Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Dagsseminar om vaksinasjon av barn, Bristol 2013
Hva er forskjellen på program og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte enkeltindividet Vaksinasjonsprogram har som mål å endre sykdommens epidemiologi utryddelse (eradication) redusere forekomsten eller fjerne (eliminere) den fra en del av verden oftest mål om å redusere risikoen også for ikkevaksinerte Forutsetter minimum vaksinasjonsdekning, som kan (og bør) beregnes før programmet iverksettes 2
Flokkbeskyttelse To elementer: Hvis så mange blir immune at bakteriene / virusene ikke finner noen mottakelige, dør smitten ut av seg selv Hvis vaksinen hindrer smittebæring (ikke bare sykdom), blir det færre som kan smitte sykdommen videre Til sammen oppnås flokkbeskyttelse Beskytter også den som ikke er vaksinert. 3
Kriterier for vurdering om en vaksine skal innføres i et program Hindre alvorlig sykdom og død Sykdommen Sykdommens alvorlighet Insidensen av sykdommen i den aktuelle befolkningen Vaksinen Effekt Sikkerhet/bivirkninger Økonomiske vurderinger Hvilke kostnader og hvilke gevinster? 4 Vil dette vaksinasjonsprogrammet fungere i praksis?
Barnevaksinasjonsprogrammet Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) er ansvarlig for vaksinasjonsprogrammet og bestemmer hvilke vaksiner som inngår i programmet Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) gir råd til HOD om vaksiner og vaksinasjon, inkludert hvilke vaksiner som bør inngå i programmet
Vaksiner i programmet Vaksinene i programmet kjøpes inn sentralt av Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) etter anbud i EØS-området FHI har et sentralt lager av vaksiner til programmet, inkludert et sikkerhetslager tilsvarende 6 mnd normalt forbruk Vaksinene distribueres gratis fra FHI til helsestasjoner og skolehelsetjenesten i kommunene
Vaksinasjon i programmet Kommunehelsetjenesten er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av vaksinasjonsprogrammet Vaksinasjoner blir vanligvis utført av helsesøstre Spedbarn og småbarn vaksineres på helsestasjoner Skolebarn vaksineres i skolehelsetjenesten Alle vaksiner i programmet er frivillig
Det norske barnevaksinasjonsprogrammet Alder Vaksinasjon mot 3 måneder Difteri-tetanus-kikhoste (DTP) Haemophilus influenzae type b (Hib) Poliomyelitt Pneumokokksykdom 5 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykom 12 måneder DTP, Hib, poliomyelitt, pneumokokksykdom 15 måneder Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) 7-8 år DTP, poliomyelitt 11-12 år MMR 12 13 år, 7. klasse jenter Humant papillomavirus (HPV) 3 doser 15-16 år DTP, poliomyelitt Barn i definerte risikogrupper Tuberkulose (BCG), Hepatitt B
Barnevaksinasjonsprogrammet Årlig: Brukes ca 270 millioner kroner på vaksiner til programmet 330 000 barn tilbys vaksine 510 000 konsultasjoner 690 000 injeksjoner 9
Hvordan kan vi følge effekten av et vaksinasjonsprogram? Hvor mange sykdomstilfeller er det per år? Hvor høy er vaksinasjonsdekningen? Hvor høy andel av befolkningen har målbare antistoffer? Meldes vaksinereaksjoner? Hvilke holdninger til vaksinasjon har foreldre/ helsepersonell? 10
Verktøy for oppfølging av vaksinasjonsprogram Vaksinasjonsdekning SYSVAK Sykdomsovervåking MSIS Referanselaboratorium Vaksinebivirkninger Meldesystem for vaksinebivirkninger Holdningsundersøkelser 11
