Pålegg om opprydding spredt avløp

Pålegg om opprydding spredt avløp Dag Erik Håvimb Rådgiver daha@melhus.kommune.no

Private avløpsanlegg er en betydelig forurensningsfaktor.

Aksepterer vi denne tilstanden? Kanskje må så mange som 80 % av private avløpsanlegg i Melhus rehabiliteres

vi har mange dårlige avløpsanlegg: Ca 2000 private avløpsanlegg i Melhus kommune. o 50 % av anleggene bygd før 1972 (ikke søknadspliktige) o Mange av anleggene er kun slamavskiller med utslipp til resipient (eller verre, direkte utslipp). o Mange sandfilter fra 1970- og 1980-tallet. o Minirenseanlegg klasse 2 og 3 o Infiltrasjonsanlegg fra før 1985 små/lite egnede løsmasser o Nyere anlegg kvalitet? o Sannsynligvis mellom 80-90% av alle anlegg IKKE iht. dagens krav/lokal avløpsforskrift

Sandfilter: Renseeffekt fosfor: 10-80%, avhengig av alder og sand. Levetid 5-15 år, men «gårsdagens» sandfilteranlegg tilfredsstiller ikke dagens krav (Avlop.no 2013)

Problemkartlegging Starte opprydding i spredt avløp Nåsituasjonen Erkjenne behov for endring Ønsket situasjon Problemvurdering

Tydelig behov for opprydding: Innsatsen settes først og fremst inn der vannkvaliteten er dårligst. Tar nedbørsfelt for nedbørsfelt. Forutsetter kost/nytte MEN: målsetningen (politisk vedtak) er at alle anlegg i kommunen skal tilfredsstille dagens rensekrav

Krav til nye anlegg: Lokal avløpsforskrift for Melhus Kreves 90/90 rensing. Tillates i utgangspunktet ikke anlegg i renseklasse b og c. 9 definerer følsomme soner/hensynssoner. Sonene er definert i egne kartvedlegg, som kan oppdateres uavhengig av forskrift (drikkevann, forurensning og grunnvann). Her tillates i utgangspunktet ingen nye eller økte utslipp. Unntak forutsetter «dobbel rensing». Private avløpsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til aktuelle V/A Miljøblad.

Kommunens verktøy : Lokal avløpsforskrift Forurensningsloven/ forurensningsforskriften Kommuneplanens arealdel hensynssoner drikkevann og grunnvann Hovedplan for avløp og vannmiljø, og forvaltningsplan for vann, med tiltaksprogram Retningslinje for tilkobling offentlig nett Retningslinjer for prosjektering, bygging, og søknadsbehandling knyttet til separate avløpsanlegg POLITISK FORANKRING

Anlegg pålegges rehabilitering delvis med basis i alder (eldre enn 10 år: Infiltrasjonsanlegg fra før 1985 (1990?) Sandfilteranlegg fra før 2000 (eldre enn 10 år må tilstandsvurderes. Minirens klasse 2 og 3. Og selvfølgelig alle direkteutslipp, anlegg med kun slamavskiller, gamle synkekummer o.l Kost/nytte

Pålegg om utbedring: Eiendommer med nærhet til kommunal kloakk pålegges tilkobling med hjemmel i plan- og bygningslovens 27-2. Kommunen har i eget vedtak spesifisert «nærhet» til 100 meter og «uforholdsmessige kostnader» til over 100.000 kr). Gyldige utslippstillatelser, i de tilfeller hvor anleggene ikke lenger renser tilfredsstillende, oppheves med hjemmel i forurensingslovens 18 (hovedsakelig 3. ledd tillatelser eldre enn 10 år) Disse eiendommene pålegges deretter å søke om ny utslippstillatelse, og pålegges dermed rehabilitering av eget anlegg, med hjemmel i forurensingslovens 7:

Forurensningslovens 7 «Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den». «Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist»

Gjennomføring av pålegg - Tvangsmulkt o Et nødvendig incitament for å sikre gjennomføring av pålagte tiltak (bekreftes av vår erfaring). o Tvangsmulkt er ikke straff! o Noe politisk støy, ved klagebehandlinger o Tvangsmulktens størrelse er satt til 3000,- pr. måned, både i forhold til tilkobling og rehabilitering. o Tvangsmulkt etter forurensningslovens 73 innkreves av Statens Innkrevingssentral (SI)

Brevmaler. Mye jobb med å kvalitetssikre det juridiske i brevmalene. En utfordring å tilfredsstille kravene i forvaltningsloven og samtidig gjøre brevene forståelige og informative nok. I dag finnes gode maler online: http://www.miljokommune.no/maler http://va-jus.no/hjelpemidler/standardbrev Veileder for bruk av tvangsmulkt: http://www.klif.no/publikasjoner/2758/ta2758.pdf

Prosessen med opprydding er begynt, grunneier har fått et pålegg, og må kontakte et fagkyndig firma for å få hjelp til valg av renseløsning og utarbeidelse av søknaden.

