En veiledning om. ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011. Frode Fredriksen - prosjektleder

En veiledning om ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 Frode Fredriksen - prosjektleder 1

Innhold Forord ved Rita Ottervik, ordfører i Trondheim kommune... 3 Å undervise om tema... 5 Refleksjon... 5 Vold i nære relasjoner... 6 Litt om bakgrunn for tvangsekteskapsproblematikk... 6 Ære og skam... 6 Gutters sårbarhet... 8 Press fra familie og storfamilie... 10 Verdisyn på kryss og tvers... 10 Arrangerte ekteskap kontra tvangsekteskap... 11 Transnasjonale ekteskap... 11 Familiens behov... 13 Situasjonen for homofile gutter og lesbiske jenter... 13 Religion, tvangsekteskap og lydighetskultur... 14 Sosial kartlegging og rutiner i skolen... 14 Til eleven... 15 Forslag til undervisningsopplegg... 16 Diskusjonstema... 16 Prosjektarbeid/tema i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE)... 16 Kunnskapsjakt... 17 Lese mer... 18 Litteratur:... 18 Nettsider:... 18 Kildehenvisninger... 18 2

Forord ved Rita Ottervik, ordfører i Trondheim kommune Vi lever i en global verden og vi møter i sterkere grad områder der det er konflikter mellom norsk lovverk og kultur og innvandreres praktisering av egen kultur. Verden over blir det årlig gifta bort 10 millioner jenter under 18 år. Hvert år dør 70 000 jenter mellom 15 og 19 år i barselseng. Folk tror at dette er det beste for døtrene. De elsker barna sine og vil deres beste, men vet ikke hva det beste er. sier en representant for International Center for Research on Women. Helse og Velferdskontorene er veien inn til kommunale tjenester for den voksne befolkningen. Enten ved trussel om tvangsekteskap, eller for å komme ut av et allerede inngått tvangsekteskap. Som oftest kommer HV-kontorene inn via andre instanser som den trusselutsatte har tatt kontakt med som Politiet, SEIF - Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Røde Kors eller Krisesenteret. I slike tilfeller vil HV-kontorenes oppgave være i akuttfasen å tilrettelegge, slik at den trusselutsatte skal være i en trygg situasjon. Det er politiet som har kompetanse på å gjøre sikkerhetsvurderinger i enkeltsaker. Det vil her bli vurdert.om bruker kan trygges innen Trondheim kommunes grenser eller må flytte til annen kommune. I noen tilfeller vil endring av identitet også være nødvendig. Politiets føringer vil være avgjørende for HV-kontorets videre arbeid utover akutt fase. Prosjektet "Nasjonalt bo- og støttetilbud til ungdom over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte": er ett av tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot tvangsgifte. I løpet av 2011 skal det være etablert 20 botiltak for målgruppen i norske kommuner. Trondheim kommune kom med i dette prosjektet fra 01.01.10. Vi stilte da de 3 sikkerhetsklarerte boligene vi allerede hadde til disposisjon. Kommunen er rede til å øke dette antallet hvis det er behov. Dette er saker som gjerne haster i forhold til å ta personer ut fra en trusselsituasjon, og hvor vi kan få informasjon om aktuell ny bruker én dag og vedkommende ankommer Trondheim allerede dagen etter. Vårt prosjekt tar imot bruker ved ankomst Trondheim og bringer dem til aktuell bolig. Vi avklarer status og behov for mer akutt bistand umiddelbart. Det er målsettingen at bruker etter 3 måneder skal kunne flytte ut til et mer vanlig botilbud, helst privat evt. kommunalt. Det er imidlertid mulighet for ytterligere 3 måneders opphold ved behov. Bruker skal da gjerne ha begynt i skole, arbeid og videreførte støtte- og behandlingsopplegg. Det er høy beleggsprosent i boligprosjektet. Erfaring så langt er at de fleste brukerne av prosjektet får et nytt liv i Trondheim kommune. Enkelte flytter til andre kommuner. Krisesenteret tar imot og gir kvinnene beskyttelse her på Senteret i en overgangsperiode til man får avklart situasjonen og til personen selv er tydelig på hva som ønskes videre. I denne prosessen samarbeider vi med SEIF. Menn skal også ha det samme tilbudet. Vi har ikke 3

erfaring med menn i slike situasjoner så langt, men vi har en hybel på sikret adresse stående klar. For oppfølging av dem vil det være naturlig å følge samme prosedyre. Vi skal selvsagt formidle hva norsk lov sier om dette, men også drøfte hva dette betyr for den enkelte familie. Jeg er glad for at norske myndigheter er opptatt av denne problematikken og at man iverksetter mange ulike tiltak for å hindre og forebygge ekstrem kontroll, vold og tvangsekteskap. Vi må spille på lag med frivillige organisasjoner som har kunnskap og erfaring og vi må sørge for at vi som kommune har god kompetanse på området. Dette er et tema som er livsviktig for dem det gjelder. De må ha både samfunnets oppmerksomhet og vår oppmerksomhet. Ungdom skal ha frihet og støtte til å ta egne valg. Det er et viktig demokratisk prinsipp. Rita Ottervik Ordfører 4

