Film og TV Studieplan Avdeling for Film, TV og spill
Innhold Innhold... i 1 Innledning film og tv... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 2 1.4 Studiearbeid... 3 2 EMNEPLANER... 4 2.1 Første studieår, 1. semester... 4 Innføring i verktøy og prosesser... 4 Audiovisuell fortelling... 5 Historie og analyse 1... 6 2.2 Første studieår, 2. semester... 7 Fortelling og produksjon (valgblokk)... 7 Manusarbeid (valgblokk)... 8 Historie og analyse 2... 9 Andre studieår... 11 Dokumentar og reklamefilm... 11 Valgblokk: Fiksjon eller Tv-underholdning... 11 Tredje studieår... 12 Praksisstudier / Valgemner / Inn-/utveksling... 12 Entreprenørskap og innovasjon i kreative næringer... 12 Bachelorprosjekt... 12 Side i
1 Innledning film og tv Grad/tittel Omfang Studieform Opptakskrav Bachelor i film og tv Bachelor 180 studiepoeng Heltid Generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve Navnet Film og tv angir rammen for kunnskapsfeltet studenten lærer noe om, definerer produksjonsformen og arbeidsmetodene man bruker i oppgaveløsning, og peker på de viktigste produksjonsmiljøene som studentene utdannes til Graden vil på vitnemålet benevnes avhengig av spesialiseringen studenten tar: Bachelorgrad i film og tv med spesialisering i foto Bachelorgrad i film og tv med spesialisering i klipp Bachelorgrad i film og tv med spesialisering i lyddesign Bachelorgrad i film og tv med spesialisering i manus Bachelorgrad i film og tv med spesialisering i produksjon Bachelorgrad i film og tv med spesialisering i regi Bachelorgrad i film og tv med spesialisering som film- og tv- kreatør 1.1 Om programmet Programmet skal utdanne samfunnsnære og håndverksmessig og kreativt kvalifiserte personer til praktisk arbeid i film-, tv- og annen medieproduksjon. Programmet er relevant for arbeid i film- og tv- produksjon og for videre studier på masternivå innen praktiske studier i film, tv, medier. Det kan også kombineres med andre studietilbud for å danne relevante fagkombinasjoner. Målgruppen er primært personer som ønsker å lage profesjonelle audiovisuelle produksjoner. Nyttige generelle forkunnskaper kan være praksis eller studier fra kommunikasjon-, kultur- og kunstfeltet, eller alt som er relatert til mennesker og estetikk. Opptakskrav er generell studiekompetanse og bestått opptaksprøve. Opptaksprøven består av et eller flere relevante og kommenterte arbeider og med et intervju. Avhengig av søkerantall vil ikke alle søkere bli innkalt til intervjuet. Prøve og vurderingskriterier publiseres på nett i god tid før søknadsfrist. Rangering gjøres ut fra resultatene fra opptaksprøven alene. Side 1
1.2 Forenklet studieplan Sem 6 Sem 5 Entreprenørskap og innovasjon i kreative næringer Bachelorprosjekt Praksisstudier / Valgemner / Inn- /utveksling Sem 4 Sem 3 Sem 2 Valgblokk: Fiksjon eller Tv-underholdning Dokumentar og reklamefilm Valgblokk: Fortelling og produksjon eller Manusarbeid Historie og analyse 2 Sem 1 Innføring i verktøy og prosesser Audiovisuell fortelling Historie og analyse 1 Gult = felles emner, grønn = valgemner Valgemnene er ikke definert per juni 2015. Valgemnene vil bli samordnet ved Avdeling for film, tv og spill i den grad dette er hensiktsmessig. 1.3 Læringsutbytte Etter endt studium skal kandidatene kjennetegnes av følgende læringsutbytte: Kunnskaper kandidaten K 1a har bred kunnskap om audiovisuell fortelling som språk, narrative strukturer og historie K 1b har bred kunnskap om produksjons - former, - verktøy og - metoder i ulike audiovisuelle medier K 1c har særlig kunnskap om et av spesialiseringsfeltene regi, foto, klipp, produksjon, lyd, manus eller film og TV- kreatør K 1d har kunnskap om relevante bransjer og kreativt entreprenørskap K 2 har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i praktiske film- og tv- fag K 3a kan søke ny kunnskap og benytte denne selvstendig til videre utvikling K 3b Har kunnskap om å oppdatere kunnskap ved hjelp av bransje og på nett. K 3c Har bred kunnskap om PBL