Kommunedelplan for Mysen 2006 2018



Like dokumenter
Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Byutvikling med kvalitet -

PLANINITIATIV FOR PRIVAT REGULERINGSSAK SOLBERGFOSSVEIEN 72

Kvalitet i bygde omgivelser

Kommuneplanens arealdel

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

PLANPROGRAM RETTING AV FEIL I KOMMUNEPLANEN

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Vadsø

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Etat for plan og geodata

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Fredrikstad mot 2030

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Nytorget, en kulturell møteplass!

Kommuneplan for Moss 2030

Regional og kommunal planstrategi

Kommuneplan for Moss 2030

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

PLANINITIATIV for reguleringssak: KALAVEIEN 17 A / MOENSKOGEN 17

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Kommuneplan for Modum

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

Forsalg til. Planprogram for Gamle Øvre Eiker stadion Øvre Eiker kommune

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum

Det gode liv på dei grøne øyane

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Plan- og bygningsloven som samordningslov

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

BIRKELAND ei bygd i vekst. v/siren Frigstad Teknisk Sjef - Birkenes kommune

Kommuneplan for Moss 2030

1 Om Kommuneplanens arealdel

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

Det gode bustadområdet reguleringsplanlegging med fokus på barn og unge. Bergen tomteselskap v. Toril Austbø Grande Bergen

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

Arealstrategi bolig. Kommuneplanens arealdel

Grønne planer nasjonale føringer

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Vår visjon: - Hjertet i Agder

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen

PLANPROGRAM. for revisjon av Kommuneplan arealdel for Hobøl gangs behandlet av kommuneplanutvalget

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Transkript:

Kommunedelplan for Mysen 2006 2018 Strategisk del Datert 07.06.06, revidert 07.01.07 og sist revidert 22.02.07

KOMMUNEDELPLAN FOR MYSEN 2006-2018 STRATEGISK DEL DATERT 07.06.06 REVIDERT 07.01.07 SIST REVIDERT 22.02.07

Innhold INNLEDNING 2 KOMMUNEDELPLANENS FUNKSJON 2 PLANPROSESSEN 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING 3 Prognoser for befolkningsutviklingen 3 VIKTIGE FØRINGER FOR KOMMUNEDELPLANEN 4 Lovverk, forskrifter og rundskriv 4 Vedtatte planer 4 Andre planforutsetninger 4 Verdigrunnlag 4 Mysens kvaliteter 4 STRATEGIEN I KORTFORM 5 Visjoner 5 Må 6 Virkemidler 6 BYSENTRUMS BETYDNING 6 UTFORDRINGER I SENTRUM 6 MILJØ-OG SAMFUNNSSIKKERHET 6 MYSENS REGIONALE ROLLE 7 NÆRINGSUTVIKLING OG KOMPETANSEUTVIKLING 7 BOLIGUTVIKLING 8 BYGNINGSMILJØ 8 KUNST, KULTUR OG FRITID 8 GRØNNSTRUKTUR 9 BYROM- OG PLASSER 9 SKILT OG REKLAME 9 GJENNOMFØRING AV KOMMUNEDELPLANEN 10

INNLEDNING Kommunedelplanen skal være et virkemiddel for utvikling av Mysen i planperioden 2006-2018. Planen består av en strategisk del og en arealdel. I arealdelen fastlegges den overordna disponering av byens arealer. Kommunedelplanens arealdel, dvs. plankartet og bestemmelsene er juridisk bindende. Kommunedelplanen skal bygge på en bærekraftig utvikling. Flere aktører har bidratt i kommunedelplanarbeidet; politikere, innbyggere, næringsliv, nabokommuner og regionale myndigheter. Kommunedelplanen skal også bidra til å følge opp vedtatt fylkesplan for Østfold. Kommunedelplanarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 20-1. KOMMUNEDELPLANENS FUNKSJON Det er ikke noe sammenhengende plangrunnlag for Mysen sentrum. Noen planer er nye, men de fleste planene er gamle og gir ikke de utviklingsmuligheter som er ønskelig. Det er derfor behov for å etablere et nytt, tidsaktuelt og sammenhengende plangrunnlag i form av kommunedelplanens arealdel. Denne kommunedelplanen kan danne grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplaner der dette anses nødvendig. En viktig del av kommunedelplanarbeidet har vært å gjennomgå gamle reguleringsplaner i sentrumsområdet for å ta stilling til hvilke planer som skal beholdes og hvilke planer som delvis eller helt skal oppheves. Reguleringsplaner som gir aktuelle og tidsriktige formål, beholdes. De planene som oppheves, er av eldre dato og er ikke i tråd med ønsket utvikling. Det vises til liste i bestemmelsene over planer som oppheves og de planer som helt eller delvis skal gjelde. På plankartet er reguleringsplanene nummerert. De overordna visjoner og mål for Mysens utvikling er uttrykt i kommunedelplanen. Kommunedelplanperioden er 12 år. Kommunens arbeid med konkrete oppgaver gjennom årlige budsjett og økonomiplaner vil synliggjøre ressursbruken for gjennomføring av ulike tiltak. Kravet om reguleringsplan kommer automatisk i forbindelse med såkalte større bygg- og anleggsarbeid, jfr. Pbl. 23. 2

