kêk=phq= = OMMM= äöàéêç= Kr. 30,- ISSN 0807-4135 píçêí=açääéäíåìããéê= Arendals Bryggeri «Smakshjulet» Pubwalk i London Fra Juleølfestivalen Norøls første Laugsmøte Brygging av Gruit-øl Godt nytt Ølår! Les om Bryggeridøden på side 32. Bokkølfestival og Generalforsamling. Lørdag 24. Mars. Se siste og nest siste side.
NORØL INNHOLD: Leder «Vinmonopolets ansvar»... 3 Hvor gammelt er Arendals Bryggeri - om bryggeriets tidlige historie... 4 Hvem brakte bayeren til Norge - var det Ytterborg, Schou eller Schreiner?... 8 Minnes du Nille - og kanskje Teddy s? - nye trender i 50-åra... 10 Ølnytt - store og små ølnyheter fra nær og fjern... 12 Aldersgrense eller kommunegrense / Dramatisk dansk pantesystem... 15 Å smake på øl (del 2) om Smakshjulet... 16 Vinmonopolet - nå med egen hjemmeside... 19 Pubtur til London - pubwalk med De tørste kameler... 20 Juleølfestivalen 2000... 26 «Årets Julemand» og «Bragebegeret» - heder fra Ringnes og Borg... 30 Bryggerinytt - 3 bryggerier nedlagt... 32 Brev fra medlemmene... 34 Klubbmester Ernst - første Laugsmøte for Ølklubber tilsluttet Norøl... 35 NORBRYGG Spør Bryggeren... 36 NM i hjemmebrygging... 37 Testing av Ølsekk... 38 Gruit-øl - hva og hvordan... 39 Gamle Banken Pub... 44 Dansk Ølfestival / Oktoberfest i München... 45 Markedsplassen - kjøp, salg og bytte av øleffekter... 46 NORØL Disse legger ut vårt materiell... 47 Medlemseffekter... 48 Ølfestivaler...... 50 Arrangementer: Generalforsamling - Bokkølfestival... 51 ÕäÖàÉêÇ= mottar mer enn gjerne: - Artikler. - Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk. - Notater om lokale forhold. - Beskrivelse av gode ølsteder. - Ølpolitiske innelgg. - Spørsmål om øl og ølpolitikk. (Om du vil være anonym eller få navnet ditt i bladet, bestemmer du selv.) Tlf 67 98 02 60 Fax 67 98 02 70 2 ØLGJERD
NORØL Õidgboa Postboks 6567 Etterstad 0607 Oslo nor-ale@interpost.no ISSN 0807-4135 Opplag: 2.500 Õidgboa utgis av NORØL Norske Ølvenners Landsforbund Ansvarlig redaktør: Vidar Johnsen vidjohns@eunet.no Tlf. etter kl. 16.00 (ma-to): 22 60 08 54 (p) eller 23 15 81 94 (j) Layout: Vidar Johnsen Trykk: typotequet Redaksjonen er avsluttet uke 7/2001 Annonsepriser: Bakside: 1.600 kr. Innv.omslag: 1.400 kr. 1/1-side: 1.200 kr. 1/2-side: 700 kr. 1/4-side: 400 kr. Abonnementspris for 4 nr: 115,- kr. Sitat og gjengivelse av stoff fra bladet er tillatt mot kildeangivelse (bladets navn og evt. artikkelforfatter). Vinmonopolets ansvar Vinmonopolet har i en årrekke sviktet sitt ansvar for sterkølsdistribusjonen i Norge. Å tilby norske forbrukere kun 14 fjorten ulike sterkøl i dagens fullsortiment, er ikke akseptabelt. Når det til sammenligning tilbys hele 500 sorter rødvin, er det en diskriminering i forhold til vin som et statlig monopol ikke kan være bekjent av. Ser vi over gjerdet til Systembolaget, finner vi et tilbud på ca 230 ulike sorter sterkøl, og her er sterkølsomsetningen økende. Det er den også i Finland, der Alko tilbyr ca 120 ulike sterkøl. Fra Vinmonopolets side har sammenligninger med Systembolaget vært avvist, fordi Sverige har lavere nedre grense for sterkøl. Det er korrekt, men tallene fra både Alko og Systembolaget gjelder kun sterkøl - også etter norske definisjoner. Begge selger også øl i pilsnerklassen, men det kommer i tillegg. Det er for øvrig bare 15 % av Systembolagets øltilbud som er under denne grensen. Og bare 1 av de 10 mest solgte enkeltsortene. Denne utviklingen mot sterkere ølslag bør for øvrig være en tankevekker for norske politikere som fortsatt måtte ønske at også øl av pilsner styrke legges til statsmonopolet. Kanskje er tilliten og forventningene hos norske forbrukere nå kjørt så langt ned at Vinmonopolet på kort sikt ikke makter å tjene penger på å selge sterkøl, uansett tiltak. Like fullt følger det et ansvar med monopolsituasjonen. Norske forbrukere venter å få tilgang til den samme bredden av ølslag som andre europeere kan velge i. Nå må kursen legges radikalt om. En begynnelse kan være å øremerke et begrenset antall utsalg for spesialtilbud av øl. Norøl foreslår gjerne et passende produktspekter. At Vinmonopolet nylig for annet år på rad, utelot alt om årets juleøl i sine sentrale salgs- og nyhetskataloger, er for Norøl et klart tegn på at dette er et brysomt vareslag. Å sende ut en nyhetskatalog for perioden november desember og annonsere 36 nye røde og 13 hvite viner, pluss ytterligere 6 andre typer vin og 7 brennevin uten å så mye som å nevne at salgssesongen samtidig har begynt for årets juleøl, er forskjellsbehandling av en hel varegruppe. I EU-sammenheng er ordet diskriminering. Det er også slett kundebehandling. Man maktet åpenbart ikke å distribuere hele sortimentet til alle kunder. Da var det tydeligvis enklest at de heller ikke fikk vite hva som fantes. Torbjørn Bull-Njaa Forsidefoto: Bjørn-Frode Løvlund NORØLs leder Torbjørn Bull-Njaa under utdelingen av Årets Julemand. ØLGJERD 3
NORØL Hvor gammelt er Arendals Bryggeri? Av Torbjørn Bull-Njaa. I det daglige liv drakk byens folk hjemmebrygget øl, i alle fall om vinteren. Kvaliteten var imidlertid ofte dårlig. Dovent, surt og ofte grumset hjemmebrygg var ingen selskapsdrikk. I den utstrekning det ble drukket øl i de velhavende arendalske hjem, var det helst importert ale eller porter. Men skipsflåten trengte stadig øl i store kvanta, og tunge som tidene var, var det viktig å holde prisene nede. Tiden var moden for industriell produksjon. Lange tradisjoner oppfattes i næringslivet gjerne som et tegn på kvalitet. Når en virksomhet har overlevd lenge, må den pr definisjon ha vært dyktig. Å være blant de eldste, er da et poeng som utnyttes for hva det er verd i markedsføringen. Dagens bryggere i Arendal påberoper seg status som Norges nest eldste bryggeri, med en forretningshistorie tilbake til 1839. Vi tror alderen kan være avhengig av øynene som ser. Kanskje er nyttårsaften 1844 en mer edruelig fødselsdag? Fra gammelt av brygget folk ølet sitt selv i Arendal som andre steder. Og forbruket var til dels betydelig. Det ble drukket øl i husholdningene, som kjøpskål i krambodene, og ikke minst ble det selvsagt drukket øl i byens vertshus, gastgeberier, ølkroer, herbergerhus og traktersteder av ymse slag. Skipsøl og privilegier Viktigst av ølhandelen i byen var likevel leveransene av skipsøl. Arendals skipsflåte var landets største, og Arendals havn en av de livligste. I selve byen var skipsølsalget gjenstand for kongelig privilegium. Fra 1722 hadde madame Aase Jørgensdatter, salig Ellef Larssøns efterleverske, et privilegium exclusivium. Etter dette var hun eneberettiget til at forsyne de til Arendal kommende skibe med hvis øl de kunde behøve. Men selv om produksjonen hennes var ganske omfattende, foregikk den i familiens private bryggerhus. Slik var forholdene opp til 1830- årene. Smiths Bryggeri 1834 I desember 1834 åpnet losoldermann, havnefogd, innrulleringsbetjent og skipsreder Hans Smith byens første bryggeri på sin eiendom på Friholmen. Han importerte bygg fra Danmark og maltet selv. Vann hadde han i brønnen. Til å begynne med måtte kundene ha med egne tønner, flasker eller spann når de skulle kjøpe øl. Smith brygget både husholdningsøl og skipsøl. Men i 1840 brant det på Friholmen, og eiendommen ble lagt i aske. Smith var imidlertid raskt i gang igjen med virk- 4 ØLGJERD
