Lokal energiutredning 2013 Hof kommune

Lokal energiutredning 2013 Hof kommune Desember 2013

Innhold BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 SAMMENDRAG... 3 SKAGERAK ENERGI... 5 SKAGERAK NETTS FORSYNINGSOMRÅDE... 6 LOV OM GRØNNE ELSERTIFIKATER... 7 KORT OM KOMMUNEN... 8 GENERELT... 8 ENERGIPLANLEGGING I KOMMUNEN... 8 Kommuneplan 2006-2018... 8 Forslag til økonomiplan 2014 2017... 8 Klima- og energiplan... 8 Status for kommunens egne bygg... 9 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 ELFORSYNING... 10 ENERGIBRUK... 10 Elforbruk... 11 Annet energiforbruk... 12 OPPVARMINGSSYSTEMER... 13 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 13 Bioenergi... 13 Småkraftverk... 14 Biogassanlegg... 14 FJERN-/NÆRVARME... 15 INDIKATOR FOR ENERGIBRUK... 15 GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK... 15 FORVENTET UTVIKLING... 16 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 17 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I UTBYGGINGSOMRÅDER... 17 GENERELT... 17 TEK 10... 17 OMRÅDER... 18 REFERANSELISTE OG LINKER... 19 VEDLEGG 1: AVBRUDDSTATISTIKK 2012, KOMMUNEVIS... 20 VEDLEGG 2: FORNYBAR ENERGI I UTBYGGINGSPROSJEKTER VIRKEMIDLER OG STØTTEORDNINGER... 22 VEDLEGG 3: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIER FOR ENERGIBÆRERE... 27 2

Bakgrunn og formål I Forskrift om energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for el-nettet pålagt å utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Begrepet "energiplanlegging" er benyttet i energilov og energilovforskrift. I forskrift for energiutredninger er "planlegging" erstattet med "utredninger" for å tydeliggjøre hva som ønskes gjennomført. Planlegging brukes gjerne om systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskaper for å forberede en beslutning. Plan benyttes om resultatet av prosessen og forutsettes normalt gjennomført i praksis. For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatet av denne, opereres det i forskriften med begrepet lokal energiutredning. Med dette vil en for det første formidle at resultatet skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. For det andre tas det hensyn til at konsesjonærene ikke er de eneste aktørene som skal ha innflytelse på de løsninger som faktisk realiseres, eller som kan gjennomføre dem. Lokale energiutredninger skal bidra til en felles vurdering av framtidige energiløsninger. I det totale bildet vil kommuner og andre aktører her spille en viktig rolle, både gjennom sine kunnskaper og i gjennomføring av egne tiltak. Energiutredningen er områdekonsesjonærens bidrag til prosessen. Formell forankring av senere beslutninger kan skje på ulike måter, herunder i kommunale planer og vedtak. Intensjonen med denne forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og fokusere på aktuelle alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetningen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Energiutredningen skal inneholde en beskrivelse av forventet fremtidig stasjonær energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Utredningen skal også påpeke muligheter for energieffektivisering, energisparing og energiomlegging gjennom konkrete prosjekter og tiltak. Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen med forventet vesentlig endring i energietterspørselen. De sentrale myndigheter har som mål at det blir gjennomført forholdsvis store reduksjoner i forbruk av fossile energikilder og i bruk av el fra vannkraft, og satser på tiltak som skal føre til energiproduksjon fra alternative kilder. Enova har et overordnet resultatmål på 40 TWh innen 2020. 3

