Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Like dokumenter
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Oslos overvannsstrategi i praksis

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Overvann og blågrønne prinsipper

Hovinbekken - fra Marka til fjorden

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Overvann Har du en plan?

Overvannsprosjektet i Oslo

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvannshåndtering i Oslo - fra strategi til praksis -

Disponering av overvann i fremtidens byer

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i klimatilpasning og overvann

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Tverrfaglighet og Samhandling Klimatilpasning i Oslo kommune. Kurs om klimatilpasning og overvann 14. juni 2017 Guro S. Kjerschow Klimaetaten

Fagnotat Høringsutkast Kommunedelplan for Overvann

Implementering av lokal overvannsdisponering i reguleringsplan og teknisk plan Klimatilpasningsdagene 30. august 2017 Kirsten Vike - Sandnes kommune

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Overvannsstrategi for Drammen

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

1 Bakgrunn I Oslo er det et mål om gradvis å gjenåpne bekker og elver. Dette er bl.a. nedfelt i Byøkologisk program.

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

- som del av byplanleggingen

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Kurs i Klimatilpasning og overvann

KOMMUNEPLANBESTEMMELSER FOR OVERVANN I BERGEN KOMMUNE

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

Løsninger: Overordnede strategier

Byrådssak /19 Saksframstilling

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

«Nye» krav til håndtering av overvann?

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Overvann og flomveier m/eksempel Mindemyren

Hovedplan overvann Odda kommune

AKERSELVA MØLLERGATA SKOLE Y-BLOKKA

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Vi fikk det til! Eksempel på kommunalt samarbeid politikere, forvaltningen og Oslo Elveforum v/ida Fossum Tønnessen, Oslo Elveforum

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

Hvorfor er det nødvendig med en god forvaltning av urbane vassdrag? Per Østvold

Slik gjør vi det i Oslo kommune!

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Vann i arealplaner Hvordan implementerer kommunen vannforskriften i arealplaner og hvordan følges vannforskriften opp etter eget sektorlovverk

Plan for helhetlig overvannsdisponering

Kommunedelplan for Alna miljøpark

Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Oslo, 13. juni Plan- og bygningsetaten Boks 364 Sentrum 0102 Oslo

Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»

Norges tilstand og utfordringer knyttet til klima- og befolkningsendringene

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

«Klimatilpasning i kommuneplanleggingen» «Økt krav til fortetting hvordan unngår vi problemer med overvann?

BYUTVIKLING MED UTBYGGINGSAVTALER Erfaringer fra Oslo kommune. seminar Ove Ellingsen, avdelingsdirektør

Bærekraftig overvannshåndtering

KJØRBEKK- FRA RØR TIL LANDSKAP. Tverrfaglighet som forutsetning Marja Skotheim Folde, Skien kommune

Håndtering i overvann i byer og tettsteder

Plan og bygningsetaten i Oslo

Fra plan til byggesak. Ursula Zühlke, VAV

Høringsuttalelse til Byøkologisk program

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen Blågrønn struktur

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Klimatilpasning i praksis:

Bruk av landskapets natur som infrastruktur i by

Prefabrikerte regnbed og kombinasjon med andre overvannsverktøy

Åpne overvannsløsninger - hvorfor?

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Forsikringsbransjens skadedata

HVA ER GRØNN AREALFAKTOR?

Blågrønn struktur i by og tettsted

Flomveier i modell og taktisk plan avløp og overvann. Emelie Andersson og Ursula Zühlke, Vann- og avløpsetaten,

Byutvikling og fortetting i samfunns- og folkehelseperspektiv

Planprogram for kommunedelplan Gulskogen Nord

Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune

ROS-kart i ny kommuneplan for Oslo

E n s j ø, - prosjektbasert byutvikling: EKSEMPEL PÅ OFFENTLIG PRIVAT

Kommunen som aktør i nedbørfeltet Lokale utfordringer og løsninger

PILOTPROSJEKT NORDÅSVANNET VANNOMRÅDE

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen Byingeniør Terje Lilletvedt

Oslo kommune Eiendoms- og byfornyelsesetaten Bydelsadministrasjonen EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN

PBL og vannforvaltningen

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar

Vann og avløp i arealplanlegging og byggesaksbehandling. NKF, 4. februar 2019, Gjertrud Eid, Norsk vann

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Transkript:

Vann i by Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune VA-Yngre - Tromsø 16.03.2016

Litt om ossb gjengen er klare for mulighetene!

Bakgrunn Byøkologisk program vedtatt i 2011 Skal bevare og utvikle Oslos blågrønne struktur Sikre og utvikle biologisk mangfold Gjenåpne bekker og elver Kommuneplanen Overvann inngår i flere av satsingsområdene. Overvannshåndtering lokalt, åpent som ressurs. Rekkefølgekrav før ferdigattest gis Krav om avsatt uteareal for lokal åpen fordrøyning ved regulering / søknad Hovedplan for avløp og vannmiljø Overvannstrategien

Strategi for overvannshåndtering vedtatt 2014 Tatt inn i Kommuneplan 2015-2030 Mål Verktøy Oslo skal ha en overvannshåndtering som ved hjelp av åpne og lokale løsninger: Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur Overvannshåndtering i tre (lette?) trinn Kilde: Norsk Vann/ Oddvar Lindholm (NMBU) Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene Bruker overvann som ressurs i bylandskapet

TVERRETATLIG SAMARBEID Overvannsprosjektet Tverretatlig Tre arbeidsområder Utarbeider handlingsplan for overvannshåndtering i Oslo Styringsdokument Prinsipper for gjenåpning av elver og bekker i Oslo. Tverretatlig samarbeid mellom Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten samt VAV.