Kommunedelplanen bygger på sentrumsanalysen for Mysen fra 1998. De visjoner og mål som her er beskrevet, er gjort gjeldende i kommuneplansammenheng. I kommunedelplanen disse tema berørt: bysentrums betydning og utfordringer, miljø og samfunnsikkerhet, Mysens sentrale rolle, næringsutvikling og kompetanseutvikling, boligutvikling, bygningsmiljø, kunst, kultur og fritid, Grønnstruktur, byrom og plasser og skilt og reklame. PLANPROSESSEN: I starten av prosessen ble det nedsatt arbeidsgrupper med representanter fra næringsliv, næringsrådet, Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og ulike etater i Eidsberg kommune. Disse arbeidsgruppene fremmet forslag til visjoner, mål og virkemidler for ulike planområder. Innspill fra gruppene er i stor grad tatt med i kommunedelplanen. Det ble gjennomført et åpent møte den 04.04.06 om kommunedelplanen og om ulike tiltak innen sentrumsutvikling. Medvirkning og åpenhet i planprosessen er en viktig del av kvalitetssikringen av planen. Kommunedelplanen består av plankart med bestemmelser som er juridisk bindende. Det er i tillegg laget retningslinjer. I etterkant av vedtatt kommunedelplan for Mysen, kan det utarbeides ulike temaplaner. BEFOLKNINGSUTVIKLING PROGNOSER FOR BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN Eidsberg kommune hadde pr. 01.01.06 10.267 innbyggere. Befolkningsveksten framover forutsettes å være på 0,7%. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil være viktig for å tiltrekke seg nye innbyggere. Mysens fysiske omgivelser og omdømme er også av betydning. Produksjonen av nye boliger pr. år vil være et viktig virkemiddel for å oppnå vekst innenfor en ramme av bærekraftig utvikling. 3

VIKTIGE FØRINGER FOR KOMMUNEDELPLANEN LOVVERK, FORSKRIFTER OG RUNDSKRIV Følgende overordna føringer ligger til grunn for kommunedelplan for Mysen. - Plan- og bygningsloven ( 20-1) - Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning - Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unge - RPR for areal og transportplanlegging Vedtatte planer - Areal og transportplan for Indre Østfold - Kommuneplanen 2006 2018 - Reguleringsplaner for ulike deler av sentrum - Temaplan for grønnstruktur - Kommunedelplan for trafikksikkerhet - Sentrumsanalysen fra 1998 - Tematisk kommunedelplan for vannmiljø 2005 2016 - Strategisk næringsplan Andre planforutsetninger - Ny E 18. - Ny vei fra Folkenborg til Ringveien /Kapellveien. - Søskenbyprosjektet. Askim og Eidsberg kommune har gått sammen om en felles strategi for å markedsføre byene for å møte Oslo-effekten på en konstruktiv måte. VERDIGRUNNLAG Etiske forpliktende standarder er viktig og et avgjørende suksesskriterium for et velfungerende samfunn. Kommunens verdigrunnlag er basert på trygghet, åpenhet, universell utforming, estetikk og en bærekraftig utvikling. Åpenhet I forhold til byens fysiske miljø skal det offentlige rom være tilgjengelig for alle, og det må legges til rette også for forflytningshemmede og eldre. Trygg og god by Det er viktig med en følelse av trygghet både i egen bolig og i det offentlige rom. Kommunedelplanen bør derfor bidra til å legge forholdene til rette for en trygg by. MYSENS KVALITETER Fysisk karakter: Mysens opprinnelse som stasjonsby er knyttet til etablering av jernbanen i 1882. I forbindelse med dette ble de første teglstenshusene oppført. Oppføringen av de større byggene ble oppført i form av kvartalsstruktur, i første rekke i Jernbanegaten og Storgaten. 4