Sammendrag Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjonsnettet i alle 14 kommunene i Vestfold og de 4 kommunene i Grenland. Med bakgrunn i forskrift om lokal energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 er områdekonsesjonærer for distribusjonsnett pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive det lokale energisystem som nå lokalt er i bruk og vise hvordan energiforbruket i kommunen fordeler seg på forskjellige energibærere, med statistikk over produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Høyspentnettet (22 kv) i Hof er tilknyttet det overliggende 66 kv nettet. Det høyspente fordelingsnett i Hof har reserveforsynig fra nabokommunene Sande og Holmestrand. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2009. I 2009 var elforbruket på 51 GWh, om lag det samme som i 2008. Det var en nedgang i elforbruket i industrien, men en liten økning i husholdningene og tjenesteyting. For de to sistnevnte kategoriene har det en viss betydning at vinteren har vært noe kaldere. Skagerak Nett har statistikk for uttak av elektrisitet for årene 2001-2012. I 2012 var forbruk av elektrisitet på ca. 50 GWh. Av dette brukte husholdningen 23 GWh, tjenesteyting 16,5, industri og bergverk 8,6 og primærnæringer 1,7. Det har vært en økning i forbruket av elektrisitet fra 2001-2012 på 7 GWh. Av de øvrige energibærerne dominerer biobrensel. Det totale energiforbruket i 2009 var 53,6 GWh. Av dette utgjorde elektrisitet 70 %, biobrensel 24 % og fossilt brensel 6 %. SSB sluttet i 2009 å lage statistikk for energibruk i kommuner. Oppdaterte tall på elektrisitetsbruken kommer fra Skagerak Nett. Det ble laget en Klima- og energiplan for Hof kommune vedtatt i kommunestyret i juni 2010, og planen skal rulleres hvert 4. år. Gjennom tiltakene i Klima- og energiplanen vil kommunen spille en aktiv rolle i forhold til energiomlegging og reduksjon av klimagassutslipp. 4

Skagerak Energi Selskapets virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Konsernet og datterselskaper: Statkraft Holding har den største eierandelen i Skagerak Energi konsernet med 66,62 %, Skien kommune med 15,2 %, Porsgrunn kommune med 14,8 % og Bamble kommune med 3,38 %. Skagerak Netts virksomhet omfatter overføring av energi på regionalnettsnivå (66/132 kv) og distribusjonsnettsnivå (0,23/22 kv) i Grenland i Telemark og i Vestfold fylke. I tillegg omfattes regionalnettet i Sauherad, Bø, Nome, Drangedal og Notodden kommuner. Regionalnettets utstrekning er 1278 km og med 66 transformatorstasjoner. Skagerak Nett har områdekonsesjon for distribusjon i 18 kommuner, 4 i Grenland og 14 i Vestfold. Distribusjonsnettet består av 15 009 km kraftledninger/kabler, og regionalnettet er på til sammen 1 273 km. Forsyningsområdet er på 3 562 km 2, det er 6 648 nettstasjoner og det er tilknyttet ca. 178.000 nettkunder. I Skagerak Nett er det seksjon Netteier som er tillagt ansvaret for å gjennomføre en lokal energiutredning for hver enkelt kommune. 5

Skagerak Netts forsyningsområde Figur 1: Grenland i Telemark og Vestfold, regionalnettslinjer. Kilde: Skagerak Nett. 6

Lov om grønne elsertifikater Norge ble fra 1. januar 2012 del av et norsk-svensk elsertifikatmarked som skal bidra til økt produksjon av fornybar kraft. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 26,4 TWh. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger. Samarbeidet vil vare fram til utgangen av år 2035. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen, gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. NVE forvalter elsertifikatordningen i Norge. Kraftprodusenter som investerer i fornybar kraftproduksjon kan motta elsertifikater. Disse kan selges videre i et marked, og blir derfor en ekstra inntektskilde for produsentene i tillegg til strømprisen. Etterspørselen etter elsertifikater er sikret ved at myndighetene har pålagt kraftleverandører og visse strømkunder å kjøpe elsertifikater. Norske og svenske kraftforbrukere finansierer ordningen ved at kraftleverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen, eller i noen tilfeller at de selv kjøper elsertifikater. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter Gjennom EUs fornybardirektiv er Norge pålagt å øke vår fornybarandel i energiforbruket frem til 2020. Elsertifikatordningen er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om en fornybarandel på 67,5 prosent. I tillegg bidrar også ordningen til mer kraftproduksjon, noe som igjen gir Norge en styrket forsyningssikkerhet. 7