NORØL somheten og drev fram til sin død i 1850. Enken, fru Anne Margrethe, født Fürst, fortsatte driften til 1855. Da solgte hun til kjøpmann Peter Tønder Wøllner, som fortsatte bryggerivirksomheten fram til 1860-årene. Da ble konkurransen for stor, og bryggeriet ble nedlagt. Skillinger, potter og oksehoder Smith tok 6 og 4 skilling pr flaske for første og annen sorts husholdningsøl, og for tredje sort tok han 2 skilling pr pott. En pott var omtrent som dagens litermål, nærmere bestemt 0,965 liter. Skipsølet kostet 2 ½ spesiedaler pr oksehode, dvs for en tønne som tilsvarte 240 potter. En spesiedaler var 120 skilling eller 4 kroner. I sommermånedene, da Smith ikke kunne brygge, solgte han søttøl fra Schous bryggeri i Christiania, senere også bayersk øl og bittert-øl som kostet 5 skilling pr flaske. Selv brygget han ikke disse sortene. Ellers framgår det av annon- ser i byens avis Den Vestlandske Tidende at konkurrentene bl.a. kunne tilby importøl som London s Ale, Edinburgh Ale, Burton Ale og bedste Gothenburgerporter til ca 20 skilling pr flaske. Også fra Christiania hadde det i flere år vært solgt øl til Arendal, bl.a. hadde det vært på markedet dobbeltøl fra grosserer Jørgen Youngs bryggeri. Bakerne brygget.. Helt fram til 1850- og 60- årene var det i Barbo fremdeles et par fruentimmer av den gamle skole som brygget øl, blant annet velhavende madame salig Larsen som sammen med sin datter jomfru Sophie drev med at bake og brygge og selge brød og øl i sin statelige vaaning, nr 25 i Barbo. Inne i selve Arendal by hadde også den tyske baker Køber holdt fast ved den gamle skikk, ikke alene at bake, men til like at brygge, og ved siden av sine kaker og brød solgte han hjemmebrygget øl. Ytterligere et par kjøpmenn brygget også i smått for salg, og i kjelleren i Vestregate 167 drev den danske ølbrygger Jens Jacobsen et lite bryggeri og ølutsalg helt fram til 1888... og brennerne brygget Da Smiths bryggeri på Friholmen brant i 1840, fant kjøpmann, trelasthandler og skibsreder Peder Madsen tiden inne til å gjøre om sitt tidligere brennevinsbrenneri i Vestregate 112 om til bryggeri. Madsen holdt imidlertid ikke ut så lenge som brygger, bare tre år etter ga han opp. Driftsendring fra brennevinsbrenning til ølbrygging var ikke uvanlig på denne tiden, dels på grunn av motstanden mot brennevin og drukkenskap, dels fordi de nye, undergjærede øltyper var sterkt etterspurt. Konkurransen mellom brenneriene var også stor. Utstyret var ellers mye det samme for brygging som for brenning, så det var relativt overkommelig å legge om. En annen i brenneribransjen som merket konkurransen, var stadshauptmann Peter Diderik Stelling Steen Herlofson til Strømsbo Gård. Han hadde anlagt et stort malteri og brenneri i Kittelsbukt i 1824, som han drev fram til 1832 da driften ikke lenger var lønnsom. I 1839 leide Herlofson ut brenneriet til ølbrygger Gregers Salvesen, som dette og følgende år tilvirket og solgte flaskeøl og skipsøl. Men verken leiekontrakten eller Gregers Salvesens ølbrygging i Arendal varte lenger enn leietiden ut, til 1. juni 1840. Deretter ble bygningen stående ubrukt i 3 ½ år. Nyttårsdag 1844 ble bygningen på nytt leiet ut til bryggeridrift, til Firmaet Stephansen og Martini. Noe senere, i 1857, oppførte O. Hoskuldsen et stort bryggeri og malteri i Barbodalen. Bygningen var hele 30 meter lang og 10 meter bred, med halvannen meter tykke og tre ØLGJERD 5
NORØL meter høye steinmurer. Her brygget Hoskuldsen bayersk øl fra 1858 til 1868. Da slo lynet ned i reisverket. Bryggeriet brant, og driften ble senere aldri tatt opp igjen. Bryggeriet i Kittelsbukt I det lange løp var det bare en av de ovennevnte virksomhetene som klarte seg. Det var bryggeriet i Kittelsbukt. Her var destillasjonsutstyret revet ut året før Stephansen og Martini leide bygningene, og bryggekar og maltkjølner kunne benyttes som de sto fra brenneriets dager. Ølsortene var til å begynne med de gamle overgjærte, skipsøl, pottøl, søtt øl og bittert øl. En tid solgte de også ginger beer. Salget foregikk dels direkte fra bryggeriet, dels fra flere butikker inne i byen. På denne tiden fant det sted et gjennombrudd i norsk ølindustri. Det undergjærede bayerølet gjorde sitt inntog på markedet, og i løpet av kort tid ble dette vår mest populære ølsort. Fra 1846 ble bayersk øl også brygget i Kittelsbukt. Samme år ble det her for første gang brygget øl om sommeren, noe som var blitt mulig ved at bryggeriet hadde fått en ny iskjeller. Is ble hentet fra bryggeridammen ved Strømsboveien. I 1847 trakk Martini seg ut av firmaet, og ved utgangen av 1849 opphørte også Stephansens bryggerivirksomhet. Eieren av bygningene, kjøpmann Nicolai Benjamin Aall Herlofson, overtok. I løpet av de neste par år gjennomførte han store forbedringer av produksjonslokaler og -utstyr og tok opp konkurransen med Smiths og Barbogårds bryggerier, som på dette tidspunkt fortsatt var i full drift. Hard konkurranse Importen av utenlandsk øl var på denne tid stort sett stoppet opp. Men utenbys bryggerier sendte stadig øl til Arendal. Fra Christiania kom det for eksempel øl både fra N.I. Ytteborgs Bryggeri, Schous Bryggeri, Ramms Bryggeri, N.O. Forseth og fra Christiania Bryggeri. I sine annonser tilbyr de bl.a. Prager-øl og Prinsesse-øl. Fra Larvik var Seemans Bryggeri og senere Christiansens Bryggeri aktive leverandører til Arendal, og fra Kragerø kom det øl fra A. Biørns Bryggeri. Også øl fra Fredrikshald ble det solgt atskillig av. Dessuten var sterkt Hardangerøl å få hos et par av byens handlende. Konkurransen for bryggeriet i Kittelsbukt var altså hard. Trolig var det først og fremst skipsølet som bar virksomheten, og tidene var oppadgående i 1850-årene, med økende skipstrafikk. Ølsortene var ellers pottøl, søttøl og bayer, fra 1853 dessuten dobbelt bayerøl (bokøl). Mot slutten av sekstiårene ble det klart at produksjonsanlegget var for lite og for gammeldags. I 1870 ble bygningene i Kittelsbukt revet. 6 ØLGJERD