og prosjektbasert læring. K 4 har kunnskap om sentrale tendenser og verk i film-, tv- og spill- historien, og kan plassere samtidsverk og - tendenser i en historisk tradisjon og sammenheng Ferdigheter - kandidaten F 1 kan benytte tilegnet og akkumulert kunnskap til å reflektere analytisk over audiovisuelle fortellinger og produksjonsarbeid, samt til å treffe begrunnete valg i egen produksjon F 2 kan under praktisk produksjon reflektere over faglig utøvelse i egen spesialisering og justere denne under veiledning F 3 kan finne, bruke og henvise til relevante kilder og arbeidsmetoder i løsning av praktiske og teoretiske oppgaver og ved diskurs. F 4a kan produsere audiovisuelle filmer og tv- program på inntil 25 minutter, basert på kunnskap om fortelling og produksjonsformer F 4b kan etablere seg som arbeids-, oppdragstaker eller foretak i relevante bransjer Side 2
Generell kompetanse - kandidaten G 1 kan vurdere og drøfte etiske problemstillinger i forbindelse med teamarbeid og under arbeid med utvikling og gjennomføring av audiovisuelle fortellinger, for å kunne ta begrunnete valg G 2 kan delta i utvikling, planlegging og gjennomføring av audiovisuelle produksjoner i spesialisert funksjon, som del av et team og ved å løse oppgaver både i kollektiv og alene G 3 kan formidle, benytte, og drøfte faglig kunnskap om film- og tv- fortelling, historie, arbeidsmetoder og produksjonsformer i forbindelse med praktisk produksjon G 4 kan benytte erfaring og kunnskap til å drøfte og vurdere problemstillinger knyttet til utvikling av fortellinger og produksjonsplaner, for å oppnå gode resultater G 5 kjenner til fagmiljøene lokalt og internasjonalt, samt ny teknologi og nye faglige trender innen filmfag og kommunikasjon 1.4 Studiearbeid Studiet er bygget slik at emner bygger på hverandre og utfyller hverandre, og slik at kunnskap, ferdigheter og kompetanse akkumuleres over tid til en stadig mer helhetlig kompetanse. Undervisningen er i hovedsak bygget i sykler med teoretisk innføring, praktiske øvelser, evaluering og vurdering. Enkelte emner er primært teoretiske. Det arbeides jevnlig med muntlig og skriftlig refleksjoner. Eksamens- og vurderingsformene er valgt for å prøve studentene etter læringsutbyttebeskrivelsene. I hovedtrekk er studiearbeidet praksisnært og prosjektbasert og læringsutbytte er gjennomføring av små og store audiovisuelle prosjekter, samt individuelt reflekterende. I undervisningen benyttes utstyr og fasiliteter relevante for de enkelte emner og spesialiseringer i programmet. 5. semester er tilrettelagt for ut- og innveksling av studenter. Studenter som ikke deltar ved et mobilitetsprogram vil få et praksisrettet semester som inneholder et praksisstudium (enten gjennom egen praksis eller ved på andre måter å ta kontakt med/møte bransjen, og i begge tilfeller levere en skriftlig rapport eller skriftlig praksisrelatert studie). Det vil også bli tilrettelagt for valgemner relatert til de aktuelle fagfunksjonene som omfattes av programmet. Skolen samarbeider tett med bransjen og studenten har mulighet for å gjennomføre praksisstudium. Skolen har også utvekslingsavtaler som muliggjør inntil ett semesters utveksling med en institusjon i utlandet. Studentene møter Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og forskning og utvikling (FoU) gjennom undervisningen. Lærere trekker eget og andres FoU/KU- arbeid inn i undervisning og pensum bygger på FoU/KU. Eksamensformene reflekterer innholdet i de enkelte emnene. Studentene vil ut fra dette møte eksamensformer som skriftlige hjemmeeksamen, samt mer bransjespesifike produksjonseksamner knyttet til deres eget arbeid med audiovisuell fortelling. Studenten har tilgang til undervisning i auditorium og klasserom og skolen Vrimle- område. Klipperom, lydrom for etterarbeid og tilgang til audiovisuelt utstyr til bruk i emnene og egne arbeider som ikke er kommersielle. Side 3
