NOTAT Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Notat nr. 6.8 Til Moss kommune Dato 2014-12-11 Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F +4732254501 www.ramboll.no Fra Kopi Helga Lassen Bue Randi Aune-Steinacher Vår ref. 1350000355/hebu TEMANOTAT GRUNNFORURENSNING For området Kambo i Moss kommune skal det gjennomføres en områderegulering. Avgrensingen til reguleringsområdet er vist i Figur 1. Knyttet til reguleringsarbeidet skal det utarbeides en konsekvensutredning for blant annet forurenset grunn. Fra planprogrammet: Faren for forurenset grunn i tidligere industriområder skal avklares. Dette notatet presenterer en oversikt over eksisterende og tidligere aktivitet på reguleringsområdet som kan ha ført til forurensning. Da fremtidig arealbruk ikke er fastsatt er det ikke hensiktsmessig på nåværende tidspunkt å skreddersy en prøvetakingsplan. Figur 1: Oversiktskart over området Kambo i Moss kommune med markering av reguleringsområde. 1/8
Datagrunnlag og metode Vurderingen om det er mistanke om forurensning på reguleringsområdet er basert på en fase 1 undersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført som en skrivebordsstudie hvor offentlig tilgjengelig informasjon i Miljødirektoratets database miljøstatus, informasjon i Moss kommunes arkiver og NGUs databaser om grunnforhold og grunnbrønner er benyttet. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige historiske- og aktive forurensningskilder på eller ved reguleringsområdet, og informasjon om opphav til og mulig utbredelse av forurensningen. Overordnede planer og mål Forurensningsnivået på reguleringsområdet vil bli vurdert i henhold til veilederen Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009 (Statens forurensningstilsyn 2009). Situasjon Kambo består av områder med bart fjell, torv samt hav- og strandavsetning. Figur 2 gir en oversikt over plasseringen til løsmassetypene. Det er begrenset eller ingen grunnvannspotensiale i løsmassene (Figur 3). Underliggende bergart er amfibolitt og granittisk gneis. Dette er sprø bergarter hvor eventuell oppsprekking kan være omfattende. Strøk og fall for bergarten er ikke kartlagt. Figur 2: Gir en oversikt over løsmassegeologien på Kambo i Moss kommune. Reguleringsområdet er angitt med sort strek. Det er boret flere grunnvannsbrønner på og utenfor reguleringsområdet. Plasseringen til brønnene er vist i Figur 3. Det er kun den nordligste av brønnene på reguleringsområdet som har kjent bruksområde, denne brukes til energi. 2/8
Figur 3: Viser plasseringen til grunnvannsbrønner (blå sirkler) og grunnvannspotensialet i løsmassene på Kambo i Moss kommune. Reguleringsområdet er angitt med sort strek. Nærmeste resipient for reguleringsområdet er Mossesundet, Kambobukta og Kambobekken som renner fra øst til vest gjennom reguleringsområdet og ut i Kambobukta. Eiendomshistorikk med mulige kilder til forurensning I Miljødirektoratets database miljøstatus.no er det registert mistanke om forurensning ved Kambo marina. Det er ingen ytterligere registeringer i databasen, men i fase 1 undersøkelsen er det avdekket flere aktiviteter som kan medføre forurensing. Langs Osloveien er det mistanke om diffus forurensning fra partikler som stammer fra slitasje av dekk og asfalt. Disse partiklene består blant annet av tungmetaller og PAH-forbindelser. Partiklene spres hovedsakelig til grøftekantene, ved at de virvles opp eller vaskes av veibanen ved regnskyll. I tillegg kan massene langs trafikkerte veistrekninger være forurenset av PAH-forbindelser fra ufullstendig forbrenning i motorer, samt bly fra perioden før blyholdig bensin ble forbudt. I Kulpeveien 23 (gnr/bnr 3/1902) etablerte Norsk Veedol AS seg i 1960. I henhold til Moss kommunes arkiv fikk de tillatelse til å bygge lagring- og fylleanlegg for LPG i 1963. I 1986 tok Norsk spesialolje (NSO) over anleggene. På eiendommen er det i dag behandlingsanlegg for spillolje og oljeforurenset vann i