NORØL Interessentskapet Arendals Bryggeri Arbeidet med å oppføre nytt bryggeri trakk i langdrag. Underetasjen var ferdig i 1870, men først i 1873 ble det brygget i de nye lokalene, og ikke før 1876 var kjellerne fullt i orden og bryggeriet helt effektivt. Den formelle datoen for opprettelsen av Arendals Bryggeri, er i ettertid litt uoversiktlig. I følge kjøpekontrakt av 8. januar 1872 og skjøte av 1. oktober 1873 solgte Herlofson bygninger og vannkilde til Interessentskapet Arendals Bryggeri. Den opprinnelige interessentskapskontrakten er likevel ikke datert før 19. november 1873. I praksis har dette sikkert vært mindre viktig, for gamle Herlofson solgte til sine sønner og svigersønner. Hovedeierne var cand. iuris Diderik Maria Aall og godseier Nils Aall til Ulefos. I bryggeriets første historie heter det at grunnleggerne med.. stor generøsitet stillet til disposition de svære summer anleg- get kostet og.. intet ble spart for at faa de bedste og mest tidsmessige apparater. Den første tiden var kvaliteten likevel i lengre tid mindre god. Blant annet slet man med å holde temperaturen tilstrekkelig nede. Følgen var at byens folk i meget stor utstrekning fortsatt holdt seg til utenbys øl. Dessuten var konjunkturene ikke synderlig florissante, særlig (ikke) for arbeiderklassen, der var paaregnet som bryggeriets betydeligste kunde. Ølsortene var i stor utstrekning pottøl, dessuten bayer, pilsener, bokkøl og vørterøl. I noen år også såkalt dobbeltøl. Arbeidsstokken var på 20 mand samt 3 kvinder til spylning av flasker. Ukelønnen for bryggeriarbeidere i 1870-årene var 10,80 kroner. Med en ølpris på noe under 20 øre helflasken, lar det seg kanskje hevde at ølet var dyrere den gang enn nå? Men omsetningen var for liten, og det var nødvendig å utvide markedet, både innen- og utenlands. En periode ble det ukentlig sendt kasser med eksportøl en udmerket, holdbar vare (kokt på flasken) til Hamburg og videre til bl.a. Mexico, Australia og Kina. Om det var pasteuriseringen som var for grundig, skal være usagt. Men eksportfremstøtet endte med betydelige tap og ble avsluttet etter et par år. Konkurs 1886 Arendal var som nevnt en stor sjøfartsby. Men da dampskipsfarten avløste seilskipene, fulgte ikke arendalsrederne med i utviklingen. Det kom til et krakk i 1886 som ruinerte store deler av byens gamle handelshus. Med sin svake økonomi ble Arendals Bryggeri tatt med av raset og gikk konkurs. Godseier Nils Aall overtok da boet alene. Men utstyret var nedslitt og det lot seg ikke gjøre å få overskudd i driften uten betydelige nye investeringer. I 1893 solgte Aall bryggeriet med arbeiderboliger, ishus, tilliggende herligheter og løst og fast inventar hvoriblandt hester, vogner, sleder, fater, gjærkar m.v. for kr 100.000,- til disponent Hans Blom ved Christianssands Bryggeri. Blom hadde store ambisjoner og investerte umiddelbart i nytt kjøleanlegg og forbedret meskeutstyr. Bryggeriets senere historieskrivere levner ham imidlertid beskjeden ære: Bryggerieier Blom forsømte i nogen grad det trivielle men nødvendige tilsyn med bryggeriet. At huske at skaffe nok ØLGJERD 7
NORØL malt og nok gjær i ret tid.. og i det hele passe de mange detaljer som den daglige drift krævet, laa simpelthen ikke for ham. En seig vedholden ved en lang utviklingslinje var ham fremmed. Ingenlunde med optimisme Etter flere eiendomsinnkjøp, blant annet hoteller som skulle selge bryggeriets øl, var det nødvendig å fordele risikoen. I 1899 forsøkte Blom å danne et aksjeselskap, men mislyktes. Våren 1899 forlot han Arendal. Som hovedkreditor måtte Agdesidens Bank overta det hele. Sammen med de øvrige kreditorer dannet de i september 1899 Aktiebryggeriet i Arendal. Igjen ble det foretatt betydelige ominnredninger og moderniseringer, men to år etter gikk boet på nytt til konkurs. Bankene overtok nå driften alene fram til 1909 da bryggeriet flere ganger skiftet hender. Ny eier ble det nyopprettede A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik, som i forbindelse med opprettelsen også hadde kjøpt Arendals Mineralvandfabrik. Belært av mer end en menneskealders sørgelige erfaringer saa Arendals befolkning ingenlunde med optimisme paa det nye foretagende, heter det i den nye selskapets 20-års skrift, som også var ment å markere at det var 90 år siden bryggerivirksomheten tok til. Aksjetegningen for det nye selskapet gikk tregt, men da produksjonen omsider kom i gang, gikk det jevnt framover, både i kvantitet og kvalitet. I forbudstiden og høykonjunkturene fram mot 1920-tallet steg omsetningen jevnt og kulminerte i 1921 med vel 900 000 liter. I jubileumsskriftet fra 1929 kunne kronikøren med stolthet hevde at A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik staar nu ubestridelig som en av Arendals solideste, kyndigst ledede, mest lukrative og bedst renomerte bedrifter. Stoffet til artikkelen er i alt vesentlig hentet fra skriftet Arendals Bryggeri 1839-1929, utgitt av A/S Arendals Bryggeri og Mineralvandfabrik ved O.A. Aalholm, 1931. De fleste tenker gjerne på det nå nedlagte Schous Bryggeri i Oslo som "bayerens kilde" i Norge. Kjent er i alle fall historien om stortingsrepresentantene som 17. mai 1845 ".. for at bidrage til dagens høitideligholdelse, med gamle Ueland i spidsen begav sig ut til Schous ølbryggeri ved Nybroen for at smake paa den nye ølsort. Traditionen vil ogsaa vite, at landets kaarne fik personlig erfaring for, at bayerøllet ikke bare var godt, men også sterkt". Men var Schou først med undergjæret øl i Norge? Bjarte Solheim er landets trolig eneste bryggerihistoriker, for øvrig med hovedoppgave om E.C. Dahls bryggeri. "Mit Øl gjør overalt Lykke": E.C. Dahls Bryggeri 1856-1882. NTNU 1998. Ølgjerd har spurt om han kan hjelpe oss å avklare spørsmålet, så våre venner i Bayerlogen kan få sine røtter på plass. - Det interessante er for så vidt ikke hvem som var først til å brygge bayerøl, men at vi kan slå fast at bayerøl ble produsert og solgt i Norge i første halvdel av 1840-tallet", mener Solheim. - Det er mer enn dansker og svensker kan belegge i sine bryggeritradisjoner. - Enkelte kilder mener det var C.L. Schreiner & Co's Bryggeri i Trondheim som først tilvirket bayerøl. Olaus Schmidt hevder dette i sin jubileumsberetning om Aktiebryggeriet (1926). Altså 8 ØLGJERD
