Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1/27, mars 27: Norsk patentering og varemerkeregistrering Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP (kap. 1) og SSB (kap. 2) 1
Norsk patentering og varemerkeregistrering Innledning Denne delrapporten inngår i den norske indikatorrapportserien for 27. Kapittel 1 i rapporten er basert på koblinger mellom registre av norske foretak og søkerne av henholdsvis patent- og varemerkebeskyttelse. Dette er nytt og gir blant annet grunnlag for et unikt innblikk i både foretakstørrelse og industriell tilknytning av foretakene som utvikler nye teknologier og/eller ny kommersiell aktivitet. Patentering presenteres som en indikator på teknisk nyskapning og varemerker som indikator på ny kommersiell aktivitet. Her sammenlignes patenterings- og varemerkeaktivitet til norske enheter med utenlandske. Videre sammenlignes også aktiviteten til store foretak med små og aktiviteten i distriktene med den i byene. Presentasjon gir et dypere, men også bredere, innblikk i hva industrielle rettigheter betyr for norsk innovasjonsvirksomhet. 1 Kapittel 2 omhandler bruken av ulike beskyttelsesmetoder blant foretak som tok del i SSBs innovasjonsundersøkelse 24. Undersøkelsen gir mulighet til å sammenstille innovasjonsaktiviteten i næringslivet med data om de metodene man bruker for å beskytte sine innovasjoner. Her behandles både næringsforskjeller og forskjeller mellom størrelsesgrupper når det gjelder innovasjonsbeskyttelse. Spekteret av formelle og uformelle beskyttelsesmetoder som brukes i næringslivet blir belyst, og man ser også i hvilken grad næringslivet velger ikke å beskytte innovasjonene sine. 1 Industrielle rettigheter beskyttelse og indikatorer Patenter og varemerker utgjør to viktige, men ulike former for industrielle rettigheter. Et patent som blir meddelt til søkeren gir en begrenset mulighet til å ekskludere potensielle konkurrenter fra å markedsføre lignende tekniske løsninger i inntil 2 år. Varemerker som blir registrert gir eieren mulighet til å ekskludere potensielle konkurrenter fra å markedsføre navn eller kjennemerke som kan forveksles. 2 Disse typene rettsvern skal kunne gi økonomiske aktører beskyttelse i begrenset tid og omfang slik at de kan utvikle nye produkter og nye prosesser og dessuten markedsføre produkter og tjenester. Patentering er en utbredt måte å beskytte investeringer i utviklingen av nye produkter og til en viss grad også prosesser. Patentering gir en indikasjon på nyvinning i økonomien. Bruk av patenter som indikator er begrunnet i at det som blir patentert viser en vesentlig grad av oppfinnsomhet, av teknisk nyhet og av økonomisk potensial. Det er imidlertid også noen kjente begrensninger ved bruk av patenter som indikatorer. En begrensning er at nyvinninger i den voksende tjenestesektoren ikke nødvendigvis er patenterbare. I denne konteksten kan varemerkeregistreringer supplere patenteringsaktivitet. Varemerke beskytter unike og gjenkjennelige tegn knyttet til et firma eller en vare og dette kan innebære et strategisk ønske hos søkeren om å markedsføre seg selv og sine varer på en måte som skiller dem fra andre i markedet. Et varemerke kan dermed tyde på en lansering av et nytt produkt eller en tjeneste som er annerledes enn andre på markedet, samtidig som det viser kommersielt engasjement. 1 Se også NIFU STEP arbeidsnotat 47/26. 2 Se Patentstyrets hjemmeside: http://www.patentstyret.no/ 2