regi av NSO. Det er flere overgrunnstanker på området. Flyfoto som viser plasseringen til overgrunnstankene er gitt i Figur 4. Det er usikkert hva slags oppsamlingsarrangement det er rundt tankene og når dette eventuelt kom på plass. I forbindelse med omlasting og behandling av oljeholdige produkter kan det ha oppstått lekkasjer. Sannsynligheten for lekkasje er spesielt høy ved påfylling og avtapping av tanker. Man kan derfor ikke utelukke at området er forurenset. Anlegget er bygget på fjell og utsprengtområdet. Det er dermed minimalt med løsmasser på anlegget. Dersom det avdekkes at det er blitt brukt løsmasser i forbindelse med fundamentering av tankene er det 3/8
mistanke om at disse kan være forurenset av kjemikaliene som har vært i tankene. Videre kan forurensning ha spredd seg til sprekker i bergarten og ut i fjorden. Det går et jernbanespor ned til området. Det er antatt at sporet er benyttet til å frakte olje i tanker. Det er usikkert når dette ble sporet ble anlagt og når bruken opphørte. Figur 4: Viser plasseringen til overgrunnstankene ved NSO anlegg på Kambo i Moss kommune. På eiendommen med gnr/bnr 3/1917 og 23/448 søkte tidligere Gullaug kjemiske fabrikker i perioden 1968-1974 om tillatelse til lagring av kjemikalier i overgrunnstanker. I dag er det Dyno som eier området. Plasseringen til tankene er vist i Figur 5. I Tank 1 og 2 var det lagret fenol, tank 3 metanol og i tank 4 xylol. I 1996 ble det søkt om å etablere oppsamlingsbasseng, det er usikkert om det eksisterte et oppsamlingsarrangement før denne tid. I henhold til kart i kommunen skulle det også være en tank rett øst for den nordligst piren, men flyfoto viser ingen tegn til inngrep som kan ha fundamentert denne. Anlegget er bygget på fjell og utsprengt område. Dersom det avdekkes at det er blitt brukt løsmasser i forbindelse med fundamentering av tankene er det mistanke om at disse kan være forurenset av kjemikaliene som har vært i tankene. Videre kan forurensning ha spredd seg til sprekker i bergarten og ut i fjorden. 4/8
Figur 5: Viser plasseringen av overgrunnstanker ved Dynos anlegg. Innerst i Kambobukta (gnr/bnr 3/1906 og 2/1899) ble Kambo kalkverk anlagt i 1847. Her ble det brent kalk, den ferdige brente kalken ble fraktet langs skinnegang fra fabrikken og opp til Kambo stasjon hvor det ble tømt over i jernbanevogner. I 1916 ble tomta solgt til Hydro som bygde et stort lagerhus. I dag tilhører området Kambo båtforening. På sydsiden av Kambobukta ble De Norske Kullbrikkettfabrikker anlagt på starten 1900-tallet. Tomten ble senere overdratt til Kambo fabrikker. I lokalene ble det produsert tran, maling samt foredling av marin olje. Også på dette område er det båthavn i dag. Det er mistanke om diffus forurensning i forbindelse med luftbårende utslipp fra fabrikkene. Videre er det potensielle punktkilder til forurensning på områdene hvor det har vært produksjon av maling og forbrenning av kalk. På området er det mistanke om forurensning av tungmetaller, olje, PAHforbindelser, BTEX-forbindelser og PCB-kongener. Der hvor det har vært vedlikehold av båter er det i tillegg mistanke om spredning av TBT fra bunnstoffet på båtene. I Møllebakken 4-8 (gnr/bnr 3/1231, 3/2262, 3/2309 og 3/1232) (Figur 6) har det vært industriell aktivitet siden firmaet Norsk Automobilfabrikk (Møllebakken 4) ble etablert i 1918 med produksjon av lastebiler. Etterhvert etablerte også Auto-karosserifabrikken seg på området, de hadde produksjonslokaler hvor karosserier ble satt sammen. Under andre verdenskrig benyttet tyskerne området som verksted for sine transportfly. Etter andre verdenskrig ble det igjen startet bilfabrikk på området, men den ble nedlagt etter noen år. På 1950-tallet ble det søkt om nedgravning av flere oljetanker på området. I Moss kommunes arkiver forelå det ikke kart med plasseringen til samtlige av tankene. I forbindelse med nedgravede oljetanker kan det oppstå lekkasje av olje på grunn av hull i tank eller spill av olje i forbindelse med overfylling. 5/8
