Årsakskrav i trygderett og erstatningsrett: hovedlinjer og utvalgte emner Førsteamanuensis ph.d. Magne Strandberg Professor dr. juris Morten Kjelland Innledning Sandefjordkurset 2014 1
Metode og tolkningsproblemer utgangspunkter for analysen Årsaksreglene er juridiske Må fastlegges ut fra alminnelig juridisk metode; tolke rettskildene «Erstatningsrettslige og trygderettslige årsaksspørsmål må løses ut fra alminnelig juridisk metode. Innholdet i årsakskravet må fastlegges ut fra en tolkning av rettspraksis og andre rettskilder. Dette kan virke selvsagt i dag, men et tilbakeblikk viser tendenser til at årsakskriterier tidligere ble hentet fra blant annet naturvitenskap (herunder medisin) og sosialpsykologi.» (Kjelland 2014, manus til «Erstatningsrett en lærebok», sml. avhandlingen fra 2008) Enorm kildemateriale og (meget) uensartet Særskilte tolkningsutfordringer Eide (Rt. 2006 s. 735): «Det tales om et årsakskrav, men dette glir nokså uformidlet over i et beviskrav. Denne manglende stringens med hensyn til å sondre mellom årsakskrav og beviskrav gjør seg også gjeldende for Trygderettens praksis.» (avsn. 38) Metode og tolkningsproblemer forskjeller i årsaksreglenes struktur Erstatningsrett Trygderett Sandefjordkurset 2014 2
Oversikt over forelesningen - hoveddelene Generell del Oversikt over årsakskrav i erstatning og trygd I Utvalgte tverrfaglige emner Yrkessykdommer, utfordringer med tverrfaglig kommunikasjon mv. II I Generell del oversikt over årsakskrav i erstatningsretten Sandefjordkurset 2014 3
Årsaks- og bevisreglene i erstatningsretten Hvorfor årsakskrav? Reparasjonstanken Binder skadevolder til skadelidte; det er årsakssammenhengen mellom skadevolders handling og skadelidtes skade som begrunner at denne skadevolder skal betale erstatning til denne skadelidte for denne skaden En nødvendig del av en erstatningsregel? Årsakskravet er også en svakhet ved erstatningsretten (iallfall ved erstatningsretten som sosialt system) Sandefjordkurset 2014 4
Oversikt over årsakskravene i erstatningsretten Krav om faktisk årsakssammenheng Nødvendig betingelse Ulike normative krav Vesentlighetskrav Påregnelighetskrav Nærhetskrav Kravet om nødvendig betingelse (betingelseslæren) Kravet til faktisk årsakssammenheng ble angitt slik i Rt. 1992 s. 64 (p-pilledom II): «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer.» (s. 69) Sandefjordkurset 2014 5
samvirkende årsaksfaktorer Intet hovedårsakskrav Det er nok at skadevolder var én av årsakene i et sett av årsaker Selv om skadevolder bare står bak en av mange årsaker, blir han ansvarlig for hele skaden Hvis de andre årsakene er naturlige årsaker, blir skadevolder alene om regningen Solidarisk ansvar mellom flere ansvarlige, jf. skl. 5-3 Reduksjon hvis skadelidte har medvirket ved egen skyld, jf. skl. 5-1 konkurrerende årsaksfaktorer Hvis det foreligger flere tilstrekkelige årsaker til en skade, vil kravet om nødvendig betingelse ikke være oppfylt Årsakskravet er likevel oppfylt hvis det er konkurranse mellom to årsaker som det står «ansvarlige» skadevoldere bak Rt. 1931 s. 1096 (Loeselva) Det er usikkert om årsakskravet kan være oppfylt hvis det er konkurranse mellom en ansvarlig årsak og en naturhendelse Sandefjordkurset 2014 6
Kravet til rettslig årsakssammenheng (1) vesentlighetskravet Man knytter bare ansvar til en årsaksfaktor som er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den, jf. Rt. 1992 s. 64 p-pilledom II Er e.m.m. et normativt krav, ikke et krav om faktisk årsakssammenheng Blir omtalt som en «modifisert hovedårsakslære» Det skal lite til før en årsaksfaktor er vesentlig nok Rt. 1998 s. 1565 (Lie) er ett av få eksempler på at det blir frifinnelse fordi vesentlighetskravet ikke er innfridd Beviskravet Hovedregel: det må være mer sannsynlig at skadevolder var en medvirkende årsak til skaden enn at han ikke var det, jf. Rt. 1992 s. 64 Unntak: Forurensningsloven 59 (omvendt bevisbyrde) Yrkesskadeforsikringsloven 11 (omvendt bevisbyrde og strengere beviskrav) Hvis skadevolder har unnlatt å sikre bevis Hvis skadevolder handlet ved grov skyld? Sandefjordkurset 2014 7
Kort kommentar fra Morten årsaksvurderinger i personskadeerstatningsretten Kort kommentar fra Morten «eksport & import» av norske årsaksregler «Causation Symposium 2014 the Lie -criteria» Forsikringsakademiet DK mv. Sandefjordkurset 2014 8
I Generell del oversikt over årsakskrav i trygderetten Sandefjordkurset 2014 9
