----------------------------------------

6 ARGUMENTASJON Etter et ha arbeidet Y}1ed dette kapittelet har du kunnskap om hva kommunikasjonssituasjonen og kommunikasjonsmodell~ ; er, ulike spretker og direkte og indirekte argumentasjon.. Læreplanen sier at du slwllnmne forklare argumentasjonen i sakprosa tekster \ bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon gjøre greie for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken de har

J 94 6 Argumentasjon Kommunikasjonsmodellen 95 ---------------------------------------- Å ARGUMENTERE Å argumentere betyr egentlig å klarlegge eller bevise noe. Et argument er en begnumelse for et synspunkt, og vi bruker argumenter når vi Jorldarer noe eller prøver å overbevise noen. l en muntlig debatt, for eksempel om et politisk emne, vil den som har de beste argumentene på hånda, gå seirende ut av debatten. Og i en fagartikkel kan velvalgte og logiske argumenter ha mye å si for om leseren lar seg overbevise. Alle som deltar i meningsutvekslinger, må kmme noe om argumentasjon, og for alle som leser resonnerende sakprosa, er slik kunnskap selve nøkkelen til tekstene. Alle argumenterende tekster inngår i en støne kommunikasjonssammenheng. For å forstå en meningsytring best mulig, er det viktig at vi forstår så mye som mulig av den situasjonen teksten inngår i. l noen tilfeller er det livsviktig å forstå en yning rett, som i det første eksempelet med brannen ovenfor. Andre ganger er det av mindre betydning om vi deler forståelse med den som sier noe. Vi kan for eksempel godt være uenig med Vold om nikkens betydning. Fiksjonslitteratur fonllicller mening på en indirekte måte, og ofte er innholdet ikke noe vi kan være enig eller uenig i, heller ikke noe vi nødvendigvis kan argumentere for eller imot. Denne litteraturen vil heller få oss til å sanse, erkjenne eller reflektere over noe som ikke er avklart. KOMMUNIKASJONSMODELLEN l en hvilken som helst kommunikasjonssituasjon inngår det flere elementer. For å illustrere dette, tyr vi ofte til den såkalte kommunikasjonsmodellen: KOMMUNIKASJONSSITUASJONEN Kontekst Ordet lwmmunisere (av latin communicare) betyr «å gjøre (noe) smmnen». Når vi kolmnuniserer, overfører vi merling. Det vil si at vi enten sender infonnasjon for å bli forstått, eller vi prøver å forstå infonllasjon som andre sender til oss. Med kommunikasjonssituasjon mener vi alle faktorer som er med på å bestemme hvordan et utsagn skal forstås. Ved å besvare sju enkle spørsmål kan vi skaffe oss et oversiktlig bilde av kommunikasjonssituasjonen: Hvem sl<liver/snakker? Hva blir skrevet/sagt? Til hvem blir det skrevet/sagt? Hvor blir det skrevet/sagt? Når blir det skrevet/sagt? Hvordan blir det skrevet/sagt 7 Hvorfor blir det skrevet/sagt 7 Avsender Sjanger/lnnhold Mottaker Medium Tidspunkt Virkemidler Funksjon Utsagnet «Det brem1erl» vil bli tolket forskjellig om det blir sagt aven malm som kommer stonnende inn i et rom midt på natta, aven mor som leker tampen brenner med barna sine eller av noen som ligger og soler seg. Alle disse personene har en hensikt med det de sier. Malmen vil advare, moren vil leke og soltilbederen ønsker kanskje å være sosial. Som regel vil situasjonen i seg selv være nok til at mottakeren forstår og kan handle deretter. Enten rømmer han huset, leter i nærheten eller svarer at det er best å smøre seg im1 med sololje. Oftest er det mer komplisert. Tekster som argumenterer for visse synspunkter, må alltid prøves. Da kreves det tolkning av