Det historiske kartbildet viser at Smedgata utgjorde det opprinnelige sentrum. Sentrum ble deretter forflyttet mot Storgaten. Nå er det en tendens til utvidelse av forretningsvirksomhet fra området rundt JStorgaten, David Blids gate til Hegginområdet. Mysen sentrum består av et etablert ringveisystem hvor Rema 1000, El-kjøp, Lidl og Europris ligger innenfor sentrumsområdet. De sistnevnte områdene ligger imidlertid ikke innenfor sentrumsdefinisjonen i sentrumsanalysen fra 1998. Landemerker: Mysen har følgende landemerker som kjennetegnes ved sin plassering, funksjon og særegenhet: Mysen Kornsilo og Mølle (dimensjon og karakteristiske form) Mysen kirke (visuelt og funksjonelt) Jernbanestasjonen Kommunale bygg på Heggin STRATEGIEN I KORTFORM VISJONER OG MÅL FOR AREALPLANLEGGINGEN VISJONER Kommunen har følgende visjoner for Mysen. Mysen skal være en av to motorer i utviklingen av regionen med vekt på bevaring og utvikling av stedets identitet, levende sentrum og balansert utvikling av områder til forretning, industri, kontor, bolig, spesialområder og grøntområder. MÅL Målsettinger for kommunedelplanen er bærekraftig utvikling, folkehelse og naturkontakt, velferd og individuell mestring samt ønske om et trygt og trafikksikkert bysamfunn. DELMÅL Utvikle et attraktivt og miljøvennlig sentrum for alle brukere Mysen skal være et godt sted å bo og besøke Vitalisere sentrum ved bl.a. å legge til rette for variert utvalg av butikker og boligbebyggelse i sentrum Registrere og bevare bygningsmiljøer som historiske dokumenter for ettertiden 5

Sikre viktige grønnstrukturer for lek, rekreasjon og opplevelse Sikre god tilgjengelighet for gående, forflytningshemmede, syklende og busser VIRKEMIDLER Avgrense sentrumskjernen Legge til rette for sentrumsnære boligprosjekter Miljøprioriterte gater i sentrum med 30 km/t Opprettholde og utvikle grønnstrukturene Fortsette samarbeidet mellom kommune, næringsliv, grunneiere/gårdeiere om forvaltning og drift av bygninger, gater, torv og grøntanlegg For å nå visjonen om det gode lokalsamfunn, er verdier som trygghet, respekt og engasjement sentrale. BYSENTRUMS BETYDNING: De siste årene har sentrumskjernen blitt gjenstand for fornyet interesse fra myndighetene, eiendomsutviklere, boligsøkere og næringsliv. Dagens store utfordring ligger i å vitalisere og omforme byens sentrum slik at de historiske sporene og byens særegne kvaliteter tas vare på og brukes aktivt. I et gammelt tett bysentrum med mange kryssende interesser er dette komplisert og stiller store krav til planlegging. UTFORDRINGER I MYSEN SENTRUM Inne i sentrum må den miljøvennlige trafikken gis fortrinnsrett med god framkommelighet og høy kvalitet på traséer og holdeplasser. Utfordringer og mål Det er naturlig med en fortetting i Mysen, men ikke så mye at det går ut over de urbane kvaliteter. Byaksene skal utvikles som viktige møteplasser. I tillegg skal Mysens historiske kvaliteter utvikles. Det er viktig å satse videre på miljøgater i Mysen. MILJØ OG SAMFUNNSSIKKERHET Det er viktig at kommunen planlegger å skape et trygt og godt miljø, og har en beredskap for å møte kriser på en effektiv måte. Kommunen har utarbeidet en egen kriseplan som gir retningslinjer og avklarer ansvarsforhold ved situasjoner som berører samfunnssikkerheten. Kommunens risikosituasjon kan påvirkes gjennom fremtidig arealbruk. 6