Nasjonalt vaksinasjonsregister- SYSVAK Landsomfattende elektronisk vaksinasjonsregister Hjemlet i SYSVAK- registerforskriften Registrering er basert på fødselsnummer Meldeplikt for alle vaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet For all annen vaksinasjons, uavhengig av alder, kreves samtykke Inneholder >27 millioner vaksinasjoner >3,6 millioner personer
Formålet med SYSVAK Oversikt over vaksinasjonsstatus hos den enkelte Overvåke vaksinasjonsdekningen i den norske befolkningen på nasjonalt, fylkes og kommune/bydelnivå Et verktøy for overvåking av vaksineforebyggbare sykdommer En datakilde for forskning og kvalitetsforbedring
Vaksinasjonsdekning for 2-åringer 2012 - fylkesnivå Fylke Befolkning Difteri Stivkrampe Kikhoste HIBinfeksjon Meslinger Kusma Røde hunder Poliomyelitt Pneumokokk sykdom Østfold 3180 95 95 95 96 94 94 94 95 93 Akershus 7436 95 95 95 96 94 94 94 95 93 Oslo 8927 94 94 94 94 93 93 93 94 92 Hedmark 1948 96 96 96 96 96 96 96 96 94 Oppland 1939 95 95 95 96 95 95 95 95 93 Buskerud 3137 95 95 95 95 93 93 93 95 93 Vestfold 2722 94 94 94 94 94 93 93 94 92 Telemark 1887 95 95 95 95 93 93 93 95 93 Aust-Agder 1414 96 96 96 96 95 95 95 96 95 Vest-Agder 2312 95 95 95 96 94 94 94 95 94 Rogaland 6741 96 96 96 96 95 95 95 96 94 Hordaland 6529 95 95 96 96 95 95 95 95 94 Sogn og Fjordane 1290 87 87 87 91 90 90 90 87 85 Møre og Romsdal 2987 95 95 96 96 95 95 95 95 94 Sør-Trøndelag 3863 96 96 96 96 95 95 95 96 95 Nord-Trøndelag 1591 94 94 94 95 95 95 95 94 93 Nordland 2647 93 93 93 94 92 92 92 93 91 Troms 1934 95 95 95 95 94 94 94 95 93 Finnmark 855 94 94 94 94 92 92 92 94 93 Totalt 63382 95 95 95 95 94 94 94 95 93
Vaksinasjonsdekning for 2-åringer 2001-2012
Vaksinasjonsdekning for MMR på nasjonalt nivå 2003-2012
Følge introduksjon av en ny vaksine: Vaksinasjonsdekning for HPV
Mine vaksiner Tilgjengelig fra: www.helsenorge.no/ Pålogging krever elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå For mer informasjon se: ww.difi.no/elektronisk-id
Overvåking av sykdomstilfeller MSIS (meldingssystem for infeksjonssykdommer) Sykdommene vi vaksinerer mot er meldingspliktige til MSIS (unntak: HPV) Referanselaboratorier Mikrobiologiske laboratorier ved FHI har referansefunksjon for de fleste vaksinesykdommene
Årsstatistikk for MSIS 2012 Publisert 23.05.2013, oppdatert: 28.05.2013, 15:40 15 957 individuelle meldinger om smittsomme sykdommer i gruppe A og B 4283 (27%) var sykdommer det vaksineres mot i barnevaksinasjonsprogrammet Figur 1. Meldingspliktige sykdommer (gruppe A og B) i Norge meldt MSIS 2012 etter smittested
Overvåking av uønskede hendelser etter vaksinasjon Kravet til sikkerhet for vaksiner må være høyt fordi: Vaksiner gis til friske mennesker til hele befolkningen til barn er frivillig, men sterkt anbefalt ikke bare personlig beskyttelse samfunnseffekt Mange av dem som vaksineres, ville ikke blitt syke i noe fall, men ingen vet hvem... 21
Overvåking av uønskede hendelser etter vaksinasjon Samarbeid med Legemiddelverket Meldinger om uønskede hendelser etter vaksinasjon sendes FHI FHI vurderer alle meldinger og registrerer dem i Legemiddelverkets nasjonale bivirkningsdatabase FHI sender svar tilbake til melder (lege, helsesøster) med vurdering av hendelsen og råd om videre vaksinasjon Del av rådgivningen, viktig i forhold til vaksinasjonsprogrammet Spesielle sikkerhetssignaler følges opp med studier (kasuskontroll, registerkoblinger) Intensivert oppfølging av nye vaksiner