teksten og situasjonen for å forstå. l slike tilfeller er mottakeren aktivt med på å skape mening, mer eller mindre utenfor senderens kontroll. Diktet «Sannheten om nikken er at den brenner» av Jan Elik Vold, er et politisk dikt. For å fatte hva ordet brenner betyr i dette diktet, kreves både nærlesing, undersøkelser og refleksjon. For Vold er nikken et symbol på en lykkelig fortid. Når gamle nikker blir brent, oppfatter han det som en tragedie og et forfallstegn. Sender, melding og mottaker er kommunikasjonsmodellens grunnelementer. En melding går fra senderen til mottakeren. Det foregår ikke i et tomrom, men innenfor en bestemt sammenheng (kontekst). Meldingen blir sendt gjennom en kanal (medium), og den er utfolmet i en sjanger. Konteksten kan være at noe har gjort et emne aktuelt. Mediet kan være alt fra melmeskestemmen til fjemsyn, radio, ei avis, ei bok osv. Sjangeren kan være en replikk, en tale, en artikkel, et leserbrev osv. Det er viktig å ikke forstå delme modellen for mekanisk. MottakerenJår ikke en ferdiglaget gave fra senderen. Han eller hun må aktivt skape en forståelse av innholdet i meldingen, og den trenger ikke å samsvare med det senderen tror er uttrykt. Enveiskommunil<asjon har vi hvis informasjonsstrømmen bare gål: en vei, og mottakeren ikke har mulighet for å svare. Typiske eksempler er 6ffentlige skliv, foredrag eller artikler. Den som holder et foredrag, vil helst ikke bli avbrutt underveis. Et nmdskliv fra departementet forteller noe som allerede er bestemt. Mottakeme må følge de påleggene som er gitt der, og trenger derfor ikke svare. Toveiskommunikasjon har vi når tilbakemelding er en del av konmmnilzasjonen. Det gjelder for eksempel i en samtale, der vi kan utdype, presisere og forklare alt etter de reaksjonene vi får fra samtalepartneren. Uttlykker vi oss i et medium med mange lesere, tilhørere eller tilskuere, [or eksempel bøker, aviser, radio eller fjemsyn, er det snakk om massekommunil<asjon.

96 6 e Argumentasjon Kommunil(asjonsmodellen 97 Kommunikasjonsmodellen - språkfu nksjonene Sak Refererende Sender Ekspressiv Melding Appellativ Mottaker Estetisk Johanne Marie Hansen Krone: Ektepar i kjølig landskap, 1979 Språker Tekster kan ha ulike funl<5joner. De kan infonnere, bekrefte, klitisere, underholde osv. Med språkfunl<5jon mener vi noe annet. Språkfunl<5jonen bestemmes av hvilket ledd i kommunikasjonsmodellen en ytring retter oppmerl<5omheten mot. En ytring har refererende hvis den er opptatt av et saksforhold. Vi snakker om el<5pressiv hvis oppmerlzsomheten er rettet mot senderens egne meninger og sinnsstemninger. Spiller den på mottakemes følelser, har den appellativ funl<5jon. Vender den oppmerksomheten mot seg selv som språk eller tel<5t, har den en poetisk eller estetisk funl<5jon. Hvis noen sier noe for å opprette kontakt (<<Fint vær i dag!»), sier vi at yttingen har en sosial funl<5jon. Flere av disse funl<5jonene er som regel virksomme samtidig. Vi kan illustrere de viktigste språkene ved hjelp av denne kommunikasjonsmodellen: Ehsempel Anne Mo sktiver et leserbrev til ei avis om kirkens syn på homofili. Det er en aktuell, politisk sak som blir debattert både innad i kirken og i massemediene, og som interesserer henne. Fordi det er et leserbrev, har hun begrenset plass til rådighet. Likevel bør hun forholde seg til tidligere itmlegg. Hun kan være subjektiv, men bør være klar og saklig. Avisa blir lest av mange, og hun må ha noen strategier for hvordan hun kan nå ut