Neste steg: den nøytrale fagkyndige og kompetanse. Men først, spørsmål?

Opprydding Spredt avløp -et spørsmål om kompetanse? Dag Erik Håvimb Rådgiver

Kommunens mål: bidra til byggingen av gode avløpsanlegg! o MÅL: Sikre forbedret status for vannforekomster gjennom god rensing av avløpsvann (oppnå faktisk rensing tilsvarende 90% fosfor, 90 % organisk materiale). o HVORDAN: Krav til prosjekterende/utførende Kompetanse hos alle parter Kontroll av bygging OG funksjon

KKK

ikke disse

Krav men : Kompetanse Bedre anlegg Kontroll

Krav til de som skal prosjektere: Utdrag fra forurensningsforskriftens 12-10 Dokumentasjon av rensegrad: «Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard [ ] Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet [ ] Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige». I praksis: prosjekteringen av mindre avløpsanlegg skal gjøres av nøytrale fagkyndige.

Nøytral fagkyndig, hva er så det?

Hæ? Hæ?

Etter 2001: ikke lenger statlige føringer for hva som er akseptable renseløsninger, eller tilstrekkelig kompetanse: I praksis kommunen får ansvaret. Fordeler med kommunalt selvstyre, eller en kilde til forskjellsbehandling? Dette stiller selvsagt spesielle krav til kompetanse hos saksbehandler!

Saksbehandleren. Saksbehandler må ha tilstrekkelig kunnskap om resipienter og eksisterende anlegg, renseeffekt og funksjonsevne til ulike renseløsninger, behov for kontroll og vedlikehold, grunnforhold, og gjeldende lovverk og normer for bygging av anlegg. Saksbehandler må ha tilstrekkelig kompetanse til å være mer sheriff, og mindre Ole Brumm still krav!

Hvor lære mer: «Kurs i mindre avløpsrenseanlegg (<50pe) - regelverk,planlegging og oppfølging», i regi av Bioforsk/UMB Ås «Kurs i mindre avløpsanlegg - Forvaltning av myndighet» i regi av Norsk Rørsenter. Nettsiden Avlop.no V/A Miljøblader dimensjoneringskriterier Norsk Vann (fagrapporter, V/A Jus, V/A Bulletin. Avløpskonferansen 2014 UMB Ås NGU Løsmassekart «Införande av en effektiviserad avloppsvattenhantering i glesbygden» (Finland). «Handbook for Managing Onsite and Clustered (Decentralized) Wastewater Treatment Systems (USA). Osv, osv

Kompetanse et lederansvar? Vi ønsker oss proaktive sjefer: Tilrettelegge for kompetanseheving - krever tid og muligheter, og økonomi. Prioritere fagfeltet og oppgaver knyttet til spredt avløp. Unngå at den daglige saksbehandlingen og rutineoppgaver tar all tid. Åpne for kurs og konferanser - erfaringsutveksling Interkommunalt samarbeid?

Innrømmelse nr. 1: Vi i Melhus har brukt en god del tid på å skaffe oss litt bedre innsikt i fagfeltet spredt avløp. Har vært nødvendig. Dag E. Håvimb. Statsviter.

Formell utdanning ulike nivåer og fagretninger Arbeidsbasert læring - erfaringsbasert Kurs, organisasjonserfaring, samarbeidsbasert læring

Juridisk kompetanse Forvaltningskompetanse Teknisk kompetanse Kompetansesynergi vil føre til bedre anlegg!