NORØL Hvem brakte bayeren til Norge? Av Bjarte Solheim og Torbjørn Bull-Njaa skal Schreiner ha startet et bryggeri med bayersk ølproduksjon fire år før Schou's og Ytteborg i Kristiania skal ha tilvirket bayerøl (1843). Når Schmidt hevder dette, bygger han på en etterlatt levning, nærmere bestemt en ølkjeller under Trondhjems Bryggeri hvor årstallet 1839 var inngravert. Han bygger også sin påstand på et avertissement om malt til salgs fra Schreiners Bryggeri i 1840. Det tredje argumentet som Schmidt bygger sin argumentasjon på, er flere leserinnlegg i Trondhjems Adresseavis der en ordveksling mellom en konsument og en konkurrerende produsents meninger ble ført. Konsumenten gledet seg visstnok til å få et "ordentligt Ølbryggeri" som ikke tilvirket "suurt Vand". Dette "ordentlige" ølbryggeriet var visstnok C.L. Schreiner & Co.'s Bryggeri. Utfra dette hevder Schmidt at C.L. Schreiner & Co.'s Bryggeri ble etablert i 1839. Så langt følger jeg hans resonnement, men når Schmidt påstår at bryggeriet allerede fra starten skal ha brygget bayerøl, baserer han seg kun på rene gjetninger. For det første anfører Schmidt selv at det ikke var mulig for ham å skaffe noen videre opplysninger om bryggerivirksomheten i den aller første tiden. For det andre skriver han at avertissementer på bayerøl fra Schreiners Bryggeri til salg i byens aviser ikke fantes før i slutten av 1840 årene. Likevel (av overdreven lokalpatriotisme?) slutter Olaus Schmidt fra bryggeriets grunnleggelse (eller kjellerens grunnleggelse) i 1839 til at bryggeriet også var det første i Norge til å brygge bayerøl. Etter mitt skjønn fører han i sin bok ikke bevis for sin påstand, kun en gjetning. Jeg undersøkte derfor i branntaksprotokollene på Statsarkivet i Trondheim om dette bryggeriet hadde bryggeutstyr og lagringskjellere. Både skikkelig utstyr og lagringskjellere er vesentlig for bayerølbrygging. Det bryggeutstyret som er nevnt i branntakstprotokollene i 1841, kan ha gjort det mulig å brygge bayerøl med dekoksjonsmetoden (ved tradisjonell brygging kunne enn nøye seg med en bryggepanne). Det betyr at bryggeriet i 1841, i prinsippet, hadde bryggeutstyr til å tilvirke bayersk øl. Ingen kjellere er derimot eksplisitt nevnt i taksten, men siden disse ofte var utelatt i branntakster kan det forholdet ikke utelukkes. Det er derfor sannsynlig, med alle modifikasjoner som riktig kjennskap til bryggemetoden og råvarer (fremfor alt undergjær), at C.L. Schreiner & Co.'s Bryggeri kan ha vært det første bryggeriet til å tilvirke bayersk øl i Norge. Men vi kan ikke slå fast at dette skjedde med sikker kunnskap før i slutten av 1840-årene: Det var først da bryggeriet averterte bayerøl til salgs i Trondhjems Adresseavis. Konklusjon: Schreiner hadde i alle tilfelle tidlig adaptert den bayerske bryggemetode, både i norsk og europeisk sammenheng, enten det hadde skjedd først eller sist på 40-tallet. Hvorvidt det var Ytterborg, Schous eller Schreiners som var det første bryggeriet i Norge til å brygge bayerøl er usikkert. En av dem var det iallfall, vil jeg tro, sier Solheim til Ølgjerd. - Det flotte er at vi brygget bayerøl i Norge før svenskene og danskene gjorde det samme. Norge var nemlig en ølnasjon der ølbryggeriene hadde et stort differensiert ølutvalg. E.C Dahls solgte til dømes bayerøl, pilsner, pale ale, erlanger, bokøl og porter omkring 1880. I dag er dette en saga blott. ØLGJERD 9
NORØL Minnes du Nille og kanskje Teddy s? Av Preben L. Johannessen Fritiden, med stadig flere valgmuligheter, avspeiler vår livsstil. Valg av fritidsaktiviteter har vært, og er, en sentral del av identiteten. Valg av stamsted kan si noe om hvem man er og hvem man ønsker å være. Gjennom tidene har det eksistert en rekke forskjellige serveringssteder i vår hovedstad, fra de mest eksklusive til de meget upretensiøse og folkelige. Vi skal se nærmere på to steder i Oslo, som på forskjellig vis var typiske, moderne og som representerte noe nytt for sin tid: Pernille var en meget populær uterestaurant som lå bak Nationaltheateret og Teddys s Soft Bar var et alkoholfritt sted for unge mennesker. En halv lys på Pernille Fortaus- og utendørsrestaurantene har vært et hyggelig innslag i bybildet gjennom hele vårt århundre. Den mest kjente fra 50- årene er Pernille, også kalt Nille. Den ble åpnet 20. juni 1951 og lå bak Nationaltheateret, mot nedgangen til Holmenkollbanens undergrunnstasjon. Mellom Nationaltheatret og Karl Johans gate sto en statue av Ludvig Holberg med scenefigurene Henrik og Pernille fra skuespillet Jeppe paa Bjerget. Uterestaurantens navn kommer herfra. Mannen bak Pernille var innehaveren av Frascati, Odde Becker, som tidligere hadde gjennomført et liknende og meget vellykket prosjekt i tilknytning til Hotel Viktoria i Lillehammer Pernille ble i forbindelse med åpningen omtalt i alle h o vedstadsavisene, o g både Aftenposten og VG hadde artikler om og fotografi av Pernille. I løpet av kort tid ble det et meget populært sted for mange av byens borgere. Kanskje ble det i særlig grad et møtested for studenter når arbeidsdagen eller uka var over. Forfatteren Axel Jensen utga i 1959 romanen Line. Boken omtalte, meget fordomsfritt, moderne vestkantungdom, deres sjargong, omgangsform og seksualliv. I 1950-årene måtte dette nødvendigvis resultere i mye rabalder. 10 ØLGJERD
NORØL Deler av bokens handling er lagt til Pernille, og flere av dens hovedpersoner besøkte uterestauranten ofte for å drikke øl, kikke på jentene og kommentere dem. Hva slag sted var så Pernille? I forbindelse med selve åpningen skrev Aftenposten at Oslo med dette hadde fått et nytt, sjarmerende trekk i bybildet. Så sent som et par timer før åpningen var direktør Odd Becker og utstyrte serveringsstedet, sammen med bestyrer Osvald Hø stmælin gen, entreprenør Oddvar Løding som reiste uterestauranten i løpet av 14 dager, og arkitekten Finn Hegle som sammen med sin bror Kåre Hegle var mestere for Pernilles utseende. Ved de røde bordene var det plass til 214 besøkende som kunne innta sine forfriskninger under orangefargede parasoller. Mellom bordene var det plassert sinnrike lysarrangementer i hvite urner, og over hele uterestauranten var det røde og hvite fuchsia, rosa geranium og gul blomkarse. Pernille var avgrenset med et lavt, hvitt smijernsgjerde, og de besøkende hadde utsikt til både Karl Johans gate og Stortingsgata. Teddy s Soft Bar startet som alkoholfritt Den 1. November 1958 åpnet Teddy s Soft Bar i Brugata. I løpet av kort tid ble Teddy et sentralt møtested og et viktig samlingspunkt i mange unge menneskers liv. Her var det åpent 12 timer i døgnet, fra kl 10.00 til 22.00, syv dager i uken. Teddy s Soft Bar var fra starten av et alkoholfritt serveringssted, slik det engelske orden soft indikerer. Menyen bestod i hovedsak av nye, spennende tilbud inspirert fra Amerika; Coca-Cola med sugerør, milk-shake, softice, banana split, hot dogs, ice cream soda og jetspray. Jet-spray var gul eller rød saft i en saftbeholder i gjennomsiktig plast. Inne i beholderen sprutet det saft opp mot lokket slik at det rant ned langs sidene. Teddy serverte cola på flasker, små flasker på 0,2 liter. Større fantes ikke. Også interiøret var innredet etter et amerikansk k o n sep t. Inn eh a ve r en, Bjørn Elvebredd, hadde noen år tidligere vært til sjøs og seilt mye på Statene. Snack-barene han så der borte ble inspirasjonskilder for hans eget hjemme i Oslo. Lokalet var avlangt med bardisken til høyre for inngangen. Bardisken var av grønn respatex og svakt buet. Foran bardisken sto fastskrudd i gulvet fem grønne barkrakker trukket med laminat. Den innerste delen av lokalet var møblert med sofaer og krakker, også disse trukket med grønn laminat. Gulvet var belagt med hvite fliser. Den innerste delen ble delvis adskilt fra det øvrige lokalet med et enkelt sprosseverk av tre. I dag er det ikke mange serveringssteder igjen i Oslo fra vår nære fortid. I vår omskiftelige verden endres mange forhold stadig hurtigere, og nye tider krever nye serveringssteder. Men Teddy s eksisterer fortsatt tilnærmet uforandret fra 1950- årene. Måtte Teddy leve et lykkelig liv langt inn sitt andre århundre. Utdrag fra Preben L. Johannessens artikkel Skål for 50-årene! Serveringssteder i Oslo i 1950-årene, i Byminner nr 3/1997. Forfatteren er etnolog og konservator/ bestyrer ved Ringerikes Museum. ØLGJERD 11