Kort om kommunen Generelt Hof er en typisk jord og skogbrukskommune, som ligger Nord-vest i Vestfold fylke. Kommunen har et samlet areal på 164 km 2. Landarealet er ca. 140 km 2, 17,9 km 2 er jordbruksareal, 125,1 km 2 skogareal. Det var 3 060 innbyggere i kommunen pr. 1.1.2013, og ca 1 400 bor i tettstedene Hof sentrum, Eidsfoss og Sundbyfoss. Figur 2 Folkemengde 1991-2013 og framskrevet 2014-2040 1. Kilde: SSB Energiplanlegging i kommunen Kommuneplan 2006-2018 I kommuneplanen til Hof finnes følgene delmål og føring: Kommunen skal i samarbeid med lokalt nettselskap og private utbyggere følge opp de energipolitiske intensjonene som framgår av plan- og bygningsloven. Ved bygging av nye boliger skal det vektlegges å etablere flere energisystemer. Det skal legges til rette for utvikling og bruk av alternative energikilder, bl.a. i forbindelse med boligbygging. Forslag til økonomiplan 2014 2017 Det er forslag om å bruke 1,5 millioner kroner, i 2014, på en omlegging/frakobling av varmepumpa som gir varme til diverse bygg i Hof sentrum. Det er også forslag om å sette av 150 000 kr til kjøp av konsulent til vedlikeholdsplan. Klima- og energiplan Hof kommune vedtok sin klima- og energiplan 15.6. 2010, og noen av målene i planen er: Fase ut forbruk av fyringsolje, parafin og elkjeler som hovedoppvarmingskilde innen 2020. Nye bygg skal oppfordres til å bruke fornybar energikilde som hovedoppvarmingskilde. Utrede nærvarmenett i Hof sentrum i fbm nye byggeprosjekter. Satse på enøktiltak i egne bygg for å redusere bruken av energi per m 2 med 10 % innen 2015, 20 % innen 2020, fra 2008-nivå. Bygge nye bygg med vannbåren varme og vurdere konvertering av eldre bygg fra el-oppvarming til vannbårent varmesystem i forbindelse med rehabilitering. Prioritere bruk av lokal bioenergi (flis) til oppvarming av aktuelle bygg. Sette strenge energi- og miljøkrav til nybygg og rehabiliteringer. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 8

Status for kommunens egne bygg 2 Tabell 1: Status for energibruk 2008. Energibruk totalt i bygg Gatelys Vann og avløp Sum 3 057 000 kwh 177 940 kwh 79 924 kwh 3 314 750 kwh Antall m 2 oppvarmet areal oppgitt til ca 20.000m 2 Spesifikt /gjennomsnittlig energiforbruk 166 kwh/m 2 Derav ble det brukt 110.000 liter olje, dette tilsvarer et utslipp på om lag 300 tonn CO 2 -ekvivalenter Hof kommune er i gang med å lage en plan for energieffektivisering av majoriteten av kommunens bygg. Kommunen vil da få oversikt over energiforbruket og enøkpotensialet. 2 Fra klima- og energiplan 2010 9

Dagens lokale energisystem Elforsyning Klimaendringer og hensynet til miljø har ført til stort internasjonalt fokus på energieffektivisering og stadig mer energieffektive elektriske apparater. Dette gjør at energiforbruket ikke øker. Energieffektive apparater er ofte mer effektkrevende, og flere og flere anskaffer seg effektkrevende apparater, som varmepumper, induksjonskomfyr og elbiler. Dette medfører at kapasiteten i strømnettet noen steder blir for lav. En stor del av strømnettet er gammelt og ikke beregnet på så høye effekter. Høyspentnettet (22 kv) i Hof er tilknyttet det overliggende 66 kv-nettet. 66 kv-nettet er tilknyttet et gjennomgående nett med god reservekapasitet. Det høyspente fordelingsnett i Hof har reserveforsynig fra nabokommunene Sande og Holmestrand Kraftproduksjon i Hvittingfoss kraftstasjon mates inn i 66 kv-nettet. Energibruk SSBs offisielle kommunefordelte energistatistikk har ikke blitt videreført etter 2009. Statistikk for øvrige energislag utenom elektrisitet, dvs fyringsolje, parafin, gass, bioenergi/ved mv. er ikke lenger utarbeidet på kommunenivå. Dette er begrunnet av SSB med at sikkerheten/ nøyaktigheten i datakildene er for dårlig. Siste offisielle tall i denne energiutredningen er derfor fra 2009, som en indikasjon på hvilket forbruksnivå de øvrige energislag ligger på. Det reelle stasjonære energiforbruket vil variere fra år til år og er følsomt for temperatur og pris. Det foreligger statistikk over forbruket av elektrisitet fordelt på sluttbrukerkategorier for årene 2001-2012. Det totale energiforbruket året 2009 var på 94 GWh, hvor 51 GWh var elektrisitet og 41 GWh var biobrensel. Under vises energiforbruket i de ulike sektorene. Industri og bergverk er sektoren med størst forbruk i kommunen, etterfulgt av husholdninger, tjenesteyting og primærnæring. Industrien har hatt en stor økning i bioenergiforbruket sitt i 2008 og 2009. Husholdningene har hatt ett nokså jevnt energiforbruk og tjenesteytinga har økt sitt forbruk med neste 7 GWh siden 2005. Biobrensel og elektrisitet er de største energibærerne i kommunen. Figur 3: Kilde: SSB og Skagerak Energi 10

