TIL Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) Styrets behandling av sak vedrørende brudd på god rådgivningsskikk etter AFRs regelverk 3-8. Saksfremstilling Saken gjelder en autorisert finansiell rådgiver (Rådgiver) som har vært ansatt i medlemsbedriften (Bedriften) i mange år. Rådgiver ble autorisert av AFR i 10.05 2011, og har jobbet med bredderådgivning til Bedriftens privatkundegruppe. På bakgrunn av påståtte normbrudd ble Rådgiver i juli 2015 innkalt drøftingsmøte med varsel om suspensjon, hvoretter Rådgiver valgte å si opp sin stilling. I juni 2015 ble det gjennom interne kontrollrutiner hos Bedriften oppdaget at Rådgiver har hatt økonomiske mellomværende med to kunder. Det ble iverksatt en intern granskning av Rådgiver og Rådgivers håndtering av Kundene noen år tilbake. Bedriften opplyser å ha gjort følgende funn: Rådgiver og Kundene har hatt et økonomisk mellomværende bl.a. knyttet til utstrakt internettspill/gambling siden 2013 og flere utlegg Rådgiver har hatt for Kundene i forbindelse med ferier, senest i juni 2015. Rådgiver og Kundene har egne kontoer i spillselskapene. I følge Rådgiver er årsaken til spillfellesskapet at de tre deltakerne kan dele gevinst og tap solidarisk og på denne måten minimere risiko. Rådgiver besluttet hvorvidt deltakerne skulle ta gevinst/tap. I samme periode har Rådgiver behandlet Kundenes lånesøknader og innstilt på lånetilsagn til disse. Lånene er ikke i mislighold, og er innvilget av Rådgivers overordnede Dokumentasjon er ikke lagret iht. Kundebehandlingssystemet til bedriften i tråd med rutinene. Rådgiver har erkjent vennskap og spillfellesskap/økonomisk mellomværende med Kundene, og dette er ikke opplyst til Bedriften. Det er omtvistet hvorvidt Rådgiver har hatt en økonomisk eller annen egeninteresse i at Kundene fikk innvilget lånene. Det er fremlagt en rekke eksempler på overførsler mellom Kundenes konti og Rådgivers konto og vise versa. Her kan det blant annet fremstå som at utbetalinger fra lånene overføres direkte videre til Rådgiver. Rådgiver har, utover ovennevnte forhold, aldri fått noen advarsel i løpet av sitt arbeidsforhold i Bedriften. Finansnæringens autorisasjonsordninger Hansteens gate 2, Finansnæringens hus Postboks 2572 Solli, 0202 Oslo Telefon +47 23 28 42 00 www.finaut.no
Bedriften anfører i hovedsak 1) Rådgiveren har overtrådt kravene til god rådgivningsskikk jf. regel nr. 6 vedrørende interessekonflikter. 2) Rådgiveren har overtrådt kravene til god rådgivningsskikk, jf. regel nr. 10 vedr. dokumentasjon. 3) Det er handlet i strid med Bedriftens interne regelverk vedrørende håndtering av kundeforhold: Det foreligger brudd på interne retningslinjer vedrørende habilitet i personalhåndboken. Det foreligger brudd på bankens interne etikkregler. Bedriften ga grundig opplæring til samtlige ansatte da etikkreglene ble innført i 2005. Rådgiver har bekreftet og undertegnet på at han har gjort seg kjent med reglene og er forpliktet til å følge disse. Etikkreglene ligger tilgjengelig på Bedriftens hjemmesider og er en del av Bedriftens identitet. Det foreligger brudd på Bedriftens kredittpolicy Det foreligger brudd på interne retningslinjer for utbetaling av byggelån. Det mangler fakturaer som dokumentasjon på utbetaling. Det foreligger brudd på intern rutine for kontantuttak, uttak er utbetalt uten legitimert kundesignatur. 