NORØL Ølnytt - ølnytt - ølnytt - ølnytt Store og små nyheter om øl siden siste nummer av Ølgjerd. Ølsalg over disk i Egersund Kommunestyret har opphevet ordningen med kommunale ølutsalg. Etter en folkeavstemming som ga flertall for ølsalg i dagligvarehandelen, ga politikerne etter og gikk inn for salgsbevilling. I alt ti forretninger har søkt og fått innvilget bevilling. Ølsalget ble åpnet mandag 11. Desember. Carlsberg kjøper seg opp i Storbritannia? Etter å ha kjøpt Whitbread og Bass, har belgiske Interbrew en tredjedel av ølmarkedet i Storbritannia. Troligmå de selge unna enkelte merker for å få konkurransemyndighetenes aksept. Carling Black Label, Caffrey's og Boddingtons har vært nevnt som salgskandidater. Carlsberg skal være interessert. Ny langpils-plast På nyåret kommer det 1,25 liters langpils på brune, spesialutviklede plastflasker på det norske markedet. Fargen gir bedre beskyttelse mot lys, og den nye plast-typen forhindrer at ølet oksyderer, slik det gjør på dagens halvannenliters flasker. De gamle flaskene var egentlig kun beregnet på brus. De nye plastflaskene skal gi ølet like lang holdbarhet som dagens glassflasker, heter det. Problemer hos Mack Macks Ølbryggeri i Tromsø går mot stort underskudd i regnskapet. Minst tretti medarbeidere har allerede fått beskjed om at de mister jobben, kanskje kan det bli tungt budskap også for flere. Lavere inntekter på grunn av produksjon av Coca-Cola skal være en av hovedårsakene til problemene. Systembolagets Varunytt med 22 Julöl Fra Systembolaget foreligger Varunytt for desember, med julöl og glögg i fokus på forsiden. Innholdet viser 22 juleøl, pluss ytterligere 2-3 nye ølmerker. Det meste av juleølet var naturlig nok svensk, men noen var også importerte, som Samuel Adams Winter Lager, Vintage Christmas Ale fra Shepherd Neame samt Aass Juleøl fra Norge. Av de øvrige bør nevnes Anchor Steam Beer. Den som hadde slik en service og slikt et utvalg! Norsk ølkjøp for 32 mill i Danmark Nordmenn handler årlig øl for 32 millioner kroner når vi besøker Danmark, viser rapport fra det danske Skatteministeriet. En kasse øl koster ca 150 kroner mer i Norge enn i Danmark, og 40 kroner mer i Sverige. Svenskene er nå i ferd med å senke avgiftene. Et felles nordisk avgiftsnivå er nødvendig for å komme ut av dette uføret, mener Høyres stortingsrepresentant Per- Kristian Foss. Diskrimineres lettøldrikkerne? Lettøl koster bare halvparten så mye som pils i dagligvareforretningen. Men på utestedene er prisene omtrent like. Det er urimelig, mener mange. - De lave avgiftene på lettøl burde helt klart avspeilet seg i prisen til kunden. Skjenkestedene bør favorisere salg av de alkoholsvake ølvariantene, sier direktør i Rusmiddeldirektoratet, Stein Berg. Han mener bransjen burde ta et større ansvar. Bare utenpå? Når etikettfloraen øker i enkelte bryggerier, kan en undres om alt virkelig er unike produkter, eller om det kanskje er på etikettene forskjellen er størst. Da Macks Ølbryggeri i Tromsø i høst lanserte sin nittende øltype, inviterte avisen Nordlys bryggeriets direktør og bryggerimesteren til blindtesting for identifisering. Det ville de ikke stille opp til. - Det har en verdi for vår image at vi har en stor bredde i tilbudet. Det har ikke bare med smak å gjøre, men også med farge og design, innrømmer direktør Harald Bredrup i samtale med avisen. Bøter for 0,2 0,5 promille Fra første januar ble promillegrensen for føring av motorvogn som kjent senket fra 0,5 promille til 0,2. - Vi har nå de nødvendige tiltak klar knyttet til håndhevingen av den nye promillegrensen, sier samferdselsminister Terje Moe Gus- 12 ØLGJERD
NORØL Ølnytt - ølnytt - ølnytt - ølnytt tavsen. Ved overtredelse vil politiet reagere med bot når promillen er mellom 0,5 og 0,2. Ved gjentatt overtredelse vil det for promille mellom 0,2 og 0,5 bli reagert med bot eller bot og betinget fengsel. Overtredelse kan også medføre inndraging av førerkortet. Velkommen til DØV og Mack-Ølets Venner! Nå har også Mack-Ølets Venner sluttet seg til Norøls laugsnett. Andre klubber som nylig har meldt seg inn, er Gåsas Venner og Literklubben Brevik, Gambrinus Borgølets Venner, Dahls Ølets Venner og Larvik Beer Club. Nettverket vokser og fra 1. januar har også Drammensølets Venner besluttet å søke om medlemskap. Vi har dermed gleden av å ønske stadig flere av Norges ledende ølmiljøer velkommen. Juleklassikeren til topps i VG VGs smakspanel satte Christiania Juleklassiker til topps i klasse F med terningkast seks, mens CB, Aass og Mack fulgte på de neste plassene med terningkast fem. Dahls Juleøl havnet bakerst i klassen. VGs panel utmerket seg for øvrig med hele tre kvinnelige jurymedlemmer av totalt fem. Carlsberg kjøper i Sveits Carlsberg har kjøpt Feldschlösschen, det største bryggeriet i Sveits. Prisen var 4,8 milliarder kroner. Feldschlösschen har ca 25 % av ølmarkedet i Sveits og produserer 2,4 millioner hektoliter i året, fordelt på i alt 36 ulike øltyper. Blant ølinteresserte er bryggeriet kjent for å ha lagt ned og nå nylig igjen tatt opp produksjonen av juleølet Samichlaus, også kjent som verdens sterkeste øl.. Juleklassiker-oppskriften er for øvrig ikke den originale fra det gamle Christianiabryggeriet, men et forsøk på å lage et juleøl med den kraftige karamellsmaken som var vanlig i tidligere tiders juleøl, opplyser en stolt bryggerimester Svein Rydejord i Arendal. Som kjent eller kanskje ukjent? var begge Ringnes topp-produkter brygget hos Rydejord, både Juleklassikeren og Julebokken. Aass og Ringnes hos Dagbladet Dagbladet tjuvstartet juleølsmakingen tirsdag 7. november. Her kom Aass på topp både i klasse D og i klasse F. Førsteplassen i sterkølsklassen delte de med Ringnes Juleøl Original. På tredje plass i sterkølsklassen kom nok et øl fra Ringnes - Christiania Juleklassiker. Også Ringnes Julebokk fikk høyeste terningkast, i egen klasse. Øl med innebygget åpner Tidligere kjenner vi ølflasker med sjampanjekork og ståltrådsurring, kronkork, ringåpner, svingtopp, skrukork eller "twist-off". Nå kommer flaska med innebygget åpner i bunnen, dvs du bruker et spor i bunnen av den ene flaska til å åpne den neste med. Vi snakker om en videreutviklet "twist-off". Hvis du også er interessert i innholdet, så heter det "Champ", og er brygget på hvete av Erdinger med en styrke på 4,8 vol %. Det selges på 0,33 liter flasker og kommer på polet i begynnelsen av januar. Svenskene drikker sterkere øl Etterspørselen etter sterkøl er stadig økende i Sverige, mens salget av av lettere øltyper går tilbake. Økningen gjelder for Systembolaget, mens restaurantene har synkende omsetning av sterkøl. Restaurantmarkedet utgjør ca 37 % av ØLGJERD 13
