar. 4. Distribuering Ved endring i HMS- handbok, sender rektor eksemplar til de lokale handbøkene. Avdelingsleiar/faglærar har ansvar for å erstatte gamle prosedyrar med nye, og syte for korrekt behandling av dei gamle (arkivere, makulere m.m.). Kopi av alle lokale prosedyrar som omfattar skolen sine elevar skal sendast til verneleiar Ved utarbeiding av prosedyrar må ein kontrollere at disse oppfyller krava i gjeldande lover, forskrifter, retningsliner frå arbeidstilsynet og interne krav Toppteksten skal fylles ut med kven den er utarbeidet av, kven som har godkjent og godkjenningsdato. Beskriv formålet med prosedyren. Kort forklaring om grunnen til endring eller ny prosedyre. Beskriv omfanget og avgrensingane for kva prosedyren skal omfatte Beskriv kva tilsette/elevar som prosedyren gjelder for (målgruppe) Beskriv kven som har ansvar for å lage og endre prosedyren Beskriv framgangsmåten for å løyse oppgåva Beskriv korleis ein skal behandle avvik frå prosedyren / kva som må gjerast for rette opp feil. Nærare opplysningar Rektor Jessie Strand Fagervoll, tlf 70170000 E-post jessie.strand.fagervoll@mrfylke.no 11
PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV ELEVANE SINE HMS- SAKER Skjema nr.: 2 Utarbeida av: Verneleiar ved Borgund vidaregåande skole Godkjent av: Skolemiljøutvalet Versjon: 1.0 Dato: 01.01.12 Formål Framgangsmåte når det oppstår en HMS- sak. Side: 1 av 2 Omfang Gjelder frå problemet blir oppdaga til det blir løyst. Målgruppe Alle elevar ved Borgund vidaregåande skole som blir omfatta av arbeidsmiljøutfordringar Ansvar Eleven sjølv og kontaktlærar (avhengig av kor langt saka er kome) Framgangsmåte Trinn Framgangsmåte Handling Saksbehandlar Arkiv Kopi til elev og verneleiar 1 Elev(ar) løyser saka sjølv 2 Elev(ar) løyser saka i samarbeid med kontaktlærar. 3 Elev(ar) tar saka opp med elevverneombod, som tar saka opp med kontaktlærar. Avvik skjema fylles ut. Kontaktlærar 4 Elev(ar) og elevverneombod tar kontakt med avdelingsleiar. 5 Elev(ar) og elevverneombod tar kontakt med elevrådet, som tar saka opp med rektor. 6 Elevrådet tar saka opp med fylkes-utdanningsdirektøren Avdelingsleiar Rektor Fylkesutdanningsdirektøren Rektor fattar vedtak etter kap. 9a Saken kan ankes til tilsynsmyndigheitene, sjå opplæringslovens kapittel 9a Rådgjevar, skolehelsetenesta eller verneleiar kan kontaktast på alle stadium i behandlinga. 12
Generelle prinsipp: Sist oppdatert 01.10.13 Det er viktig at saka/problemet blir løyst på eit lågast mulig nivå, fortrinnsvis på det nivået saka gjeld. Det skal være tydeleg kven som tar kontakt med kven, og kven som er ansvarleg for at saka blir løyst. Det skal være brei medverknad frå dei saka angår under heile saksgangen. Både elev (ar), lærar(ar), skoleleiar (ar) og elevverneombod er ansvarleg for dette. Når direkte medverknad ikkje kan imøtekomast, skal dei det gjeld haldast orientert om framdrift og vedtak. Som hovudregel blir saka fremja tenesteveg. Fagleg hjelp kan etterspørjast hjå verneleiar, skolehelsetenesta, rådgjevar, tilsynsmyndigheiter eller andre instansar. Dei lokale aktørane skal være med i heile saksgangen. Saker som krev økonomiske ressursar, tas opp med den som har budsjettansvaret. Disse sakene skal inn i budsjettprosessen. Dokument referansar Prosedyre for avviksbehandling og korrigerande tiltak Skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak for elevar Skjema over meldte avvik frå elevar Forskrift for miljøretta helsevern for skoler og barnehagar Opplæringsloven kapittel 9a Nærare opplysningar Rektor Jessie Strand Fagervoll, tlf 70170000 E-post jessie.strand.fagervoll@mrfylke.no 13