Oversiktsperspektiv på årsakstemaet årsaksvurderingers plass i trygderetten Utgangspunkt: Trygden er i utgangspunktet opptatt av medlemmets behov, ikke årsaken til behovet Positivt uttrykk: Behovsorientert utforming av bestemmelsene Negativt uttrykk: Ikke avkortning grunnet medlemmets medvirkning Nyanser og presiseringer Ftrl. 1-1: Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Behov som følge av f.eks. sosiale og økonomiske problemer må dekkes gjennom ytelser fra sosialtjenesten Alminnelige ytelser: Kreves medisinske årsaker til behovet (f.eks. uførepensjon) Særskilte ytelser: Kreves yrkesårsaker for å få yrkesskadefordeler Oversiktsperspektiv på årsakstemaet mangfoldet av årsaksregler i folketrygdloven Med videre 4-10, 4-16 og 4-20: dagpenger under arbeidsløshet 5-25: stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.) 13-3, 13-4, 13-17: særfordeler/ytelser ved yrkesskade Årsakrav 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55: sykepenger 12-6 og 12-18: uførepensjon 11-5, 11-9 og 11-26: arbeidsavklaringspenger 10-5 og 10-6: stønad til bil og hjelpemidler (førerhund mv.) Sandefjordkurset 2014 10
Kapittel/ytelse Bestemmelse Tema Kapittel 3 Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng mv. 3-16 Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid Kapittel 7 Stønad ved gravferd Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom 7-6 Utgifter til båretransport etter yrkesskade 9-7 Pleie-/omsorgspenger Kapittel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle Kapittel 18 Barnepensjon 17-12 18-11 Pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade Kapittel 21 Saksbehandling mv. Kapittel 22 Utbetaling 21-4 Innhenting av opplysninger og uttalelser 22-15 Tilbakekreving av feilaktig utbetaling Oversiktsperspektiv på årsakstemaet mangfoldet av årsaksregler i folketrygdloven Se disposisjonen s. 6 7 Med videre 4-10, 4-16 og 4-20: dagpenger under arbeidsløshet 5-25: stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.) 13-3, 13-4, 13-17: særfordeler/ytelser ved yrkesskade Årsakskrav 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55: sykepenger 12-6 og 12-18: uførepensjon 11-5, 11-9 og 11-26: arbeidsavklaringspenger 10-5 og 10-6: stønad til bil og hjelpemidler (førerhund mv.) Sandefjordkurset 2014 11
Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen Med videre 4-10, 4-16 og 4-20: dagpenger under arbeidsløshet 5-25: stønad ved yrkesskade (legehjelp, tannlegehjelp mv.) 13-3, 13-4, 13-17: ytelser ved yrkesskade Årsakskrav 8-4, 8-19, 8-27 og 8-55: sykepenger 12-6 og 12-18: uførepensjon 11-5, 11-9 og 11-26: arbeidsavklaringspenger 10-5 og 10-6: stønad til bil og hjelpemidler (førerhund mv.) Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen: systematikken Årsakskrav i alminnelig trygderett Se baksiden av disposisjonen Årsakskrav ved yrkesskader Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Sandefjordkurset 2014 12
Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse Grunnleggende forskjeller i årsakskravets begrunnelse & funksjon Oversiktsperspektiv på årsakstemaet utvalgte emner for forelesningen: systemforståelse ALMINNELIGE YTELSER: Ved vurderingen av retten til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, må det årsaksmessig skilles mellom medisinske årsaker til uførhet (= innenfor trygdens verneformål) sosiale/økonomiske årsaker til uførhet (= utenfor trygdens verneformål sosialtjenesten) SÆRFORDELER: Ved vurderingen av retten til særfordeler som har til formål å gi et særskilt vern til skader/sykdom pådratt i arbeidslivet må det årsaksmessig skilles mellom yrkesrelaterte årsaker (innenfor formålet) og ikke-yrkesrelaterte årsaker (utenfor det særlige verneformålet). Sandefjordkurset 2014 13
Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Se disposisjonen s. 8 f. Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.» Sandefjordkurset 2014 14
Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Ftrl. 8-4 første ledd «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Dobbelt årsakskrav En figur til hjelp for tanken Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Sandefjordkurset 2014 15
Rettskilde Lovtekst Forarbeider Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Betingelses- Lære Hovedårsakslære (X) Fordelingslære Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn, herunder formål (X) X X X (X) Lovendring (innskjerping) Fibromyalgikjennelsen Lovendring (kodifisering) 1991 1994 1995 - - -Før 1991 «Tuen og lasset»-regel Betingelseslære 1991 Lovgiver skjerpet årsakskravet Vesentlighetslære 1994 Fibromyalgi (TRR 1993/2922) «Mild hovedårsakslære» (⅓-innflytelse = tilstrekkelig) 1995 Lovgiver ønsket strengere årsakskrav enn i Fibromyalgikjennelsen, og endret årsakskravet: «klart skyldes sykdom eller skade» Tradisjonell hovedårsakslære Sandefjordkurset 2014 16
Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet Rettskilde Betingelses- Lære Hovedårsakslære Fordelingslære Lovtekst (X) Forarbeider Forhistorie X Rundskriv Trygderettspraksis X Rettspraksis X Juridisk teori X Reelle hensyn, herunder formål (X) (X) Avgjørelse Generell presisering av årsakskravet Konkret rettsanvendelse LA-2007-180770 Nei «den sentrale årsaken» LF-2009-36949 Nei X LB-2011-40569 Nei X LB-2003-28936 Nei X TRR-2005-1998 Nei X TRR-2007-2148 Nei «vesentlig årsak» TRR-2006-2786 Nei X TRR-2012-754 Nei «den klart viktigste årsaken» TRR-2007-1386 Nei X TRR-2005-1867 Nei X TRR-2013-1128 Nei X TRR-2011-716 Nei «den vesentlige årsaken» TRR-2006-2543 Nei «den klart viktigste årsaken» TRR-2004-1771 Nei X TRR-2003-5082 Nei X TRR-2004-3263 Nei X TRR-2002-4206 Nei X TRR-2010-2063 Nei X Sandefjordkurset 2014 17
Årsakskravet ved sykepenger det materielle årsakskravet «Jeg tror ikke at lovkonsipistene helt har skjønt forskjellen mellom årsaksbegrepet i kap. 8 og beviskravene. Årsaksbegrepet vil da kunne bli påvirket av beviskravet. Det taler for at hovedårsakslæren skal legges til grunn.». Ha en fin helg! Beste hilsen fra Asbjørn» (E-post fra Kjønstad 1. november 2014, gjengitt med hans tillatelse) Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) Ftrl. 8-4 første ledd første punktum «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.» Sannsynlighetskrav? Sykdom/ skade Funksjonsnedsettelse Funksjonsnedsettelse Arbeidsuførhet/ inntektstap «skyldes» «på grunn av» Hovedårsakslære (= den dominerende faktoren utpekes som årsak) Sandefjordkurset 2014 18
Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 2012/1203 «Retten har ved sin vurdering vektlagt at folketrygdloven 8-4 ble innskjerpet ved lovendring i 1993. Det kreves nå at funksjonsnedsettelsen «klart» skyldes sykdom. Dette medfører et skjerpet sannsynlighetskrav.» (sml. bl.a. TRR 2009/810) TRR 2009/810 «[R]etten [vil] bemerke at det kreves at årsakssammenhengen må framtre som mest sannsynlig eller mest nærliggende i vår sak. Det vil si at det må være sannsynlighetsovervekt for at yrkesskaden er hovedårsaken til nåværende plager.» Årsakskravet ved sykepenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 1993/2922 (Fibromyalgikjennelsen) «Hovedregelen i norsk rett er at det skal bygges på det faktum som fremstiller seg som mest sannsynlig overvektsprinsippet. Det er tilstrekkelig at det så vidt er overvekt av sannsynlighet. Trygderetten har i sin praksis lagt til grunn at overvektsprinsippet også må gjelde på trygderettsområdet, når noe annet ikke går frem av vedkommende bestemmelse.» Refleksjon: Jur. teori og reelle hensyn: legalitetsprinsippet som tolkningsfaktor Konsekvens: Nødvendig men tilstrekkelig med 50,01 % sannsynlighet En nyanse: I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, legger Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden til grunn at vilkåret om at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer, må vurderes strengere enn ellers. Se bl.a. kjennelse nr. 15/2009. Sandefjordkurset 2014 19
Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Se disposisjonen s. 11 f. Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Folketrygdloven 11-5 «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.» Sandefjordkurset 2014 20
Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Forarbeidene: Ot.prp. nr. 4 (2008 2009) «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak. Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke behovet for bistand, men de kan ikke alene være utslagsgivende.» Forarbeidene: Innst. O. nr. 28 (2008 2009) s. 22 «Komiteen peker på at det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte ervervsevnen og helseproblemene, men at det i dette ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Sandefjordkurset 2014 21
Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2005/2144 «en reell innvirkning» Ikke angitt TRR 2005/2448 «en ikke uvesentlig årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR-2009-749 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2010/2159 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2011/1714 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke årsakssammenheng TRR 2012/713 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2012/724 «vesentlig årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2013/372 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt TRR 2013/1037 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1183 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2013/1517 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider, TRRpraksis TRR 2013/1519 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1531 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2013/1615 «vesentlig medvirkende årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng TRR 2013/2088 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Sandefjordkurset 2014 22
Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger det materielle årsakskravet TRR 2013/435 et eksempel på konkret rettsanvendelse «Det må legges til grunn at Ap i en rekke år ikke har hatt som mål å komme i arbeid. For retten framstår det tvilsomt om sykdom utgjør en vesentlig medvirkende årsak til at Ap grunnet nedsatt arbeidsevne har vansker med å skaffe arbeid. Slik retten ser det synes språkvansker, holdning til mulighetene for å komme i lønnet arbeid, manglende arbeidserfaring samt delvis også alder og begrenset utdanning samlet så begrensende for hennes arbeidsmuligheter at det ikke kan legges til grunn at sykdom er en vesentlig medvirkende årsak. Etter rettens mening er ikke vilkårene i folketrygdloven 11-5 oppfylte. Dette innebærer at anken ikke kan føre fram.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger beviskravet (sannsynlighetskravet) TRR 2005/3 «Retten vil bemerke det ikke er sannsynlighetsovervekt for at det er generelle medisinske årsaker/funksjonsbegrensninger som ligger til grunn for at AP ikke synes at hun kan fortsette i arbeid innen sitt fagområde.» Sannsynlighetsovervekt (overvektsprinsippet) Sandefjordkurset 2014 23
Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Se disposisjonen s. 12 f. Årsakskravet ved uførepensjon det materielle årsakskravet Ftrl. 12-6 tredje ledd «Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.» Dobbelt årsakskrav Plassering i hjelpefiguren Sandefjordkurset 2014 24
Årsakskravet ved uførepensjon det materielle årsakskravet Årsakskravet ved uførepensjon det materielle årsakskravet NAVs Rundskriv (R12-00-E14), merknad til ftrl. 12-6 (3) «Det må være den medisinske lidelsen som utgjør hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Hvis den medisinsk betingede funksjonsnedsettelsen ikke har avgjørende betydning for vedkommendes yrkesmuligheter, vil årsakskravet ikke være oppfylt. Kravet om at sykdom og påfølgende funksjonsnedsettelse skal være hovedårsak til medlemmets nedsatte inntektsevne/arbeidsevne er å betrakte som et vilkår for selve retten til uførepensjon.» (min understrekning, originalkursivering utelatt) Sandefjordkurset 2014 25
Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav i alminnelig trygderett Sykepenger ( 8-3) Arbeidsavklaringspenger ( 11-5) Uførepensjon ( 12-6) Praktiske konsekvenser av forskjeller fra årsakskravet i erstatningsretten Sammenhengen med supplementsprinsippet Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren IKKE er hovedårsak etter - sykepengeregler (ftrl. 8-3) - arbeidsavklaringspenger (ftrl. 11-5) - uførepensjon (ftrl. 8-3) Offentlige ytelser - sykepenger - arbeidsavklaringspenger - uførepensjon Sandefjordkurset 2014 26
Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren er: men IKKE hovedårsak (trygden) nødvendig betingelse (erstatningsretten) Offentlige Erstatning ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Deloppsummering og praktiske konsekvenser av ulike årsakskrav i trygd og erstatning HVIS årsaksfaktoren BÅDE er nødvendig betingelse OG hovedårsak Se disposisjonen s. 38 Erstatning (supplement) Sykepenger, uførepensjon mv.) HVIS årsaksfaktoren er nødvendig, men IKKE hovedårsak Sandefjordkurset 2014 27
Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Årsakskrav ved yrkesskader Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Se disposisjonen s. 15 f. Sammenhenger og plassering av årsakskrav Årsakskrav ved yrkesskader Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Sandefjordkurset 2014 28
Ftrl. 13-2. Særfordeler ved yrkesskade Den som blir rammet av en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom som går inn under dette kapitlet, har rett til ytelser etter særskilte bestemmelser. Bestemmelser om - beregning av pensjoner ved yrkesskade står i 3-30 - stønad ved helsetjenester står i 5-25 - grunnstønad og hjelpestønad står i 6-9 - stønad ved gravferd står i 7-5 - sykepenger står i 8-55 - arbeidsavklaringspenger står i 11-26 - uførepensjon står i 12-18 - menerstatning ved yrkesskade står i 13-17 - pensjon til gjenlevende ektefelle står i 17-12 - barnepensjon står i 18-11 - alderspensjon står i 19-20. Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Lempeligere vilkår Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Høyere ytelsesnivå Sandefjordkurset 2014 29
Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, 13-17 Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Sykdom 13-4 Arbeidsavklaringspenger, 11-26 Uførepensjon, 12-18 Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, 13-17 Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Arbeidsavklaringspenger, 11-26 Uførepensjon, 12-18 Sandefjordkurset 2014 30