med synspunktene sine til så mange som mulig. Senderens oppfatning av mottakeren påvirker alltid tel<5ten. Anne Mo kan forutsette at leseme kjenner saken hun skli ver om. Hvis målgruppa hadde vært bam, kmme hun ikke ha gjort det. l mange tilfeller kan ikke senderen vite el<5akt hvem han eller hun henvender seg til. Da er det vanlig å umykke seg som om mottakeme har samme erfaring og kunnskapsmengde som en selv. Det er slett ikke sikkert at tel<5ten blir forstått likt av alle som leser den. En motstander av homofile prester vil forstå Annes tel<5t annerledes enn en tilhenger, og leseme vil på flere punlzter forstå det hun sl<liver, annerledes enn hun hadde tenkt selv. Leseme møter tel<5ten med ulike forutsetnin~i". Senderen kan ikke bestemme hvordan mottakeren skal forstå en tekst. Men mottakeren kan heller ikke legge hva som helst av mening ilm i tel<5ten: Det som faktisk står i tel<5ten, må alltid være utgangspunktet for lesingen. '. Hvis Anne sktiver «at kirken i dag er splittet i synet på homofile p~ester» eller at «flere homofile tjenestegjør allerede i kirken», er dette refereren~e utsagn som vedrører saken, og som ingen kan betvile. Dersom hun hevder at «homofile er dårlige rollemodeller, som ikke har noe i kirken å gjøre», er det et ekspressivt utsagn, som bare kan stå for hennes egen regning. Hun kan også appellere tillesemes ftykt, toleranse eller skyldfølelse: «Vil du at dine egne bam skal læres opp i homofili aven kirkens mann?» Eller «Vil du med hånda på hjertet si at homofile er mer skrøpelige og syndige enn deg selv?» Dersom hun bruker litterære bilder eller et gjennomført religiøst språk, vil leserens oppmerksomhet lett bli ledet bort fra saken og til ft-amstillingen av saken. Da er det den estetiske utfol111ingen som blir det sentrale.

98 6 Argumentasjon Indirekte argumentasjon 99 OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva vil det si å kommunisere? 2 Forklar de ulike språkene. 3 Hva er forskjellen på enveiskommunikasjon og toveiskommunikasjon? 4 Gjør greie for kommunikasjonsmodellen. 5 Hvilke spørsmål kan vi stille [or å få oversikt over kommunikasjonssituasjonen? 6 Gjør greie for hva som menes med begrepet kommunikasjonssituasjon. DIREKTE ARGUMENTASJON Hvis noen i klartekst, så tydelig som mulig, forklarer hvorfor de mener noe bestemt, bruker de direkte argumentasjon. Slike argumenter markeres ofte med ord som fordi, for, de1for eller liknende: Røyking burde være forbudt, fordi det er helsefarlig. Du får ikke dessert, for du har ikke spist opp middagen din. Her er det 18 års aldersgrense. Deifor kommer du ikke inn. Det finnes utallige måter å argumentere på. Et gammelt umykk sier at i klig og kjærlighet er alt tillatt - og det samme kan vi si om argumentasjon. Men det betyr ikke at alle argumenter er like gode. l en seliøs debatt eller i en objektiv framstilling, for eksempel en artikkel, forventer vi at hovedsynspunktet kommer klart fram og blir grunngitt direkte. l tillegg stiller vi sn enge krav til argumentasjonen. For det første bør argumentene være fomuftige. Det er de ikke i dette eksempelet: «Dersom dødsstraff blir innført, vil mordeme få seg en nyttig lærepenge.» Døde mennesker kan ikke ha nytte av noen lærepenge. For det andre bør argumentene være logiske. Det vil si at slutningene vi trekker, følger av de premissene vi legger til glunn. Hvis vi vet at alle Lll1gharer er.