NORØL Ølnytt - ølnytt - ølnytt - ølnytt det totale sterkølsalget i Sverige. Etter åpningen av Öresundbroen og økningen av kvotene for privat innførsel, anslår Svenska Bryggareföreningen at 22,7 millioner liter sterkøl er lovlig privatimportert. Totalt anslås sterkølsandelen til 51,5 % av det totale ølsalget. Europeerne drikker I fjor drakk de for eksempel 198 liter te, i gjennomsnitt pr hode. Melk kom som nummer to med 168 liter, og øl på tredjeplass med 154 liter pr person. Her er vi nordmenn utypiske. Vår lokale liste har kaffe på topp med 160 liter pr hode, melk på annenplass med 120 liter og brus nummer tre. Først nede på fjerdeplassen kommer øl, med 51 liter. Når det gjelder te, var vi i Norge nede på 23 liter pr innbygger i 1999. Samichlaus gjenoppstanden - i Østerrike! Sveitsernes berømte juleøl er gjenoppstått etter tre års fravær fra markedet. En internasjonal forbrukerkampanje bidro til at det sveitsiske bryggeriet Feldslösschen tok opp igjen produksjonen etter å ha kjøpt den opprinnelige produsenten Hürlimann i 1996 og deretter lagt ned Europas mest berømte juleøl. Selve produksjonen er imidlertid nå flyttet til det østerrikske bryggeriet Eggenberger Schlossbrauerei, til forbitrelse for sveitserne som har blitt frarøvet en merkepæl i sin bryggeritradisjon. Samichlaus er også Guinnessnotert som verdens sterkeste øl. Frykter Carlsberg-kulturen Fellesklubben i Ringnes frykter bedriftskulturen i Carlsberg når det nye Carlsberg B r e w e r i e s e t a b l e - res. Samarbeidsforholdene i Carlsberg kjennetegnes av stor avstand mellom topp og bunn og splid mellom funksjonærer og arbeidere. I Orkla har samarbeid vært betraktet som et konkurransefortrinn, nå frykter Ringnes-arbeiderne redusert innflytelse fra de ansattes side over bedriftens strategier Alkoholpolitikk i EU Alkoholpolitikken bør fokusere på misbruk, ikke på forbruk, sier lederen i Europas bryggeri-organisasjon CBMC, Paul Bergquist, som også etterlyser et bedre internasjonalt forskningsgrunnlag og statistikk om effekten av ulike typer forebyggende tiltak. Ensidig restriktive tiltak, mener Bergquist, gjør ofte mer skade enn nytte. Ressursene bør konsentreres om misbrukerne, ikke om dem som har glede av et moderat forbruk. Forsøk på felles strategi mot alkoholmisbruk er forfeilet i utgangspunktet. Arbeidet mot misbruk i de enkelte land må bygge på nasjonale kulturelle særpreg. Målrettede tiltak mot utsatte grupper, som holdningskampanjer mot ungdom, er særlig viktig. Ølomsetningen falt i desember Omsetningen av øl i Norge falt med 8,7 prosent til 20 millioner liter i desember 2000 i forhold til samme periode i 1999. Dette fremgår av statistikk fra Bryggeri- og mineralvannforeningen. Totalt sett var forbruket i november og desember 2000 på 39,4 millioner liter sammenlignet med et forbruk på 41,2 millioner liter i de samme månedene i fjor. CB-ølets Venner ønskes velkommen! CB-ølets venner har besluttet å melde seg inn som laugsmedlemmer i Norøls Laug. Med nærmere 10.000 medlemmer ved årsskiftet, er CB-ølets venner landets nest største venneforening. Vi ser fram til et konstruktivt samarbeid med miljøet i Kristiansand. Nye Pol-lister I Vinmonopolet pris- og sortimentslister for januar-februar, foreligger denne gang ett nytt sterkøl på nyhetslisten. Det viser seg å være 32468 Chimay, etter fargebildet å dømme Chimay Bleue, som i forrige nummer av bestillingskatalogen ble omtalt som Chimay Trappist Blue. Ny i bestillingskatalogen er også Erdinger Champ. 14 ØLGJERD
NORØL Ølsalg - aldersgrense eller kommunegrense? Andreas Hompland sa en gang at «Ølet er unekteleg funne opp, og då er det umulig å finne det ned igjen». Øl er en vare de fleste etterspør, og sju av ti forbrukere ønsker å få kjøpt øl i dagligvarebutikken. Dette er situasjonen lokalpolitikerne må forholde seg til. Til tross for et økende antall salgsog skjenkebevillinger, har ølforbruket de senere årene vært forholdsvis stabilt, og når øl- og vinforbruket øker, går samtidig spritforbruket tilsvarende ned. Økt tilgjengelighet har ikke forårsaket økt forbruk. Av landets ca 5200 dagligvarebutikker er det godt over 4000 som har bevilling for salg av øl. Nittisju prosent av befolkningen bor i kommuner med en eller annen form for salgsbevilling. Ca sytti av landets kommuner har begrensning i antall salgssteder, enten i form av ølmonopol eller i antall butikker med bevilling. Ca tretti kommuner er uten salgsbevilling for øl. Her foregår handelen av øl ved såkalt formidlingssalg. Ølet må bestilles i butikken og hentes senere. Det er tidkrevende og byråkratisk, og den som handler må føres opp i en bestillingsprotokoll som pliktes oppbevart i ti år. Ikke så rart da kanskje, at handelen forsvinner til nabokommunen. Når så mange av forbrukerne etterspør øl som normal vare i dagligvarehandelen, blir ølsalget en viktig rammebetingelse i konkurransesituasjonen, ikke minst i distriktene. Derfor bør dagligvarehandelen få forvalte ølsalget på like vilkår over hele landet, hevder Opplysningskomiteen for ølomsetning i brosjyren Ølsalg i kommunene. Aktuell bakgrunn for debatt og beslutninger. Dramatisk for dansk øltilbud Nytt dansk returpantsystem kan halvere øltilbudet Et nytt dansk returpantsystem kan halvere tilbudet av ølvarianter i Danmark, ved at de små spesialimportørene tvinges til å gi opp, frykter Norøls danske søsterorganisasjon Danske Ølentusiaster. Årsaken er at prisen for å tilknyttes systemet er satt så høyt, at importører som selger mindre volumer av mange forskjellige øltyper ikke har råd til å være med. Lovforslaget går ut på at innsamling av ølflasker skal foregå gjennom et nyopprettet monopol med navn Dansk Retursystem A/S. Alle bryggerier og importører av øl skal tvangsinnmeldes i det nye monopolet. I følge avtalen Dansk Retursystem A/S har sendt samtlige importører av utenlandsk øl i Danmark, skal det koste 15.000 kroner for det første ølslaget. Deretter er prisgebyret ytterligere 2.500 kroner pr. type øl man ønsker å selge. I verste fall vil gebyrene kunne overstige den årlige omsetningen for de minste importørene, som typisk har liten omsetning pr type, men til gjengjeld et bredt varespekter. For allerede eksisterende og godkjente danske returflasker er det gratis å delta. Carlsberg og andre store bryggerier vil dermed slippe billig fra innføringen av det nye systemet, som derved får en konkurransevridende og til dels proteksjonistisk effekt. Danske Ølentusiaster støtter opprettelsen av et effektivt retursystem i og for seg, men har levert et høringssvar til Miljø & Energiministeriet der de protesterer skarpt mot systemets begunstigelse av de store bryggeriene. De påpeker her også at systemet er i strid med EU-rettens krav om varers frie bevegelighet, i henhold til EU-traktatens artikkel 28. (TBN) ØLGJERD 15