MÅL: Formidle konkret kunnskap og større bevissthet om hva ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap innebærer. Gi konkret kunnskap om ekteskapsloven, straffeloven og annet lovverk som sier at utøvelse av vold, tvang og tvangsgifte er ulovlig i Norge og overfor norske statsborgere. Spre kunnskaper om hvordan og hvor man kan skaffe informasjon og hjelp ved bekymring, mistanke og frykt for tvangsekteskap. Å undervise om tema Som offentlig ansatte har vi plikt til å gripe inn når vi mener det er nødvendig. Jeg kommer tilbake til hva ulike lover og forskrifter sier om offentlig ansattes plikter og unges rettigheter. Denne veiledningen tar utgangspunkt i diverse faglitteratur på feltet, større forsknings- og evalueringsrapporter fra IMDI Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, SEIF Selvhjelp for innvandrere og Røde Kors Telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse sine årsrapporter, regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, diverse rapporter fra Politi og Drammensprosjektet. Disse rapportene finnes litteraturlisten til slutt i veiledningen. I tillegg har jeg tatt med momenter fra en masteroppgave fra 2010 som stiller en del spørsmål rundt unge muslimske homofile og lesbiske og islam. Jeg har også tatt med noen tall for å illustrere noe av problematikken de unge står overfor i dag, disse tallene er hentet fra IMDI og Statistisk Sentralbyrå. Jeg fletter i tillegg inn noen refleksjoner jeg har gjort meg i tiden som lærer der jeg har hatt elever med foreldre fra en del av de landene med tradisjoner for tvangsekteskap. Disse er selvsagt anonymisert og kan ikke kjennes igjen i denne veiledningen. Refleksjon En liten refleksjon fra eget arbeid som faglærer i en 10. klasse en del år tilbake. Eleven jeg her omtaler hadde en annen kontaktlærer: Zahra var alltid blid, svært engasjert og hardt arbeidende, og kunne være en utfordring for lærerne ved at hun krevde forklaring til hun forsto. Det tok en del tid før jeg ble kjent med henne, men i en undervisningstime der vi diskuterte ulike problemstillinger ungdom med minoritetsbakgrunn står overfor, så fortalte Zahra til klassen og meg at det var tøft hjemme. Hun fortalte at hun elsket å spille fotball, at foreldrene ikke hadde noe i mot det, men at besteforeldre, tanter og onkler ikke likte det og ga at de ga klart uttrykk for dette overfor foreldrene hennes. De syntes fotball var upassende for muslimske jenter og Zahra sa at dette forsuret familieforholdene. Foreldrene ble anklaget og framstilt som dårlige foreldre av familie og slekt. Jenta deres ble betraktet som umoralsk og for vestlig, og storfamilien mente at hennes atferd måtte korrigeres før det ble for sent. Jeg varslet kontaktlærer og uttrykte min bekymring, men sammen med helsesøster ble de enige om at denne jenta og foreldrene hadde ressurser nok til å stå i mot eventuelt press. Sett i ettertid: Var dette riktig konklusjon på et tidlig tidspunkt uten å forfølge saken videre? Tankekors: Tvangsekteskap kan komme som lyn fra klar himmel og selv de sterkeste underkaster seg om presset blir for stort. Dette skal vi se eksempler på senere i veiledningen. 5

