Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak.



Like dokumenter
Fremmede arter langs kysten utfordringer for helsesjekken

Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle

Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter

Invaderende arter - en trussel for økosystemene i Oslofjorden

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Miljø og Fjernmåling (NERSC) Nansen Senter for. en frittstående forskningsstiftelse. tilknyttet Universitetet i Bergen. lasse.pettersson@nersc.

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Vedlegg 1: Videreutvikling av metodikk for overvåking av marine fremmede arter

Kartlegging av fremmede marine arter i ytre og indre Oslofjord

Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke

Fremmede marine arter i Oslofjorden

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

DN sitt arbeid med fremmede arter. Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap

Anders Jelmert Gro I. van der Meeren Åslaug Viken

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Tanker rundt forundersøkelsen. AKVA Midt Henrik Rye Jakobsen Kristiansund, Livet i havet vårt felles ansvar

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Kartlegging av naturmangfold i del av næringsområdet Ørn syd. Eidsvoll kommune

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Modell for spredning av lakselus

Rådgivende Biologer AS

Livet i fjæra. Kompendium for læreren

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Faglig strategi

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Overvåkingsgruppens statusrappporter

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Bunndyr i Barentshavet

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Pelsdyrholdets betydning for naturmangfoldet

Betydning av skjul for bæreevne for hummer i havbeite. Ann-Lisbeth Agnalt, Eva Farestveit, Knut E. Jørstad & Ellen S. Grefsrud

Bruk av naturmangfoldlovens prinsipper 7-12

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?

Villsvin uønsket eller?

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Krafttak for kysttorsken

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for:

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Gyter torsken ved lakseanlegg?

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser


Hva er Oslofjordens økonomiske verdi?

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Vannområdene Horten-Larvik. Pilotprosjekt: Kunnskapsinnhenting for Stillehavsøster i Vestfold for sommer 2017 og 2018

Fagdag Stillehavsøsters 5. sept 2017

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Forskrift om fremmede organismer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat

Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Radioaktivitet i saltvannsfisk

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Forvaltningsplan for raudåte

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Transkript:

Fremmede arter i kystvann Kunnskapsstatus og mulige tiltak. Anders Jelmert T. Bodvin, S. Gollasch, V. Husa, G.I. van der Meeren P. Nordling,, I.K. Sjøtun, H. Steen, J. Sundet

Kunnskapsstatus: Internasjonal literatur Artsdatabanken, Naturbasen (DN) Norsk svarteliste, 2007, http://www.artsdatabanken.no/artarticle.aspx?m=171 http://www.frammandearter.se/ Daisie (2004-2008) http://192.171.199.232/daisie/ ICES WGITMO (ca 1980-2010) NOBANIS http://www.nobanis.org/ Rapporter DN, HI, UNIFOB, UiB, NIVA, osv

Kunnskapsstatus II Vi vet litt om et utvalg fremmede arter Vi vet for lite om Faktorer som styrer spredning i Norge Særlige sårbare livsstadier (tiltak) Ansvar for den konkrete overførselen? ( Polluter pays, ofte vanskelig) Effekter i norske økosystemer Respons på endringer i leveforhold, f.eks endringer i klima. Virus, bakterier, sopp og protozooer

Fremmed art, miljøoverlapp ((NOAA, 2008, My Song, 2008)

Fremmed art, miljøoverlapp (NOAA, 2008, My Song, 2008)

Respons på miljøendringer?

Japansk sjølyng - Heterosiphonia japonica Yendo Venstre: Heterosiphonia japonica. Høyre: Utbredelsesstatus til arten I 2008, områdene nord for Trondheimsfjorden er ikke undersøkt. Foto og kart: V. Husa, HI. (Husa et al. 2004)

Fordeling langs norskekysten Fra Heggøy m.fl. (2008) basert på Brattegard & Holthe 1997

Kyststrømmen, det norske transportbåndet Fra The Norwegian Coastal Current: Oceanography and Climate (Ed. Roald Sætre). Tapir forlag, 2007, 159 pp. 1-3 Sverdrup 0.5 knots

Vi har en lang kyst å overvåke 2 650 km (eks. bukter & fjorder) 21 347 km (inkl. bukter & fjorder) 83 281 km (inkl. bukter & fjorder og øyer)

Kilder og spredningsveier Akvakultur Forvilling Følgeorganismer Transplantering (stock enhancement) Skipsfart Ballastvann Påvekst på skrog Annet Handel med levende sjømat Sekundærspredning Range extension

