Bellonas Ocean Forest project

Like dokumenter
Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Research on Low Carbon Emissions - Road Transport in Norway

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Our Trees. Our Roots. Our Future.

From Pollution to solution 30 years with experience and results

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Frem9dens matproduksjon og verdiskaping kommer fra havet

The building blocks of a biogas strategy

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

- og veien videre. Status i Brussel. Norges energidager 19. oktober Norges delegasjon til den europeiske union

2052 En global prognose for neste førti år

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Et nytt haveventyr i Norge

Hva kan tang og tare brukes til?

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Taredyrking som klimatiltak

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

ET HAV AV MULIGHETER

NorSun AS. NorSun AS Karenslyst Allé 9C, 0278 Oslo, Norway (+47)

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN. SINTEF Energy Research

Næringslivets samfunnsansvar og miljøfokus

Status Aker Verdal Mai 2010

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Norwegian Seafood Enabling seafood growth

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Sarepta Energi AS Projects and Ambitions

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Teknologi for et bedre samfunn

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen

Norge; et lite land, men store merder.

BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø

Carbon Capture, Utilisation and Storage

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

Nettverkene for kommunal og regional planlegging 12. nov Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

TIL HORISONT 2020 EUROPEISKE ARENAER

SAINT-GOBAIN. Etablert Kjerneselskaper 35 Kompetanseleverandører 25 mrd NOK omsetning 8,000 ansatte Norwegian Centre of Expertise siden 2015

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Havet som matfat i globalt perspektiv

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Dyrking av tare i IMTA

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE HELGE JENSEN

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Med havvinden til nye markeder

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

COUNTRY REPORT- NORWAY

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

Matproduksjon og verdiskapning

Transkript:

Bellonas Ocean Forest project A Bellona strategy for a Carbon Negative Economy 2050 Frederic Hauge The Bellona Foundation Havbrukskonferansen Stavanger 17. april 2012

The Challenge 80 % of global energy production is based on fossil fuel Global energy demand is increasing 2/3 of the global population: Need to increase the standard of living Will require increasing energy demand CO 2 emissions must be reduced by 50-80 % by 2050

An intertwined set of challenges Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050»

How to combat global warming: The Bellona Scenario

EU ROAD MAP: LOW CARBON ECONOMY 2050 EU Heads of State, February 2010: 80-95 % reduction in GHG by 2050 compared to 1990 level: Security, Jobs and Climate

Energy efficiency, solar, wind, biomass and CCS is crucial to combat global warming and poverty in a Carbon Negative strategy! The best way to predict the future is to invent it

Jakten på løsningene Bio som våpen i klimakampen

Integrated Multitrophic Aquaculture Madagaskar Algae Project Ocean Forest Project Sahara Forest Project

% cropland: Land area needed to meet 50% of U.S. transportation fuel demands, measured in % of existing U.S. cropland CO 2 -emissions: Greenhouse gas emissions over biofuel life cycle measured in kg CO2/MJ (94 kgco2e/mj for gasoline is presented as a reference).

The Sahara Forest Project

A salt water value chain

Jordan Projects under execution Qatar MoU with local authorities (ASEZA) securing 220 Ha of land + pipeline pathway Ongoing feasibility studies financed by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs Extensive cooperation between academia and business - in Jordan and internationally Strong bilateral support 2011:Location for SFP in Aqaba, Jordan MoU with Yara and Qafco March 2011 - Intention to form JV for building demonstration center in Qatar Scientific feasibility study for Test and Demonstration Centre ongoing Yara to develop the most environmentally friendly fertilizer for arid areas 2011: Testing of concept design elements in Qatar

SFP-partner: Sundrop Farms Sundrop Farms: Proprietary saltwater greenhouse technology for desert regions Verified yields operational through 18 months Joint test program with SFP for optimization and integration

2012: Agreement signed for financing and building the first Sahara Forest Project test center in Qatar ready 2012! 27/02-2012

2012 Sahara Forest Project Qatar 5 2 7 1 3 6 4 1. Concentrated Solar Power 2. Saltwater greenhouses 3. Outside vegetation and evaporative hedges 4. Photovoltaic Solar Power 5. Salt production 6. Halophytes 7. Algae production

Egypt The Nile Delta Egypt's bread basket since antiquity 1 250 000 Ha that is home to 40 million people A 30 centimeter rise in sea level is expected to occur by 2025 On the top 3-list of the places to be worst affected by climate change The Qattara Depression An area below sea-level of 1 900 000 Ha If an area of 150 000 Ha was set aside for SFP-facilities: o 27 000 GWH, net each year o 72 million tons of food each year o 1.8 million people directly employed o All produced in a Carbon Negative system

De syv truslene Langtransporterte miljøgifter Klimaendringer Utslipp fra land industri, gruve og kloakk Skipstrafikk - avfall, utslipp til luft og oljesøl Oljeboring produksjons- og akuttutslipp Forsuring av havet Fremmede arter og fiskeoppdrett..