PROSEDYRE FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHEITSOPPLÆRING FOR ELEVAR Skjema nr.: 3 Utarbeida av: Verneleiar ved Borgund vidaregåande skole Sist oppdatert 01.10.13 Godkjent av: Skolemiljøutvalet Versjon: 1.0 Dato: 01.01.12 Side: 1 av 2 Formål Lærarar og elevar skal være i stand til å utøve sin funksjon innanfor helse-, miljøsikkerheitsarbeidet på ein tilfredsstillende måte. Alle elevar skal også ha kunnskap om korleis dei skal opptre i kritiske situasjonar og være kjent med ulykkes- og helsefarar i forbindelse med skolearbeidet. Formålet med ei opplæring innanfor HMS, er å følgje opp at elevane får den nødvendige opplæring tilpassa den enkelte sin funksjon / oppgåve. Omfang Elevane ved skolen skal ha kunnskap og ferdigheiter som gjer at dei er i stand til å utføre skolearbeidet på ein sikker og helse- og miljømessig forsvarleg måte. Alle elevane ved Borgund vidaregåande skole skal være kjent med HMS- elevhandboka. Målgruppe Elevar Elevverneombod Lærarar Ansvar Kontaktlærer har ansvar for at elevane i basisgruppa har fått grunnleggjande opplæring om elevane sitt HMS- system, og skal aktivt sørgje for å kartlegge områder der elevane treng opplæring i HMS. Faglærar skal ved risikofylte arbeidsoppgåver gi elevar spesiell opplæring i forhold til dette Rektor skal vurdere om opplæringstiltaka i forbindelse med vernetenesta til elevane og elevane sitt HMS- system er tilfredsstillende, samt korleis desse skal gjennomførast i praksis 14
Framgangsmåte Elevane i basisgruppa skal som ein del av dei ordinære introduksjonsrutinane ved skolestart få informasjon om HMS- handboka for elevar. Ansvarleg er kontaktlærar Når det førekjem risikofylte arbeidsoppgåver skal det gjevast spesiell opplæring i forhold til dette. Eksempel på dette kan være opplæring i bruk av farleg utstyr. Ansvarleg er faglærar. Kontaktlærarar, elevverneombod og evt. heile avdelinga skal i fellesskap kvart år vurdere om den HMS- opplæringa som blir gitt er tilstrekkeleg for å unngå farar, skadar, ulykker eller nesten ulukker. Side: 2 av 2 Arkivering Det skal lagast ei oversikt over elevar som har gjennomført opplæring i HMS, og denne skal oppbevarast i avdelingshandboka. Dokumentreferansar Forskrift for miljøretta helsevern i skoler og barnehagar Opplæringsloven kapittel 9a Nærare opplysningar Rektor Jessie Strand Fagervoll, tlf 70170000 E-post jessie.strand.fagervoll@mrfylke.no 15
PROSEDYRE FOR AVVIKSBEHANDLING OG KORRIGERANDE TILTAK FOR ELEVAR Skjema nr.: 4 Utarbeida av: Verneleiar ved Borgund vidaregåande skole Godkjent av: Skolemiljøutvalet Versjon: 1.0 Dato: 01.01.12 Side: 1av 2 Formål Denne prosedyren skal sikre at avviksbehandling og korrigerande tiltak følgjer same prinsipp på heile skolen slik at: konsekvensane av avvik blir minst mogeleg kvart avvik blir behandla systematisk, slik at vi kan lære av feil og bli betre Omfang Elevar som oppdagar uregelmessigheit/feil og manglar i forhold til rutinar, prosedyrar, krav til aktivitetar, maskinar, tekniske innretningar og utstyr, skal registrere det ved bruk av skjema nr.4 PROSEDYRE FOR AVVIKSBEHANDLING OG KORRIGERANDE TILTAK FOR ELEVAR. Avvik som kan eliminerast umiddelbart, og som ikkje medfører ytterligare konsekvensar, skal ikkje behandlast etter denne prosedyren. Målgruppe: Elevar ved Borgund vidaregåande skole Ansvar Elevar skal melde frå til kontaktlærar om avvik Kontaktlærar er ansvarleg for å korrigere avvik Framgangsmåte Uønska hendingar blir oppdaga Den eleven som oppdagar avviket skal umiddelbart setje i verk tiltak for å avgrense skaden og omfanget av avviket Dersom avviket ikkje kan rettast