4) Det foreligger brudd på instruksen for oppbevaring av dokumentasjon. Rådgiver har ikke dokumentert forhold relatert til Kundene i henhold til kundepleiemodellen 5) Øvrige anførsler: Rådgiver var kjent med Bedriftens relevante regler og rutiner på området. Det er direkte sammenheng mellom utbetalinger fra lånene og mellomværende mellom de tre. Lånene er gitt med et formål og utbetalt til et annet. Dette er i minst ett tilfelle gjort av Rådgiver selv. Rådgiveren anfører i hovedsak 1) Når det gjelder brudd på god rådgivningsskikk punkt 6 - interessekonflikter: Lånene til kundene har ikke vært gitt med det formål å tilbakebetale private lån. Kunden har ikke overført byggelånspengene som oppgjør for gjeld stiftet av spill-fellesskapet til Rådgiver. Bedriften har hele tiden visst om vennskapsforholdet med kunde X og Y. Rådgiver har ikke hatt egeninteresse i å innvilge lån til kundene. 2) Når det gjelder brudd på god rådgivningsskikk punkt 10 dokumentasjon samt interne retningslinjer: Rådgiver har ikke vært en omfattende bruker av Bedriftens kundebehandlingssystem, noe alle ledere har vært opplyst om. Dette gjelder alle kundene Rådgiver har betjent i alle år. 3) I formildende retning anfører Rådgiver følgende: Rådgiver har ikke tidligere mottatt noen advarsel i sitt arbeidsforhold for Bedriften. Leder har vært godt fornøyd med Rådgivers arbeid i de årlige medarbeidersamtalene. Rådgiver jobber i en kommune med få innbyggere, hvor alle kjenner alle og hvor det er nære relasjoner/slektskap mellom innbyggerne. Rådgiver har aldri lagt skjul på vennskapet med Kundene og at disse har vært i Rådgivers kundeportefølje i alle årene som Rådgiver har vært ansatt i Bedriften i mange år. Rådgiver har ikke gått ut over sine fullmakter. Det er stilt full sikkerhet for begge lånene. Kundene har god historikk og ingen av lånene er i mislighold. Rådgivers handlinger har ikke ført til at Bedriften er blitt skadelidende. 2
Rådgiver har ikke hatt personlig interesse av at Kundene fikk innvilget lån/ personlig økonomisk vinning. Manglende signatur på kontantuttak skyldes en forglemmelse. Leder har vært kjent med at Rådgiver ikke har vært en omfattende bruker av Bedriftens kundebehandlingssystemet. Rådgivers handlinger har ikke ført til at Kundene er blitt skadelidende. Styrets vurdering Styret skal ta stilling til om Rådgiveren har begått alvorlige eller gjentagende brudd på god rådgivningsskikk eller på «andre sentrale og relevante atferdsnormer som er egnet til å svekke tilliten til rådgiveren eller rådgivningen» og i så fall om eventuelle brudd skal medføre enten bortfall av autorisasjonen eller advarsel, jf. FinAuts regelverk 3-8 bokstav b. Styret har innledningsvis kommet til at bestemmelser om habilitet og dokumentasjon på kredittområdet er å anse som «andre sentrale og relevante atferdsnormer». Vurderingstemaet blir da om det foreligger brudd på normene som er egnet til å svekke tilliten til Rådgiveren eller rådgivningen. For at Rådgiveren skal fratas sin autorisasjonen eller for at advarsel skal gis, må det foreligge enten gjentatte brudd eller bruddet må være grovt. Etter regelverket 3-8 bokstav b er følgende forhold særlig relevante i vurderingen: Handlingens grovhet, om kunder, markedets integritet eller bransjens omdømme er blitt skadelidende, den ansattes stilling og erfaring, den ansattes medvirkning til opplysning i saken, tiden mellom handlingen og behandling av sanksjonssaken, om advarsel tidligere er gitt samt finansbedriftens rolle. 1) Foreligger det brudd på sentrale atferdsnormer? Det fremgår av faktum at Rådgiver og Kundene har hatt et økonomisk mellomværende samtidig som Rådgiver har saksbehandlet og innstilt på Kundenes lånesøknader. Det er ikke omtvistet at Rådgiver har unnlatt å opplyse Bedriften om dette forholdet. Bestemmelser om habilitet er basert på at den ansattes beslutning skal fattes på fritt grunnlag og ikke kunne påvirkes av familie-, venner- eller organisasjonsmessige tilknytninger. Saksbehandler skal ikke innvilge lån/kreditt til slekt, nære venner eller privat omgangskrets. Dette gjelder også til selskaper, foreninger e.l. hvor saksbehandler, slekt eller nære