DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har arvet av sin mor. På internett har Joe og Kathleen flørtet lenge, og de har funnet sin sjelevenn. De har avtalt å møtes på denne kafeen. Joe forstår når han ser henne sitte med boken og rosen at det er fienden han har chattet med så lenge. Han går likevel inn. INT. KAFÉ. DAG. Kathleen sitter alene ved et bord for to og drikker te. På bordet ligger en rose og boken "Stolthet og fordom". Kathleen begynner å føle seg litt dum. Hun sjekker klokka. Så åpner hun "Stolthet og fordom" og titter i den. Hun klarer ikke å konsentrere seg. Joe kommer inn døra. Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. Joe tar opp boken og ser på den. Kathleen tar den tilbake. "Stolthet og fordom." Kan du være så snill? Hun legger rosen i boka og legger boken tilbake på bordet. Jeg visste ikke at du var en Jane Austen fan. lkke at det er noen overraskelse. Skal vedde på at du leser den hvert år. Skal vedde på at du bare elsker Mr. Darcy, og 1
at det sentimentale hjertet ditt slår vilt ved tanken på at han og hva hun nå heter virkelig skal få hverandre. Kan du være så snill og gå? Joe setter seg. Vær så snill? Jeg skal gå så snart denne vennen din kommer. Er han forsinket? Heltinnen i Stolthet og fordom, er Elizabeth Bennet og hun er en av de beste og mest komplekse karakterer som noen gang er skrevet, ikke at du ville visst noe om det. Jeg har faktisk lest den. Fint for deg. Jeg tror du ville oppdage en masse ting, hvis du kjente meg. Hvis jeg hadde kjent deg, så vet jeg hva jeg hadde funnet i stedet for en hjerne, et kassaapparat; i stedet for et hjerte, en sluttsum. Kathleen er overrasket over seg selv. Hva er det? Jeg hadde nettopp et gjennombrudd, og jeg har deg å takke for det. For første gang i 1ivet, 2
konfrontert med en fæl, ufølsom person, visste jeg faktisk hva jeg vi1le si, og så sa jeg det. Jeg tror du har anlegg for det.. Det var en ypperlig blanding av poesi og ondskap. Ondskap? Jeg skal si deg en ting... Ikke misforstå meg. Jeg prøver bare å gi et kompliment. Han løfter boka fra bordet. Kathleen griper etter den. Hvorfor gjør du dette? Hun klarer å få tak i boka. Han sitter igjen med rosen. Hva har vi her? En rød, nei, en dyprød rose, stukket inn mellom sidene. Sikkert noe du har lest i en bok. En sånn bok med en kvinne i nattkjole på vei til å kaste seg utfor en klippe på omslaget. Hun holder ut hånden for å få den tilbake. Gi meg den. Joe putter den mellom nesen og munnen sin som en bart. Synes du dette er morsomt? Alt er bare en vits for deg. Hun tar rosen fra ham og legger den inn i boka igjen. (CONT'D) Vær så snill å gå. Jeg ber deg. Han reiser seg, går fra bordet, og setter seg ned ved bordet like ved siden av, med ryggen mot henne. Døren på kafeen går opp. Kathleen kikker håpefullt opp. En pen mann kommer inn, men har en 3
pen dame med seg. Et øyeblikk ser Kathleen titt oppgitt ut, som om vinden har gått ut av seilene hennes. Hun tar opp en sminkedåse og et lommespeil. Hun ser seg i speilet,og ser Joe akkurat idet han ser på henne i sidesynet. Han snur seg bort. Så tørker hun bort overflødig leppestift med et lommetørkle. Vet du hva det lommetørkleet minner meg om? Første gangen jeg traff deg. Første gangen du løy for meg. Jeg løy ikke. Jo, det gjorde du. Nei, det gjorde jeq ikke. Jeg syntes alt det der Foxgreiene var så sjarmerende. F-O-X. Jeg løy aldri om det. "Joe. Bare kall meg Joe." Som om du var en av de der dumme 22 år gamle jentene uten noe etternavn. "Hei, jeg er Kimberley." "Hei, jeg er Janice." Hva er det som feiler dem? Vet de ikke at man skal ha etternavn? Det er som de tilhører en hel generasjon cocktailservitriser. Hun stopper seg selv; dette er et emne hun aldri hadde tenkt å begi seg inn på. Men Joe har reist seg og satt seg ved bordet hennes igjen. Jeg er ikke en dum 22 år gammel jente. 4
Det var ikke det jeg mente. Og da jeg sa det der om Price Club og dunker med olivenolje, så er det ikke det jeg mente heller Å, stakkars, triste mangemillionæren. Jeg synes så synd på deg. Så hvem kan det være, denne vennen din? Antakeligvis ikke verdens ledende ekspert på Julius og Ethel Rosenberg. En som er helt annerledes. Kommer du til å være ondskapsfull mot ham og? Kommer du til å være sukkersøt i starten for så plutselig, som lyn fra klar himmel, fyre løs med den skarpe 1ille tungen din? Nei, det skal jeg ikke. Fordi han som kommer hit i kveld er helt ulik deg. Mannen som kommer hit er snill og morsom - han har en fantastisk humoristisk sans. Men han er ikke her. Hvis han ikke er her, har han en god grunn til det. For det finnes ikke et ondt e1ler likegyldig ben i kroppen hans. Men jeg regner ikke med at du skal forstå en som ham. Du med ditt fleretasjers stil standardiserte moccaccino land. Du har narret deg selv til å tro at du er en helt som bringer bøker ut til massene, men ingen kommer til å huske deg, Joe Fox. Og kanskje ingen kommer til å huske meg heller. Men mange kommer til å huske min mor og kommer til å huske at hun var et godt menneske, og at bokhandelen 5
Han reiser seg og går. hennes var spesiell. Du er bare en dress. Det var stikkordet mitt. God kveld. 6