NORØL Å smake på øl - 2 Smakshjulet verktøy for den analyserende ølvenn av Frank Bergenholtz, Danske Ølentusiaster Ølsmaking kan gjøres til en vitenskap, hvis man har lyst. I det følgende vil vi forsøke å gi deg som analyserende ølvenn et profesjonelt verktøy til smakingen og lære deg å bruke smakshjulet. Den følgende rekken av uttrykk er en gjennomgang av ølets kjemiske egenskaper, som gir de forskjellige duft-, smaks- og følelsesinntrykk. Det står deg ellers naturligvis fritt å velge egne ord og uttrykk til å beskrive ølet ditt. Smakshjulet, som er utarbeidet av American Society of Brewing Chemists, finnes også skjematisk oppsatt. Tallene i parentes i artikkelen viser til smakshjul eller tabell. Skjemaet brukes av profesjonelle smakere verden over. Hovedgruppe 1-8 beskjeftiger seg med duften, som graderes fra behagelig i gruppe 1 til ubehagelig i gruppe 8. Hovedgruppe 9-12 gjelder smaken, mens hovedgruppe 13 og 14 er munnfølelse og fylde. Gruppe 6-8 er uønsket i de fleste øltyper og angir derfor feil i ølet. Gruppe 9-12 kan de fleste smakere umiddelbart forholde seg til: surt, søtt, salt og bittert Trening i ølsmaking Profesjonalitet i ølsmakingen er et spørsmål om trening. Det er mange kjemi-uttrykk i smakshjulet som umiddelbart kan virke fremmede. Men mange av de aktuelle stoffene kan faktisk lett fremskaffes. Tilsett dem i ølet og øv deg på å kjenne igjen hvordan denne komponenten dufter eller smaker. Når du trener nesen eller ganen, så gjør det på samme måte hver gang. Lag gjerne en smaksrekke på opptil 5 glass med ulike konsentrasjoner, hvorav en er referanse. Som referanse kan du velge vann eller en øltype uten utpreget duft eller smak. Identifisering av frukt og krydder kan du trene ved å putte f.eks et lite stykke frukt eller en teskjefull av hvert krydder i små, fargede glass, legge et stykke bomull over og sette lokket på. Skriv navnet på krydderet/frukten på en merkelapp i bunnen av glasset. Nå kan du blande glassene og med lukkede øyne forsøke å gjenkjenne duften av de forskjellige krydderiene. (01) Aromatisk, parfymert, frukt- og blomsterduft Den første gruppen i smakshjulet (01) stammer hovedsakelig fra gjæringsprosessen. Gjæren danner en rekke såkalte primære metabolitter, som er avgjørende for dannelsen av nye gjærceller, samt sekundære metabolitter, som er stoffer som gjæren ikke selv bruker under formeringsprosessen. En del av disse er alkoholer og estere. Alkoholen (0110) er primært etanol, men også høyere alkoholer, med opptil 6 kullstoffatomer i kjeden. De krydrede variantene, ofte mandel eller kanel, skyldes aromatiske alkoholer, for eksempel benzyl-alkohol, men disse overskrider sjelden den absolutte terskel så vi kan sanse dem. De vinøse tonene skyldes amylalkoholer. Løsemiddelaromaen og - smaken (0120) skyldes acetater og enkle ketoner. Aldehyder kan også bidra, men da er ølet nesten garantert oksidert. Gruppen estere og frukt (130 og 140) er ofte overlappende. Kan man gjenkjenne en frukt, er det sannsynligvis esteren, man har fatt i: Isoamyloktanoat (citrus, appelsin, pære), etylacetater (eple), isoamylacetat (banan), isoamylformat (solbær). Acetaldehyd (0150) er et tegn på grønt øl. Kjennetegnet er en lukt av grønt epleskrell. Det kan komme av bakterieinfeksjon, oksidering eller at ølet ikke er ferdig gjæret. Acetaldehyd omdannes av gjæren til etanol (i den men- 16 ØLGJERD
NORØL ØLGJERD 17
NORØL neskelige lever er reaksjonen motsatt, og acetaldehyden er årsaken til tømmermenn!) Kort lagringstid kan altså gi ubehagelig acetaldehyd. Blomsterduft (160) og humle (180) stammer fra ren, frisk blomsterhumle og vil derfor være å finne i aromahumlede og tørrhumlede øltyper. Undergruppene i tabellen beskriver sanseinntrykkene som kommer fra humlen. Øvelser for gruppe 0100: Ta utgangspunkt i et referanseøl i klasse D dvs ca 4,6 4,75 % vol. Gruppe 0110: Referanseølet inneholder ca 15 ml etanol. Tilsett henholdsvis 15 ml (2 ½ teskje) og 30 ml ukrydret sprit i to av tre glass, så forskjellen i alkohol kan sanses. Man vil normalt kunne merke etanol i øl over 7 % vol. Gruppe 0120: Krydderiene allehånde, muskat osv gir seg selv, og en ung, tørr hvitvin kan brukes til å markere vinøsitet. Gruppe 0130 og 0140: Tilsett kunstig aroma eller ren frukt og prøv deg fram. Dette er sterke aromastoffer, så ganske få dråper er nok til en hel flaske. Gruppe 0150: Prøv med ½ teskje saft fra friskt grønt epleskrell, ikke fra søte epler. Gruppe 0160 og 0170: Disse aromaene krever ekte humle. Blomsterduften får du ved å tilsette humlen direkte i ølet. Du får aromaen best fram ved å trekke te av humlen. Prøv deg gjerne fram med ulike humletyper. Harpiks, nøtter, gras Dette er hovedgruppe to. Harpiks (0210) skyldes humleoljer (terpenoider) og finnes typisk i tørrhumlede og kraftig humlede øltyper som for eksempel IPA og Orval. Nøtter (0220) fremkommer under gjæringen og skyldes altså gjær. Det er en ønsket komponent i sterk ale, men vanligvis uønsket i andre ølslag. Denne aromaen består av høyere alkoholer (pentanoler). Nøttesmaken kan også sanses i ristet malt. Gras (0230) og grønt er forskjellig fra maltens kornduft. Som nøtter skyldes disse aromaene høyere alkoholer (hexanoler, 2-heptenol, 3-octenol), samt aldehyder (acetaldehyd, pentanal). Finnes i lager og ale mellom 4 5 % vol. Øvelser for gruppe 0200: Bruk referanseøl som for foregående gruppe. Gruppe 0210: Det beste er å bruke et friskt, tørrhumlet øl, men dersom humle- eller grantre-olje kan skaffes, kan også disse brukes i referanseølet. Gruppe 0220: Prøv deg fram med mandelessens, valnøtt, kokosnøtt (et par dråper pr flaske) og sherry (3/4 teskje pr flaske). Gruppe 0230: Budweiser og flere billigpilsnere har merkbar acetaldehyd. Ellers kan ½ teskje eplejuice fra grønne epler tilsettes en flaske. Gir en skarp eplearoma. Korn Hovedgruppe 03 er inndelt i t r e : D e n f ø r s t e e r kornaktig (0310), som er lukten av rått korn, som igjen inndeles i tre: Agnet (311), som best trenes ved å tygge kornet i masken, mais (0312) tidligere kjent som råfrukt, som trenes ved maismel eller cornflakes og melsmak (0313) som skyldes fine kornpartikler. Gir assosiasjoner til nymalt mel. Smaken av mais skyldes nitrogenholdige melanoider og visse aromatiske aldehyder. Den andre er maltig (0320), som kommer av ugjæret sukker, særlig maltose og maltotriose. Også her er det melanoider som gir duften. Den tredje er urteaktig, som minner om korn men er nærmest oversøt. Øvelser for gruppe 0300: Gruppen trenes best med råmaterialet, dvs byggkorn, byggmalt, mask og urtevekster. Artikkelen var nummer 2 i en serie om profesjonell ølsmaking. De følgende artikler vil ta for seg de gjenstående deler av smakshjulet og hvordan de tilhørende smaks- og aromatyper kan identifiseres. Lykke til med treningen! frank.bergenholtz@ale.dk 18 ØLGJERD