Figur 4 Kilde: SSB og Skagerak Energi Elforbruk Rent generelt kan en si at uttaket av elektrisitet varierer fra år til år, avhengig av temperatur og pris. Uttaket har hatt en nokså stor økning siden 2003, og det er tjenesteyting og industri som har økt mest. Økningen her skyldes i store grad en midlertidig løsning for oppvarming til bygg som er tilknyttet nærvarmeanlegget og vi reduseres i framtidige statistikker nå som anlegget er i gang. Hof hadde et totalt elektrisitetsforbruk på 50 GWh i 2012. Av dette brukte husholdningene litt under halvparten. Figur 5: Kilde: Skagerak Energi 11

Annet energiforbruk Under følger grafer over energibærerne fordelt på de ulike sektorene. Den første grafen viser bruken av fossilt brensel, dette er energibærere som gir utslipp av klimagasser. Parafin er kun brukt i husholdninger og forbruket ligger på 500 000 kwh i 2009 Fyringsolje er en energibærer i alle sektorer unntatt i industrien. Det totale forbruket av fyringsolje i 2009 er på 1,7 GWh, og har hatt en betydelig nedgang siden 2001. Gass benyttes i veldig liten grad i Hof kommune. Figur 6: Kilde: SSB Det er mest sannsynlig Haslestad bruk som står for det meste av biobrenselforbruket i industrien, som lå på 32,4 GWh. Husholdningene hadde et forbruk på 8,5 GWh i 2009. Figur 7: Kilde: SSB 12

Oppvarmingssystemer Det var 1344 boliger i Hof i 2011. I forbindelse med bolig- og folketellingen i 2001 oppga 1077 opplysninger om sitt oppvarmingssystem. Av disse boligene hadde 78,2 % to eller flere systemer for oppvarming og i 72,7 % av boligene var det ovn for fast brensel. Det var 14,9 % av boligene som kun hadde elektrisk oppvarming og 8 % hadde installert system for vannbåren varme. Tabell 2: Kilde: SSB Oppvarmingssystem i boliger Antall Prosent Ett system Elektriske ovner/varmekabler 160 14,9 % Vannbåren radiatorer/ i gulv 16 1,5 % Ovn for fast brensel 47 4,4 % Ovn for flytende brensel 9 0,8 % Ett system, annet 3 0,3 % Sum boliger med ett system 235 21,8 % Flere systemer Elektriske og ovner for fast brensel 612 56,8 % Elektrisk og ovner for flytende brensel 36 3,3 % Elektrisk og ovner for fast og flytende brensel 124 11,5 % Vannbåren og et eller flere andre systemer 70 6,5 % Sum boliger med flere systemer 842 78,2 % Totalt ovner for fast brensel 72,7 % Utnyttelse av lokale energiressurser Bioenergi Hof er en jord- og skogbrukskommune og har store mengder bioenergiressurser som følge av det. Det er ikke kartlagt nøyaktig hvor stor den årlige mengde er, men erfaringstall viser at dette kan ligge i størrelsesorden 20 25 GWh. Det er installert to biofyringsanlegg i Hof Kretsfengsel. Anlegget er en flisfyr som gir 300 kw. Fengslet produserer selv alt brensel som blir benyttet; flis til fliskjelen og vedkapp til vedkjelen og det som måtte finnes av papir og papp. Fliskjelen sørger for oppvarming av tappevann og oppvarming av 6000 m2 i til sammen 10 bygninger; boligbrakker, administrasjonsbygg, vaskeri, produksjonshaller. Fliskjelen leverer ca. 2,2 GWh varme til byggene. I oktober 2013 blir det installert et nytt matingsanlegg, og dette vi forhåpentligvis gjøre at det blir brukt minimalt med olje, og at fyringsprosessen blir mer stabil enn i dag. Lindseth gård har en fliskjel på150 kw. Haslestad Bruk AS tørker trelast ved hjelp av forbrenning av bark og flis fra egen produksjon. Hof er en kommune med nokså mye skog og stor tilgang på biobrensel. Tabellen under viser at tallet på hogst i Hof kommune var 26 017 m 3 i 2012,og det er registrert at 5 123 m 3 av dette ble hogd til ved, noe som utgjør ca. 20 % av total hogst. 13