2 EMNEPLANER 2.1 Første studieår, 1. semester Innføring i verktøy og prosesser Emne: Studiepoeng: Forkunnskaper Innføring i verktøy og prosesser 7,5 studiepoeng Ingen Sammendrag: Læringsutbytte: Emne har til hensikt å innføre studenten i de forskjellige verktøyene innen filmproduksjon. Kunnskap - kandidaten har grunnleggende kunnskap om kamerabruk og lysbruk, bildeteori, workflow, klippeverktøy og lydverktøy har kjennskap til manusoppsett har grunnleggende kunnskap om produksjonsprosesser (forarbeid, opptak og etterarbeid) Ferdighet - kandidaten kjenner til og kan bruke tekniske verktøy med tilhørende manualer og annen brukerinformasjon tilgjengelig bl.a. via nett kjenner til og kan bruke manusoppsett Generell kompetanse - kandidaten kan gjennomføre mindre audiovisuelle prosjekter på en teknisk forsvarlig måte Innhold: Teknisk undervisning, kamera, lyd, klipp, workflow med praktiske filmoppgaver, fokus på det tekniske. Undervisningsformer: Praktiske øvelser med teoretiske innføringer Arbeidskrav: levere én film, individuelt. Obligatorisk pensum: Se egen pensumliste på nettet. Eksamen Bestått/Ikke bestått ut fra flervalgseksamen. Side 4
Audiovisuell fortelling Emne: Studiepoeng: Forkunnskaper Sammendrag: Læringsutbytte: Audiovisuell fortelling 15 studiepoeng Ingen Emnet har til hensikt å gi studenten bred oversikt over hvordan audiovisuelle fortellinger kommuniserer med sitt publikum, og grunnleggende trening i å utvikle fra idé til ferdig konsept. Kunnskap - kandidaten har kunnskap om dramaturgi, fortellerstruktur og fortellerperspektiv innen audiovisuell produksjon. har kunnskap om spill- og filmspråkets virkemidler og virkemåter. har kunnskap om skriftlig oppgavebesvarelse har kjennskap til idéutvikling som metode har kjennskap til teamarbeid, inklusive metoder har kjennskap til innovative og tverrfaglige fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om å utvikle audiovisuelle fortelling gjennom prosessorientert utvikling Ferdighet - kandidaten kan utvikle dramatiske ideer og skrive manus. kan reflektere over hvordan en audiovisuell fortelling kommuniserer ved hjelp av dramaturgiske og spill- og filmspråklige virkemidler, og på denne måten oppnå en økende forståelse for fortellerstemmen kan gjennomføre enkel research i forbindelse med produksjonsoppgaver Generell kompetanse - kandidaten kan gjennomføre, mindre produksjoner fra idé til ferdig konsept kan gjennomføre en mindre filmproduksjon kan reflektere og delta i diskurser innen filmfaglig/spillfaglig utviklingsarbeid og gjennom dette oppnå en økt bevissthet på god praksis har opparbeidet en oppmerksomhet ovenfor betydningen av klare rolleforståelser og gode relasjoner mellom medlemmene i et team Innhold: Historiefortelling, dramaturgi, filmgrammatikk Undervisningsformer: Teoretisk innføring med praktiske øvelser og evaluering; Forelesninger, gruppearbeid, praktiske oppgaver, plenumsvurdering av det praktiske Arbeidskrav: Emnet har ikke arbeidskrav Obligatorisk pensum: Se egen pensumliste på nettet. Eksamen Bestått/Ikke bestått ut fra en to-delt eksamen bestående av én av produksjon i gruppe og skriftlig gruppeeksamen over en uke relatert til produksjonsarbeidet. Begge elementer skal bestås for å bestå emne som et hele. Side 5
Historie og analyse 1 Emne: Historie og analyse 1 Forkunnskaper Studiepoeng: Hensikt: Læringsutbytte: Ingen 7,5 studiepoeng Øke kompetansen i å analysere og å reflektere over film, spill og eget arbeid. Kunnskap - kandidaten har kunnskap om relevante metoder for lesning av bilder og audiovisuelle fortellinger, og kan sette disse inn i en historisk sammenheng kan finne ny eller utvidet kunnskap om emnet har kjennskap til kildesøk for å finne ny eller utvidet kunnskap om emnet kan gjengi kunnskap om metoder for lesning av bilder og audiovisuelle fortellinger Ferdighet - kandidaten kan benytte kunnskap om metode for lesning av bilder og audiovisuelle fortellinger til å analysere et bilder, spill, film eller tv-program har generell analyse- og filmforståelse Generell kompetanse - kandidaten kan drøfte analytiske problemstillinger i grupper hvor den enkelte formidler og faglig begrunner sine tanker Innhold: Narrativ metode, billedanalyse, spillanalyse Undervisningsformer: Teoretiske forelesninger samt øvelse i analyse Arbeidskrav: Emnet har ikke arbeidskrav Obligatorisk pensum: Se egen pensumliste på nettet. Eksamen Bestått/Ikke bestått ut fra en muntlig skoleeksamen i gruppe der gruppen samlet gir en analyse av en film eller et spill. Oppgaven gis en uke før eksamensdag. Side 6
