Vedlikeholdsplanlegging Dokumentasjon Energi, Brann, sikkerhet, Inneklima. Hvorfor dokumentasjon Hva finnes. Standardisering FDV-dokumentasjon. Building smart Brynjulf Skjulsvik GODT DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES IKKE. MANGLENDE DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES Pro Teknologi din samarbeidspartner? Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma Riktig - kunnskap Riktig - behov Riktig - tid Riktig - pris Spesialfirma innen tidligrådgiving og byggherrestøtte innen Bygging, drift og forvatning av komplekse bygninger VVS Klimateknikk Elektro IKT/Databaser/Web FDVU / SD Byggherreombud Eiendomsdrift Sykehus Kontor i Trondheim, Oslo og Tønsberg. Pr. dato er vi 9 ansatte. 1
Ressurser i Pro Teknologi AS Brynjulf Skjulsvik Siv.ing VVS, Integrator Dr.ing Tor I. Hoel VVS, Integrator, Torstein O. Haugen Siv.ing El-kraft, forsyning Siv. Ing Tomas Jonsson VVS, Database, Dak, SD Siv.Ing Helge Sletbakk KS etc, 30 % Ing Per-Ivar Mikkelsen Elkraft, Automatisering, SD, testing Siv.ing Alexander Wangsvik Olsen Datateknikk, databaser, IKT Ing Torbjørn Lunde VVS, Kontroll,verifiksjon Siri Skjulsvik Admin Pro Teknologi lokalisering Trondheim Oslo Tønsberg 2
Spisskompetanse Byggherrestøtte innen tidligrådgiving Anvisninger, spesifikasjoner, stukturering 3-partsverifisering SD, FDV, Energi, LCC FM-kjeden Teknisk byggeledelse Kontrahering, FM, D&V-tjenester Opplæring driftspersonell Integrator, igangkjøring, verifikasjon. Fagområder Pro Teknologi AS Teknisk prosjektledelse Teknisk programmering Driftsorganisering / optimalisering Energi, energisentraler ( Fjernvarme, varmepumper etc) VVS-installasjoner Elektroinstallasjoner Energiforsyning Bygningsautomatikk( SD-anlegg) FM (Facility Management) FDVU (EDB-basert FDV) Innemiljø, arbeidsmiljø Byggherreombud Teknisk byggeledelse Tilstandskontroll, sertifisering LCC, Livssykluskostnader FOU virksomhet. Spesialrom innen sykehus, operasjon isolater etc. Feltmålinger Opplæring/kurs Byggebransjen må se helheten. Integratorrollen må ivaretas. (System, kommunikasjon koblings-integrator) 3
Noen referanser I gangkjøring og testing Rikshospitalet, Sykehuset i Vestfold, A-hus, Nytt Forskningsbygg DNR. Overordnet SD-anlegg for Trondheim Kommune, Oppland, Akershus og Nord Trøndelag Fylkeskommune. LCC-beregninger Trondheim kommune, St-Olav Hospital, Nytt Operahus, Forsvarsbygg, Statsbygg Service og leveranse Beskrivelser ( SLB) for avdeliger rikshospitalet. Testing, 3-parts kontroll flere sykehus, A-hus, Borgund Vg. skole, Nytt sorteringsanlegg Tollpost Globe, Nytt terminalbygg Gardermoen Integret test og reklamasjonshåndtering Nytt Kreft og Isolatbygg Ullevoll. Web-basert prosjekt og kontrollverktøy for YIT. Tilstandsanalyse, Operasjonsavdeling Buskerud og Asker og Bærum, Dagkirurgi Asker og Børum, Laboratorier DNR. FM-tjenester Næringslivets hus Majorstua Sykehusreferanser / integreringsprosjekter Ansatt og firmareferanser Nytt Sykehus i Molde (OTP = Overordnet Teknisk Program) Nytt Østfoldsykehus (OTP) Nye Ahus. (2006-2009) Spesialsykehuset for Epilepsi (2006- ) DNR Forskningsbygget 2005 2009) Rikshospitalet, energi og driftsoptimalisering (2007-6 rammeavtaler) DNR, rammeavtale spesialtjenester (2003 - ) SIV, Byggherrestøtte, D&V-dok, kontroll og igangkjøring (2002 - HBMN, Enøk/energirådgiver Asker og Bærum sykehus, byggherrestøtte, SD, totalentreprise Ringerike sykehus, DNR Stråleterapi Elektro og SD Lovisenberg sykehus ( Web-basert nettverksløsning) Igangkjøringsansvar av nytt Rikshospital. (1999-2001) Oppland Fylkeskommune, Lillehammer, Gjøvik sykehus SPA. Byggherrestøtte Sykehusprosjektene i Akershus Rit 2000 / Helsebygg Midt-Norge ( - 2001) Ledende innen Bygningsautomasjon, FDVU og idriftsettelse 4