Tabell 3: Energibruken i Skagerak Netts nettområde. Kilde: SSB og Skagerak Nett Småkraftverk I Hof er det ett vannkraftverk som produserer strøm. Kraftverket eies og driftes av AS Eidsfoss Verk. Kraftverket har en midlere tilgjengelig vintereffekt på 900 kw og en midlere årsproduksjon på 1,5 GWh. I Sundbyfossen var det tidligere både mølle og sag. Dette er et fossefall som kan utnyttes til et mikrokraftverk. Fallhøyde og vannmengde må kartlegges før det kan bestemmes hvilke årlig produksjon dette representerer. Biogassanlegg Grenlandskommunene Bamble, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien har alle sagt ja til etablering av Grenland Vestfold Biogass GreVe Biogass. Det innebærer at matavfall og noe kloakkslam vil bli behandlet i biogassanlegg. Biogassen planlegges tatt i retur til Grenland, hvor den kan benyttes som drivstoff til busser. GreVe Biogass er et samarbeidsprosjekt hvor 5 kommuner i Telemark og 12 kommuner i Vestfold har gått sammen om å etablere et biogassanlegg for behandling av matavfall og kloakkslam. Hensikten med prosjektet er å redusere klimautslippene og å bidra til bedre utnyttelse av avfallet. GreVe Biogass som planlegges på Rygg utenfor Tønsberg, vil være det første av sitt slag i Norge med produksjon av biogass som erstatning for fossilt drivstoff, og med komplett infrastruktur for lagring og bruk av biogjødsel. Målet er at vi i regionen Vestfold/ Grenland skal bygge et biogassanlegg som vil bidra til både kostnads- og miljøeffektiv behandling av matavfall. Den totale klimabesparelsen for Grenland er beregnet til rundt 3.800 tonn CO 2 -ekvivalenter, tilvarende utslipp fra om lag 2.300 personbiler/år. Bussene i Vestfold bruker 4 millioner liter bensin/diesel pr år. Hadde vi erstattet dette med biogass ville vi kunne oppnå et årlig klimakutt på 14.000 tonn CO 2. Enova har bevilget 40 millioner kr i støtte til prosjektet. GreVe Biogass forventes å kunne være operativ fra og med 2015. Kilde: rig.no, vesar.no 14

Fjern-/nærvarme Hof kommune har et nærvarmeanlegg; Hof alders- og sykehjem (gammel del), dagsenter/omsorgsboliger og Hof barnehage. Dette står nå ferdig, og etter en del oppstartsproblemer pga frost, fungerer anlegget nå bra. Anlegget benytter varmepumpe tilknyttet hovedvannledning til Vestfold Interkommunale Vannverk som energiressurs. Under er noen tekniske data (hovedtall beregnet av InterConsult), fra før anlegget ble satt i gang: Tabell 4: Kilde: InterConsult Varmeproduksjon kwh/år Varmepumper 1 250 000 Oljekjeler 520 000 El-beredere 100 000 Sum varmeproduksjon 1 870 000 Sum kraftforbruk 1 230 000 Energisparing 640 000 Indikator for energibruk Under er vist strømforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i kommunen. Vi har samlet forbruk på strøm for år 2008-2012. Forbruket er i kwh, og dataene er ikke temperaturkorrigert. Tabell 5: Energiforbruk per innbygger, ikke temperaturkorrigert. Kilde: SSB og Skagerak Nett Hof kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 3 066 3 058 3 064 3 073 3 048 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7078 7456 8127 7094 7612 Kommuner i Skagerak Nett 2008 2009 2010 2011 2012 Folketall 1. januar 328 059 331 241 334 096 337 106 340 690 Strømforbruk per innbygger i kwh: 7 253 7 676 8 340 7 309 7 649 Graddagskorrigert forbruk Graddagstall, eller energigradtall er et mål på oppvarmingsbehovet. Det er tallforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Hvis for eksempeldøgntemperaturen er 10 grader, blir gradtallet 17-10= 7. Negative tall settes lik null. Summen av tallene i et år blir graddagstall. Desto høyere tall, desto kaldere klima. Graddagstall brukes til å temperaturkorrigere energibruk til et normalår slik at årsvariasjonene forsvinner, og energibruken kan sammenlignes fra år til år. Vi ser av tabellen at 2010 var kaldere enn de andre årene. Tabell 6: Graddagstall. Kilde: Enova. Graddagstall 2009 2010 2011 2012 1971-2000 Hof 3967 4607 3642 3944 4003 Eksempel: Et bygg som har et forbruk på 100 000 kwh i et «normalår», vil ha følgende forbruk i når det temperaturkorrigeres 3 : Tabell 7: Eksempel på et graddagskorrigert forbruk i Skagerak Netts kommuner. År 2009 2010 2011 2012 Forbruk i et «normalår» Kommune [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] [kwh] Hof 99 400 109 000 94 600 99 400 100 000 Skagerak Netts område 90 400 106 664 91 600 95 800 100 000 3 60 % av totalt energiforbruk er temperaturkorrigert, dvs 60 000 kwh/år. 15