Kommuneingeniøren

Den fagkyndige tilstrekkelig kompetanse? Fra en Norsk Vann Rapport i 2000: Krav til ansvarlig søker, prosjekterende, kontrollerende og utførende bør vektlegges i mye større grad enn det som har vært vanlig tidligere. Erfaringene viser at det er både dårlig utførelse og manglende driftsrutiner som forårsaker at anleggene ikke fungerer som forutsatt. Bioforsk 2012: For å oppnå optimal funksjon og renseeffekt, må det i fremtiden fokuseres på økt kompetanse hos alle involverte aktører

Situasjonen for 40 år siden: Feil og mangler på anleggene førte den gang til forkortet levetid fordi det var: -manglende forståelse og interesse for krav i forskrift -manglende oppfølging fra kommunen. Løsninger i 1979: -ikke sandfilter for sortvann -enklere tekniske retningslinjer -enklere og bedre anleggstyper

Konsekvensen:

Status 2013 ikke så bra. Hva kan kommunen gjøre for å løse situasjonen: Strategi: kompetanseheving. Framgangsmåte: opplæring, bevisstgjøring, ansvarliggjøring, krav, oppfølging. Målsetning: bedre anlegg (lang levetid og bra renseevne) gjennom bedre kompetanse.

Hvilken kompetanse skal etterspørres, og hvordan skal kompetansen dokumenteres?

Hvilken kompetanse skal etterspørres, og hvordan skal kompetansen dokumenteres? Få entydige svar (Klif, FMST, Bioforsk). Et utfordring at sentrale myndigheter ikke stiller mer konkrete krav til kompetanse? Bidrar til ulik praksis fra kommune til kommune. Hva er egentlig «tilfredsstillende» kompetanse, eller «anerkjente» kurs? Er kurs over to dager «nok»? Er kun de større konsulentfirmaene egentlig kompetente nok (jamfør en snever fortolkning av kompetansekravet iht. V/A Miljøblad 59 hydrogeologisk kompetanse)?

Den nøytrale fagkyndige «Aktørene bør velge den renseløsningen som er best ut ifra naturgitte forutsetninger, miljø, brukerens interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent» (Bioforsk/avlop.no). Ofte: infiltrasjon - der dette er mulig ut i fra naturgitte forutsetninger - vil som oftest være den beste løsningen både i forhold til miljø, økonomi og brukerens interesser (lite vedlikehold).

Krever kompetanse om «naturgitte forhold» både hos fagkyndig og saksbehandler

Kompetanse etter grunnforhold Behov for ulike typer kompetanse vil selvsagt variere, blant annet etter ulike typer grunnforhold og prioritering av anleggstyper. Morsa-vassdraget. Grunnen lite egnet til infiltrasjon, og mye bruk av minirenseanlegg har der ført til et stort fokus på vedlikehold, kontroll og tilsyn av denne anleggstypen, og har dermed fokusert på en annen type kompetanse enn Melhus og nabokommunene.

Kompetanse: viktig med vurdering av forurensningsfare:

Alternativet: Døden på ei tappekran?

Vannbåren smitte Siste 10 år: > 5000 mennesker syke på grunn av vannbåren smitte. 9 sykdomsutbrudd knyttet til forurensning av større private grunnvannsanlegg. Stor underrapportering, kun 10-20 % av syke oppsøker lege på grunn av diare. Forurensning av drikkevannskilder fra avløpsanlegg med funksjonssvikt en sannsynlig smittekilde. Brønner/kilder for enkelthus ikke inkludert i statistikken Folkehelseinstituttet

FOKUS: Bygge gode avløpsanlegg! Prosjektering av infiltrasjonsanlegg krever i utgangspunktet «god hydrogeologisk kompetanse», jamfør V/A Miljøblad 59. Hvor finnes denne kompetansen?

Hydrogeologi som fag på høyskolenivå? To ytterpunkt: kreve at prosjekterende har formell kompetanse på høyskolenivå (infiltrasjonsanlegg), eller kun krav om ansvarsrett. Er et krav om formell hydrogeologisk kompetanse gjennomførbart i din kommune? En alternativ mellomløsning vil forutsette en kompetanseheving blant en del lokale rørleggere og entreprenører.

Teoretisk seminar for lokale rørleggere og entreprenører Over 80 deltakere første runde. Gode tilbakemeldinger fra deltakere. Konklusjon: behovet er tilstede.

Seminar for lokale rørleggere og entreprenører Del 2 8-10 mai 2012: Praktisk prosjektering av infiltrasjonsanlegg (46 deltakere). Sette fokus på behovet for grundigere og mer detaljerte grunnundersøkelser, samt øke bevisstheten i forhold til vurdering av forurensningsfare. Kursene kun ment som en «påbygning» til allerede eksisterende kompetanse, og ikke nok i seg selv til å gi «tilfredsstillende kompetanse».