Vi må huske at som lærere, helsesøstre og offentlig ansatte så er det mye vi ikke ser, og det vi ser kan være fordekt og tilslørt, også fra den unges side. Derfor er det av stor betydning at vi som offentlig ansatte blir bedre og mer profesjonelle på å fange opp og tolke signaler, stille spørsmål, uttrykke oppriktig bekymring, samt følge opp, ikke bare i forhold til egen samvittighet, men også i henhold lover og forskrifter vi faktisk er satt til å forvalte i forbindelse med den unges rettssikkerhet. Som offentlig ansatte er vi forvaltere av barn og unges rettssikkerhet statens plikter og den unges rettigheter. Vold i nære relasjoner Forskning og erfaringsbasert kunnskap om tvangsekteskap som begrep, viser at man også bør være oppmerksom på problematikk som knytter seg til selve begrepet på ulike vis. Vi snakker da gjerne om familier og slekt som utøver ekstrem kontroll og æresrelatert vold overfor sine barn. Problematikken inngår som en del av et større begrep og nevnes ofte i sammenheng med vold i nære relasjoner. Man har tidligere hatt mest fokus på at jenter i fra enkelte minoritetsmiljøer kan stå utsatt til for tvangsekteskap, men vi vet nå ut fra nyere forskning at gutter i fra de samme miljøene kan være like sårbare. Især vil en del homofile gutter og lesbiske jenter stå svært utsatt til for bruk av tvang og vold. Det har også vist seg at fysisk eller psykisk utviklingshemmede kan være svært sårbare. Undervisning om temaet er nødvendig, men bør utøves med sensitivitet og respekt for den enkelte elev som kan stå utsatt til for tvangsgifte. Dette betyr at læreren, helsesøsteren eller andre som skal undervise om temaet bør ha tenkt nøye igjennom de pedagogiske og didaktiske dilemmaene som ligger i undervisning om temaet etter som enkeltelever kan bli veldig synlige. Man bør ta i betraktning stigmaet den enkelte kan bli utsatt for og hvordan man kan være i forkant og forebygge så godt som mulig. Litt om bakgrunn for tvangsekteskapsproblematikk Det er viktig å være klar over at utgangspunktet for tvangsekteskap og problematikk knyttet til begrepet springer ut av en del kulturer preget av sterke tradisjoner og konvensjoner rundt patriarkalsk og kollektivistisk tenkning omkring familiens ære og opprettholdelse av denne. Her står kvinnens ærbarhet sentralt, og konsekvensen ved tap av denne betyr at man bringer skam over sin far og familiens ære. Dette tapet av ære har tradisjonelt sett ført til tap av anseelse og privilegier i hjemmekulturen, familiens sosiale status settes altså i spill. Familiens kontroll av kvinners seksualitet er dermed et kjernepunkt når vi snakker om problemer knyttet til tvangsekteskap, fordi det er en direkte kobling mellom kvinnens jomfruelighet fram til ekteskapsinngåelsen og familiens ære. En familie uten ære har i en del kulturer tradisjonelt sett hatt mindre muligheter til å gifte bort sine døtre etter familiens og slektens behov, forventninger og ønsker. Ære og skam Nettopp dette punktet, forståelsen for forbindelsen mellom ære og skam i kollektivistiske kulturer har vært underkommunisert i tidligere veiledninger, men man bør være klar over at dette er et sentralt punkt. Årsakene til at forskere og lærebokforfattere ikke har lagt så mye vekt dette tidligere kan være mange, kanskje fordi det ut i fra egen kulturforståelse er et punkt som er lett å overse etter som vi gjennom egne kulturelle briller ser ære og skam som begreper vi knytter til individet, og ikke til familien og slekten i samme grad. Gjør en norsk etnisk mann eller kvinne noe dumt eller til og med noe skandaløst, bringer vedkommende skam over seg selv, uten at det nødvendigvis får nevneverdige konsekvenser for familie og slekt. Dynamikken mellom ære og skam har altså en helt annen innretning i de kulturene vi snakker om, og bruk av sanksjoner ved gjenopprettelse av ære kan få store konsekvenser for den unge. Det kan være snakk om å bli utsatt for vold og drap i de alvorligste tilfellene, vi kaller dette hedersrelatert eller æresrelatert vold og æresdrap. I den sammenheng er det viktig å forstå at selv om familien til den unge framstår som norsk eller vestlig orientert, så kan det godt hende at familien står i krysspress mellom forventninger fra øvrig familie og slekt og 6

hva det norske samfunnet forventer, men presset kan være såpass sterkt at man gir etter for storfamiliens krav om å tvangsgifte sine barn til slutt. Statistikk 18 Dette er tall hentet fra MIDIs rådgiverkorps i videregående skoler og på utenriksstasjoner. Her ser vi at tallenes tale er helt klare. Vi ser at hvert år gjennomføres tvangsekteskap (TVE) og andre former for sanksjoner som trusler og vold, ekstrem kontroll, frykt for eller det å bli etterlatt i utlandet osv. I tillegg kommer Kompetanseteamets statistikk. 7

20 Innrapporterte tall til IMDI fra Kompetanseteamet. *Det ble ikke skilt mellom frykt og etterlatt i 2008. **Kategorien annet handler om pro forma ekteskap og bigami. Dette er en oversikt over Kompetanseteamets statistikk, disse tallene kommer i tillegg til det minoritets- og integreringsrådgiverne har meldt inn av saker. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap består av representanter for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politidirektoratet (POD), Utlendingsdirektoratet (UDI), og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold og kontroll. Teamet dekker hele landet. Kompetanseteamet har også ansvar for botilbudet til ungdom over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte. Boligene er tilpasset både unge kvinner, unge menn og par. Gutters sårbarhet Man har tidligere vært mest opptatt av jenters sårbarhet med hensyn til tvangsekteskap, men ny forskning viser at gutter kan være minst like sårbare. De blir jo tross alt også utsatt for tvangsgifte. I tillegg blir de pålagt en del andre roller, blant annet som beskyttere av sine søstres ærbarhet, det vil igjen si familiens ære. De klassiske eksemplene på dette er at guttene får i oppgave å overvåke søstrene sine og rapportere tilbake til foresatte om hvem søstrene var sammen med, hva de snakket om, om det skjedde noe mistenkelig osv. Guttene får altså en rolle som angivere, noe som i seg selv kan være en belastende og konfliktfylt rolle. Guttene vet at deres rapport til foreldrene potensielt kan medføre straff og sanksjoner overfor søstrene, noe som kan oppleves som smertefullt og vondt. En annen side ved denne angiverrollen er at den også utfordrer guttenes muligheter til å føle seg integrert i samfunnet og i skolen, fordi rollen i seg selv markerer en slags kulturell annerledeshet etter som dette er noe norske gutter ikke blir pålagt. På den andre siden fører også angiverrollen til konflikt guttene i mellom innad i minoritetsmiljøet. Blir man beskyldt for ikke å ha kontroll over søstrene sine er dette noe som tolkes som svakhet og underlegenhet. Beskyldningene går gjerne ut på at noen har sett søstrene sammen med norske gutter, da kan søstrene bli omtalt som løse eller for norske, altså utenfor guttenes og familiens kontroll, noe som igjen kan gi konsekvenser for familiens ære. Disse guttemiljøene kan bli svært tøffe etter som man hele tiden må bevise 8