venner har tillitsverv eller eierinteresser. Som slekt i ovennevnte tilfeller regnes tradisjonelt ektefelle/samboer, deres slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, og søsken samt ektefeller/samboere til disse. Saksbehandler skal heller ikke forestå selve saksbehandlingen i de tilfeller hvor vedkommende er inhabil fordi det i saksbehandlingen legges sterke føringer for beslutningen. Det angjeldende forholdet går til kjernen av hva habilitetsbestemmelser søker å unngå at det kan reises spørsmål ved om Rådgivers behandling og innstilling i sakene er fattet på fritt grunnlag. Det er ikke tvilsomt at det har vært tett sammenblanding av Rådgivers og Kundenes økonomi. Rådgivers unnlatelse av å opplyse om denne sammenblandingen er i strid med generelle 3
atferdsnormer om habilitet og Bedriftens interne regler på området. Disse interne reglene reflekterer «allmenne bransjenormer» på dette området. Det er omtvistet hvorvidt Rådgiver har hatt økonomisk eller annen egeninteresse i at Kundene fikk innvilget lån. Dette har etter Styrets vurdering uansett ikke betydning for sakens utfall; det sentrale og kritikkverdige er selve rolleblandingen. Rådgiver kunne og skulle ha handlet annerledes ved å informere overordnede, eller overlatt saksbehandlingen til andre ansatte. Selv om vennskapsforholdet var kjent for Bedriften, er det kritikkverdig at Rådgiver bevisst valgte å fortie situasjonen rundt det økonomiske fellesskapet og de nevnte bankrelevante konsekvensene av dette. Kravet til skriftlig dokumentasjon av innholdet av avtaler som gjøres er også å anse som en sentral adferdsnorm. Reglene skal ivareta ulike hensyn, særlig å forebygge rettskonflikter knyttet til eventuell uenighet om faktum og generelt å styrke tilliten til Bedriften og finansbransjen. Det fremgår av Bedriftens rutiner for kundebehandlingssystemet og Salgsregistrering, at logging skal utføres på muntlige avtaler inngått med kunden. Det fremgår videre av rutine for uttak at legitimert kundesignatur alltid skal følge transaksjoner/kontantuttak. Rådgiver har brutt dokumentasjonsplikten i begge tilfeller. Rådgiver har erkjent ikke å ha vært en omfattende bruker av kundebehandlingssystemet, verken i disse sakene eller i andre saker, men anfører at dette har vært kjent og stilltiende akseptert, noe Bedriften bestrider. Dokumentasjon av avtaler og kundekontakt er etter Styrets vurdering helt sentralt for at en finansbedrift skal kunne ivareta sine interesser ved en potensiell rettskonflikt med en kunde. Det har etter Styrets vurdering formodningen mot seg at Bedriften gjennom dette skal ha fritatt Rådgiver fra dokumentasjonsplikten. Det burde være åpenbart for Rådgiver at Bedriften ikke har gjort særskilt unntak for vedkommende fra kravene til dokumentasjon. Dokumentasjonskrav av tilsvarende art finnes i andre finansbedrifter for tilsvarende virksomhet og er å anse som sentrale atferdsnormer. Brudd på dokumentasjonsplikten trekker i skjerpende retning. Styret legger til grunn at Rådgiver har bokført en transaksjon som dekker kredittgjeld i annen bank. Denne overførselen var innfrielse av et forbrukslån uten sikkerhet, og er ikke nevnt i kredittsaken. Uavhengig av årsaken til hvorfor denne informasjonen er utelatt, innebærer forholdet et ikke uvesentlig brudd på Bedriftens kredittpolicy. Brudd på de interne regelverk som regulerer for kredittgivning og intern saksbehandling, trekker i skjerpende retning. 2) Den ansattes stilling og erfaring Rådgiver har gjennom sin autorisasjon og Bedriftens informasjon om interne regler hatt god kjennskap til regelverket og de kravene som gjelder for finansielle rådgivere. At rådgiver ikke tidligere har fått advarsel gjennom et langt arbeidsforhold, er formildende, men må vurderes opp mot de aktuelle normbrudd. Rådgivers lange erfaring på det aktuelle området og at vedkommende er autorisert blant annet innenfor regelverk, etikk og god rådgivningsskikk innebærer at Rådgiver burde ha skjønt at de aktuelle handlinger var klare normbrudd. Det bemerkes imidlertid at rettsvillfarelse på dette punkt i seg selv ikke fritar for ansvar. 4