Fordeling mellom vektorer [%] World North Sea 50 40 30 20 10 0 32,6 27,4 26,8 fouling ballast aquaculture 50 40 30 20 10 0 33,5 23,2 24,3 fouling ballast aquaculture 50 40 30 20 10 0 [%] EU 16,5 22,5 15,2 fouling ballast aquaculture 50 40 30 20 10 0 [%] German North Sea coast 48,6 32,4 25,7 fouling ballast aquaculture S. Gollasch

Fremmede arter og tiltak Hendelse (Invasjonsstadium) Hensiktsmessig forvaltningstiltak 1) Art får tilgang til transportvei/vektor Forhindring 2) Overføring via transportvei og utslipp Tidlig funn og rask respons av levende organisme i mottakerhabitat risikoanalyse utrydding 3) Art etablerer seg som reproduserende Kartlegging av effekter populasjon i nytt habitat 4) Videre spredning Avgrensing, kontroll av vekst og videre spredning 5) Invasjonens følger (økologiske, Avbøtende tiltak, tilpasning, realisering økonomiske, samfunnsmessige, helse) og fordeling av kostnader Fra Nordling & Jelmert, 2010, omarbeidet fra Olenin et al, 2009

Rapid Response Protocol Identifisering Risikoanalyse (ICES WGITMO) Karakterisering av rammet område Valg av behandlingsmetode Valg av praktisk utførelse og implementering Overvåke effektivitet Evaluering og evt ytterligere tiltak

Tiltak Kontroll eller utrydding er tilnærmet umulig når en pelagisk art er etablert (og når den ikke er etablert er den tilnærmet umulig å oppdage). Tiltak mot transportvei det mest effektive Ballastvannkonvensjonen, Kontroll eller utrydding av fastsittende organismer er i enkelte tilfeller mulig Kostbart og tidkrevende ICES WGITMO (2007), Heggøy, m.fl. (2008)

Tiltak Lokale tiltak for å beskytte lokale habitater / naturverdier kan være aktuelt Avgrense utbredelse Hindre videre spredning Kartlegging / overvåking for å ha kontroll med: Spredning Effekter

Amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi) Finnes pelagisk i hele vannsøylen Tiltak (utrydding) synes foreløpig umulig Bestandsutvikling følges bl.a. gjennom implementering i enkelte løpende HI tokt. Foto, Øystein Paulsen

Hvilke arter kan det være realistisk og hensiktsmessig å gjøre noe med? Kongekrabbe Forvaltningsplan, aktiv forvaltning gjennom fiskeri. Stillehavsøsters Kartlegging, overvåking, bidrag fra publikum.. spis dem ut! (lokalt) Amerikansk hummer Bidrag fra fiskere og publikum Japansk drivtang (Lokalt) FMA, publikum (Informasjon om håndtering)

Eksempel: stillehavsøsters I 2007: Vi visste det hadde vært forsøk på dyrking I Norge (Hordaland) I Danmark på 70, 80 og 90 tallet Noen funn på svenskekysten To individer I Kragerøskjærgården I 2005

Situasjonen i 2007 (høst) N 59 55.5, E 05 38.9 ( ) N 58 51.1, E 09 30.4 (2005)

Høsten 2008

Å finne individer ved lave tettheter krever stor innsats

Hvilke arter kan det være realistisk og hensiktsmessig å gjøre noe med? Kinesisk ullhåndskrabbe Overvåking, SNO bidrag fra publikum Sebramusling. FMA, SNO, informasjonskampanjer/publikum Kolonisjøpung? Opplysningskampanjer, kontroll av småbåter

Kinesisk ullhåndskrabbe Eriocheir sinensis

Hvilke arter kan det være realistisk og hensiktsmessig å gjøre noe med? *Japansk sjølyng (Heterosiphonia japonica) + Evt Antithamnion nipponicum og Dasya bailloviana (krever innsats av spesialister) *Japansk pollris (Gracillaria vermicullophylla) Overvåking av verdifulle ålegressenger (jfr naturtypekartlegging). Krever innsats av spesialister

Foto: H. Steen, HI

En kolonisjøpung, Didemnum vexillum Kart : USGS Foto, Gordon King http://woodshole.er.usgs.gov/projectpages/stellwagen/didemnum/index.htm

Konklusjoner Vi har manglende kunnskap om fremmede arter Effekter Spredningsøkologi Propagule pressure Respons på klimaendringer Men vi vet nok til å kunne gjøre enkelte tiltak, lokalt og nasjonalt Mangler samlet ressurs (Web?) med informasjon om konkrete planer og praktisk informasjon om de fysiske tiltakene.

Spørsmål?