både overfor sine foresatte og vennegjengen at man er hard nok til å tåle presset og at man har kontroll over sine respektive søstre. 19 Innrapporterte tall til IMDI fra minoritets- og integreringsrådgiverne 21 9

Tendensen blant guttene kan kanskje komme av at vi har bygd ut systemer med minoritetsrådgivere i videregående skoler med elevgrunnlag med over 20 % elever med minoritetsbakgrunn. Det at vi i en periode har hatt minoritetsrådgivere i nettopp disse videregående skolene har gjort at guttene i større grad har blitt fanget opp og at de ser at voksne kan være støttespillere i deres kamp i egen tilværelse. Forholdstallet i statistikken mellom jenter og gutter burde kanskje være 50/50? Gutter blir jo også tvangsgiftet. Men vi må huske at gutter har et annet spillerom enn det jentene har. De har større frihet i ungdomstiden. De har større mulighet til å navigere mellom kategoriene gift og ugift. Hjelpeapparatet har dermed større vansker med å fange og se guttene. De kan selv være utsatt for tvangsekteskap, er kontrollører av søstres og kvinnelige familiemedlemmers ærbarhet, kan være overgripere osv. De kan ha åpne kjæresteforhold inntil de giftes bort etter som deres atferd ikke har de samme krav til ærbarhet som jentene. Press fra familie og storfamilie Det viser seg også vanskelig å motstå presset familien utøver når den først har bestemt seg for å gifte bort barnet sitt. Mange virkemidler tas i bruk for å få barnet til å forstå og komme til fornuft og til slutt bøye av for familiens ønsker. Om man motsetter seg så vil det gjerne utøves psykisk press, som kan uttrykkes på mange måter, både direkte og mer indirekte om den unge ikke gjør som familien vil. Man kan få beskyldninger om at man påfører mor store lidelser, sykdom og kanskje død. Man kan også bli beskyldt for å ødelegge livet til sin tilkommende partner ved å nekte å gifte seg med vedkommende, og dermed nekte vedkommende tilgang til Norge. Man kan bli truet med utstøtelse fra familien, at man ikke kan regne med deres støtte fra familienettverket eller at man blir gjort arveløs. Det blir en kamp for begge parter der makt og avmaktsforholdene i familien gjør seg gjeldende. Det er til dels dramatiske og sterke virkemidler som tas i bruk og som det kan være vanskelig å stå i mot. Den unge vil gjerne familien alt godt. Vi kan kalle dette for følelsesmessig utpressing. Rykter, sanne eller usanne er også et effektivt press- og virkemiddel i den sosiale kontrollen av jenter i en del miljøer. De opplever også ryktespredning som en stor tilleggsbelastning med hensyn til de kontrolltiltakene deres respektive familiene allerede har satt inn. Det mange kanskje ikke er klar over er at jenter stadig opplever innskrenkninger, selv om ryktene ikke er sanne, det er som regel nok at rykter oppstår. Guttene går heller ikke fri, de har flere roller og større frihet, men en del gutter er sårbare, spesielt i forhold til rykter som stiller spørsmål ved guttens legning. Rykter om eventuell homofili kan gjøre en gutt like sårbar som jentene, i enkelte tilfeller kanskje mer sårbar. Rykter og ryktespredning innskrenker bevegelsesfriheten, det sosiale livet og livskvaliteten til en god del unge jenter og gutter. En annen ting man bør være klar over med hensyn til den som står utsatt til for tvangsekteskap, er den sårbarheten og det dilemmaet den unge selv står i med tanke på lojalitetskonflikt. Den unge er en del av en familie som utøver tvang og ekstrem kontroll, som legger vekt på individets plikt til å føye seg etter familiens ønsker og behov, altså kollektivistisk tenkning med bakgrunn i land med mindre vekt på enkeltmenneskets rettigheter og svakere beskyttelse av lovverket. Samtidig er vedkommende en del av et samfunn og en skole som legger vekt på individuelle rettigheter, universell menneskerett, likestilling og frihet til å kunne velge partner selv. Den unge står altså i krysspress mellom to ulike syn, der valget mellom det ene eller det andre uansett vil få store konsekvenser, både for en selv og for familien. Verdisyn på kryss og tvers Minoritetsforeldre føler seg ofte marginalisert i det norske samfunnet og har lettere for å isolere seg og konsentrere seg om sin kultur. Dette gjør disse familiene sårbare i møte med samfunnets krav. Det kan virke som om en del foreldre tar i bruk strengere virkemidler overfor sine barn jo sterkere kravene utenfra blir. Ytre press skaper indre press i familien. Foreldrene har fra sin posisjon mindre grunnlag for å forstå skolens, helsevesenets og det sivile samfunnets krav fordi man har sitt verdisyn forankret i en annen kultur. Man har rett og slett ikke fått muligheten til å manøvrere og justere sine egne familieverdier nettopp pga isolasjon. 10