I forbindelse med behandling av reguleringsplaner og/eller bebyggelsesplaner må det foreligge geotekniske undersøkelser for utbyggingsområder der kommunen krever dette. MYSENS REGIONALE ROLLE. Mysen har bystatus og har viktige funksjoner som et viktig senter for regionen. Mysens identitet og attraktivitet er i stor grad basert på bokvalitet knyttet til landlige omgivelser og mulighet for friluftsliv. Mysen er preget av Hovedstadsregionen med sitt arbeidsmarked. 18 % av innbyggerne i regionen Indre Østfold pendler til Oslo. Det er en viktig utfordring at Mysen drar nytte av det tilbudet hovedstadregionen gir, og samtidig opprettholder egen identitet og egne tilbud. Det er i denne sammenheng viktig med en satsing på utvikling av reiseliv i Indre Østfold. Det er en viktig utfordring å legge til rette for befolkningsvekst i Mysen. E 18 vil kunne bidra til fremtidig vekst og utvikling. Togtilbudet og infrastrukturen på Østre linje er av stor betydning for Indre Østfold og må oppgraderes. Det er utarbeidet en felles Areal og transportplan for Indre Østfold. Denne må legges til grunn for utviklingen i Mysen. Hovedstrategien i denne planen er: Et utbyggingsmønster basert på eksisterende sentra og redusert transportbehov Utvikling av byer og tettsteder Gode kommunikasjoner til Oslo og internt i regionen. NÆRINGSUTVIKLING OG KOMPETANSEUTVIKLING Næringslivet må basere seg på naturlige utviklingsmuligheter, mangfold og kunnskap. Det er viktig at det skapes miljø som legger til rette for nyskaping, blant annet gjennom ulike former for entrepenørskap og kompetansenettverk. Det er spesielt viktig å legge til rette for ungdom, bl.a. ved henholdsvis innføring og videreføring av entrepenørskap i skolen. Mysen ligger geografisk svært gunstig til i forhold til Oslo. Det er gode veiforbindelser til Oslo gjennom eksisterende E 18 og nordover via Rv. 22. Etter prognosene vil ny E 18 fra Momarken til Krossby stå ferdig i 2007. Det er ønskelig å legge til rette for arbeidsintensiv og kompetansebasert næringsvirksomhet. I tillegg er det ønskelig å satse på kulturbasert næringsliv og turisme, bl.a. på Høytorp fort og i forbindelse med kulturtorget. 7

Handel og service I sentrum er det i hovedsak en blanding av næring, forretning og bolig. Kommunen skal bidra til å legge til rette for utviklingsmuligheter for handel og service ved å bidra til å legge til rette for nærings-etablering og videreutvikle et trivelig sentrum. BOLIGUTVIKLING. Mysen må regne med en økt befolkningsvekst, og det er grunn til å regne med at det meste av boligutviklingen vil komme i sentrumsnære områder. Dette bygger på de føringer som er lagt i kommuneplanen. Det antas at 50-60 % av befolkningsveksten vil skje i Mysen. Sentrumsnære boligområder bidrar til å sikre liv i sentrum til ulike tider og til å styrke sentrum som et handelsmessig og sosial tyngdepunkt. Det er imidlertid ikke grunnlag for større fortetting i eksisterende boligområder med enkeltstående hus. BYGNINGSMILJØ: Bevaringsverdige bygningsmiljø skal bevares med hjemmel i kommunedelplanens kart og bestemmelser. Gamle og nyere bygninger viser stedets historie og vil være en viktig del av sentrums særegenhet. For bestemte bygningsmiljø er innføres det bestemmelser knyttet til eventuelle søknader om endringer og ombygninger av slike bygningsmiljø. KUNST, KULTUR OG FRITID Det er viktig å satse på kommunens kulturelle mangfold. Kommunen har en sterk satsing på kulturtiltak, bl.a. i form av nytt kulturtorg. Kulturtorget består av et fellesområde for kino, nytt bibliotek, lokaler for bruk for ulike lag og institusjoner, samt et estetisk fint utformet uteanlegg. Dette blir byens storstue. Dette vil også bli et hjerte i sentrumsaksen (Storgaten) som binde sammen det gamle sentrum med etablering v/heggin. Utviklingen av kulturtorget har et mål om å etablere attraktive møtesteder og fellesrom for lek, opphold og deltakelse i ulike kulturaktiviteter. I tillegg er det viktig å sikre nærmiljøtiltak for sentrums beboere i form av tilstrekkelige og gode arealer for rekreasjon og lek i nærheten av bykjernen. Dette søkes gjort gjennom bl.a. traseer ut av Mysenområdet. De ulike lag og foreninger spiller en viktig rolle når det gjelder å sikre barn, unge, voksne og eldre gode fritidstilbud og god livskvalitet. 8