Årsakskravet ved arbeidsulykker materielt årsakskrav: hovedårsakslære, med adgang til delgodkjenning basert på fordelingslære Ftrl. 13-3 første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»? Sentrale rettskilder Trygderettspraksis f.eks. Skredulykke i Vassdalen (TRR 2004/2525) «Hvis det framtrer som mest sannsynlig eller nærliggende at en arbeidsulykke er årsaken til en skadefølge, blir denne tilstanden i sin helhet godkjent som yrkesskade. Ved samvirkende årsaksfaktorer der den yrkesbetingede faktor ikke er hovedårsaken til skaden/sykdommen, kan det etter omstendighetene være grunnlag for en delvis godkjenning av en sykdom eller skade som yrkesskade. Det vises i den forbindelse til redegjørelsen for gjeldende rett i NOU 2004:3 Arbeidsskadeforsikring» Årsakskravet ved arbeidsulykker materielt årsakskrav: hovedårsakslære, med adgang til delgodkjenning basert på fordelingslære Ftrl. 13-3 første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Problemstilling: Hvilket rettslig innhold har ordet «skyldes»? Sentrale rettskilder Trygderettspraksis reflekterer en rekke avgjørelser hvor det anvendes en hovedårsakslære med fordelingsadgang («mild hovedårsakslære») MEN: Fragmentert kjennelsesmateriale, f.eks. Slaktepistol (TRR 2004/1517) NOU 2004 nr. 3: Hovedårsakslære med fordelingsadgang Juridisk teori: Hovedårsakslære med fordelingsadgang (Kjønstad m.fl.) Antatt løsning: Hovedårsakslære med fordelingsadgang, men savner per i dag endelig avklaring fra Høyesterett (eventuelt lovgiver) Sandefjordkurset 2014 31
Årsakskravet ved arbeidsulykker beviskrav (sannsynlighetskrav) Ftrl. 13-3 første ledd «Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket,» Utgangspunkter overvektsprinsipp «En godkjenning [etter ftrl. 13-3] forutsetter at det er bevisovervekt, det vil si at arbeidsulykken må være den mest sannsynlige eller den mest nærliggende årsaken til skaden/sykdommen/dødsfallet. I praksis vil det si mer enn 50 prosent sannsynlighet. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at årsakskravet er oppfylt.» (NOU 2004: 3 s. 225) Presiseringer alternative årsaker, Mb. Scheuermann (TRR 2003/4119) «Generelt vil det ikke kunne stilles krav til at trygdemyndighetene påviser annen årsak for å kunne avvise en påstand om årsakssammenheng til en arbeidsulykke.» Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, 13-17 Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Arbeidsavklaringspenger, 11-26 Uførepensjon, 12-18 Se disposisjonen s. 28 f. (+ se innholdsfortegnelsen) Sandefjordkurset 2014 32
Sammenhenger & plassering av årsakskrav - yrkesskadefordeler i et «nøtteskall» Ménerstatning, 13-17 Legehjelp mv., 5-25 Godkjenningsomgang Utmålingsomgang Sykepenger, 8-55, jf. 8-2 Ulykke 13-3 Arbeidsavklaringspenger, 11-26 Uførepensjon, 12-18 Årsakskravet i utmålingsomgangen ménerstatning: ftrl. 13-17 TRR 2002/691 «Rikstrygdeverket og Trygderetten har praksis for delgodkjenning der yrkeseksponering ikke framstår som hovedårsak, men som sannsynlig medvirkende årsak.... Det må etter rettens syn være i pakt med hovedintensjonen med yrkesskadeinstituttet, nemlig å dekke opp for den merrisiko det er å være i arbeid, når en slik delgodkjenning har utviklet seg i praksis.» Stadfestet i Passiv røyk II (Rt. 2005 s. 495) TRR 2006/2500 «Til spørsmålet om hvilken årsakslære som gjelder i forhold til avgjørelser om menerstatning, er retten enig med fylkestrygdekontoret i at det må være hovedårsakslæren. Dette modifiseres noe ved at det kan foretas fordeling, men slik fordeling vil være til medlemmets gunst.» Sandefjordkurset 2014 33
Årsakskravet i utmålingsomgangen ménerstatning: ftrl. 13-17 TRR 2009/2229 «Retten vil imidlertid bemerke: Dette er trygd og ikke erstatningsrett. Sårbarhet «tar skadelidte som han er» er et prinsipp som gjelder innen erstatningsretten, men ikke innen trygderetten. Her gjøres det fradrag for inngangsinvaliditet. Betingelsesteorien «dråpen som fikk begeret til å flyte over» «tua som veltet lasset», har [les: hadde] en viss praksis med hensyn til uførepensjon, men gjelder ikke i forhold til menerstatning. Her gjelder en hovedårsakslære, supplert med en fordelingslære.» Ansvarsdeling (50/50-prosent etter fradrag for tidligere plager) Årsakskravet i utmålingsomgangen merutgifter: ftrl. 5-25 «Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytres det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp som kan bøte på.. følgene av skaden.» Betingelseslæren (Fordelingslæren)? Hovedårsakslæren Sandefjordkurset 2014 34
Årsakskravet i utmålingsomgangen merutgifter: ftrl. 5-25 «Ved en skade eller sykdom som regnes som yrkesskade etter kapittel 13, ytres det full dekning for nødvendige utgifter til legehjelp, tannlegehjelp som kan bøte på.. følgene av skaden.» Årsakskravet i utmålingsomgangen merutgifter: ftrl. 5-25. Eide (Rt. 2006 s. 735) «Jeg er blitt stående ved at folketrygdloven 5-25 første ledd første punktum må forstås slik at det er et vilkår for å få dekket utgifter at behandlingen hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskadeplager. Det gjelder med andre ord et hovedårsaksprinsipp.» (avsnitt 47) Sandefjordkurset 2014 35