2.2 Første studieår, 2. semester Fortelling og produksjon (valgblokk) Studentene velger i 2. semester mellom valgemnene Manusarbeid eller Fortelling og produksjon. Emne: Forkunnskaper: Fortelling og produksjon Ingen. Studiepoeng: 22,5 Hensikt Læringsutbytte: Bli kjent med ulike sjangere og fagfunksjoner innen film og TV Kunnskap - kandidaten har bred kjennskap til sjangere i film og tv, og særlig kunnskap om enkelte sjangre innen feltene drama, dokumentar, tv-underholdning og reklamefilm kjenner og kan referere til produksjoner og hovedtrekk innen de enkelte sjangre har kunnskap om produksjonsformer, opphavsrett og etiske problemstillinger i film- og tv-produksjon har kunnskap om fagfunksjoner, arbeidsdeling og kommunikasjonsformer i produksjon av film og tv Ferdighet - kandidaten kan benytte arbeidsteknikker tilhørende ulike fagfunksjoner på et grunnleggende nivå kunne finne frem til andre produksjoner innen samme sjanger og benytte disse som referanse ved egen produksjon Generell kompetanse - kandidaten kan samarbeide om å utvikle og produsere fortellinger i sjangrene dokumentar, fiksjon, reklame og tv-underholdning i tråd med bransjeetiske normer kan arbeide i team etter profesjonelle arbeidsmetoder og med relevante produksjonsformer for sjangeren det jobbes i, for å lage korte produksjoner kan gjennomføre mindre reklame-, tv-, dokumentar og fiksjonsproduksjoner kan løse enkle produksjonsoppgaver i arbeidsdelte team Innhold: Film- og TV-sjangeren, fagfunksjoner innen film og TV, arbeidsdelte team Undervisningsformer: Teoretisk innføring med praktiske filmøvelser. Små produksjoner i kategoriene fiksjon, kortdokumentar, oppdrag og tv-underholdning, der studenten rullerer i funksjonene regi, foto, produsent, klipp/lyd Arbeidskrav: Emnet har ikke arbeidskrav Obligatorisk pensum: Se egen pensumliste på nettet. Eksamen Bestått/Ikke bestått ut fra en to-delt eksamen bestående av en produksjonseksamen i gruppe og en individuell skriftlig hjemmeeksamen relatert til produksjonsarbeidet. Begge elementer skal bestås for å bestå emne som et hele. Oppgaven leveres ut ved semesterstart. Side 7
Manusarbeid (valgblokk) Studentene velger i 2. semester mellom valgemnene Manusarbeid eller Fortelling og produksjon. Emne: Forkunnskaper: Manusarbeid Ingen. Studiepoeng: 22,5 Hensikt Læringsutbytte: Studentene skal bli kjent med fortellerens ansvar og muligheter. Semesteret skal gjennom skriveøvelser og tekstforståelse fremme den enkelte studentens blikk og stemme. Kunnskap - kandidaten har kjennskap til ide-utvikling og til manusets ABC (manusarbeidet som prosess, form og arbeidsmetode) har kjennskap til ulike mottakergrupper og deres kompetanse har kunnskap om dramaturgi og dialogskriving, og hvordan et manus berører et publikum har kjennskap til grunnleggende trekk som kjennetegner sterke historier og minneverdige karakterer i drama og komedie kjennskap til sjangrene realisme, oppdrag, dokumentar, reality og humorinnslag, og kjennskap til et utvalg av samtidens sentrale film og tv-fortellinger må kunne redegjøre for grunnleggende dramaturgiske begreper og ha kjennskap til dramatisk akt-struktur og redegjøre for innholdet i sentrale dramaturgiske begrep som vendepunkt, motivasjon, protagonist, antagonist og polare holdninger. må kunne redegjøre for innholdet i de sentrale manusformatene: pitch, synopsis, treatment, step-outline og manusskript. Ferdighet - kandidaten Kan metodisk utvikle og skrive et kortfilmmanus, fra ide, via definerte utviklingsstadier