15 nye tips til åpen håndtering av overvann Kan fritt lastes ned på www.oslo.kommune/overvann

Hvorfor ønsker vi åpne bekker i Oslo? Økt biologisk mangfold og liv i byen. Åpne vassdrag er viktige korridorer for insekter, fugler, frø, fisk og pattedyr. Får bedre vannkvalitet ved å tilføre lys og oksygen til vannet. Klimatilpasning forsinke og holde igjen regn- og smeltevann, det er ikke nok plass i lukkede rør! Rekreasjon og folkehelse vann gir liv og trivsel. Folk trekkes til vann og turveier langs vassdragene er naturlige vandringsmål.

Åpne og lukkede vassdrag

Prosjekter i Hovinbekken Åpning av bekker på Årvoll, økologisk badebasseng, mulighetsstudie og konseptvalgutredning, BYM med tilskudd fra VAV Barkebåtbekken, bygget Kulvert Refstadveien, turveiprosjekt, BYM Bjerkedalen park, bygget Refstadbekken, foreslått gjenåpning, i VPOR Løren/ Økern Teglverksdammen, bygget 2015 Lillebergbekken på Ensjø utredes nå Hovinbekken gjennom Ensjø, ferdig 2017/ 2018 Jordal, planprogram idrettsanlegg, teknisk studie fremføring av vann fra Ensjø, bygges 2018? Klosterenga, reguleringsplan ferdig. KVU/forprosjekt i 2016 bygging i 2018?

Åpen overvannshåndtering på Ensjø Alternativ flomvei?

Noen gjennomførte prosjekter Bjerkedalen 2013, Teglverksdammen og Ensjø 2015-2018 - Hovinbekken

Noen andre gjennomførte prosjekter Akerselva, Nydalen 1990-2005

Hølaløkka 2004 Leirfossen 2009 Alna Foto Helge Høifødt, fra Wikipedia

Utfordringer Vannkvalitet bekkevann i byen kan til tider bli forurenset Plass bekker tar areal som man kanskje tidligere har brukt til noe annet Kvalitet på utførelsen av anlegget Drift og vedlikehold. Liten erfaring, spesielt på urbane vassdrag Dårligere med midler Utfordringer gir muligheter Stor oppmerksomhet om forurensning og retting av feil Kan åpen bekk gi nye muligheter for rekreasjon i tillegg til det vi har? Kan vi bevare de kvaliteter vi allerede har og øke områdets kvalitet? Her må vi som bygger ha stor oppmerksomhet på å bygge robuste anlegg med riktig materialbruk

Bjerkedalen park

Erfaringer Vi må ha vilje i hele kommunen til å tenke nytt om overvann og gjennomføre endringer i praksis etatene i kommunen må jobbe sammen om dette. Til konsulentbransjen må kommunen stille strenge krav og veilede om bruk av åpne og grønne løsninger. Vi må gå foran når vi bygger selv! Utvikling av trygge flomveier er nødvendig, men det vil ta tid. Overvann er ikke bare en ingeniørdisiplin dette er en tverrfaglig utfordring og mulighet, samfunnsplanlegging og økonomi, arkitektur og landskapsarkitektur, biologi, hydrologi, hydrogeologi, anleggserfaring., i tillegg til tradisjonelle ingeniørfag.

Teglverksdammen Djevelen ligger i detaljene! Foto: Vann- og avløpsetaten

Teglverksdammen

Målet med Teglverksdammen Levere estetisk tilfredsstillende vannkvalitet og god økologisk tilstand i Hovinbekken gjennom Ensjøbyen. Teglverksdammen er et naturbasert renseanlegg bestående av: Ø Tennisdammen Ø Bekk Ø Filtersoner Ø Teglverksdammen Ø Grensedammen Normalvannføring i Hovinbekken tas ut av kulverten. Flomvannet ledes via overløp og ned i eksisterende kulvert.

Uttakskummen

Tennisdammen

Tennisdammen 2012

Tennisdammen april 2015

Tennisdammen juli 2015

Milepæl åpning av Hovinbekken

Rensebekken

Rensebekken 2012

Rensebekken april 2015

Rensebekk juli 2015

Rensebekk nå

Teknisk snitt langs Tennishallen 32

Teglverksdammen

Teglverksdammen 2012

Teglverksdammen juli 2014

Masser 10.juli

Massehåndtering juli 2014

Traubunn august 2014

Membran oktober 2014

Teglverksdammen nå

Grensedammen

Grensedammen 2012

Grensedammen oktober

Grensedammen juli

Grensedammen nå

Årvoll Økern Refstadbekken Jordal Ensjø Klosterenga

Bilde fra Google Maps Jordal amfi

Jordal amfi - Hovinbekken

Klosterenga skulpturpark - Hovinbekken

Klosterenga Illustrasjon av Grotten

Takk for Jss For mer informasjon, kontakt: Hege Fleisje: hege.fleisje@vav.oslo.kommune.no eller Beate Akselsen: beate.akselsen@vav.oslo.kommune.no