opp umiddelbart, skal vedkommande elev fylle ut skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak, og levere skjemaet til kontaktlærar. Skjemaet følgjer saka til den er løyst. Kontaktlærar skal i samarbeid med elevverneombodet vurdere om avviket og risikoen av dette er av ein slik karakter at det må setjast i verk korrigerande tiltak omgåande. Årsaka til avviket må avklarast, og det må setjast i verk korrigerande og førebyggjande tiltak. Når det gjelder saksgangen og ansvarsfordeling ved avviks behandling, sjå skjema nr 2, PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV ELEVANE SINE HMS-SAKER Hjelp til vurdering av tiltak kan, og i enkelte høve bør, hentast frå avdelingsleiar, rådgjevar, skolehelsetenesta, verneleiar eller vaktmeister / driftsleiar Dersom avviket representerer helsefare, skal tiltak setjast i verk omgåande. 16
Arkivering Ferdigbehandla avviksrapportering skal arkiverast i HMS- avdelingshandboka. Dersom man har brukt eksterne krefter til å utbetre avviket (for eksempel el. installatør), skal man ha kopi av faktura eller rapporter som vedlegg. Kopi av meldt og ferdigbehandla avvik skal sendast verneleiar Unntak: Avviksrapporter med teiepliktige elevopplysningar skal oppbevarast i den enkelte si elevmappe Dokumentreferansar Skjema for avvikshandsaming og korrigerande tiltak Forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehagar Opplæringsloven kapittel 9a Nærare opplysningar Rektor Jessie Strand Fagervoll, tlf 70170000 E-post jessie.strand.fagervoll@mrfylke.no 17
PROSEDYRE FOR MELDING AV ULYKKER OG NESTEN ULUKKER Skjema nr.: 5 Utarbeida av: Verneleiar ved Borgund vidaregåande skole Sist oppdatert 01.10.13 Godkjent av: Skolemiljøutvalet Versjon: 1.0 Dato: 01.01.12 Side: 1 av 2 Formål Prosedyren har som formål å sørgje for at ulukker eller nesten ulukker blir meldt i samsvar med myndigheitskrav. Omfang Prosedyren gjelder for alle ulukker og nesten ulukker som skjer på skolen Målgruppe Alle elevar ved Borgund vidaregåande skole som er utsett for ulukke eller nesten ulukke. Ansvar Faglærar som har time ved eventuell ulukke / nesten ulukke har ansvaret for å melde frå og sørgje for at nødvendige skjema blir utfylt på vegne av skolen. Den skada eleven har ansvaret for å fylle ut avviksmelding samt RTV- blankett 11.01 A punkt 1-7 og Skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak Definisjonar Ulukke: Ei plutseleg og uventa ytre påkjenning eller belastning som ligg utanfor ramma av ein ordinær arbeidsprestasjon. Nesten ulukke: Ei uønska hending som under gitte føresetnadar kunne medført skade på personar, utstyr, lokalar eller ytre miljø Medisinsk behandling: Behandling av lege, sjukepleiar eller anna helse- personell RTV- blankett 11.01 A: Rikstrygdeverkets skjema for melding av yrkesskadar eller yrkessjukdommar som er påført under arbeid på norsk eller utanlandsk landterritorium. Framgangsmåte Det blir rapportert på to nivå: Internt: Ulukker og nesten ulukker blir ført i skjema nr. 1 Skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak Eksternt: Rikstrygdeverkets blankett (RTV- blankett 11.01 A) blir brukt ved ulukker. 18