De unge manøvrerer mellom det omkringliggende samfunnets og foreldrenes verdisyn, men foreldrene står i et avmaktsforhold i forhold til det første fordi de deltar mindre i samfunnet der ute. De unge ser selvsagt foreldrenes svake posisjon i forhold til for eksempel skolen. De ser at foreldrene ikke strekker til i forhold til samfunnskravene. Dette utfordrer foreldrenes og kanskje spesielt fars posisjon som øverste leder mht patriarkalsk tenkning. Fars maktposisjon i familien har ingen gyldighet i samfunnet ellers, og kan være en kilde til konflikt innad i familien, men også mellom familien og barnehage, skole osv. Arrangerte ekteskap kontra tvangsekteskap Arrangerte ekteskap er lovlige i Norge, men forutsetter frivillighet og samtykke fra partene som skal gifte seg. Som vi vil se av statistikk senere, så er arrangerte ekteskap også et tveegget sverd for den unge. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å se grensene mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap, såkalte gråsoneekteskap. Spesielt i familier med streng lydighetskultur der opposisjon kan få store konsekvenser for den unge. Det kan være vanskelig for andre å se hvor mye tvang som er brukt, og hva om man står i valget mellom fetter 1, 2 og 3? Ekteskap inngått under press eller tvang kan gjøres ugyldige. Loven sier dermed at ekteskap inngått under press eller tvang er ulovlige, og at de som utøver press eller tvang overfor partene kan anmeldes og straffes, men det kan i mange saker være vanskelig å bevise bruk av tvang, spesielt om partene er ambivalente, også fornærmede. Ved valg av ektefelle reflekterer den unge selvsagt rundt sin egen identitet og konfliktfylte følelser i forhold til egen familie og samfunnet rundt. Hvem er jeg? Norsk eller pakistansk? Hvorfor kan jeg ikke velge den jeg elsker slik de andre ungdommene gjør? Hva er det som er så spesielt med vår oss at jeg må gifte meg innenfor egen kulturkrets og til og med innenfor egen slekt? Hvilke verdier skal mine barn oppdras etter? Hvordan skal man klare å takle livet med påtvunget partner og svigerfamilie etter fullbyrdelsen av ekteskapet? Er de snille, eller er de slemme, blir jeg overgitt til min egen skjebne? Hvem vil støtte meg? Valget mellom den norske modellen eller familiens krav er nådeløst. Skal man oppgi sin egen frihet som samfunnet har gitt gjennom norsk lov og anerkjennelsen av menneskerettighetene i et fritt land som Norge? Paradoksene står i kø, og midt i inni der står den unge selv. Konvensjoner og lover om tvangsekteskap Transnasjonale ekteskap Transnasjonale ekteskap er definert som en part bosatt i Norge, mens den andre parten er bosatt i et annet land. Det er delte meninger om denne definisjonen. Noen mener at transnasjonale ekteskap pr definisjon er det samme som tvangsekteskap. Noen momenter som gjør det krevende i såkalte transnasjonale ekteskap: Man får en partner som kommer fra en annen bakgrunn når det gjelder språk og kultur, paret har ikke felles plattform som for eksempel felles skolegang. Makt/avmaktsforholdet blir skjevt også i et henteekteskap etter som man får en renere partner med de riktige verdiene fra opprinnelseskulturen, motstridende verdier kan være en stor kilde til konflikt mellom partene når ekteskapet først er inngått. Barn i slike familier har erfaringsmessig større vansker med integrering fordi familien legger svært stor vekt på morsmålet og egen kultur i hjemmet, barna står da i fare for å få mindre stimuli og impulser fra samfunnet rundt enn det andre barn får, noe som igjen får konsekvenser for eksempel ved skolestart. 11

Transnasjonale ekteskap 96/01 15 Vi ser at statsborgere med pakistansk, tyrkisk og marokkansk innvandrerbakgrunn i all hovedsak gifter seg innenfor sin egen kulturkrets transnasjonalt. Borgere med pakistanske røtter gifter seg innenfor nær familie, gjerne med søskenbarn, tremenninger eller nær slekt. Her får man også noe høyere forekomst av problemer knyttet til barn av såkalt inngifte, en noe forhøyet forekomst av helseproblemer blant nyfødte barn. Inngifte i Norge omfang og medisinske konsekvenser (2007) 12