Grunnlaget for optimal FDV? A building is not something you finish, it`s something you start Et bygg blir aldri ferdig, men tas i bruk Slutten på starten av et byggs livsløp. Planlegging Prosjektering Bygging FDV U S P Myndigheter Kunder Erfaringsoverføring Ansatte Dagens bygninger er i en kontinuerlig omstilling! Felles Suksesskriterier? Byggherre ( utbygger) Leietaker Arkitekt Prosjektleder Prosjekterende Byggeleder Alle har ikke felles mål! Entreprenør Leverandør Driftspersonalet DOKUMENTASJON 5
Hvordan fordeles kostnadene Hva er FDVU-kostnadene for kontorbygg Forvaltning 50-90 kr/ m 2 år Drift 350-400 kr/ m 2 år (Eks sikring) Vedlikehold 90-120 kr/ m 2 år Utvikling 20-60 kr/ m 2 år Sum FDVU 510-670 kr/ m 2 år Investeringskapitalens LCC-kostnad ca 1500-2500 kr/m 2 Kjernevirksomhetens kostnad 5.000 8.000 kr/m2. NBEF-Nøkkeltallsdatabase Hva er de store kostnadspostene? : Energi. 100-200 kr/ m 2 år Renhold 80-120 kr/ m 2 år Avfall?? kr/ m 2 år Vakt og sikring?? kr/ m 2 år Er dette dokumentasjon? 6
Er dette dokumentasjon? Er dette dokumentasjon? 7
Er dette dokumentasjon? Er dette dokumentasjon? 8
Hvorfor dokumentasjon Bekrefte dimensjonering, beregninger i forhold til forskrifter. Dimensjonere for å optimalisere valgte løsning, størrelser, etc ut fra ønsket funksjon. Dokumentasjon for hva er tenkt og hva er valgt for å dekke funksjonsbehovet. Dokumentasjon for hva som er levert av systemer, produkter, utstyr Dokumentasjon for hvordan forvaltning, drift og vedlikehold skal utføres Hva er dokumentasjon Hva er behovet. Funksjonsbehov Hvilke løsninger er valgt for å innfri behovet. Design forutsetninger. Beregning, dimensjonering av ulike systemer som statikk, inneklima, varme etc Tegninger på hvordan løsninger skal bygges/er bygget. Hvordan skal drifte, tilsyn, skjøtsel utføres Hvordan skal vedlikehold utføres, (vedlikehold og utskiftninger). 9
Hva krever internkontrollforskriften. Vi skal til enhver vite hva vi har utført og hva vi skal utføre av aktiviteter for å ivareta helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Det er eierens plikt å VITE Hva når det gjelder Statikk, Energi, nye forskrifter Inneklima Brann Sikkerhet. Støyforhold Tek, byggesystemer Preakseptert løsning ( NS, Byggdetaljer) Blandings løsning Analyse løsning 10
Tek, analyseløsning Tek, byggesystemer 11
Hvordan dokumentere beregning Eksempel fra brann Hovedprinsipper Dokumentasjon-innsamling gjennom hele prosjektperioden. Stort sett ferdig BH Kravspesifikasjon Design (prosjektering) Arbeidsunderlag/Bygging Produkt og system fysisk ferdig System funksjonstest ferdig Integrerte funksjonstester Totaltest? OVERTAGELSE BYGGING IGANGKJØRING GRENSESNITTSKONTROLL Entr. FERDIG? IDRIFTSETTELSE PRØVEPERIODE FERDIGBEFARING DRIFT Mangelutbedringer Reklamasjonsperiode Idriftsettelsestester med utstyr Installering brukerutstyr 12
Informasjonsflyten i prosjekter i dag Prosjekthotell Web-løsninger Lov-henvisninger 1 PBL 5-11. Byggevarers egenskaper og dokumentasjon PBL 5-18. CE-merking PBL 7-21. Dokumentasjon ved brann PBL 8-41. Dokumentasjon, inneklima PBL 8-31. Dokumentasjon av innemiljø TEK $6-1 Bruk av Norsk standard og tilsvarende. Genererelt om dokumentasjon TEK 8-34. Ventilasjon TEK, 7 krav til det ferdige byggverk i forhold til brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet, brukssikkerhet, inneklima, brukbarhet, støy og energi Byggdetaljblader. Prekvalifiserte løsninger 13