GRØNNSTRUKTUR Grønnstrukturen er et nettverk av naturpregede områder i byen. Natur og kulturlandskap inngår i betegnelsen grønnstruktur og utgjør private hager, parker, beplantinger langs vei, jordbruksområder og restarealer. Landskap og naturelementer er viktig for byens identitet. Grønnstruktur bidrar til at Mysen fremstår med grønn profil og kan fremstå som en småby. Det blir derfor en målsetting å bevare en del av de offentlige og private grønne kvaliteter. BYROM OG PLASSER Byrommene skal bedømmes ut fra estetikk, funksjonalitet, tilgjengelighet for alle grupper (universell utforming) og kvalitet i materialbruk. Byrommet er torget, gatetuna, smugene og trappene. Et friområde avsatt til parkmessig utnyttelse på Nordre Mysen vil gi mulighet for et rekreasjonsområde i denne delen av Mysen. Kulturtorget vil fremstå som et sentralt element i sentrumsutviklingen og vil bidra til å danne en helhet der Festiviteten, kulturhuset og nytt bibliotek inngår i helhetsbildet. Kulturtorget vil utgjøre en del av byrommet i aksen jernbanestasjonen Heggin. Det er spesielt viktig å utvikle de offentlige byrom og ta vare på bindeleddet mellom henholdsvis plassene og byrommene for å skape mangfold og karakter. Det gode byrom gir beskyttelse mot trafikk, ulykker og kriminalitet, i tillegg til at det gir mulighet for spasering, lek og utfoldelse. Folkehelseprosjektet og Lokal Agenda 21 sier noe om viktigheten av uformelle møteplasser, bl.a. i form av kulturarrangement. Mysen mangler plasser der vann med tilhørende fontene utgjør et sentralt element i bybildet. Det er naturlig å vurdere vegetasjon, murer og gjerder som romdannende elementer. Stedets liv Det er viktig å videreføre en blanding av bolig og forretning i sentrum for å sikre et levende sentrum også etter stengetid. SKILT OG REKLAME Det må utarbeides vedtekter til Plan -og bygningsloven for skilt og reklame da dette er et nødvendig grunnlag for behandling av søknader. 9

GJENNOMFØRING AV KOMMUNEDELPLANEN Bruk av interkommunale løsninger, samarbeid mellom kommune og private er måter å bidra til gjennomføring av kommunedelplanen. Dette gjelder i forhold til parkeringsløsninger, men også i forhold til rekreasjon, grøntarealer og oppussing av byrom- og plasser. Slik sett kan prosjekter finansieres, prosjekter som det ellers ikke hadde latt seg finansiere eller at man får gjennomført prosjekter raskere. Det er i denne sammenheng viktig å legge til rette for investorer og næringslivsinteresser ved å arbeide for å: Nytte kommunedelplanen som et forutsigbart, moderne og tidsriktig arealplansystem. Legge til rette for kulturlivet og kunnskapsmiljøet. Dette vil bidra til positiv utvikling for Mysen bl.a. ved å gjøre Mysen mer attraktiv. Opprusting, drift og vedlikehold av byens offentlige rom. Legge til rette for tilstrekkelig gode offentlige tjenester. Markedsføre byen utad. Dette bidrar til å skape et mer positivt bilde av byen hos personer eller virksomheter som vurderer å flytte til eller etablere seg i Mysen. Delta i statlige utviklingsoppgaver og samarbeide med andre kommuner. Kommunen må fortsette samarbeidet med gårdeiere, Mysenbyen AS, samt handel og næringsliv når det gjelder opprusting og vedlikeholde av gater, byrom og plasser og legge til rette for etablering av sentrumsnære eldreboliger. Det må gjennomføres nødvendig økonomiske grep som i størst mulig grad kan medføre at målene nås. Kommunedelplanens arealdel med bestemmelser er det overordnede styringsdokumentet. Arealdelen og bestemmelsene er juridisk bindende. 10