Transnasjonale ekteskap 02/07 16 Trenden er den samme i perioden 2002-2007, men med litt nedgang i transnasjonale ekteskap. - Omtrent 7 av 10 norskfødte med pakistanske foreldre giftet seg transnasjonalt. - Svært få i denne gruppen finner sin partner i den norske befolkningen for øvrig. - Dette gjaldt bare 14 kvinner og 21 menn i hele 12-års periode. Det gir grunn til å stille spørsmål om frivillighet når andelen av transnasjonale giftermål er såpass høy. Familiens behov Noen argumenter som gjerne går igjen er at man ønsker å sikre en sterk og levedyktig familie. Sosioøkonomiske forhold tas i betraktning. Man inngår i en allianse som tradisjonelt sett har fungert i århundrer. Man vil gjerne leve i Norge, i en velferdsstat med godt utbygde sosiale rettigheter, med godt rettsvern og grunnleggende menneskerettigheter i motsetning til opprinnelseslandet, men samtidig ønsker man å bevare sin kulturelle og tradisjonelle arv i størst mulig grad. Derfor henter man inn friskt blod til familien. Tanken om å bevare tradisjonen, språket og kulturen ved å bringe inn det rene, uforfalskede og naturlige fra opprinnelseskulturen. Man har kanskje en del idealer om hvordan ting egentlig burde være i tillegg til det reelle presset fra familie og slekt. Opprettholdelse av de gamle familiestrukturene er kanskje også en del av foreldrenes planer for egen alderdom. Det ligger her en forventning om at neste generasjon skal ta ansvar for omsorg og pleie av sine foreldre når man kommer til denne fasen av livet. De har bakgrunn i et samfunn der familien tradisjonelt sett tar vare på sine eldre, og har lite erfaring med en velferdsstat som tar ansvar for sine eldre i samme grad som i Norge. De er gjerne engstelige for framtida som pensjonister i Norge etter som de kanskje føler seg isolerte og lite integrerte i det norske samfunnet. Men man er kanskje heller ikke obs på at globaliseringen er en kraft som virker i alle verdenshjørner, også i Pakistan, Tyrkia og Marokko. Dermed er det ikke så sikkert at terrenget stemmer helt overens med kartet med hensyn til de idealene foreldregenerasjonene her til lands har om sin opprinnelseskultur. Situasjonen for homofile gutter og lesbiske jenter 13

Vi har til nå lite kunnskap om homofile gutter og lesbiske jenters livsvilkår med tanke på ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. Det kan være flere grunner til at forskerne ikke helt klart å trenge igjennom på dette feltet, tabuene innad i minoritetsmiljøene og stigmaet rundt hver enkelt kan gjøre det vanskelig å nå fram til og få unge homofile og lesbiske til å fortelle om sin situasjon. Det sier seg nesten selv at en del gutter og jenter, kvinner og menn innenfor det vi gjerne kaller for lhbt, altså lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, står overfor store utfordringer knyttet til spørsmål rundt åpenhet, egen sikkerhet, selvrealisering, frihet og integritet altså alle aspekter rundt det vi i Norge tar som gitt med tanke på menneskerett jevnstilt med lhbtbefolkningens rettigheter for øvrig. Men om vi for eksempel spør en gruppe muslimske lesbiske og homofile ungdommer, så vil vi nok kunne få mange forskjellige beretninger om oppvekst- og læringsvilkår i Norge. Vi vil finne unge mennesker som føler at de kan leve ut sin legning og føler dette forenlig med både kultur og religion, men vi vil også finne de som opplever redsel og som fortviler over å måtte leve skjult med sin egentlige seksuelle identitet. Variasjonen vil kanskje være like stor som innenfor lhbt-segmentet ellers i Norge. Det kan likevel i enkelte tilfeller være at homofile gutter og lesbiske jenter vil trenge umiddelbar beskyttelse når deres egentlige identitet blir avslørt. I slike tilfeller vil SEIF, Barnevernet og Politiet kunne støtte den enkelte. Skolen og skolehelsetjenesten bør ha beredskap for slike situasjoner gjennom sine planer og rutiner. Richard Ruben Narvesens masteroppgave fra 2010 trekker fram en del interessante funn i fra sine møter med åtte muslimske lesbiske jenter og homofile gutters livssituasjon og kan anbefales alle som ønsker mer kunnskap om dette: Bestem deg, er du homo eller muslim? Religion, tvangsekteskap og lydighetskultur Man finner ingen argumenter for tvangsekteskap om man leter i religiøse tekster, verken i Bibelen eller i Koranen. Alle religioner framhever et universelt budskap om frivillighet mellom partene ved inngåelse av ekteskap. Man kan derimot si at opp gjennom århundrene, i samspillet mellom religioner og opprinnelige lokale kulturer i enkelte regioner i deler av verden, så har religion og opprinnelig kultur gått opp i en enhet med hensyn til ulike praksiser og seder omkring arrangerte ekteskap og tvangsekteskap. Her til lands har vi hatt mest fokus på problemer knyttet til tvangsekteskap innenfor muslimsk kulturtradisjon, men vi finner denne problematikken også innenfor ortodoks kristendom og sikhisme. Men om man ikke finner argumenter for tvangsekteskap i religion, så finner vi derimot sterke anmodninger overfor barn og unge om å innordne seg under sine foreldre og de eldre generasjonene, altså en lydighetskultur. I strenge patriarkalske kulturer er kravet om barns og unges innordning absolutt, derfor er det mange unge som tvinges inn i ekteskap uten mulighet til å stå i mot presset, nettopp fordi de er strengt oppdratt til å adlyde sine foreldre. Sosial kartlegging og rutiner i skolen Den unges konfliktnivå, både det indre og det ytre vil selvsagt påvirke skolehverdagen og skoleprestasjonene. Dette kan være en indikasjon på at vedkommende ungdom kanskje ikke har det så bra. Egne og andres observasjoner og bekymringer om dette kan være utgangspunkt for samtale mellom lærer eller helsesøster og den unge. Innledningsvis erfarer mange at man kan få forskjellige reaksjoner fra vedkommende når man ønsker å samtale om problematikken, man kan bli avvist, få beskjed om ikke å bry seg eller at dette er noe en ikke kan gjøre noe med osv. Dette kan være et uttrykk for vedkommendes usikkerhet med hensyn til voksne, men likevel et viktig første skritt ved at man som lærer eller helsesøster gir et signal om at man har sett den unge og viser at man er oppriktig bekymret. Uansett hvilke reaksjoner den unge møter den ansatte med, så er det avgjørende at man signaliserer at man ønsker det beste for vedkommende, samt at man har plikt på seg til å følge opp. Dette kan virke 14