Pbl. Dokumentasjon 5-11. Byggevarers egenskaper og dokumentasjon 1. Generelle krav Enhver byggevare som omfattes av Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter vedrørende byggevarer, skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til -mekanisk motstandsevne og stabilitet -brannsikring -hygiene, helse og miljø - sikkerhet ved bruk -støyvern og -energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i vedlegg I til Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF. Produsenten skal sørge for at varens egenskaper er dokumentert før den omsettes eller brukes i et byggverk. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig ved omsetningen og bruken av produktet. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å identifisere varens egenskaper og opprinnelse. Pbl. dokumentasjon 5-18. CE-merking 1. CE-merking Et byggeprodukt kan merkes med CE-merket når det, forsvarlig benyttet, vil medvirke til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til -mekanisk motstandsevne og stabilitet, -brannsikring, -hygiene, helse og miljø, - sikkerhet ved bruk, -støyvern og -energisparing og varmeisolering, som angitt i byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF med endringer 14
Pbl. Inneklima 8-41. Dokumentasjon Oppfyllelse av kravene til lydforhold, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverket utføres i samsvar med spesifikasjoner som er allment akseptert for å gi tilfredsstillende lydforhold, eller -ved verifiserbare analyser og/eller beregninger som dokumenterer at andre spesifikasjoner gir tilfredsstillende lydforhold. 8-31. Dokumentasjon av innemiljø Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller -ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten. Pbl. Inneklima 8-34.Ventilasjon 1. Generelle krav Bygninger skal ha ventilasjon tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning. Det skal tas hensyn til romtype, innredning og utstyr, materialer og prosesser samt belastning fra mennesker og dyr. Ventilasjonsanlegg skal utføres slik at god luftkvalitet oppnås og slik at forurensninger fra mennesker, bygningsmaterialer, prosesser og aktiviteter samt uønsket fukt, lukt og helseskadelige stoffer føres ut av byggverket. Omluft skal ikke benyttes dersom dette fører til forurensningsspredning. Luftføring skal være fra rom med høyere til rom med lavere krav til luftkvalitet. I oppholdsrom skal minst ett vindu eller en dør mot det fri kunne åpnes. I rom hvor vinduer er uønsket utfra bruken, skal det være annen tilsvarende mulighet for forsert ventilasjon. 2. Ventilasjon i boliger Bolig skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for personer i boligen. Ventilasjonen skal være tilpasset det enkelte roms funksjon. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk. 3. Ventilasjon i yrkesbygning og publikumsbygning Yrkesbygning og publikumsbygning skal ha ventilasjon som sikrer et forsvarlig inneklima for mennesker som oppholder seg i det enkelte rom. Nødvendig frisklufttilførsel bestemmes ut fra materialbruk, antall mennesker og aktiviteter. 15
Pbl. Inneklima 8-36. Termisk inneklima Det termiske inneklimaet i rom for varig opphold skal gi tilfredsstillende helseforhold og komfortopplevelse ved forutsatt bruk. Hvilket areal har du. Nødvendig for Måloppnåelse: Energi, innemiljø Statiske beregninger etc REA=Renholdt areal, OPA= Opvarmet areal 16
Nye krav Ny krav til drift av bygg!! Energisertifisering( 2.1 2007) Inneklimadokumentasjon ( 444) Sikkerhetsdokumentasjon Branndokumentasjon Miljødokumentasjon( Aksjeloven) Driftsdokumentasjon Funksjonsdokumentasjon (universell utforming www.byggforalle.no).. Benchmarking virksomhet KPI Nøkkeltall for å sammenligne 17