Utfordringer i oppdrettsnæringen-rømming av laks Det er fortsatt for mye rømning!

Utfordringer i oppdrettsnæringen-lakselus Selv om det er litt mindre lus i merdene så blir det produsert mye egg som føres vekk med vannmassene!

Utfordringer i oppdrettsnæringen-organisk forurensning Norsk oppdrettsnæring har forandret seg mye siden begynnelsen av 1970-tallet Oppdrettsanleggene har blitt flyttet ut på dypere, mer åpne og eksponerte områder med bedre vannutskiftning Redusert fôrspill, bedre fôringskontroll Forbedring i miljøstatus 91% ligger i tilstandsklassen 1 og 2 (2008-2012, 332/996 lokaliteter) Selv om dette virker lovende utad, så er det fortsatt store kunnskapshull om økologiske konsekvenser!

Utfordringer i oppdrettsnæringen-fiskefor Norsk oppdrettsnæring bidrar til press på ville fiskebestander ved å være en stor forbruker av fiskeolje og fiskemel I 2010 ble det omsatt 1 346 500 tonn med fôr. Det brukes ca 2.8 millioner tonn villfisk til fiskefôr for å produsere ca 800.000 tonn laks og ørret og årlig Dette er fortsatt for mye!

Hva kan norskekysten bidra med? Mat Fisk, skjell, tang og tare Energi bølge, vind, sol, tidevann Naturopplevelse Arbeidsplasser Kunnskaps og teknologiutvikling Bioprospektering Bærekraftig forvaltning

Biomass from the Oceans? Bellona Ocean Forest Project

Hva er IMTA En strategi for å utnytte forurensning i oppdrett mer effektivt Avfallsprodukter fra fiskeoppdrett er en ressurs for oppdrett av andre arter Blåskjell filtrerer ut organiske partikler (Illustration Tierry Chopin) Alger tar opp næringssalter

Hvorfor IMTA i Norge? Sukkertaren er redusert med 80% i Skagerak og 40% på Vestlandet Norge må redusere utslippene av næringsstoffer for å redde de store skogene av sukkertare Nye rekruteringer av sukkertare kan bidra til å øke populasjonen av kysttorsk Norge har lang kystlinje og gode betingelser for havbruk. Vi har allerede infrastruktur for mottak, transport og foredling av tare Stort potensiale i marine råstoffer som alger og blåskjell Bedre miljøforholdene rundt oppdrettsanleggene

IMTA i Norge? 1,9 millioner tonn makroalger kan bli produsert pr i dag hvis alle oppdrettsanlegg praktiserte IMTA Teoretisk verdi på 4 milliarder årlig Dersom Biomassen brukes til produksjon av biodrivstoff vil dette dekke ca 10 % av behovet i veisektoren Ca. 3.2 milliarder kroner ved en produksjon på 64.000 tonn blåskjell

Positive effekter Tang og Tare (MakroAlger) Alger har potensiale til å redusere oppløst nitrogen med 35-100% Alger ved oppdrettsanlegg vokser med en rate på 40-50% vokser raskere enn referansealger Alger bidrar til å redusere forsuring i havet Kan binde store mengder CO2 i biomasse Mulitkultur istedenfor monokultur i oppdrettsnæringen. Foto: Reid et al

Positive effekter Blåskjell Filtrerer ut organiske partikler Gjør vannet klarere Filtrere ut bakterier og virus Blåskjell øker filtreringsraten med økt tilgang på fiskefor Blåskjell tar opp næring fra fiske avføring og fiskefor Blåskjell kan filtrere ut tidlig infeksiøst plankton stadiet av lakselus

Positive effekter Økonomi Bedre bruk av lokalitet og fasiliteter Større produksjons diversitet som gir høyere profitt Flere arbeidsplasser Foto: seafood.no Foto:NN

EXPLOIT prosjektet IMTA i Hardangerfjorden, FoU prosjekt støttet av Forskningsrådet 2012-2015 med HI, NTNU, Sintef og Bellona

DYMALYS prosjektet Fase I: Dyrke makroalger utenfor settefiskanlegg i Lysefjorden, 2012-2013 Fase II: IMTA i Rogaland, FoU prosjekt 2013-2015. Lerøy og Bellona

Uppwelling En energieffektiv måte å binde C02 på? Ved å pumpe vann fra dypet bringes næringstoffer opp til lyset Consept of Phil Kithil CEOAtmocean, Inc Forsøk viser at en 60 Kwh pumpe under et blåskjellanlegg kan binde CO2 tilsvarende utslippet fra 6000 personbiler årlig

From vision to Det er.

Reality? ET HAV AV MULIGHETER!

The Future is Carbon Negative Restorative growth: Revegetation and creation of green jobs through profitable production of food, freshwater, biofuels and electricity