NORØL Vinmonopolet har nå endelig fått lov til å legge ut sin egen hjemmeside på internett. Adressen er (selvfølgelig): www.vinmonopolet.no Designmessig er den enkel, men stilren. (Personlig synes jeg det er en stor fordel at hjemmesider ikke er for prangende og overfylt med bilder og gags). Da kan en raskt få tak i ønskede opplysninger uten å måtte vente evighet på at alle bilder og animasjoner skal lastes ned. I tillegg til prislister, som nok vil være den delen som oftest vil bli benyttet, har Vinmonopolet også lagt ut informasjon om historie, årsberetning, pressemeldinger, Vinmonopolet på nett. Av Vidar Johnsen Grunnsortiment). Når det gjelder postnummer, kan en gjerne søke på det første eller de to første siffer. Lista en får over utsalg viser adresse, telefon- og telefaksnummer, hvilken sortimentsgruppe utsalget tilhører og om det har salg over disk eller er selvbetjent. Ved å klikke på utsalgets sortimentsgruppe, vises en liste over land og produktgrupper. Velger en for eksempel øl, vil en få en oversikt over hvilke land Vinmonopolet fører øl fra i denne sortimentsgruppen. Velger en land, for eksempel Tyskland, får en opp alle varer som vin, sprit og øl, som føres fra dette landet. Det må et ekstra klikk til for å komme videre for å søke på andre produkter som øl og sprit. En kan også innsnevre søket ved å velge land og prisgruppe. Når en til slutt får opp vareliste på skjermen, viser den omtrent det samme som står i Vinmonopolets trykte lister. Det er varenummer og navn, flaskestørrelse og pris, samt produsent og eventuelt en kort karakteristikk av produktet. Når det gjelder hovedlista, kan en imidlertid gå et steg videre ved å klikke på produktnavnet. Da popper det opp et vindu med en mer detaljert produktbeskrivelse. Her angis også slikt som distributør, alkoholinnhold, råstoff og produksjonsmetode. Også opplysninger som er mer beregnet på vin enn øl, og selv de som kan passe for øl er ikke alltid korrekt utfylt. For Chimay (det skal være den blå, selv om Vinmonopolet ikke opplyser om det) står det at den ikke kan lagres, men normalt kan denne faktisk lagres i 5-10 år. Til sist finnes plass til testnotater, noe som sannsynligvis er beregnet på at en tar en utskrift av sida og bruker den til egne notater. alkoholpolitikk m.m. Det finnes også et oppsalg hvor en kan søke på Vinmonopolets utsalg. En kan velge fylke på et kart, og eventuelt videre på byer som finnes i dette fylket, eller en kan velge postnummer og/eller type utsalg etter sortiment (Fullsortiment, Hovedsortiment og Vanligvis vil de fleste gå fra hovedsiden og rett til prislistene. Disse finnes som to separate lister; hovedliste og bestillingsliste. Vinmonopolet regner med at de fleste som søker i prislistene er ute etter vin, for det første søkebildet gjelder kun denne produktgruppe. Stort sett er sidene greie og oversiktlige. Noen steder er den tekniske løsningen litt småklønete, men en lærer ganske raskt å takle dem. Vinmonopolet vil senere i år gå et skritt videre med en form for e- handel, og det blir spennende å se hva resultatet blir. Foreløpig kommer den ikke opp mot Systembolagets hjemmesider hvor en faktisk kan sjekke hvilke utsalg som har et bestemt merke på lager, ØLGJERD 19
NORØL Pubtur til LONDON med De tørste kameler. Av Tore Hansen Etter å ha snakket om utenlandstur i et par-tre år, ble det endelig virkelighet for kamelene etter at man tilslutt fant et passende tidspunkt for utflukten. Meningen var først å reise på forsommeren og nyte det fine været i forkant av hjemmesommeren, men da mai og juni er svært travle tider for mange la vi turen til sensommeren. Det viste seg å være en fin tid for pubvandring (er det ikke det hele året forresten). Vi bestemte oss etter hvert for en langweekend, med utreise på torsdag og hjem igjen på en mandag! I løpet av disse dagene skulle vi teste ølet på en god del utvalgte og tilfeldige puber rundt om i verdens største pub-by, med ikke mindre enn 5000 å velge i. Ikke så rart da at vi gledet oss til noen utørste dager i London. Kl. 12.30 på torsdag, dro sju tørste kameler fra Hønefoss i maxitaxi med retning Gardermoen. Vi holdt en lav profil underveis med innsjekken i bakhodet, for med standbybilletter og nesten fulle fly var det spenning i leiren før takeoff. Heldigvis kom vi med 3- flyet, og dagen og opplegget var reddet. Med noen gratisøl om bord ladet vi forsiktig opp til første kvelden. Innkvarteringen var på Brook Green Hotel, et fint, koselig hotell med pub ved Hammersmith, ikke så langt unna Olympia hvor jeg var på the Great British Beer Festival sammen med Vidar, Anne og andre Norøl ere tidlig i august. Kona og jeg tok da en liten rekognosering og likte både ølet og maten der, så i konkurranse med Brewers Inn i Wandsworth, ble det altså her. Brook Green er en pub og hotell i Youngs bryggeris kjede. De har jo noen virkelig flotte øltyper i sine kraner og flasker og kan trygt anbefales andre ølvenner. Dessuten har de redusert pris i helgene! Og prisen inkluderer en skikkelig en glish breakfast m/ egg, bacon, pølse og enten bønner, tomat eller sopp, pluss toast med tilbehør. Rommene var romslige og bra, og like etter ankomst møttes vi nede i baren for en øl eller tre. Både pilsen, eksporten og de fine ale-typene Triple A, Bitter og Youngs Best gled ned uten problemer og vi var i gang. Og siden det var servering til litt utpå kvelden, ble det å teste den tradisjonelle fish & chips, og annet snadder med en pint ved siden. Flott start, og så ble det en liten pubtur i nærmiljøet ved Hammersmith. Etter et par bråkete og hårete steder, fant vi en pub med det ølutvalget. Her var det ales, lagers, pils, milds, bitters fra fat, og bl.a. tsjekkiske Kozel på flaske. Etter noen utvalgte smaksprøver gakket vi tilbake til puben vår og her rakk vi noen Waggledance og Double Chocolate Stout før kvelden var omme. Et annet fortrinn ved å bo på engelsk pub er jo muligheten til ølservering etter stengetid for losjerende gjester. Dette var en stor fordel ettersom pubene fremdeles stenger ved 23- tiden, mens vi kunne nyte noen ekstra. Fredag var dagen for den STORE pubrunden. Etter en solid frokost dro vi først til Oxford Street for litt shopping etc. før vi møttes ved puben Hog in the Pound et par timer senere. Underveis rakk alle en pint på Marlborough Head, en artig pub med svært spennende WC. Noen av oss rakk også en halfpint på Woodstock og puben vis-avis i Woodstock street. 20 ØLGJERD