Bygg for alle Hva krever Bygningsenergidirektivet Maksimumskrav til spesifilt energibruk Krav til enkelt innstalasjoner, vinduer, vegger etc Krav til dokumentasjon Energiattest( Sertifikat) Dokumentasjon ved salg Registrering av energibruk Dokumentasjon min. hvert 10 år. 18
2.1 Energitiltak Dokumentasjon etter energitiltak 2.1 Energitiltak Energikravene i TEK 8-21 kan enklest oppfylles ved å følge listen over energitiltak.gjennomføres alle tiltakene er energikravene i 8-21 oppfylt og beregninger er unødvendig. Energitiltak i TEK 8-21 a Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/m²K Normalisert kuldebroverdi o 0,06 W/m²(BRA)K o 0,03 W/m²(BRA)K for småhus Lufttetthet: o 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell o 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften SFP faktor o 2,0/1,0 kw/(m³/s) for næringsbygg (dag/natt) o 2,5 kw/(m³/s) for bolig (hele døgnet) Automatisk utvendig solavskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling Natt- og helgesenk 19
Hva er energibruk, hvor settes systemgrensen Elektrisk Varmepumpe Olje Kjølemaskin Termisk varme kjøling Indikatorer. Referanse i hht standard, Solfanger Vannkraft Bio Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Gass Fjernvarme Netto Energibehov (Beregnet eller målt) Levert energi (Beregnet eller målt) Co 2 grense Primærenergi Gjelder dette eksisterende bygg? 20
Hva er kravet til eksisterende bygg Energiberegninger 21
Krav til energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. REN veiledning: Vesentlig = minst 40 % Behovsstyring gir de største besparelser. Behovsstyring Temperatur Brann, flamme/røyk Sikkerhet Tilstedeværelse Fuktighet Varme Ventilasjon Kjøling Adgang Web-server individuell tilpassning Kommunikasjon 22
Hva finnes av beregningsverktøy Her er 2 beregningsverktøy SIMIEN i ht 3931 ( Simelering av inneklima og energi i bygninger) Programbyggerne VIP + iht. NS 3031 (utviklet av Structural Design Software) Fordeler med bruk av energiberegningsprogram Raskt å gjøre en grov vurdering av energibehovet til et bygg Programmet sammenligner resultatet av beregningene (aktuell drift) med referansedrift ut i fra valgt bygningskategori Resulatet fra beregningene kan brukes som dokumentsjon av byggets nette energibehov i forhold til forskrift (rammekrav i TEK 8-21) Ulemper Meget tidkrevende å lage detaljerte beregninger (3 dimesjonale beregninger) Formelt skal det utføres 3 beregninger. 1. Beregning med standard belastning i Oslo 2. Beregning som 1 men bygget flyttet på riktig sted 3. Beregning som 2 men med reell drift og belastning Hvordan redusere energibruken Behovsstyring. Lysstyring Behovsstyrt ventilasjon Temperaturstyring Styring av soltilskudd Arealeffektivisering 23
Hva gjør vi med eksisterende bygg Energiforskriften gjelder også eksisterende bygg.. når det skal foretas ombygging, Rehab som er søknadspliktig. Energiattesten/sertifikatet vil gjelde for eksisterende bygg. ( for offentlige bygg er det angitt en grense på 1000 m*2) Sjekkliste 24
Sjekkliste Primærenergi / CO2-utslipp 25
Tetthet, behovsstyring Figuren gjelder ved bruk av balansert ventilasjon. Dersom det benyttes mekanisk avtrekksventilasjon, beregnes luftskifte i henhold til regler gitt i NS 3031. Infiltrasjon (luftskifter per time) t Figur 2: Infiltrasjon avhengig av lekkasjetall ved 50 Pa trykkdifferanse mellom inne og ute, beregnet i henhold til NS 3031. Det er forutsatt balansert ventilasjon, Energimerke Byggets energibruk Kjøpt, brukt, tempkorrigert? Byggets energikilder Når kreves et energimerke? Ved nybygging og omfattende renovering Ved salg Ved utleie For offentlige bygninger kreves regelmessig merking; hvert 10. år 26