Styret vil understreke at etikk og god rådgivningsskikk utgjør en sentral del i autorisasjonsprøven. Profesjonell og etisk god kundebehandling er av avgjørende betydning for kundene og viktig for finansnæringens alminnelige tillit og omdømme. I etikkdelen trekkes frem viktigheten av profesjonsetikk, herunder rådgivernes rolle som profesjonelle rådgivere og den enkeltes ansvar for næringens omdømme gjennom å følge bransjens etiske regler. Styret finner det særlig kritikkverdig at en medarbeider med lang erfaring opptrer i strid med sentrale atferdsnormer. 3) Tidsmomentet, ansattes opplysning av saken og hvorvidt kunder er blitt skadelidende Meldingen om brudd på god rådgivningsskikk ble oversendt FinAut i september 2015. Bedriften ble oppmerksom på forholdet i juni 2015 og handlingene som er vurdert er gjennomført i 2014 og 2015. Tiden mellom handling og behandling av saken har etter Styrets vurdering ingen betydning for sakens utfall. Rådgiver har erkjent å ha hatt et spillfellesskap og økonomisk mellomværende med kundene, men først etter at forholdet ble oppdaget. Det var en intern undersøkelse som avdekket forholdet. Saken har ikke vært av en slik karakter at Rådgivers medvirkning har vært spesielt viktig eller avgjørende for sakens opplysning. I den foreliggende saken er det ikke påvist at noen kunder er blitt skadelidende, noe som tillegges en viss vekt, men som i denne saken ikke er noe tungtveiende formildende moment 4) Ansees bruddet som grovt eller gjentagende? Etter Styrets vurdering er det et alvorlig brudd på sentrale atferdsnormer at Rådgiver bevisst har unnlatt å opplyse Bedriften om et løpende mellomregningsforhold til Kundene knyttet til spillegjeld i en periode hvor Rådgiver har innstilt på lån til Kundene. Bedriftens habilitets- og etikkregler utgjør en del av de sentrale atferdsnormene, og bruddet har skjedd innenfor et sentralt virksomhetsområde. Brudd på dokumentasjonsplikten er et annet sentralt normbrudd og vil kunne være skadelig for Bedriften og for bransjens omdømme. Dokumentasjon skal forebygge rettskonflikter ved å klargjøre faktum ved uenighet mellom finansbedrift og kunde. Rådgiveren har gjentatte ganger handlet i direkte strid med flere av Bedriftens helt sentrale regelverk og retningslinjer på kredittområdet. Rådgivers normbrudd har etter Styrets oppfatning vært grove, og de har vært gjentagende. Normbruddene har utsatt Bedriften for tapsrisiko og omdømmemessig risiko. Rådgiver kunne og skulle ha handlet annerledes ved å overlate behandlingen av lånesøknadene og kundeansvaret til andre. Styret vil understreke rådgiveres selvstendige plikt til å følge gjeldende lover, FinAuts regler om god rådgivningsskikk, sentrale atferdsnormer og interne retningslinjer. Styret har kommet til at forholdet i saken samlet sett utgjør grove og gjentatte brudd på sentrale atferdsnormer og på relevante interne regler i Bedriften. Etter en konkret vurdering av de relevante momentene i saken, er Styret kommet til at riktig sanksjon er fratakelse av autorisasjonen. 5
Styrets beslutning: Rådgiveren fratas sin autorisasjon. Avgjørelsen kan av Rådgiveren påklages til det særskilte klageorganet innen fire uker etter at Styrets avgjørelse ble meddelt Rådgiveren, jf. regelverket 3-8 f. Oslo, den 1. mars 2016 Marit Sagen Åstvedt, Christian Henriksen, Tom Knoff, Dag Jørgen Hveem, Mette Kolstad Wiig, Eva-Lill Strandskogen og Knut Dyre Haug. 6