Praktisk opplæring - grunnundersøkelser

d60 d10 d50

Kurs i prosjektering av infiltrasjonsanlegg ble ledet av en av nestorene innen anleggstypen i Norge, Knut Robert Robertsen fra Asplan Viak

Interdependence - gjensidig avhengighet Vi i kommunene er avhengige av god bistand fra lokale aktører som rørleggere og entreprenører. Disse sitter i stor grad på nøkkelen til gode renseanlegg og bedring av vannkvaliteten i lokale bekker og vassdrag. Vi håper og tror vi at de er sitt ansvar bevisst.

Strategi samarbeide med gode naboer: Nettverksgruppe Spredt Avløp. o Melhus, Klæbu, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal, Trondheim, Meldal, Rennebu, Oppdal, Malvik, og?). o Arrangerer seminar for lokale entreprenører. o Utarbeide felles krav, på tvers av kommunegrensene, til saksbehandling og bygging av avløpsanlegg. o Mulig å videreføre samarbeidet inn på tilsynsområdet? o Erfaringsutveksling!

Interkommunal retningslinje for prosjektering og søknad. Tydeligere krav til prosjekteringen og dokumentasjon Utvidede tekniske krav bedre anlegg i drift? Mer ensartet og forutsigbar saksbehandling i 9? nabokommuner

Dokumentasjon på rensegrad og utforming. Iht. V/A Miljøblad - dimensjoneringsnorm. Viktig at disse er anerkjente og oppdaterte. Iht. Norsk Vann Rapport 178/2010 krav til grunnundersøkelser. Kornfordelingsanalyse, jordprofil og evt. infiltrasjonstest skal utføres (ikke med vannbøtte og tommestokk). Sintef Certification godkjenningsordning for minirenseanlegg. Jordprofiler og foto av sjakting. Søknaden må inneholde en eksplisitt vurdering av forurensningsfaren. for eksempel i henhold til Retningslinje for utforming og drift av separate avløpsanlegg i opphørt forskrift T-616, Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg. Tips: vedlegg til søknad jamfør maler www.miljøkommune.no og www.avlop.no. Målsetning: Få inn komplette søknader raskere og mer effektiv saksbehandling.

Enkelte utvide tekniske krav: Støtbelastning m/pumpe på alle infiltrasjonsanlegg, uansett størrelse (også ett eller to rør: Infiltrasjonsanlegg uten støtbelastning/ pumpe (bilde hentet fra Virginia Department of Health, som bistår et eget «training senter» for privat avløpsteknikk).

Tekniske krav, del 2: o Peilerør for alle infiltrasjonsanlegg. o Prøvetakingskum: ekstern prøvetakingsmulighet skal etableres for alle anlegg med utslipp til overflateresipient. o Ferdigmelding med bilder! o Nivå- og tidsstyring på filterbedanlegg

Krav til anleggstyper: Infiltrasjonsanlegg er 1. prioritet. o For områder der kvartærgeologiske kart over løsmassene antyder egnede forhold ( Godt egnet/middels egnet ) for infiltrasjon, skal grunnprøver foretas. o I andre soner er det tilstrekkelig å vurdere muligheten for infiltrasjon gjennom en mer begrenset forundersøkelse, basert på befaring, lokalkunnskap osv. Sandfilter og tette tanker tillates kun i unntakstilfeller. Avløpsløsninger for fritidsboliger skal ha dokumentasjon fra uavhengig aktør på at renseevnen ikke påvirkes av variasjoner i tilførte mengder avløpsvann. Minirenseanlegg i utgangspunktet ikke tillatt for fritidsboliger. Krav om etterpolering ved sårbare resipienter. Mini-RA dårlige på bakterier/virus kort oppholdstid Søke å stimulere til fellesløsninger i nye hyttefelt.

Krav til drift/service: Alle anlegg med bevegelige deler skal ha egen serviceavtale med godkjent firma og det skal utføres service/kontroll minimum hvert 5. år (1 gang hvert år i noen kommuner). Firma som utfører denne typen kontroll skal inngå avtale med kommunen. Renseevne skal dokumenteres periodisk, avhengig av anleggstype (gjennom at det sendes inn vannprøver til analyse). Utvidet kontroll av tømmefirma (slamavskiller, vannoppstuving, fotografering osv).

Oppsummert: Eldre og dårlige anlegg pålegges rehabilitering. Kommunen forsøker å bidra til anlegg med god renseevne og lang levetid, gjennom kompetanseheving hos saksbehandlere og lokale utøvende aktører.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!