betryggende på den unge slik at tillitsforholdet kan bygges med forsiktige steg. IMDI har utgitt en veileder med forslag til rutiner for bruk i skolen, denne anbefales brukt. Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap Fakta: Tvangsekteskap er forbudt ved norsk lov. Arrangert ekteskap er lovlig i Norge. Til eleven Om du tror at du selv eller andre du vet om står i fare for ekstrem kontroll, æresrelatert vold eller tvangsekteskap, kan du trygt kontakte organisasjoner som Røde Kors, SEIF Selvhjelp for innvandrere, Barnevernets kontakttelefon eller Politiet. Du kan få råd og veiledning om du er usikker på hva man skal gjøre. Du kan snakke med disse anonymt, men du kan også oppgi navn, både ditt eget og navnet på den du er bekymret for. Disse organisasjonene har taushetsplikt, og de har som mål å hjelpe og beskytte deg og andre når noen trenger hjelp. Taushetsplikt betyr at den du snakker med, enten i en frivillig organisasjon eller hos offentlige myndigheter, ikke kan diskutere din sak med andre instanser eller personer uten ditt samtykke. Venner, skolekamerater, foreldre og foresatte, familie og slektninger, naboer, lærere og helsesøstre, mottaks- og sosialarbeidere som er bekymret, kan også ringe for råd og veiledning. Alle kan ta kontakt med disse organisasjonene og instansene for å diskutere eller melde en sak. Dette gjelder også i forhold til spørsmål om ekstrem kontroll og vold, enten at du selv blir utsatt for det eller at du observerer at andre blir utsatt for det. Du finner kontaktinformasjon om dette på internett, i de brosjyrene som ble sendt ut sammen med denne veiledningen eller i teksten under her. Røde Kors Informasjonstelefon Tlf: (+47) 815 55 201 eller 98 62 64 88 Åpen mandag til fredag mellom kl. 9.00 og 17.00 SEIF selvhjelp for innvandrere og flyktninger Informerer og henviser til rette instans og hjelper med problemløsning. Tlf: (+47) 22 03 48 30 eller 22 11 40 04 ved kriser, døgnåpen. e-post: seif@seif.no webside: www.seif.no/kontorer/trondheim/ 15