Datakilder og fremgangsmåte Kapittel 1 er basert på to datakilder. Den første består av alle patenter og varemerker som er søkt (registrert) i Norge hos Patentstyret. Den andre er registerdata som dekker alle bedrifter og foretak i Norge (SSBs sysselsettingsfiler). Disse to datasettene er koblet via søkerne. Foretaksstørrelse er bestemt etter antall sysselsatte totalt for foretaket. I tilfeller hvor et foretak har over 15 bedrifter, men under 1 sysselsatte (slik tilfellet er i enkelte franchise-virksomheter) blir foretaket også definert som stort. Størrelsen på holdingselskaper blir også kontrollert manuelt. Definisjonen av industri er basert på NACE 3 til den delen av foretak med høyest andel sysselsatte. Koblingen er imidlertid ikke helt fullkommen ennå. Industritilknytningen til varemerkesøkere må for eksempel kontrolleres manuelt. Dette er et arbeid som skal fortsette. Bidraget til hver norsk søker normaliseres slik at hver søknad summeres til én. Det har tidligere blitt presentert en fulltelling av alle norske søkere. Dette vil redusere mål for norsk patentering her i forhold til tidligere utgaver av Indikatorrapporten. 1.2 Patentering i Norge: 1996 25 Patentsystemet i Norge preges i dag av to store endringer. Den første er at det norske Patentstyret nå for fullt har tatt i bruk det elektroniske søknads- og behandlingssystemet, SANT. Dette systemet, som har vært under innføring siden 24, er ment til å gjøre det lettere å søke patent for søkeren og mer effektivt å behandle søknader for Patentstyret. En bieffekt er imidlertid at eksamineringspraksis også har trengt tid til å tilpasse implementeringen av det nye systemet. Dessuten har måten patent- (og varemerke-) statistikk produseres på endret seg med innføringen av det nye systemet. Begge effektene vil forstyrre presentasjon av tidsserier, spesielt for 24 25. Den andre endringen, som for tiden påvirker norsk patentering vil imidlertid først påvirke statistikken om noen år. Norge har nemlig varslet en overgang til å tiltre European Patent Convention (EPC) som fullverdig medlemskap. Dette vil imidlertid først påvirke statistikken om noen år. En full tiltredelse er ventet tidligst i 28, og vil få betydelige konsekvenser for norske aktører, bl.a. større regionalisering av systemet for industrielle rettigheter. Det vil generelt sett påvirke hvor og hvordan norske aktører velger å søke patent. Effekten det fokuseres mest på er imidlertid at det vil bli mindre kostnader for norske aktører som søker patenter i Europa. Men overgangen vil nok også føre til en viss økning av rettskraftige patenter i Norge som kommer fra andre europeiske aktører. Fullt EPC-medlemsskap vil dessuten endre rollene til Patentstyret og andre norske aktører i markedet for industrielle rettigheter. Norske og utenlandske søkere Fire av fem patentsøknader fra utenlandske søkere Patentstyret mottar langt flere utenlandske patentsøknader enn norske, en situasjon som er vanlig for mange små land. Figur 1 viser at norske patentsøknader står for omtrent 2 prosent av etterspørselen etter patentbeskyttelse i Norge. Det var i gjennomsnitt 1 295 norske søknader per år i perioden 1996 23 eller 2,7 prosent av totalen. Figur 1 viser denne mindretallssituasjonen gjennom de siste 1 årene. 3 NACE er EUs standard for næringsgruppering. 3
Antall patentdokumenter 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24* 25* Norske søkere Utenlandske søkere Figur 1 Aktive patentdokumenter hos Patentstyret i perioden 1996 25 etter opprinnelse for patentet. 1 Kilde: NIFU STEP patent database, kompilert på data fra NPO (Norwegian Patent Office), 23 og 26 1 Omfatter patentsøknader mottatt av Patentstyret i Norge, normalisert for norske søkere. Endringer knyttet til innføring av et elektronisk behandlingssystem hos Patentstyret påvirker data etter 23, se teksten. (N=59 49) 2 I tillegg kommer 43 patentsøknader av ukjent opprinnelse. Data for 24 25 er imidlertid ikke helt sammenlignbare med tidligere år i figur 1. Introduksjonen av det elektroniske behandlingssystem, SANT, samt nye administrative rutiner hos Patentstyret er årsaken til dette. Data for 24 25 inneholder kun patentdokumentene som er blitt offentliggjort etter en lovbestemt periode. Dette ekskluderer nye søknader som ennå ikke er publisert, samt et mindre antall patenter som hemmeligholdes av bestemte grunner, f.eks. sikkerhet. Denne endringen påvirker de norske søknadene i langt større grad enn de utenlandske. Utenlandske søknader blir ikke rammet av endringen fordi de først