Årsakskravet i utmålingsomgangen sykepenger: ftrl. 8-55 første ledd a Se disposisjonen s. 29 Hovedregel Ftrl. 8-2 Unntak Ftrl. 8-55 4 uker opptjeningstid utenfor yrkesskadene Ikke krav om opptjeningstid ved yrkesskade Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Ftrl. 12-18 om uførepensjon ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. d) Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.» Sandefjordkurset 2014 36
Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Ftrl. 12-18 om uførepensjon ved yrkesskader Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det uførepensjon etter følgende særbestemmelser: a) Vilkåret i 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap gjelder ikke. b) Vilkåret i 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke. c) Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. Vilkåret i 3-8 om minst tre poengår for rett til tilleggspensjon gjelder ikke. d) Grunnpensjon og tilleggspensjon ytes ved uføregrader ned til 30 prosent. Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.» Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Antatt løsning Hovedregel «Skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp» Unntak Betingelseslære-variant, for visse samvirketilfeller? Sandefjordkurset 2014 37
Årsakskravet i utmålingsomgangen «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp NAVs rundskriv (sist sitert november 2014) «Reglene i 12-18, andre ledd innebærer at det ved samvirkende årsaker skal foretas en fordeling av ansvar mellom de yrkesbetingede og de ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer etter deres innbyrdes vekt. Først når den yrkesbetingede årsaksfaktoren er 70 % eller lavere, blir resultatet et delansvar for yrkesskadetrygden. Fullt ansvar for yrkesskadetrygden inntrer først når den yrkesbetingede årsaksfaktor overstiger 70 % av det totale årsaksbildet (skjerpet årsakskrav). Dette er en lovfesting av tidligere praksis.» Årsakskravet i utmålingsomgangen «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp Yrkesbetingede årsaksfaktorer Ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer Ervervsuførhet - REGELEN: Hvor det yrkesbetingede årsaksbidraget er 70 % eller mer, blir resultatet at HELE skaden godkjennes som yrkesskade - EKSEMPLET: Fordelingslæren resulterer i at medlemmet får godkjent 100 % som yrkesskade (får da 100 % yrkesskadefordeler) Sandefjordkurset 2014 38
Årsakskravet i utmålingsomgangen «skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp Yrkesbetingede årsaksfaktorer Ikke-yrkesbetingede årsaksfaktorer Ervervsuførhet - REGELEN: Hvor det yrkesbetingede årsaksbidraget er mindre enn 70 %, blir resultatet et DELansvar, og det anvendes en vanlig FORDELINGslære - EKSEMPLET: Fordelingslæren resulterer i at medlemmet får godkjent 40 % som yrkesskade (få da yrkesskadefordeler for denne delen av uførheten) Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: bevisvurdering Sannsynlighetskravet overvektsprinsippet «Lagmannsretten konkluderer etter dette med at saksøker med overvekt av sannsynlighet ble mer enn 70% ervervsmessig uførhet ved ulykken den 8. juni 1999, slik at hele hennes uførhet årsaksmessig kan tilbakeføres til denne hendelsen, jf. folketrygdloven 12-18.» (LG-2007-55368) Uavklarte årsaksforhold «50/50 %»-regel «I de tilfellene hvor det ikke er mulig å fastslå om det er yrkesskadens følger eller andre lidelser som er den mest dominerende årsak til den totale uførheten, vil resultatet bli en 50/50 fordeling.» (NAV-rundskrivet) Sandefjordkurset 2014 39
Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Antatt løsning Hovedregel «Skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp» Unntak Betingelseslære-variant, for visse samvirketilfeller? Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: «tuen og lasset»-regel for visse samvirkesituasjoner? Problemstilling & «scenario» Sentrale rettskilder NAV-rundskrivet: «Tuen og lasset»-lære (= betingelseslære) Trygderettspraksis: Se bl.a. TRR 2006/2366, TRR 2006/1012, TRR 2006/28, TRR 2005/1858, TRR 2005/1123, TRR 2005/973, TRR 2004/1792, TRR 2004/1045, TRR 2003/3097, TRR 2003/3182 og TRR 2003/1538 Juridisk teori: Narvland i TfE 2008 + Skårberg/Reusch: «Yrkesskade» (2003) Antatt løsning: Betingelseslære for visse samvirketilfeller Viktig i et sårbarhetsperspektiv («økonomisk sårbarhet») Sandefjordkurset 2014 40
Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: «tuen og lasset»-regel for visse samvirkesituasjoner? Oppheim (RG 2006 s. 1334): Ingen betingelseslære etter ftrl. 12-18 «Lagmannsretten har etter dette kommet til at det ikke kan innfortolkes i folketrygdloven 12-18 at det skal anvendes en form for betingelseslære i forhold til de enkelte årsaker, slik at det er en nødvendighet at disse alene ville ha ført til uførhet på det aktuelle tidspunkt, yrkesskaden sett bort fra.» Resulterte i endret NAV-rundskriv Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: «tuen og lasset»-regel for visse samvirkesituasjoner? NAV-rundskrivet FØR februar 2011 «En isolert sett ubetydelig skade vil således kunne redusere de funksjoner man er avhengig av for å fungere i arbeidslivet, og full uførhet kan bli følgen. Vi bruker ofte å uttrykke det slik at skaden var «tuen som veltet lasset». Dersom vedkommende var i fullt arbeid før skaden, må i utgangspunktet hele uførheten belastes yrkesskaden. Dvs. at hele stønaden eller pensjonen tilstås etter særbestemmelsene ved yrkesskade.» NAV-rundskrivet ETTER februar 2011 «Lagmannsretten tok uttrykkelig avstand fra at det etter 12-18 gjelder noen betingelseslære, jf. «tuen og lasset»- resonnementet som tidligere til dels ble anvendt.» Justert kurs i Trygderetten Sandefjordkurset 2014 41
Årsakskravet i utmålingsomgangen uførepensjon: det materielle vilkåret Antatt løsning Hovedregel «Skjerpet hovedårsakslære» med fordelingsprinsipp» Unntak Betingelseslære-variant, for visse samvirketilfeller? Årsakskravet i utmålingsomgangen kort om følgeskader: hovedårsakslære Primærlidelse Sekundærlidelse Forskjellige, spesifikke årsakskrav: Tradisjonell hovedårsakslære Skjerpet hovedårsakslære med fordelingsprinsipp Fordelingslære «Tuen og lasset»-lære (spesielle situasjoner) Utgangspunkt: Hovedårsakslære Se disposisjonen s. 43 f. Sandefjordkurset 2014 42
Deloppsummering plassering av de ulike trygderettslige årsakskravene Yrkeseksponering Skade/ sykdom Skade/ sykdom Tap (livsutfoldelse, merutgifter, inntekt) Årsakskrav i godkjenningsomgang - Hovedårsakslære, supplert av fordelingslære Årsakskrav i utmålingsomgang - Tradisjonell hovedårsakslære - Skjerpet hovedårsakskrav med fordel-. ingsadgang - («Tuen og lasset»-regel på visse områder) Oversikt over årsakstemaet strukturen i forelesningen: trygdedelen Praktiske konsekvenser av forskjeller fra årsakskravet i erstatningsretten Sammenhengen med supplementsprinsippet Årsakskrav ved yrkesskader Generelle inngangsvilkår: arbeidsulykke ( 13-3) yrkessykdom ( 13-4) Spesifikke årsaksregler for de enkelte yrkesskadefordelene ( 5-25,8-55,11-26,12-18,13-17) Sandefjordkurset 2014 43
Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen er: hovedårsak (trygden) Offentlige ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen er: men IKKE hovedårsak (trygden) Offentlige ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Sandefjordkurset 2014 44
Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen er: men IKKE hovedårsak (trygden) nødvendig betingelse (erstatningsretten) Offentlige Erstatning ytelser (behandlingsutgifter etter ftl 5-25) Årsakskravet ved yrkesskadestønad en praktisk konsekvens/supplementsprinsippet HVIS yrkespåvirkningen BÅDE er nødvendig betingelse OG hovedårsak Se disposisjonen s. 39 f. HVIS yrkespåvirkningen er nødvendig, men IKKE hovedårsak Sandefjordkurset 2014 45
II Utvalgte emner A) Yrkessykdommer B) Tverrfaglige (kommunikasjons)utfordringer II Utvalgte emner A) Yrkessykdommer Sandefjordkurset 2014 46
Årsak og bevis ved yrkessykdommer Basert på: Magne Strandberg og Tor Aasen, «Yrkesskadetrygdens hovedårsakskrav og fordelingslære», Tidsskrift for Erstatningsrett, 2013 s. 148-172 Hva er en yrkessykdom? Yrkessykdom = en sykdom som er nevnt i yrkessykdomslisten, jf. forskrift 11. mars 1997 nr. 210 Arbeidsrelatert sykdom = enhver sykdom som er forårsaket av det arbeidet den syke utfører eller har utført Sandefjordkurset 2014 47
Årsakskrav og beviskrav ved arbeidsrelaterte sykdommer i ulike regelsett Alminnelig erstatningsrett Årsakskrav: nødvendig betingelse Beviskrav: må være sannsynlighetsovervekt for at f.eks. mobbing på arbeidsplassen var årsak til sykdommen Yrkesskadeforsikringsloven 11 Årsakskrav: nødvendig betingelse, Beviskrav: legges til grunn at yrkessykdommen er forårsaket av arbeidet med mindre «forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet» Folketrygdloven 13-4 Årsakskrav: hovedårsakslære og fordelingslære Beviskrav: lovbestemte kriterier, jf. ftrl. 13-4(2) Ftrl. 13-4: hovedårsakskravet Hva betyr «årsak» i ftrl. 13-4 (i tilfeller med yrkessykdommer)? Rt. 2005 s. 495 (Cobra II): «Jeg finner etter dette at når den yrkesrelaterte påvirkning, som her er passiv røyking, ikke er hovedårsaken, kan yrkessykdommen ikke i sin helhet godkjennes som yrkesskade.» (avsnitt 67) «Hovedårsak» betyr at minst 50 % av det samlede årsaksbidraget må være yrkesrelatert Sandefjordkurset 2014 48
Hovedårsakskravet gjelder hvis det er samvirke mellom den yrkesrelaterte årsaksfaktoren og andre årsaksfaktorer Unntak: (1) hvis det har vært en synergieffekt mellom den yrkesrelaterte årsaksfaktoren og andre faktorer (2) hvis den yrkesrelaterte årsaksfaktoren har samvirket med en arvelig betinget og medfødt sårbarhet hos trygdesøkeren fordelingslæren Hvis hovedårsakskravet er oppfylt, så regnes sykdommen fullt ut som yrkesskade Hvis hovedårsakskravet ikke er oppfylt, så kan sykdommen delvis regnes som yrkesskade, dvs. at trygden hefter for en forholdsmessig del av skaden EKS: hvis den yrkesrelaterte faktoren stod for 30 % av det samlede årsaksbildet, så vil sykdommen regnes som 30 % yrkesskade Sandefjordkurset 2014 49