Side: 2 av 2 Ved ulukker som har medført medisinsk behandling RTV- blankett 11.01 A skal fylles ut, samt Skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak. Ved ulukker som har medført alvorleg skade eller dødsfall Her skal faglærer varsle rektor straks. Rektor skal deretter varsle arbeidstilsynet, eventuelt andre tilsynsmyndigheiter og politiet. Dersom rektor ikkje er umiddelbart tilgjengeleg, skal faglærer varsle næraste leiar som skal kontakte instansar nemnt ovanfor. Varselet skal være skriftleg, og verneleiar, verneombod og elevverneombod skal ha kopi av varselet. RTV- blankett 11.01 A skal brukast, samt skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak. Fylkesutdanningssjefen skal også varslast ved ulukker som har medført dødsfall eller alvorleg personskade. Ved nesten ulukke Dette skal meldast som eit avvik på skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak Ved personskade som ikkje har medført medisinsk behandling Dette skal også meldes som et avvik på skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak Meldeplikt til AMU Alle ulykker og nesten ulukker skal meldes til AMU for vidare behandling Arkivering Ferdigbehandla dokument skal oppbevarast i den enkelte si elevmappe Dokumentreferansar - Prosedyre for avviksbehandling og korrigerande tiltak - Skjema for avviksbehandling og korrigerande tiltak - RTV- blankett 11.01 A Nærare opplysningar Rektor Jessie Strand Fagervoll, tlf 70170000 E-post jessie.strand.fagervoll@mrfylke.no 19
PROSEDYRE NÅR EIN ELEV BLIR MOBBA, DISKRIMINERT ELLER UTSETT FOR RASISME Skjema nr.: 6 Utarbeida av: Verneleiar ved Borgund vidaregåande skole Godkjent av: Skolemiljøutvalet Versjon: 1.0 Dato: 01.01.12 Formål Å hjelpe elev(ar) som blir utsett for mobbing, diskriminering eller rasisme Å forhindre at elevar blir mobba diskriminert eller utsett for rasisme på skolen Omfang Gjeld frå dette blir oppdaga og i den vidare saksbehandlinga. Målgruppe Alle elevar og tilsette ved Borgund vidaregåande skole Ansvar Alle elevar og tilsette ved skolen skal følgje denne prosedyren i saker som gjeld mobbing, diskriminering og rasisme Forklaring av ord/uttrykk Mobbing: Ein person blir mobba når han eller ho, gjentatte gangar og over tid, blir utsett for negative handlingar frå ein eller fleire personar. Det er ein negativ eller aggressiv handling når nokon med vilje påfører ein anna person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måtar. For å kunne bruke ordet mobbing skal det også være ein viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: Den som blir utsett for dei negative handlingane, har vanskeleg for å forsvare seg og er noko hjelpelaus overfor den eller dei som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjenneteikna av disse tre kriteria: 1) Det dreier seg om aggressiv eller vondsinna åtferd, som gjentar seg og varer ved over ei viss tid 2) I ein mellommenneskeleg relasjon som er prega av ein viss ubalanse i styrkeeller maktforholdet. 3) Mobbing skjer ofte utan nokon openbar provokasjon frå offeret si side. Omfattar både direkte mobbing, med etter måten opne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging frå gruppa. 20
Side: 2 av 3 Diskriminering Diskriminering inneber at ein person blir dårleg behandla eller trakassert, for eksempel på grunn av: Kjønn, funksjonsdyktigheit, tru, hudfarge, nasjonal eller etnisk opphav. Rasisme Rasisme omfattar diskriminering på grunn av "rase", hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Framgangsmåte Når en sak oppstår, må det gripast inn omgåande: 1. Dersom elev(ar) oppdagar mobbing, diskriminering eller rasisme skal den som oppdagar dette kontakte sin faglærar eller kontaktlærar så snart som mogeleg. 2. Dersom ein tilsett oppdagar mobbing, diskriminering eller rasisme skal den som oppdagar dette kontakte eleven sin kontaktlærar så snart som mogeleg 3. Kontaktlærar må i første omgang ta seg av offeret og deretter sørgje for å få oversikt over kva som har skjedd. 