er søkt i et annet land og er som regel blitt offentliggjort innen de kommer til Norge. Det er videre viktig å ta med seg at endringen også betyr at søknader som er trukket tilbake innenfor den lovbestemte perioden ikke vises i denne statistikken. Dette vil ytterligere trekke ned nivået for innleveringer i 24 25 i forhold til tidligere år. Status Få søknader innvilges Figur 2 presenterer status per januar 26 for alle patentsøknader levert inn til Patentstyret siden 1996. Det skilles her mellom søknader som fortsatt er under behandling og søknader som er blitt innvilget. Flere klassifikasjoner for søknader som henlegges er dessuten blitt slått sammen til en kategori. Kategorien inkluderer et fåtall søknader som formelt er blitt avslått. Hoveddelen er søknader hvor søkeren ikke har fulgt opp formodninger fra Patentstyret og/eller ikke har betalt inn nødvendige avgifter. Andre har opphørt i perioden etter å ha blitt innvilget, oftest ved at avgifter for å fornye patentet ikke er blitt betalt. Det er 5 patentsøknader som har en dato for innvilgelse, men som nå er opphørt eller på annen måte henlagt. De fleste patentsøknader levert inn til Patentstyret i perioden 1996 25 er enten blitt henlagt, avslått eller på annen måte opphørt innen 26. Det var bare 9 9 av de 59 innleverte 4
søknadene som fortsatt var i kraft som innvilgete patenter ved inngangen av 26. Av disse var 2 75 eller i underkant av 28 prosent definert som norske. Patentsøknader 8 7 6 5 4 3 2 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24* 25* Henlagt, avslått eller opphørt Meddelt Trukket 24 Under behandling Figur 2 Aktive patentdokumenter hos Patentstyret, etter søknadsdato og status, per januar 26. 1 Kilde: NIFU STEP patentdatabase, kompilert på NPO data, 24 og 26 1 Endringer knyttet til innføring av et elektronisk behandlingssystem hos Patentstyret påvirker data etter 23. 36 patentsøknader fra perioden 1996 23 var hemmeligstemplete og er tatt ut. (N=59 49). Kategorien Trukket 24 i figur 2 viser søknader som var trukket tilbake av søkeren før de ble offentliggjort innen de første 18 månedene. Slike søknader utgjorde ca. 13,5 prosent av alle søknader i årene fram til 23. Søknader som ikke er blitt offentliggjort ennå inngår ikke i 24 25. Patentsøknader som søkeren selv trekker tilbake før de offentliggjøres utgjør her et betydelig antall. Fordi mindre foretak er mer tilbøyelig til å trekke søknaden tilbake enn større foretak, vil dette ramme andelen søknader fra små- og mellomstore foretak mer enn store foretak for de gjeldene årene. Bare et fåtall norske søknader fra 24 og 25 er blitt offentliggjort innen dataene for denne rapporten ble tatt ut i 26. Det var til sammen bare 55 søknader som var offentliggjort, eller mindre enn en fjerdedel av det forventede.data for teknologiområder blir derfor ikke oppdatert for disse årene. For en oversikt over patenteringsporfilene til norske og utenlandske søkere, se Indikatorrapporten 25, kapittel 4.2.2. 5
Foretakstørrelse Flest søknader fra enkeltpersoner og SMB-er Det var i gjennomsnitt 1,2 søkere per patentsøknad i materialet som er offentlig for perioden 1996 25. Det var i alt 6 7 unike søkere som patenterer 12 49 ganger. 4 En grovsortering viser at 54 prosent av de norske søkerne var foretak. De øvrige skriver seg fra enkeltpersoner uten institusjonell tilknytning. Foretakspatentering varierer fra fylke til fylke, se figur 3. Patenter søkt av foretak var i overtall i et knapt flertall av fylkene. Enkeltpersoner stod imidlertid for flest søknader i åtte fylker, deriblant Hordaland, Østfold, Vestfold og Aust-Agder. Mange foretak holder til i Oslo, Rogaland og Akershus og disse fylke skiller seg ut både med et høyt volum og en høy andel søknader fra foretak. Det er også en stor andel foretakspatenter i Sør-Trøndelag, ettersom patenter i instituttsektoren sorterer under foretakspatenter i denne analysen. Patentsøknader 2 5 2 1 5 Privatperson Foretak 1 5 Finnmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hedmark Aust-Agder Nordland Troms Telemark Oppland Vest-Agder Østfold Vestfold Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Hordaland Akershus Rogaland Oslo Figur 3 Alle norske søkere i patentsøknader levert Patentstyret i perioden 1994 23. 