I bygget som ligger nærmest Møllebakken har det tidligere vært sandblåsings- og lakkeringsverksted. Bygget ble anvendt fram til 1990-tallet, sist av Moss billakkering. I henholdt til tegninger i Moss kommunes arkiver fra 1952 har det vært en nedgravd oljetank i tilknytning til lakkeringsverkstedet. Møllebakken 4-6 benyttes i dag som lagerplass av blant annet båter og mobile oljetanker. I henhold til Moss kommune er det ingen overgrunns- eller nedgravde oljetanker på eiendommene i dag. Det er mistanke om at tidligere aktivitetene har forurenset området med tungmetaller, olje, PAH-forbindelser, BTEX-forbindelser og PCB-kongener. Figur 6: Viser plasseringen til bebyggelsen i Møllebakken 4-6, Moss kommune. I Osloveien 234, hvor det i dag er butikk, er det registert en nedgravd oljetank av stål på 1500 L fra 1975. På eiendommen er det også en transformatorstasjon. I transformatorer har det tidligere blitt benyttet PCB kjølevæske. I dag benyttes olje. Man kan ikke utelukke at det har vært lekkasje av PCB eller olje på området og til bekken som renner vest for eiendommen. Tiltaket Områdereguleringen tilrettelegger for en stor utvikling av Kambo. I forbindelse med den tilhørende utbyggingen er det risiko for å støte på forurensning ved utbygging av tomter på områder hvor det tidligere har vært industri. Utbyggingen gir en mulighet for å rydde opp i eksisterende forurenset grunn. Videre undersøkelser Reguleringsområdets historikk tilsier at det er mistanke om forurensning på de undersøkte eiendommene. I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften (Miljødepartementet 2004: Forurensningsforskriften) må det dermed gjøres ytterligere undersøkelser (miljøteknisk 6/8
grunnundersøkelse fase 2) på områdene hvor det skal gjøres terrenginngrep. I en fase 2 undersøkelsen blir det tatt ut og analysert jordprøver. Dette for å kartlegge omfanget og betydningen av forurensningen. Den miljøtekniske grunnundersøkelsen fase 2 må bli utført i henhold til Miljødirektorates veileder TA- 2553. Antall prøver er dermed avhengig av forurensningstype (diffus, kjente- eller ukjente punktkilder), hva området skal brukes til, samt på hvor stort område det skal gjøres terrenginngrep. Tabell 1 til Tabell 3 gir en oversikt over prøvetettheten avhengig av de nevnte parameteren. Tabell 1: Minimum antall overflateprøver for områder med diffus eller homogen forurensning Tabell 2: Minimum antall overflateprøver for områder med punktkilder med kjent lokalisering 7/8
Tabell 3: Minimum antall overflateprøver for områder med punktkilder med ukjent lokalisering Massehåndtering Når forurensningssituasjonene på området er kartlagt må det utarbeides en tiltaksplan for håndtering av de forurensede massene. Det er ønskelig at overskuddsmasser i størst mulig grad skal gjenbrukes på områdene. I områder hvor det skal etableres boliger kan toppmassene være forurenset tilsvarende tilstandsklasse 2 eller lavere. Dypereliggende jord kan være i tilstandsklasse 3 eller 4, sistnevnte kun dersom en risikovurdering med hensyn på spredning åpner for dette. I sentrumsområder, ved kontor og forretninger kan toppmassene bestå av masser i tilstandsklasse 3 eller lavere, mens dypereliggende kan ha forurensningsgrad til og med tilstandsklasse 3, 4 eller 5. De to sistnevnte kun dersom en risikovurdering med hensyn på helse og sprenging åpner for dette. På områder hvor det skal være industri og trafikkareal tillates den samme forurensningsgraden som for sentrumsområder, men i tillegg kan toppmassene bestå av masser i tilstandsklasse 4 dersom risikovurdering åpner for dette. Forurensede overskuddsmasser kan gjenbrukes på delområdet med lik eller høyere forurensningsgrad innad på tiltaksområdet dersom forurensningsgraden er akseptabel for planlagt arealbruk. Rene overskuddsmasser kan gjenbrukes fritt på og utenfor tiltaksområdet jamfør gjeldende regelverk. 8/8