Forventet utvikling Som grunnlag for beregningen av det fremtidige strømforbruket er det tatt utgangspunkt i forbruket i 2012. Det er beregnet en utvikling i forbruket for husholdninger og tjenesteyting, i tråd med den forventede befolkningsutviklingen. Figur 8: Kilde: SSB og Skagerak Energi 16

Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Vurdering av alternative varmeløsninger i utbyggingsområder Generelt Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk bør brukes i en bevisst strategi, selv om det er begrensninger i muligheten til å pålegge private aktører å gjennomføre tiltak. Tiltak som omhandler energiomlegging bør innarbeides i kommunale styringsdokumenter og følges opp gjennom kommunens årlige arbeid med Handlingsplan. Kommunen bør også sette krav til energibruk, fornybar varmeforsyning og varmesystemer i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. Aktuelle virkemidler Informasjon og kampanjer om alternativ energiforsyning eks fra olje til bioenergi Tilrettelegge for lavenergi og passivhusutbygging i utbyggingsområder eks bedre isolering og ventilasjonssystemer med varmegjenvinning Energiomlegging i utbygde områder eks fjernvarmeanlegg Utredning av mulige prosjekter for energisparing og energiomlegging i kommunale bygg og anlegg f.eks. bruke Enovas støtteprogram som grunnlag for å lage handlingsprogram Styrke energiledelse og Miljøtårnsertifisering av kommunale bygg dette for å skape en kontinuerlig forbedringsprosess for hele miljøområdet Holdningsskapende arbeid behovet for kunnskapsformidling er like stort i private som for offentlige virksomheter Kommunen går foran og velger miljøriktige løsninger i egne bygg For alle nye utbyggingsområder bør kommunen vurdere, i samarbeide med utbygger og Skagerak nett, blant annet med basis i plan- og bygningsloven, om det for noen av disse områdene er aktuelt å benytte varmeløsninger der det gjennomføres en forskyvning fra el til annen energibærer, eller kombinasjon av flere energibærere. Vi tenker her på etablering av nær- eller fjernvarmeanlegg med energifleksible løsninger kombinert med moderne energistyringssystemer. Slike vurderinger kan være aktuelt å gjennomføre i områder: Som er regulert for ny bebyggelse eller det er planlagt betydelig bruksendring Med betydelig netto tilflytting Med forventet endring i næringssammensetning Der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Vurderingen av alternative varmeløsninger må inneholde: Bakgrunn for valg av område Behovskartlegging Beskrivelse av aktuelle løsninger Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer TEK 10 4 Med den nye TEK en (Teknisk forskrift), er myndighetenes målsetting at man skal få gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle bygg. Et annet viktig krav er at minimum 60 % av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal kunne dekkes av alternativ energiforsyning 5 enn strøm og fossile brensler. For boliger medfører TEK 10 strengere krav til isolasjonsegenskapene for bl.a. yttervegg, tak, vindu/dør samt strengere krav til lufttetthet. Det er lempet en del på disse kravene til bygg av tømmer /laft. Fram til 1. juli 2011 kunne tiltakshaver bygge etter forskriftene i byggteknisk forskrift fra 1997 (TEK 97). I 2007 satte regjeringen nye krav til bygg (TEK 07) slik at kravet til energibehov ble skjerpet med lag 25 %. I 4 Kilde: www.regjeringen.no Olje- og energidepartementet 5 Unntak for forbruk mindre enn 15.000 kwh/år. 17