[gifte (premiss 1), og at Kåre er ul1ghar (premiss 2), kan vi trekke den logiske slutningen at Kåre er ugift. For det tredje bør argumentene være sannsynlige. Logiske slutninger pleier å være sanne, men trenger ikke å være det. Vi vet at K11stelig folkeparti er et parti som bygger på klistne glulidverdier (p l). Men selvom Hilde stemmer på K11stelig folkeparti (p2), kan vi ikke uten videre trekke slutningen «Hilde er klisten». Da utelater vi nemlig en viktig premiss: Hvem som helst kan stemme på Klistelig folkeparti, enten de er klistne eller ikke. Slutningen «Hilde er 1<l1sten» er logisk, fordi den utledes av to sanne premisser. Likevel er den ikke nødvendigvis sann, bare sannsynlig. Men en sannsynlig slutning holder ofte som argument. Vi kan for eksempel si: «Norsk film er dårlig, fordi staten bevilger for lite penger til filmproduksjon.» For det fj erde bør argumentene være saklige. De må ha med den aktuelle saken å gjøre. Å anglipe motstanderen er alltid usaklig og ofte et tegn på at en har gått tom for gode argumenter. For det femte vil det styrke et argument dersom det kan dokumenteres: «Dette var et dårlig resultat, for 10 av 15 besvarelser hadde mer enn 20 feil.» For det sjette bør et argument ikke være [or spesielt, men generelt. Et enkeltstående eksempel (<<Per snyter på skatten») er ikke et godt argument Honore Daumi er 11 808-791: Det gode argumentet for en mer generell påstand (<<Alle nordmenn snyter på skatten»). En slik feilslutning der vi lar en gjelde for alle, kalles en generalisering. Til slutt folventer vi gjeme at de argumentene som blir framført, til sammen utgjør et representativt utvalg. Alle viktige begrunnelser må være med, og vektige innvendinger må ikke velges bort. INDIREKTE ARGUMENTASJON Å argumentere med uvanlig ordvalg, bevisst utsiling av fakta, bruk av virkemidler som ironi og liknende, kalles indirekte argumentasjon. Erstatter vi ordet abort med ordet fosterdrap, blir ordet i seg selv et argument mot abort, fordi det er allment akseptert at drap er en uetisk handling. Argumentet slår bare fast at abort er drap, uten å gi noen beglulidelse. ~~Å ta mannen i stedet for ballen» Hvis vi kaller en politisk motstander for en brølape, mener vi kanskje at han eller hun kommer seg fram ved å sklike høyt uten å ha så mye å fare med. Da grunngir vi ikke ved å referere til noe som har med saken å gj øre, men ved å så tvil ved en person som vi er uenig med. Da tar vi «mannen i stedet for ballen». l noen sammenhenger kan det være relevant å ta motstanderen, særlig hvis han har et troverdighetsproblem. Hvis for eksempel en tobakksprodusent

100 6. Argumentasjon Indirekte argumentasjon 101 påstår at det er ufarlig å røyke, er det absolutt på sin plass å anklage ham for å ha helt andre motiver enn de reint saklige. Direkte henvendelser I noen sammenhenger kan senderen ha fordel av å anlegge en fortrolig tone overfor mottakerne. En måte å oppnå det på er å henvende seg direkte ved hjelp av pronomenet du/dere eller bruke navn, som om senderen og mottakeren var gamle kjente: «Hvis dh mot formodning ikke skulle være fomøyd...», «Når du, Astlid, mottar dette spesielle tilbudet...». Slike eksempler kan være uttrykk for et oppliktig ønske om fortrolighet og personlig kontakt, men vel så ofte er det et knep for å få mottakeren «på kroken». Appellerende argumenter Mange argumenttyper appellerer til mottakemes behov. De kan appellere til et ønske om fortrolighet, eller til et behov for å høre til et flertall, ei eksklusiv gtuppe eller et alme t fellesskap. De fleste appellative argumenter sier som