Innemiljøfaktorer ( De 7 søstere) Termisk Temperatur, stråling, hastighet, fuktighet, aktivitet, bekledning Atmosfærisk Gasser, partikler, organismer,statisk el. Etc.NB Biologiske faktorer Akustisk Aktinisk Mekanisk Psykososialt Estetisk Lyd, akustikk, støy Lys, stråling, magnetfelt Ergonomi, Psykososiale faktorer Oppfattelse gjennom, øye, øre, smak etc Informasjonsflyten i prosjekter i dag 27
Pbl. Dokumentasjon 7-21. Dokumentasjon ved brann Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller -ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold, som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse- /beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder. Pbl. Brann 7-2.Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Herunder skal det være forsvarlige muligheter for å redde mennesker og dyr og for slokkearbeide. Byggverk skal plasseres og utføres slik at risiko for brannspredning til andre byggverk blir akseptabel liten. Byggverk der en brann kan utgjøre stor fare for miljø eller kan berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal utføres og utstyres slik at direkte eller indirekte skade på miljø og andre vesentlige samfunnsinteresser er forebygget på en akseptabel måte. Ved endring av bestående byggverk kan kommunen gjøre tillatelsen betinget av at det iverksettes brannsikringstiltak også i de deler av bygningen som ikke omfattes av det søknadspliktige tiltaket. 28
Pbl. Brann 7-21. Dokumentasjon ved brann Oppfyllelse av kravene til sikkerhet ved brann slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller -ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Analyse og/eller beregning skal simulere brannforløp og angi nødvendige sikkerhetsmarginer for de ugunstige forhold, som kan inntre ved bruk av byggverket. Det skal dokumenteres at anvendt analyse- /beregningsmetode er egnet til formålet og at dimensjonerende brannbelastning fremkommer ved anerkjente dokumenterbare metoder. Pbl. Brann 2. Brannklasser Ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø, inndeles byggverk i brannklasser etter tabell 2 Brannklasser, som legges til grunn for å bestemme byggverkets bæreevne m.v. ved brann. Tabell: Brannklasser Brannklasse Konsekvens 1 liten 2 middels 3 stor 4 særlig stor 29
Risikovurdering Evakuering Brannplaner. Brannposter Branntetting Brannøvelser Brannstyring Utførselen varierer. Hvorfor blir resultatet slik 30
Vedlikeholdsplaner Brannbok 31
IFC-standarden gir muligheter. Modellen som skal styre informasjonsflyten kalles IFC (Industry Foundation Classes ) Felles tegning Informasjon lagret i database En eller flere databaser EDB-BASERT FDV-SYSTEM I DAG. Internet med Web-baserte løsninger har redusert antallet Følgende oppdeling benyttes i dag ( systemets opphav) A. Industrisystem, Skip/offshore/maskin ( 18) B Forvaltersystem/ Økonomisystem( 8) C. Drift og vedlikeholdssystem(18) D. HMS, KS-system (5) E. Nisjesystem (11) 32
Utarbeidelse av grunnlagsdokumenter Anvisning for geografisk merking Anvisning for teknisk merking Anvisning for DAK-manual Anvisning for merking av dokumenter. Anvisning for fysisk merking. Anvisning for LCC/Årskostnadsberegning, kontostruktur. Anvisning funksjonsbeskrivelse og system/prinsippskjema Anvisning design dokumentasjon Anvisning for, funksjonskontroll, prøveperiode og reklamasjonsperiode. Anvisning for automatisering. Anvisning for informasjonslagring/informasjonsflyt. Anvisning bilder som dokumentasjon i byggeprosessen Anvisning for Drift og vedlikeholdsdokumentasjon. Anvisning for opplæring, serviceavtale etc Informasjonsflyten i prosjekter i dag 33
Oppfølging rom- og systemnivå Avviks- og endringshåndtering 34
LCCPortalen.no 35
www. BE.no TEMAVEILEDNING Riktig dokumentasjon Det er din plikt å ansvar å dokumentere byggverket. 36