2010 ble det gjort ytterligere noen endringer i krav til energieffektivitet (TEK 10). Forbedringene i hver TEK blir uttrykt som forbedring i intensitet (kwh/m 2 ). Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for mer effektive bygninger framover, jf. behandlingsplanen for energieffektivisering i klimameldingen (Meld. St. 21 (2011-2012)): «Regjeringa vil: Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.( )» På lang sikt vil de nye kravene ha vesentlig virkning på energibruken per kvadratmeter i bygg. Bare en liten del av bygningsmassen blir skiftet ut eller rehabilitert hvert år. Innføring av nye krav i 2015 vil derfor ha liten effekt i sparte TWh i 2020. Innen 2040 vil derimot en vesentlig del av byggene være ført opp eller rehabilitert etter passivhus eller nesten nullenerginivå. Områder Hof kommune har visse muligheter til å påvirke energiløsninger i nye bygg. I føringene til den nye kommuneplanens arealdel står det i under Energi: Kommunen skal i samarbeid med lokalt nettselskap og private utbyggere følge opp de energipolitiske intensjonene som framgår av plan- og bygningsloven. Ved bygging av nye boliger skal det vektlegges å etablere flere energisystemer. Det skal legges til rette for utvikling og bruk av alternative energikilder, bl.a. i forbindelse med boligbygging. Store deler av kommunens egen bygningsmasse er konsentrert rundt Hof skole. Det er der etablert et nærvarmeanlegg basert på varmepumpe. Det vil således være energimessig gunstig å bygge videre på denne løsningen ved å lokalisere flere bygg til dette området. I forbindelse med nybygg bør det vurderes om det kan etableres et nærvarmenett som også omfatter eksisterende bygg i sentrumsområdet. Den største utbyggingen i kommunen er Prestegårdshagen med 250 enheter. Hof kommune fastslo i forrige kommuneplan at noe spredt utbygging var ønskelig for å holde liv i grendene. Dette fastholdes også i den nye kommuneplanen. Fremtidig boligbehov skal imøtekommes slik: Boligfelt Fortetting i eksisterende boligfelt Spredt bebyggelse Et boenhetsbehov for planperioden på maksimalt 285 synes å være realistisk. I forbindelse med regulering av utbyggingsområdene bør alternative løsninger for energiforsyning vurderes. 18

Referanseliste og linker Hof kommunes internettside Veileder for lokale energiutredninger + småkraftverkspotensiale Norsk Enøk og Energi Statistisk sentralbyrå Enova EBLs faktasider om energi Energilink www.hof.kommune.no www.nve.no www.nee.no www.ssb.no www.enova.no www.energifakta.no www.energilink.no 19

Vedlegg 1: Avbruddstatistikk 2012, kommunevis Andebu kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 5 283 6 2 163 3 Bamble kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 26 6 139 19 16 127 5 Hof kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 11 1 095 11 10 478 2 Holmestrand kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 53 6 351 20 15 522 7 Horten kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 21 5 581 15 23 099 2 Lardal kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 10 1 919 13 5 347 30 Larvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 166 30 473 44 24 711 7 Nøtterøy kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 24 7 477 7 7 808 1 Porsgrunn kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 50 10 682 11 3 410 5 Re kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 29 6 921 11 16 589 1 20

Sande kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 30 6 430 7 8 946 5 Sandefjord kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 41 11 112 18 19 938 1 Siljan kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 15 4 529 11 20 034 - Skien kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 101 20 081 50 20 769 7 Stokke kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 39 3 392 10 5 935 9 Svelvik kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 12 15 523 2 170 2 Tjøme kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 16 11 414 11 23 492 12 Tønsberg kommune Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall 38 9 217 30 72 218 1 Alle kommuner Varslede avbrudd Ikke varslede avbrudd Levert elektrisk energi (LE) Avbrudd Ikke levert Avbrudd Ikke levert GIK (kortvarig) kwh antall kwh antall kwh antall - 711 163 619 296 296 756 100 21