regel lite eller ingenting om det faktiske saksforholdet. I reklame møter vi ofte fonnulelinger som: «Stadig flere skaffer seg...» eller «Alle ønsker seg...». Dette er eksempler på det vi kaller flertallsargumentet, der senderen bevisst spiller på folks ønske om ikke å skille seg ut. Men det er ikke alle som vil likne alle andre. For mange er det like viktig å skille seg ut. Sendere som henvender seg til ei slik gt-uppe, tar gjeme i bruk det vi kaller eksldusivitetsargumentet: «For den kresne, kvalitetsbevisste kj øper har vi nettopp fått inn et parti med klær for den som våger...» Et annet argument som tydelig appellerer til følelser eller holdninger hos mottakeme, er elet såkalte fellesskapsargumentet: «Vi som har opplevd higen...», «l Venstre har vi den oppfatning...», «Alle vi jenter med respekt for 055 selv...». Her stiller senderen seg på parti med mottakeme og minner dem på hvilke holdninger som hører til fellesskapet deres. Andre appeller spiller på folks nysgjeltighet og på deres respekt for autoliteter og interesse for kjente personer. Her er noen eksempler: «En amelikansk undersøkelse viser...», «En engelsk lege går god for...» (autolitetsargumentet), «Både Mette Malit og Ali Behn bruker...» (kjendisargumentet) og «Nyere forskning har slått fast...» (ayhetsargumentet). Dersom noen bruker uttlykkene «sikkert», «selvsagt», «klinkende klart» eller liknende, bruker de fomuftsargumentet. Det er nok at senderen påstår at han eller hun bruker fomuften eller er på parti med sannheten. Når noen gjør det, må vi alltid være på vakt, for det er ikke sikkert at det de sier, verken er fornuftig, sikkert eller klart. Argumentasjon og ordvalg Mange ord betyr omtrent det samme, men likevel er det ikke alltid slik at vi kan bruke dem om hverandre uten at meningen forandrer seg. Tl yne og glaning har negativ valør, al1siht og fjes er nøytrale, og presten kan ikke erstatte det positive Guds åsyn med Guds kontrafei. Terrolist, soldat ogflihetslyemper har forskjellige betydninger, men kan brukes om samme person. Velger vi. nøytrale ord, bruker vi mellomstil, og høytidelige ord hører til i høystil. Velger vi delimot mange folkelige fonner, uttlykker vi 055 i lavstil. Les mer om språklige bilder på side 48 Det hender at noen velger ord som ikke passer med situasjonen de uttly kker seg i. Da begår de stilbrudd. Bannord bør [or eksempel ikke forekomme i saklige, resonnerende framstillinger. Argumentasjon og språklige bilder Alle språklige bilder kan være med å bygge opp et argument eller være et argument i seg selv. Et eksempel kan være dersom noen bruker den poetiske sammenlikningen «sleip som en ål» om en meningsmotstander. Det er også svært vanlig å kjede argumentene sammen som en rekke motsetninger: «på den ene siden...» og «på den andre siden...» (kontrast). Når en politiker under valgkampen i 2005 påstod at hans parti hadde tre viktige saker på progt'ammet, nemlig skole, skole og skole, brukte han gjentakelse som et forsterkende argument. Og det vi ovenfor kalte direkte henvendelser, skiller seg lite f Ta det språldige bildet som heter påkalling. Ironi Ironi er å si noe, men mene det motsatte. Det kan på den ene siden ha en hum.oristisk eller lattelvekkende effekt. Samtidig har ironi alltid også en alvorlig side, som handler om å gjøre meningen usild<er eller ustabil. Ironi er et vanskelig virkemiddel, for vi har aldli noen garanti for at ironien blir forstått. Det er ikke nok å sklive noe du ikke mener, og så håpe at