1 1 Det var i tillegg 17 utenlandske søknadspartnere (13 for 23) og 675 søkere uten adresse/fylke (26 i 23). Disse er ikke tatt med i totalen. (N=1 445). Kilde: NIFU STEP og Patentstyret Foretaksstørrelse og næring er to faktorer som påvirker tilbøyeligheten av å søke patent. Figur 4 viser fordelingen av søkerne etter størrelsesklasser for perioden 1999 25. Den største gruppen søkere er enkeltpersoner uten institusjonell tilknytning (Andre). De utgjorde ca. 4 prosent av søknadsmassen i 23, det siste året med en full telling av norske søkere. Små- og mellomstore foretak utgjorde ca. 28 prosent for samme året, mens store foretak stod for 9 prosent av søknadene. Bildet endrer seg imidlertid betraktelig for innvilgete patenter, ettersom det spesielt er søknader fra individer og mindre foretak som aldri innvilges. 4 Tallene er basert på Patentstyrets kunderegister. De reelle antallet er noe lavere. 6
Antall patentsøknader 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 24 25 Andre Store foretak Små og mellomstore foretak Ukjent Figur 4 Norske patentsøkere etter størrelseklasse og innleveringsår i perioden 1999 25. Kilde: NIFU STEP patentdatabase, kompilert på NPO data, 24 og 26 1.3 Varemerkeregistrering Norske aktører økte sin etterspørsel etter varemerkebeskyttelse i Norge gjennom andre del av 199-tallet og fram til 2. Figur 5 viser at antall norske søknader doblet seg fra 1 8 i 1994 til 3 8 i 2, før det igjen sank til under 3 etter den økonomiske nedgangen i 21. Totalt var det 28 36 varemerkesøknader i tiårsperioden med minst én norsk søker. I følge Patentstyrets kunderegistrerer var 15 56 ulike norske søkere involvert i disse søknader, men det reelle tallet er noe lavere pga dobbeltregistering av søkernavn. Antall varemerker som er registrert fra norske søkere er mye mindre entydig for samme periode. 5 Registreringer av norske aktører ligger rundt 2 i året de senere år fram til 23. Svingingene reflekterer nok flere forhold. De reflekterer i noen grad administrativ praksis hos Patentstyret introduksjonen av ny praksis og behandlingsystem er spesielt synlig i 1995, og igjen etter 23. Svingningene gjenspeiler variasjonen i interesse for varemerkebeskyttelse. Registrering innebærer en kostnad, 6 og det kan hende søkeren revurderer hvor attraktiv en slik beskyttelse er når Patentstyret eventuelt godkjenner søknaden. 5 Det kan ta over et år for en søknad å godkjennes for registrering. Alle søknader blir vel og merke ikke registrert. 6 Det er en søknadsavgift på kr 2 3,- for å levere inn en varemerkesøknad. Denne inkluderer registrering i inntil 3 klasser og deretter koster det kr 65,- for hver klasse. Beskyttelsen varer i 1 år og kan fornyes hvert 1. år et ubegrenset antall ganger. 7
Antall varemerker 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 Søknader Registreringer Figur 5 Varemerker søkt av, og registrert til norske aktører i Norge i perioden 1994 23. Kilde: NIFU STEP og Patentstyret Siden varemerkeregsitrering reflekterer markedskonkurranse, er det naturlig at varemerkebeskyttelse i stor grad er et byfenomen. Figur 6 viser at over 56 prosent av de norske varemerkesøknadene kommer fra virksomheter i Oslo/Akershus. De andre storbyfylkene Hordaland, Rogaland og Sør Trøndelag, står til sammen for ytterligere 16 prosent. Men samtidig er varemerkebeskyttelse etterspurt i samtlige fylker, også på Svalbard. Alle kategorier av søkere er representert også når det gjelder varemerker. Et betydelig innslag av privatpersoner (2 8) er involvert i varemerkesøknader. Noen av disse søknadene gjelder artister, men opprinnelsen for de fleste av slike søknader lar seg ikke lett oppspore. 8
