Kjemisk helsefare offshore Petromaks Norges forskningsråd 2006 Bente E. Moen, Magne Bråtveit Jorunn Kirkeleit, Kjersti Steinsvåg Moen, Universitetet i Bergen, 2006 1
Oppgave for K4: Å etablere forskningsaktivitet på fire områder - der kjemisk helsefare var et av dem HMS Petroleum Fysisk arbeidsmiljø Kjemisk helsefare Skiftarbeid Støy Aldring og helse Moen, Universitetet i Bergen, 2006 2
1. Oversikt: Hva vet vi? Hva vet vi om kjemisk helsefare offshore?tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2627-9 Eksponering Noen få beskrivelser, få eksponeringsmålinger publisert Helse Norge UK Australia Canada Få studier spesifikke for bransjen Leukemi, kreft (benzen m fl.)-----------oljeproduksjon Hud (epoxy)---------------------------------mer overflatebehandling enn vanlig andre steder Lunge (olje?)-------------------------------oljeproduksjon Moen, Universitetet i Bergen, 2006 3
Hvorfor er det viktig å vite noe om dette? For å vurdere dagens situasjon: Finnes helsefarlige forhold som bør forbedres? Følges lover og regler? Kan man forebygge erstatningskrav i fremtiden? For å vurdere fortiden: Er det grunn til å mistenke at noen har blitt syke av arbeidsmiljøet offshore tidligere? Er ting blitt bedre eller verre? Evalueringer er viktige for å komme videre! Begge deler er viktige å oppklare for å vise de ansatte at de har verdi, at man er opptatt av deres helse, slik at de kan være trygge i arbeidet. Å finne ut slike forhold er god ledelse og styrker arbeidet som utføres i oljeutvinningen. Videre er det viktig at Norge blir et foregangsland innen HMS i petroleumsvirksomheten, slik Stortingsmelding 7, 2002 ønsket. Moen, Universitetet i Bergen, 2006 4
2. Vi satte i gang studier A. To doktorgradsstipendiater ved Universitetet i Bergen: 1. NFR finansiert: Jorunn Kirkeleit: Benzen og leukemi 2. OLF finansiert: Kjersti Steinsvåg: Kreftfremkallende stoffer offshore. Begge prosjekter i samarbeid med Kreftregisteret B. En BIP ved NTNU: Hydraulikkoljer og organofosfater ved Olav Bjørseth Kristin Svendsen (i samarbeid med Statoil). Ble turbinoljeeksponering av hud C. Et mindre prosjekt ved Yrkes- og miljømedisinsk avd. Telemark i samarbeid med Phillips-Conoco ble startet og ikke fullført Moen, Universitetet i Bergen, 2006 5
Benzen eksponering Moen, Universitetet i Bergen, 2006 6
Høye og lave eksponeringsnivåer Kirkeleit et al. Benzene exposure on a crude oil production vessel. Ann Occup Hyg. 2006 Mar;50(2):123-9. Administrativ norm for benzen er i Norge 1 ppm - for 12 timers skift antar vi 0.6 ppm Under vanlig produksjon offshore, er verdiene meget lave (0.002 ppm). Verdier nær norm oppstår ved visse spesielle arbeidsoppgaver På produksjonsskip er nivåer nær og over norm vist under tankarbeid Ingen grunn til panikk korrekt verneutstyr må brukes ved visse typer arbeid Moen, Universitetet i Bergen, 2006 7
Moen, Universitetet i Bergen, 2006 8
Immunoglobulin synker ved benzeneksponering Kirkeleit et al. Acute suppression of serum IgM og IgA in tank workers exposed to benzene Moen, Universitetet i Bergen, 2006 9
Kreftfremkallende stoffer offshore Oppdrag for Oljeindustriens landsforening (OLF) - ved Seksjon for arbeidsmedisin Prosjektet må sees i sammenheng med prosjektet Kartlegging av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet utført av Kreftregisteret i 1998 Kreftregisteret har etablert en oversikt over 28 000 ansatte offshore fra 1998 som kan følges opp, der de har hentet inn livsstilsdata og data om arbeidsplass i et spørreskjema. De trenger mer kunnskap om eksponering for å dele inn de ansatte i grupper Moen, Universitetet i Bergen, 2006 10
Arbeidsgruppe reiste på besøk og intervjuet selskapene og hentet informasjon 7 Oljeselskaper, 12 kontraktører 83 intervjuer, 118 rapporter innhentet Moen, Universitetet i Bergen, 2006 11