mottakeren fatter det. Du må i tillegg legge ut ironiske markører, som forteller at utsagnet skal forstås motsatt av den direkte ordlyden. Når vi. snakker, er det enklere, for da kan vi bruke nykk, stemmeleie, kroppsspråk og andre virkemidler som markører. Sier du at «det var en nydelig histolie», med et spesielt nykk på ordet nydelig, vil de fleste oppfatte ironien. Samtidig blir ikke ironien særlig vellykket dersom markørene er for tydelige, den lykkes best når den antyder. Ironi er et eksklusivt virkemiddel, for den forener dem som forstår den, og holder alle andre utenfor. Ofte fører ironi til at noen ler over hodet på den som rammes. Det er nemlig ikke lett å forstå ironi som rammer en selv. Å bli utsatt for ironi kan være temmelig ubehagelig, fordi det er nesten umulig å forsvare seg mol den. Det hjelper kanskje å svare tilbake med ironi, men ironi er et offensivt virkemiddel.. bg er du først rammet, er du allerede på defensiven. OPPSUMMERINGSOPPGAVER l Hva er forskjellen på direkte og indirekte argumentasjon? ';- 2 Hvordan bør argumentasjonen i en saklig, objektiv framstilling være? 3 Hva menes med «å ta mannen i stedet for ballen»? 4 Forklar hva ironi er. 5 Gi noen eksempler på appellerende argumenter. 6 Hva vil det si å argumentere? 7 Hvilke tre stilnivåer opererer vi med?

102 6 Argumentasjon Eksempel på analyse av sakprosa 103 FORDYPNINGSOPPGAVER Oppgaver om kommunikasjon Oppgave l Kommunikasjon a Del klassen i grupper. Hver gruppe forbereder en muntlig presentasjon der de skal forklare hva som menes med kommunikasjon. Bruk lysark til presentasj onen. b Spør ca. ti personer hva de legger i begrepet hol11l1llmi1wsjol1. Spør representanter for ulike grupper, for eksempel elever, lærere, foreldre, joumalister, reklamefolk og datafolk. Sklivomtrent fem linjer om hvert svar. Før alle svarene inn i et dokument og lag et sammendrag på om lag en side om hva folk legger i begrepet. Husk å få med intervjuobjektenes navn, alder og yrke. Oppgave 2 Kommunikasjonssituasjonen Ta for deg fem ulike tekster og gjør greie for og vurder kommunikasjonssituasjonen for hver av dem. Velg for eksempel et dikt, et fjernsynsprogram, et leselilmlegg, en tekstmelding og forordet i læreboka. Oppgave 3 Språker Lag minst to korte leserbrev om ungdom og rus. Det kan for eksempel være en ekspressiv tekst med liberale holdninger til rus, en appellativ tekst som hevder total avholdenhet, en strengt saklig tekst til ungdom eller en lyiisk tekst om rusens forbannelse. Oppgaver om argumentasjon Oppgave 4 Direkte argumentasjon Velg en omstlidt sak og lag ei liste over synspunkter med begrunnelser (direkte argumentasjon). Ta med motargumenter til hvert synspunkt. Vurder om hvert enkelt argument er fomuftig, logisk, saklig, salmsynlig, dokumenterbart, spesielt eller generelt. Bestem deg for hvilke argumenter du selv synes er de beste. Grunngi svaret. Oppgave 5 Indirekte argumentasjon a Lag en usaklig tekst der du bevisst «tar malmen i stedet for ballen». Utgangspunktet for teksten kan for eksempel være et politisk utspill fra en norsk partileder, en film du har sett, eller musikk du har hørt. Les tekstene høyt i klassen. b Lag en appellerende tekst der du forsøker å selge en fullstendig unyttig gjenstand til andre ungdommer. Oppgave 6 Ord og stil Finn ti nøytrale ord som har med kroppen å gjøre. Finn deretter synonyn1er med positiv og negativ valør til hvert av ordene. Bruk ordbok om nødvendig. Skliv så tre korte tekster der du bruker alle