4. Kontaktlærar tar kontakt med avdelingsleiar og rådgjevar som går gjennom det man veit om saka og førebur møte med dei involverte. Samtalane gjennomføres i denne rekkefølgje: Den som har blitt mobba, diskriminert eller utsett for rasisme Plagarane kvar for seg Evet. samtale med tilskodarar, enkeltvis eller i gruppe Man blir einige om tiltak Det skrives referat som skal underskrives av dei involverte 5. Dei føresette blir informert dersom elven (elevane) er under 18 år 6. I alvorlege tilfeller kan saka takast opp med instansar som PPT, barnevernet m. m. 7. Den som er blitt utsett for mobbing, diskriminering eller rasisme skal få: Forsikring om at skolen skal sørgje for at dette tar slutt. Samtale hos kontaktlærar eller rådgjevar dersom det er ynskjeleg Dersom eleven ynskjer det så kan det være aktuelt å informere dei andre elevane i basisgruppa om saka 8. Reaksjonar overfor plagar(ar): Vi aksepterar ikkje mobbing, diskriminering eller rasisme og det må omgåande bli slutt på det. Det fins inga unnskyldning for å mobbe/plage andre. Vi vil følgje med og ha eit nytt møte om ei veke Dersom samarbeidsmodellen slår feil, må sanksjonar vurderast. Desse må være individretta sjølv om det er ei gruppe som står bak mobbinga Det kan bli aktuelt med reaksjonar i høve til skolereglementet 9. Dersom saka ikkje blir løyst på dette nivået, må den løftast opp på eit høgare nivå 21
Side: 3 av 3 Generelle prinsipp: Det er viktig at saka/problemet blir løyst på eit lågast mogeleg nivå, fortrinnsvis på det nivået saka gjeld. Det skal være tydeleg kven som tar kontakt med kven, og kven som er ansvarleg for at saka blir løyst Fagleg hjelp frå andre instansar etter behov Dokumentreferansar Opplæringslovens kapittel 9a Nærare opplysningar Rådgjevar Rektor Jessie Strand Fagervoll, tlf 70170000 E-post jessie.strand.fagervoll@mrfylke.no 22
PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV OPPFORDRING FRÅ ELEVAR, FØRESETTE ELLER RÅDSORGAN OM TILTAK FOR Å BETRE ELEVANE SITT SKOLEMILJØ Skjema nr.: 7 Utarbeida av: Verneleiar ved Borgund vidaregåande skole Godkjent av: Skolemiljøutvalet Versjon: 1.0 Dato: 01.01.12 Side: 1 av 2 Formål Informere elevar, føresette og rådsorgan der desse er representert, om skolen si handsaming av spørsmål om forbetring av elevane sitt skolemiljø. Sikre at spørsmål frå elevar, føresette eller rådsorgan ved skolen der disse er representert, om tiltak for betring av elevane sitt skolemiljø, blir handsama etter reglane i Opplæringslovas kap 9A. Omfang Informasjon: Prosedyren gjelder skolen sin informasjon til elevar, føresette og tilsette. Sakshandsaming: Prosedyren gjelder for leiinga ved skolen frå spørsmålet blir mottatt og vidare i sakshandsaminga. Målgruppe Informasjon: Elevar, føresette, rådsorgan og tilsette Sakshandsaming: Leiinga ved skolen Ansvar Dersom ein eller fleire elevar meinar at skolen har eit skolemiljø som gir dei ubehag, har dei sjølv eller deira føresette ansvar for å informere leiinga ved skolen om dette. Leiinga ved skolen har ansvar for at spørsmål frå elevar, føresette eller rådsorgan der disse er representert, blir handsama i samsvar med Opplæringslovas kap 9a. Framgangsmåte Spørsmål om betring av elevane sitt skolemiljø til leiinga ved skolen frå elevar, føresette eller rådsorgan, skal vanlegvis være skriftlege. Ved munnlege spørsmål skal den som mottar spørsmålet lage eit notat som følgjer saken vidare. Spørsmål frå elevar og føresette bør være mest mogeleg konkrete. Av spørsmålet må det gå klart fram kva som er problemet, og dersom det er mogeleg også kva tiltak ein ynskjer, men det er tilstrekkeleg at problemet er klargjort. Leiinga ved skolen skal vurdere spørsmålet og snarast mogeleg ta stilling til om tiltak skal settast i verk. 23