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap Behandler både enkeltsaker og veileder skole og førstelinjetjenesten. Samarbeider også med politiet om risikovurdering og beskyttelse av ungdom over 18 år. Tlf: 47 80 90 50, mellom kl 8.00-16.00 e-post: kompetanseteamet@imdi.no webside: http://www.imdi.no LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT personer) LLH tilbyr juridisk veiledning og rådgivning til LHBT-personer som står i fare for tvangsgifte. Tlf: 23 10 39 28, kl 9.00-15.00 e-post: post@llh.no webside: www.llh.no Barnevernets alarmtelefon Er åpen når barnevernets kontorer er stengt, også på søndager og helligdager. Alarmtelefonen for barn og unge tlf 116 111, kl 15.00-08.00 Fra utlandet: 00 47 95 41 17 55 e-post: alarm@116111.no eller sms til 41 71 61 11 webisde: http://www.116111.no Politiet Ved akutt hjelp ring 112 eller 02800 Forslag til undervisningsopplegg Diskusjonstema Gå sammen i mindre grupper og diskuter denne problemstillingen: Tenk deg at dine foreldre og familie har bestemt hvem du skal gifte deg med. Du er omgitt av søsken, onkler, tanter og besteforeldre som mener at dette er riktig for deg. Du blir overvåket av dine brødre, du får ikke snakke med hvem du vil, foreldrene dine sjekker mobiltelefonen din og hvor du har vært på internett, du har ingen muligheter til å unnslippe. Hva ville du ha gjort? Hvordan tror du det vil oppleves å leve i en slik situasjon? Hva tror du det har å si om du står i fare for straff og vold om du ikke retter deg etter familiens ønsker? Ville det være annerledes om følte at du sto i livsfare? Hva ville du ha gjort for å komme deg ut av en slik familiesituasjon? Hva kan du gjøre? Hva ville du gjort om en venn av deg sto i en slik omstendighet? Presenter for de andre i klassen hva dere har diskutert. Prosjektarbeid/tema i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) Tvangsekteskapsproblematikk kan brukes som utgangspunkt for prosjektarbeid, tema- eller særoppgave i norsk, samfunnsfag og RLE, spesielt i perioder der man underviser om menneskerettigheter. Elevene kan utforske temaer som: 16

Hvit brud og sort enke, er det slik i alle kulturer? Tradisjoner for ekteskap i ulike kulturer. Kvinners rettigheter i ulike samfunn og religioner. (Sammenligne norske forhold med samfunn der tvangsekteskap er tillatt). Minoriteters rettigheter i ulike samfunn og religioner. (Sammenligne norske forhold med samfunn der tvangsekteskap er tillatt). Hvordan framstilles ekteskap i eventyrene? I Norge kjenner vi til historien om Reveenka, Prinsessa som ingen kunne målbinde og Jenta som ikke ville gifte seg. Finn eventyr, tegneserier eller fortellinger om ekteskap fra andre kulturer, sammenlign og finn noen fellestrekk og forskjeller i hvordan ekteskap framstilles. Ekteskapstradisjonene og ritualene innenfor ulike religioner. Lag en presentasjon eller en film om noen av de ulike tradisjonene. Stikkord: det religiøse ritualet, klesdrakter, bryllupsfest, musikk, dans, klær, mat osv. Kunnskapsjakt Gå sammen i grupper på tre eller fire. Bruk begrepskategoriene, gjør søk på internett i anerkjente kilder og finn ut hva begrepene betyr. Diskuter dere fram til gode definisjoner og presenter resultatene for resten av klassen og hva dere tenker om sammenhengen mellom begrepene. Patriarkat Ekstrem kontroll Ekteskap Lojalitet og lojalitetskonflikt Kollektivisme Tvang Kjærlighetsekteskap Det å bli for norsk Likestilling Hedersrelatert og Fornuftsekteskap Skam og vanære Menneskerettigheter æresrelatert vold Tvangsekteskap og Ærbarhet, kyskhet og seksuelt Sharia Æresdrap tvangsgifte avhold Vold i nære relasjoner Transnasjonale ekteskap Jomfru og jomfruhinne Gjenoppretting og Arrangert ekteskap Ære, heder, omdømme opprettholdelse av ære Inngifte Sanksjoner Pro forma ekteskap 17

Lese mer Litteratur: Oversikt over litteratur om ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap hos IMDI: http://www.imdi.no/no/kunnskapsbasen/innholdstyper/laringsressurser/2008/litteratur-om- Tvangsekteskap/ Nettsider: Informasjon til ungdom: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/vedlegg_1372.pdf Informasjon til foreldre: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/vedlegg_1373.pdf http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/tvangsekteskapno2.html http://tvangsekteskap.net/ http://www.imdi.no/no/tvangsekteskap/ http://www.ung.no/tvangsekteskap/ Kildehenvisninger Vold i nære relasjoner handlingsplan 2004 2007 (2008 2011) Mellom makt og avmakt Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll (Bredal, 2011). Et trygt sted å bo. Og noe mer Evaluering av botilbudet til unge som bryter med familien på grunn av tvangsekteskap (Bredal & Orupabo, 2008). Handlingsplan mot tvangsekteskap Evaluering av utvalgte tiltak. Andre delrapport (Bredal, Lidén & Five Aarset, 2010) Evaluering av handlingsplan mot tvangsekteskap Første delrapport (Steen-Johnsen & Lidén, 2009) Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst (Aarset & Sandbæk, 2009). Bestem deg, er du homo eller muslim? (Narvesen, masteroppgave 2010). Religion, juss og rettigheter: Om skilsmisse, polygami og shari'a råd (Ferrari de Carli, 2008). Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser (Surén, Grjibovski & Stoltenberg, 2007). Nå er det umulige mulig Hvordan jobbe kunnskapsbasert og tverrfaglig mot vold i nære relasjoner (Drammen kommune og Politiet, 2007 2010). Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse (Nafstad, SEIF rapport 2008). 18