ordene - en tekst i lavstil, en tekst i mellomstil og en tekst i høystil. Oppgave 7 Ironi a Hva tror du menes med at ironi er et eksklusivt og offensivt virkemiddel? Innledning presentasjon av forfatter og tekst hovedsyn Hoveddel IwmnlunillasjollSsituasjollell e/irehte argumentasjon logisk resonnement premiss ine/ire/lte argumentasjon b c d Det blir påstått at dagens ungdom er utpreget ironisk Ta stilling til påstanden og belegg synspunktene dine med eksempler. Lag en ironisk tekst med tittelen «Hvorfor jeg foretrekker å være sammen med jenter» eller «Hvorfor jeg foretrekker å være sammen med gutter». Registrer bruken av ironi i dine egr1e omgivelser i løpet av ei uke, for eksempel i humorprogr'ammer i fjemsynet, i venneflokken eller i lederartikler og leserinnlegg i avisene, Du kan også spørre folk hvordan de stiller seg til ironi, om de selv ofte er ironiske, osv. Bearbeid funnene dine og presenter dem muntlig for klassen, eller sklivet kåseli om ironi. EKSEMPEL PÅ ANALYSE AV SAKPROSA Halvor Fasli: «Roch - musikk for bam i alle aldrar», fra avisa Dag og Tid 05.08.93 Oppgave: Les Halvor Foslis tekst på side 371. Gjør gr'eie for Foslis hovedsyn.og de virkemidlene han benytter i sin argumentasjon, Kommenter til slutt Foslis synspunkter. Er modeme rock- og popmusikk en rå musikkfom1 som appellerer til umodne mem1esker som tiltrekkes av pelvers kroppsdyrking? Halvor Fosli hevder dette i sin tekst «Rock - musikk for bam i alle aldrar», som ble trykt i avisa Dag og Tid 5. august 1993. Rock- og popmusikken er ikke lenger bare middelmådig musikk for umoden ungdom, slik den var før, skliver Fosli. Den er nå blitt vår tids dominerende musikksjanger. Når dette er mulig, er det fordi vi lever i et samfunn og en kultur som dyrker det rå og umodne i mennesket, framholder han. Han avslutter teksten sin med en påstand om at rockekultur og velferdsstat henger uløselig sammen, og spør retolisk og provokatolisk «... kanskje ein kunne kalle rockekulturen for velferdsstatens ideologi?» Tonen i teksten er provoserende og sarkastisk, og når forfatteren kan tillate seg denne tonen, er det fordi avisa han skliver i, har en voksen, politisk bevisst og kulturl<litisk leserkrets, som han regr1er med er på bølgelengge med ham selv. Teksten er sterkt ekspressiv og sier mer om Fosli enn om musikken han skliver om. Den begynner da også med en personlig bel~enneise: «Eg var ein gong glad i rockemusikk» Det er ikke Fosli lenger. Han er blitt voksen, og har da naturligvis, ifølge ham selv, vokst fra rockemusikken. Han registrerer at ikke alle i hans generasjon har gjort det, og mener at ldet er et utnykk for en infantiliseling og vulgmiseling av kulturen som bekymrer ham. Fosli argumenterer for sitt syn både direkte og indirekte, Den direkte argumentasjonen bygger på et logisk resonnement: Musikk av høy kvalitet appellerer både til fomuft og følelser. Rocken har en lytme som bare appellerer til følelser. Ergo er ikke rock musikk av høy kvalitet. Resonnementet er ikke hans eget. Han har hentet det fra ei bok aven amelikansk professor, Allan Bloom, men han sier seg enig med professoren. Premissen et slikt resonnement hviler på (at musikk av høy kvalitet appellerer både til fomufl og følelse), kan selvsagt diskuteres. Det gjør Fosli ikke. Den indirekte argumentasjonen dominerer i teksten. Indirekte argu-