Varemerkesøknader 14 12 1 8 6 4 2 Svalbard Finnmark Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Aust-Agder Troms Telemark Nordland Oppland Hedmark Vest-Agder Møre og Romsdal Vestfold Østfold Buskerud Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Oslo Figur 6 Antall varemerkersøknader i Norge i perioden 1994 23 etter fylke. 1 1 Det mangler fylke for 42 søkere Kilde: NIFU STEP og Patentstyret Norske små- og mellomstore foretak står for mesteparten av de norske varemerke-søknader, se figur 7. Mer enn 55 prosent av søknadene i perioden kom fra foretak med mindre enn 1 ansatte. Andelen er sannsynligvis høyere. Mange av de uspesifiserte foretakene antas å være små. Dette er foretak som enten ikke lot seg koble til registeret eller hvor ingen opplysninger ble registert. Det er sannsynlig at en god del av disse er enmannsforetak, men disse er ikke synlige i AA-databasen 7 som denne analysen hovedsakelig baserer seg på. Andelen varemerkesøknader fra store foretak er temmelig stabil i perioden. Store foretak står i gjennomsnitt for 18 prosent av varemerkesøknader per år i perioden, men andelen varierer mye fra fylke til fylke. Varemerkesøknader fra store foretak er størst i Oslo, hvor de utgjør 24 prosent. I Vestfold utgjør disse bare snaue 7 prosent. 7 AA-databasen er et grunndataregister som viser knytningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. 9
Varmerkesøknader 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 Små-og mellomstoreforetak Store foretak Uspesifiserte foretak Andre Figur 7 Varemerkersøknader i Norge i perioden 1994 23 etter størrelsesklasser. 1 Uspesifiserte foretak omfatter foretak som ikke kan knyttes opp mot størrelsesklasser. Kilde: NIFU STEP og Patentstyret Industritilknytning Varemerkebeskyttelsen viktigst for tjenestesektoren Alle økonomiske sektorer etterspør varemerkebeskyttelse. Dette gjelder privat så vel som offentlig sektor. Det gjelder primær-, sekundær-, men først og fremst tertiærsektoren. Etterspørselen etter varemerker er klart mest konsentrert i tjenestesektoren. Vi ser av figur 8 at de aller fleste søknadene for varemerkebeskyttelse er søkt av virksomheter innenfor detaljhandel og agentur (Nace 51 og 52), fulgt av forretningsmessige tjenesteyting (Nace 7 74). Her er det også flest små foretak som er involvert. Disse, sammen med andre sosiale personlige tjenester (9 99), utgjør nesten halvparten (47 prosent) av de norske varemerkesøkere i tiårsperioden 1994 23. Banker og andre store foretak var i overtall når det gjelder søkere i i finansielle tjenesteyting (65 67). De store virksomhetene dominerte også blant søkere i offentlig forvaltning, kjemikalier, olje og gass, og næringmiddelindustri. I industrien var i gjennomsnitt 35 prosent av søkerne store. 1
5 54 Agentur, engros og detaljhandel 7 74 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet 6 64 Transport og kommunikasjon 15 16 Nærings- og nytelesmiddelindustri 9 99 Andre sosiale og personlige tjenester og organisasjoner 2 22 Tre og treforedling, papir og forlag 8 85 Undervisning, helse- og sosialtjenester 4 45 Bygg og anlegg samt kraft- og vannforsyning 29 33 Prod. av maskiner, instrumenter og utstyr 55 Hotell og restaurant 65 67 Finansiell tjenesteyting og forsikring 34 37 Prod. av transportmidler, møbler og annen industri 23 24 Kjemikalier, petroleumsprodukter og kjemiske produkter 25 28 Prod. av varer av gummi, plast, metall og andre mineralprodukter 17 19 Prod. av tekstiler og klær 75 Offentlig forvaltning 1 5 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 14 Olje, gass og mineraler Figur 8 Andel norske varemerkesøkere i perioden 1994 23 etter næring. ( N=28 358). Kilde: NIFU STEP og Patentstyret 5 1 Prosent 15 2 25 2 Patenter og andre beskyttelsesmetoder blant foretak i Innovasjonsundersøkelsen 24 I dette kapitlet vil vi se nærmere på bruken av de ulike metodene for beskyttelse for foretak som var med i SSBs innovasjonsundersøkelse 24. Disse resultatene kan derfor ikke sammenliknes direkte med patentdataene omtalt i kapitlene over. Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og omfatter bl.a. ikke foretak med færre enn 1 sysselsatte. Den dekker heller ikke alle næringer. I innovasjonsundersøkelsen blir flere former for beskyttelsesmetoder kartlagt, både formelle og uformelle. De innsamlede dataene gir oss muligheten til å kartlegge bruken av de ulike beskyttelsesmetodene, og sammenstille dem med andre deler av datamaterialet. Eksempelvis kan vi se hvorvidt brukerne av slike metoder har lansert innovasjoner i form av nye eller vesentlig endrede produkter eller prosesser. Flere patentsøknader blant store foretak Blant foretakene i undersøkelsen med innovasjon oppgir 17 prosent at de i perioden 22 24 søkte om minst ett patent for å beskytte oppfinnelser eller innovasjoner utviklet av foretaket. For enheter innenfor industri og bergverksdrift stiger andelen fra 15 prosent for den minste sysselsettingsgruppen med 1 19 sysselsatte til over 4 prosent for enheter med mer enn 2 sysselsatte, se figur 9. For enheter innenfor tjenesteyting er det noe mindre forskjeller mellom de ulike sysselsettingsgruppene; andelen her ligger mellom 11 og 26 prosent for alle gruppene. Totalt var det også en større andel innovative foretak innenfor industri og bergverksdrift enn innenfor tjenesteyting som søkte om patent for å beskytte innovasjoner i perioden. 11
Prosent 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Totalt 1 19 2 49 5 99 1 199 2 499 Over 5 Antall sysselsatte Industri og bergverksdrift Tjenesteyting Figur 9 Andel innovative foretak som har søkt om patenter i perioden 22 24 etter næringssektor og sysselsettingsgruppe. Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen Næringsforskjeller i bruken av patenter Det er hovedsakelig innenfor industrinæringer og oljeutvinning der det er store innovasjonskostnader at vi finner en høy andel patentsøknader i perioden 22 24. Høyest er imidlertid andelen innenfor tjenestenæringen forskning og utviklingsarbeid hvor 67 prosent av foretakene søkte om patent i perioden, se figur 1. Også for foretak innenfor produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter og utvinning av olje og naturgass er andelen høy; henholdsvis 48 og 45 prosent av de innovative foretakene innenfor disse næringene søkte om patent i perioden 22 24. Blant de store næringene, målt ved antall sysselsatte, finner vi enkeltnæringer med lave andeler patentsøknader i perioden 22 24. Disse næringene går igjen fra forrige innovasjonsundersøkelse, selv om rangeringen dem imellom har endret seg. Spesielt har telekommunikasjon en lav andel patentsøkere i perioden 22 24, med 5 prosent. Innenfor databehandlingsvirksomhet hadde 6 prosent av de innovative enhetene søkt om patent i denne perioden. 12
Forskning og utviklingsarbeid Prod. av kjemikalier og kjem. prod. Utvinning av olje og naturgass Prod. av papirmasse og papir Prod. av maskiner og utstyr Næringslivet totalt Teknisk testing og konsulentvirks. Prod. av metallvarer Nærings- og nytelsesmiddelindustri Databehandlingsvirksomhet Telekommunikasjon 1 2 3 4 5 6 7 8 Prosent Figur 1 Andel innovative foretak som søkte om patent i perioden 22 24 etter næring med høy og lav andel patentsøknader. Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen Bruk av varemerke utbredt, men gir liten beskyttelse Næringslivet bruker også andre juridiske beskyttelsesmetoder enn patenter. Blant innovative foretak var det 22 prosent som hadde brukt varemerke i perioden 22 24, mens 17 prosent hadde søkt om patenter. Opphavsrett og varemerke brukes mindre hyppig blant innovative foretak, henholdsvis 12 og 9 prosent oppga bruk av disse metodene. Denne fordelingen samsvarer i hovedsak med det tallene viste for den forrige innovasjonsundersøkelsen, for perioden 1999 21. Foretak av ulik størrelse bruker beskyttelsesmetoder for sine innovasjoner forskjellig. Patentsøknad er den metoden hvor forskjellene er størst mellom sysselsettingsgruppene. Det er et jevnere bilde for de ulike