Antall rapporter oljetåke og oljedamp (100) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Moen, Universitetet i Bergen, 2006 12
Andre målerapporter 1,1,1 Trikloretan 1 Asbest 2 Benzen/hydrokarboner 9 Diesel 1 Dieseleksos 1 Formaldehyd 1 Glutaraldehyd 1 Løsemidler 1 Hydrokinon 2 Råolje (?) 1 Støv i sekkelager 4 Sveiserøyk og slipestøv 5 VOC 1 Moen, Universitetet i Bergen, 2006 13
Oljedamp OEL= 30 mg/m 3 Movable drilling rigs Fixed facilities 125,00 100,00 75,00 50,00 Oil vapour (mg/m3) 25,00 0,00 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Moen, Universitetet Year i Bergen, 2006 14
Oljetåke OEL= 0,6 mg/m 3 Movable drilling rigs Fixed facilities 1,200 1,000 0,800 0,600 Oil mist (mg/m3) 0,400 0,200 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 Moen, Year Universitetet i Bergen, 2006 15
Konklusjoner Steinsvåg et al. Kreftfremkallende stoffer offshore Få historiske data var tilgjengelig Eksponeringsnivåene for oljetåke og oljedamp har sunket de siste ti årene Ekspertgrupper må brukes til å lage eksponeringsmatriser for kreftregisteret Bransjen bør revurdere sin egen dokumentasjon og kartlegging av kjemisk arbeidsmiljø Moen, Universitetet i Bergen, 2006 16
En egen undersøkelse av kreft (særlig leukemi) offshore er i ferd med å ble ferdig analysert Det vil ta tid før Kreftregisteret vil analysere sine data (2010?) Det er komplisert å utføre studier av kreft bl.a. fordi: Vi har latenstid; kreftsykdom utvikles lang tid etter eksponering for kreftfremkallende stoffer. Leukemi har kortest latenstid, ~10 år, andre kan ha latenstid på 30-40 år Vi har Healthy worker effect : De friske blir tilbake i en yrkesgruppe, de syke dør; kreft er en dødelig sykdom (som oftest). Offshore sertifikatordningen forsterker denne effekten Det finnes mange årsaksfaktorer (yrke, livsstil, arv) Arbeidsforholdene endrer seg Moen, Universitetet i Bergen, 2006 17
Dette betyr for kreftforskning offshore at vi må vite om følgende: 1965 1975 kan evt. de første leukemier oppstå» Når Kreftregisteret analyserer ansatte fra 1999 og framover, vil:» Mange av dem som har fått leukemi være døde» Kanskje eksponeringen er blitt redusert med tiden, da kan det være slik at vi ikke finner overhyppighet av leukemi hvis den var der Moen, Universitetet i Bergen, 2006 18
En supplerende kreftundersøkelse ble derfor konstruert Seksjon for arbeidsmedisin innledet et samarbeid med Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket for å etablere en kohort av offshoreansatte som går langt tilbake i tid. Dette ved bruk av Arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret. Døde inkluderes Kreftregisteret har gitt oss data Svakhet; lite kunnskap om den enkeltes livsstil, møtes ved bruk av kontrollgruppe Moen, Universitetet i Bergen, 2006 19
Foreløpig resultat Doblet risiko for leukemi blant offshorearbeidere i produksjonen Vi vet ikke: A) Om disse offshorearbeiderne har blitt eksponert andre steder enn offshore B) Om det er benzen som er årsaken OBS! Dette dreier seg om 29 personer Moen, Universitetet i Bergen, 2006 20
3. Vi vil forske mere!! - men vil også at bransjen forbedrer sine overvåkningssystemer for kjemisk arbeidsmiljø Flere studier av kreft offshore Flere studier av eksponeringsforhold offshore Andre forskningstema relevant for kjemisk helsefare er: Forekomst av påvirkning på forplantning (medfødte misdannelser, infertilitet) for utsatte grupper - olje/oljeprodukter Forekomst av lungesykdom - relatert til eksponering for oljetåke/oljedamp og til annen eksponering (overflatebehandling) som skjer i 12-timers skift (effekter vil kommer raskere enn kreft) Forekomst av hudsykdommer Vi anbefaler studier som er bransjespesifikke Moen, Universitetet i Bergen, 2006 21
Og vi vil at Norge skal være et foregangsland mht. HMS i petroleumsvirksomheten både i forskning og praktisk virksomhet! Moen, Universitetet i Bergen, 2006 22