104 6 Argumentasjon person i sledel for sak ordvalg sammenlilming metafor aulolitetsargumem fomuftsargument fellesskapsargument Iwmposisjo l1 vandrer i emnet kontrast retolisk spørsmål Avslutning kommentar mentasjon appellerer til følelser og holdninger hos mottakeren gjennom bruk av andre virkemidler enn fakta, fomuft og logikk. Slike andre virkemidler er det mange av hos Fosli. Tydeligst er det kanskje at han «tar mannen i stedet for ballen», eller rettere sagt rockemusikere og deres publikum i stedet for musikken. Teksten handler lite om rockemusikk, men mye om denne musikkfonnens utøvere og publikum, og dem har Fosli lite til overs for. Foslis syn på rockemusikken blir understreket gjennom ordvalget. Han kaller rocken for opium, dens budskap for lykkeutopier og dens tilhørere for rockeslaver. Om utøveme sier han at de har «... sett sn-aum på harpene sine og gaular ut fligjeling og framandkjensle». De fleste ordene har en negativ valør som lar det hefte noe stakkarslig og latterlig ved rockens tilhengere. Ordene han benytter, er delvis hans egne, delvis andres. Fosli låner både ord og språklige bilder fra professor Bloom. Bloom har blant annet sammenliknet rock med rå sex og rockens lytme med samleiets lytme. En slik sammenlikning degraderer rockemusikken fra å være en musikksjanger til å være en driftsimpuls. Fosli finner Blooms sammenlikning passende, og han har allerede lyddet grulllien for den tidlig i teksten ved å referere den greske filosofen Platons metafor for musikk, nemlig «sjelas barbariske språk». Barbalisk betyr usivilisert og rå. Når Fosli låner ord og tankerekker fra Platon og Bloom, skaper han en forbindelseslinje mellom dem og seg selv. Slik låner han ikke bare deres ord, men også deres autolitet. Og det er ikke bare store tenkere som er på parti med Fosli, slik han selv ser det. Han gir også uttrykk for å ha den rene fomuft på sin side gjennom å hevde at «fomuften er rockens hovudfiende». Foslis tekst innbyr til en innforståtthet mellom sl<libenten og leseren. Det kommer fram i bmken av pronomenet «vi» og i referansene til romantiske diktere og vitenskapelige verk, som mange av Dag og Tids lesere vil ha fomtsetninger [or å forstå. Slik bygger Fosli opp fellesskap og dem1ed en indirekte argumentasjon [or sitt standpunkt. Teksten er et essay. Det er en subjektiv sjanger, der essayisten alltid er til stede i teksten og vandrer i sitt emne mens han betrakter, reflekterer og klitiserer. Fosli begynner med å omtale seg selv og sine erfalinger, vandrer videre til vitenskap, filosofi og fargelike rockepersonligheter, for så å vende tilbake til seg selv og sin tid og gjøre sine refleksjoner og fmmulere sin l<litikk av samtida - som han ikke liker. Avslutningen inneholder en rekke påstander om vår tid, som blir satt i klar kontrast til hvordan det var før. Teksten avsluttes med spørsmålet om rockekulturen kan kalles velferdsstatens ideologi. Tatt i betraktning alt som er skrevet før clette spørsmålet blir stilt, er svaret opplagt ja, og spørsmålet blir denned retolisk. Refleksjon og diskusjon om kvalitet i kunsten er interessant og viktig. Hva som er god musikk, og hva som ild<e er det, er en del av denne refleksjonen. Foslis tekst gir lite til en slik disl<llsjon om kvalitet i kunsten, for den handler ikke om musikken selv, men om alt det som kan knyttes til den, i sine ulike fmmer. At musikk som kunstfonn er uten f 01111.1 f t, slik Platon sier, er det salllisynligvis mye sant i. Musikk stimulerer opplagt følelseslivet, men skulle en musikkopplevelse føre ut i bal-bali og rå sex, vil det være mimelig å gi musikken ansvaret for det.