sysselsettingsgruppene for mønsterbeskyttelse, varemerke og opphavsrett enn for patenter, se figur 11. Andelen innovative foretak med mønsterbeskyttelse samlet sett er 9 prosent. Med dét er mønsterbeskyttelse den minst brukte av alle beskyttelsesmetodene blant foretakene i innovasjonsundersøkelsen. Med noen få unntak er industriforetak noe mer tilbøyelige til å bruke denne metoden enn tjenesteytende næringer. Bortsett fra næringene agentur- og engroshandel og forskning og utviklingsarbeid er mønsterbeskyttelse lite utbredt i de tjenesteytende næringer. Dette kan synes naturlig ettersom de relativt sett produserer færre fysiske produkter enn industri. 13
Prosent 4 35 3 25 2 15 1 5 Varemerke Søknad om patent Opphavsrett Mønsterbeskyttelse 1 19 sysselsatte 2 49 sysselsatte 5 99 sysselsatte 1 199 sysselsatte 2 499 sysselsatte Over 5 sysselsatte Figur 11 Formelle beskyttelsesmetoder for innovasjon i næringslivet i perioden 22 24, etter sysselsettingsgruppe. Andel av innovative foretak. Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen Varemerke er den beskyttelsesmetoden som er mest brukt i næringslivet. Av enhetene med innovasjon har 22 prosent brukt denne beskyttelsesmetoden i perioden 22 24. Høyest er andelen innenfor tjenesteytende næringer, hvor 28 prosent av de innovative enhetene oppgir å ha benyttet seg av metoden. Blant industriforetakene har 2 prosent registrert varemerke for å beskytte sine innovasjoner. Varemerke må imidlertid ansees å være den svakeste formen for beskyttelse av en innovasjon, da den ikke beskytter innovasjonen som sådan, med kun navnet på innovasjonen. Såfremt det ikke foreligger andre beskyttelsesmetoder er det altså fritt fram for andre å komme med tilsvarende produkter/prosesser under et annet navn. Varemerke krever relativ lave investeringer i forhold til patent og mønsterbeskyttelse. Av foretakene som deltok i undersøkelsen oppga 12 prosent å ha brukt opphavsrett som beskyttelse for innovasjoner i perioden 22 24. Forlagsvirksomhet og databehandlingsvirksomhet er næringene hvor opphavsrett oftest ble benyttet. Henholdsvis 28 og 27 prosent av foretakene innenfor disse næringene brukte denne metoden for å beskytte innovasjoner. Næringsforskjeller i bruken av formelle beskyttelsesmetoder Det er til dels betydelige forskjeller mellom de ulike næringer og hva slags typer beskyttelsesmetoder de bruker. Det er grunn til å tro at mye av dette skyldes forskjeller i hva slags produkter og prosesser som blir utviklet. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien har en lav andel for de fleste beskyttelsesmetodene, selv om 24 prosent av de innovative foretakene innenfor næringen oppgir bruk av varemerke som beskyttelse. Databehandlingsvirksomhet har en større andel av varemerke og opphavsrett i forhold til de andre utvalgte næringene, noe som kan skyldes at næringen har mindre muligheter til å benytte søknad om patenter og mønsterbeskyttelse enn andre næringer. 14
Uformelle beskyttelsesmetoder brukes hyppig Mens patent, mønsterbeskyttelse, varemerke og opphavsrett (copyright) er metoder som beskytter juridisk finnes det flere strategiske metoder uten et juridisk vern. Blant disse metodene er hemmeligholdelse, kompleks utforming/design og tidsforsprang på konkurrentene. Uformelle beskyttelsesmetoder skiller seg fra de formelle idet det ikke stilles samme krav til nyhetsverdi for å bruke sistnevnte. Der kravene for å få innvilget for eksempel patent eller opphavsrett er strenge, kan i prinsippet hvem som helst benytte de nevnte uformelle metodene. De uformelle beskyttelsesmetodene er mer brukt enn patenter og andre formelle beskyttelsesmetoder, se figur 12. Så mye som 39 prosent av alle innovative foretak bruker tidsforsprang på konkurrentene for å beskytte sine innovasjoner, 26 prosent bruker hemmeligholdelse og 21 prosent bruker kompleks utforming/design. De største foretakene bruker disse metodene i større grad enn mindre foretak. Enkeltnæringer går igjen som hyppige brukere av alle de uformelle beskyttelsesmetodene. Materialet viser at foretak med høy bruk av uformelle beskyttelsesmetoder også benytter de formelle metodene, dvs. at metodene heller er komplementære enn alternative. Prosent 6 5 4 3 2 1 Næringslivet totalt 1 19 sysselsatte 2 49 sysselsatte 5 99 sysselsatte 1 199 sysselsatte 2 499 sysselsatte Over 5 sysselsatte Kompleks utforming/design Hemmeligholdelse Tidsforsprang på konkurrentene Figur 12 Uformelle beskyttelsesmetoder for innovasjon i næringslivet i perioden 22 24 etter sysselsettingsgruppe. Andel av innovative foretak. Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen Blant næringene som oftest benytter seg av hemmeligholdelse finner vi forsknings- og utviklingsarbeid, produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter og produksjon av kommunikasjonsutstyr. I disse næringene har henholdsvis 85, 67 og 55 prosent av foretakene benyttet hemmeligholdelse for å verne sine innovasjoner i perioden 22 24. Næringene forskning og utviklingsarbeid og produksjon av kommunikasjonsutstyr går igjen også blant foretakene som bruker kompleks utforming/design som beskyttelse, begge med en andel på 48 prosent. Bare foretak innenfor produksjon av klær, beredning og farging viser en større tilbøyelighet for bruk av denne metoden, hele 59 prosent av foretakene i næringen brukte metoden. 15
Tidsforsprang på konkurrentene brukes hyppigst av de samme næringene; blant innovative foretak innenfor produksjon av klær, beredning og farging brukte 79 prosent denne strategiske metoden. Næringene forskning og utviklingsarbeid og produksjon av kommunikasjonsutstyr følger, med andeler på henholdsvis 67 og 64 prosent. Også innenfor produksjon av medisinske instrumenter og måleutstyr var det en andel på 64 prosent som oppga å ha et tidsforsprang på konkurrentene. Stor andel foretak uten innovasjonsbeskyttelse Hele 41 prosent av foretakene som hadde innovasjoner i perioden brukte ingen av beskyttelsesformene nevnt over. Som vist i figur 13 er denne andelen markant større for små og mellomstore foretak enn for de største foretakene. Særlig blant industriforetakene er dette tydelig; mens andelen foretak uten innovasjonsbeskyttelse er 36 prosent for hovednæringen samlet og 4 prosent for småforetakene (1 19 sysselsatte), oppgir bare 12 prosent av foretakene med over 5 sysselsatte at de ikke beskytter sine innovasjoner. Innenfor tjenesteyting er det jevnere fordelt. Andelen foretak som ikke beskyttet sine innovasjoner varierer i de ulike størrelsesgruppene mellom 34 og 45 prosent. For tjenesteyting totalt var andelen 4 prosent. Prosent 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Næringslivet totalt 1 19 sysselsatte 2 49 sysselsatte 5 99 sysselsatte 1 199 sysselsatte 2 499 sysselsatte Figur 13 Andel foretak som ikke beskyttet sine innovasjoner i perioden 22 24, etter sysselsettingsgruppe. Kilde: SSB/Innovasjonsundersøkelsen Enkelte næringer skiller seg ut med en stor andel foretak som ikke beskytter sine innovasjoner. De næringene hvor vi finner de største andelene er landtransport (92 prosent), finansiell tjenesteyting (71 prosent) samt bygge- og anleggsvirksomhet (7 prosent). Det kan være flere grunner til at enkeltnæringer skiller seg ut på denne måten. For eksempel kan konkurransesituasjonen i en næring være slik at beskyttelse ikke er nødvendig, eller at foretakene ikke anser det som hensiktsmessig å bruke ressurser på beskyttelse. Innovasjonene kan også være av en slik art at det er unødvendig eller ikke hensiktsmessig å beskytte dem. Videre kan det være at beskyttelse er spesielt vanskelig å oppnå eller håndheve innenfor enkelte næringer. Motsatt ser vi at foretak i enkelte næringer veldig hyppig benytter seg av flere former for beskyttelse, og veldig sjelden oppgir ikke å bruke noen. Antagelig ligger både behov og mulighet til grunn også når foretak innenfor disse næringene, som viser stor tilbøyelighet til innovasjonsbeskyttelse, treffer sine valg. 16