sammenligning med vesentlighetskravet i erstatningsretten Vesentlighetskravet Konkret Mildt krav Kvalitativ Bred helhetsvurdering Hovedårsakskravet Konkret Ganske strengt krav Kvantitativ Smal og empirisk vurdering årsakskrav og beviskrav hovedårsakskravet «minst 50 % av det samlete årsaksbidraget» kan lett blandes sammen med beviskravet «mer enn 50 % sannsynlig» Men det er to separate krav; årsakskravet angir bevistemaet, beviskravet angir kravet til tilstrekkelig bevis «Det må være minst 50 % sannsynlig at den yrkesrelaterte årsaksfaktoren stod for minst 50 % av årsaksfaktorene.» Sandefjordkurset 2014 50
II Utvalgte emner B) Tverrfaglige kommunikasjonsutfordringer Oppsummering og refleksjoner Sandefjordkurset 2014 51
Disposisjonen side 53 54 Samlende betraktninger refleksjon 1: kompleksiteten i regelverket «Erstatningsrett en lærebok» (Kjelland, manus 2014): «I tillegg til «jungelen» av regelfragmenter, finnes det «indre juridiske labyrinter» i flere av regelsettene om årsakssammenheng. Særlig tydelig er det ved yrkesskader og yrkessykdommer, som har intrikate årsaksregler både isolert vurdert og ved at de dels må ses i sammenheng. Dette medfører en form for «regelkryptering». Med dette menes at reglenes innhold er utilgjengelig, med mindre man har en særskilt «nøkkel» til forståelse. Deler av regelverket er så komplisert at det er nærliggende å anta at selv spesialiserte erstatningsjurister vil måtte bruke tid på å få et riktig bilde av årsaksreglene. Og de færreste skadelidte har særlige forutsetninger for å skaffe seg tilstrekkelig innsikt i rettighetene. Det er også et paradoks at årsaksreglene i trygden har blitt mer kompliserte enn i erstatningsretten.» Sandefjordkurset 2014 52
Samlende betraktninger refleksjon 2: forholdet til trygdens årsaksvurdering Utgangspunkter Skadevolder er ikke bundet av trygdens årsaksvurdering Stokke (Rt. 1999 s. 1473) og Nakkeprolaps (Rt. 2007 s. 1370) Naturlig konsekvens av bl.a. forskjellige årsaksregler Unntak, f.eks. Hovedtariffavtalen (kommuneansatte): bundet av trygden Ingen tilstrekkelig «rettslig interesse» etter fvl. 28/tvl. 1-3 Mulige argumentasjonslinjer (konsekvensbetraktning) Står fritt i forhold til den erstatningsrettslige årsaksvurderingen (HER har skadevoldersiden isolert sett interesse av at årsakskravet IKKE er oppfylt) MEN: Frihet også ifht. den trygderettslige årsaksvurdering? Slik at skadevolder legger til grunn det ytelsesnivået som hypotetisk kunne vært oppnådd (HER har skadevoldersiden isolert sett interesse av at årsakskravet ER oppfylt suppl.prinsippet) Samlende betraktninger refleksjon 3: tanker fra en rådgovende lege. Grensesnitt mellom juss og medisin + teori vs. praksis Georg Espolin Johnson, medisinsk kyndig rettsmedlem (3. november 2014): «Medisinere får derfor ofte en dårlig følelse når nøyaktige verdier som 49 og 51% anvendes. Det kan kanskje virke paradoksalt at medisinerne vegrer de seg mot å benytte tall i risikovurderingen, til tross for at deres faglige utgangpunkt er en talldisiplin (epidemiologi). Paradokset er imidlertid bare tilsynelatende. Det bunner nemlig i forståelsen for at usikkerhet ikke bør uttrykkes som sikkerhet. En medisiner vil derfor oftere henfalle til formuleringer som eksempelvis: «Alt tatt i betraktning, er det etter min oppfatning ikke holdepunkter for å knytte pasientens lymfekreft til hennes arbeid på en bensinstasjon i 10 år. Oppsummeringsvis (og sikkert sterkt forenklet) kan man kanskje si at mens jussens tilnærming til årsakssammenheng er pragmatisk, men med hang til prosentuering på individnivå, er medisinernes tilnærming vitenskapelig, men med vegring mot prosentuering på individnivå.» Sandefjordkurset 2014 53
kritikk Hovedårsakskravet og fordelingslæren bygger på foreldet medisinsk teori Det medisinsk-teoretiske grunnlaget ble lagt av S. Langård på 1980 og 1990-tallet (NOU 1988: 6 Erstatning og forsikring ved yrkesskade, s. 89-101 og Norsk epidemiologi 1994 s. 26-27) Ledende medisinere i dag tar avstand fra de begrepene og metodene Langård bygget på og anbefalte for praktisk bruk Se bl.a. et samlet utvalg i NOU 2008: 11 Yrkessykdommer s. 65 Årsaksreglene er unødvendig kompliserte Virker unødvendig å ha ulike årsaksregler i erstatningsretten, forsikringsretten og trygderetten I NOU 2004: 3 har Arbeidsskadeutvalget foreslått et felles regelverk om arbeidsskadeerstatning, men forslaget har foreløpig ikke blitt vedtatt Sandefjordkurset 2014 54
Slå opp i disposisjonen s. x (deles ut også som eget A3-ark) Se baksiden av Arbeidsheftet Passord: hovedårsakslære Sandefjordkurset (JUS) 2014 Sandefjordkurset 2014 55