til et ferdig manus, innen sjangrene realisme og oppdrag kan henvise til egen motivasjon, fagkunnskap om fortelling og manusskriving og ha kunnskap om målgruppen for å begrunne kreative og formmessige valg kan gjøre nærstudier av scener, både alene og sammen med medstudenter skal kunne redegjøre for hvordan en klassisk dramatisk scene bygges opp og ha kunnskap om protagonistens rolle i scenen og hvordan motivasjon og hindringer skaper et dynamisk forhold i den enkelte scene. skal analytisk kunne bryte den enkelte scene ned i drivende elementer og peke på hvordan motivasjon, hindring og undertekst utgjør scenens helhet Generell kompetanse - kandidaten kan utvikle kortere manus som del av skrivegruppe har kjennskap til etiske, estetiske og personlige implikasjoner for en manusforfatter og kan drøfte disse med medstudenter kan drøfte og utvikle egne og andres ideer sammen med andre ved gjensidig fagutveksling og veiledning skal kunne forklare hvordan dramatiske enheter (f.eks. en kortfilm) er dramaturgisk bygget opp de mest grunnleggende bestanddelene og Side 8
forklare hvorfor mangler fører til svekket resultat skal ha en første kjennskap til sentrale sider ved Aristoteles tenkning og til de viktigste aspektene ved Robert McKees Story og til Syd Fields Storytelling Innhold: Grunnleggende storytelling, sentrale sider ved klassisk dramaturgi og hvordan skrive en effektiv enkeltscene/ kortfilm Undervisningsformer: Forelesninger, gruppearbeid, selvstudier, individuelle og/eller gruppebaserte skriveøvelser Arbeidskrav: Emnet har ikke arbeidskrav Obligatorisk pensum: Se egen pensumliste på nettet. Eksamen A-F ut fra et eller flere manus. Eksamen kan løses individuelt eller i gruppe. Oppgaven leveres ut ved kursstart. Historie og analyse 2 Emne: Historie og analyse 2 Forkunnskaper: Gjennomført og bestått Historie og analyse 1 Hensikt: Lære om film-, TV-, spill- og digital bildehistorie og å lære å drøfte samtidsproduksjon som del av historisk tradisjon Studiepoeng: 7,5 Læringsutbytte: Kunnskap - kandidaten har kjennskap til film- og tv-mediets overordnede historiske utvikling, med særlig kunnskap om enkelte verk og filmhistoriske perioder. har kjennskap til dataspillenes overordnete historiske utvikling, med særlig kunnskap om enkelte verk og spillhistoriske emner. har kjennskap utvikling og bruk av digitale bilder. har kjennskap til kildesøk kan gjengi kunnskap om film-, tv-, spill- og bildehistorie kan oppsøke utvidet historisk kunnskap om feltet har generell oversikt over moderne audiovisuell fortellingshistorie Ferdighet - kandidaten kan benytte kunnskap om film-, spill- eller tv-historie til å plassere et bestemt verk i historisk sammenheng, og til å drøfte samtidige verk i forhold til en historisk tradisjon som verket inngår i kan gjøre kildesøk etter filmer, bøker, forskningsrelaterte artikler og journaler for å kunne utvide kunnskap ved behov, i forbindelse med fremtidig film og tv-produksjon Side 9
Generell kompetanse - kandidaten kan sammen med medstudenter gjennom individuell presentasjon og kollektiv drøfting, utvikle en felles forståelse av eksisterende kunnskap om gitte historiske fenomener, drøfte samtidsproduksjon i forholdt til slike fenomener, og presentere resultatet for andre Innhold: Oversikt over historiske hovedtrekk i utviklingen av film, TV, spill og digitale bilder, samt analyse av enkeltperioder og enkeltverk. Undervisningsformer: Teoretiske forelesninger, gruppediskusjoner samt refleksjonsoppgave Arbeidskrav: Emnet har ikke arbeidskrav Obligatorisk pensum: Se egen pensumliste på nettet. Eksamen Bestått/Ikke bestått ut fra en muntlig eksamen i gruppe der gruppen samlet gir en presentasjon og drøfting av et tildelt emne. Oppgaven gis en uke før eksamensdag. Side 10
Andre studieår Dokumentar og reklamefilm Valgblokk: Fiksjon eller Tv- underholdning Side 11
Tredje studieår Praksisstudier / Valgemner / Inn- /utveksling Entreprenørskap og innovasjon i kreative næringer Bachelorprosjekt Side 12