Hva skal meldes? Meldepliktige: dødelige og livstruende hendelser hendelser som gir vedvarende eller betydelig nedsatt funksjonsevne mistanke om nye eller uventede bivirkninger Bør meldes: hendelser som forårsaker eller forlenger et sykehusopphold medfødt anomali/fødselsdefekt anafylaktisk eller annen straksallergisk reaksjon og andre hendelser som kan utgjøre kontraindikasjon mot gjentatt bruk av samme vaksine alle mistenkte bivirkninger etter vaksiner under utvidet overvåking
Hva meldes? Vanlige kjente lokalreaksjoner Vanlige generelle, kjente vaksinereaksjoner Samtidig sykdom (ofte infeksjoner) Allergi? Sjeldne, kjente (reelle) vaksinereaksjoner? Diverse plager/symptomer/diagnoser, jf bakgrunnsforekomst
Meldinger på vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet 2003-2012 År Antall doser administrert totalt i barnevaksinasjonsprogrammet Antall meldinger om mistenkte bivirkninger Antall meldinger om mistenkte alvorlige bivirkninger (% av antall meldinger) 2003 551 000 286 31 (11 %) 2004 559 500 295 17 (6 %) 2005 575 300 268 16 (6 %) 2006 699 400 864* 39 (5 %) 2007 735 400 1192* 48 (4 %) 2008 724 700 534 50 (9 %) 2009 695 400 472** 58 (12 %) 2010 743 100 467** 53 (11 %) 2011 741 700 427 49 (11 %) 2012 716 170 421 49 (12 %) Tallene inkluderer alle bivirkningsmeldinger på hepatitt B-vaksine og BCG-vaksine gitt til barn t.o.m. 16 år, inkludert vaksinasjon i forbindelse med reise. *) Utvidet overvåking av pneumokokkvaksine november 2006 november 2007, samt innføring av DTP-IPV boosterdose som programvaksine på 2. klassetrinn i 2006. **) Utvidet overvåking av HPV-vaksine september 2009 september 2010.
Eksempler på bruk av overvåkingsverktøyet i oppfølging av vaksinasjonsprogrammet: over tid innføring av en vaksine ved utbrudd 26
Meldte tilfeller av difteri i Norge 800 Tilfeller per 100 000 innbyggere 600 400 200 Vaksinen inn i program i 1952 0 1882 1898 1914 1930 1946 1962 1978 1994 2010 27
Meldte tilfeller Poliomyelitt i Norge 80 Tilfeller per 100 000 innbyggere 60 40 20 Vaksinen inn i program i 1956 0 1904 1919 1934 1949 1964 1979 1994 2009 28
Invasiv Haemophilus influenzae 1977-2003 (MSIS-tall) Vaksinen inn i program i 1992 250 200 150 Hib <7 Alle Hi <7 Alle Hi >=7 år Alle aldre og typer 100 50 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 29
Meldte tilfeller av systemisk pneumokokksykdom 1977-2011 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Meldte tilfeller per 100.000 innbyggere <2 år 2-4 år 5-19 år 20-49 år 50-64 år >=65 år 30
Noen tilfeller av vaksinesvikt? To tilfeller av vaksinesvikt 2009: 9 mndr gammelt barn,erysipelas 2 mndr etter 2. dose (serotype 6B) 2012: 30 mndr gammelt barn, pneumonia and bakteriemi 1 ½ år etter 3. dose (serotype 9V) Tre tilfeller hos delvis vaksinerte barn 2006: 8 mndr gammelt barn, IPD 7 uker etter 1. dose (serotype 6B) 2007: 4 mndr gammelt barn, IPD 6 uker etter 1. dose (serotype 18C) 2011: 6 mndr gammelt barn, IPD and meningitt 10 uker etter 1. dose (serotype 19A)
Rapporterte bivirkninger 2007 Intensivert overvåkning av bivirkninger 1275 meldinger totalt, 731 pneumokokkvaksine 22 røde ben 2008 2009 640 meldinger totalt 199 pneumokokkvaksine 23 røde ben 540 meldinger totalt 141 pneumokokkvaksine 23 røde ben 32
Meldte tilfeller av meslinger 1900-2010 Vaksinen inn i program 2-doseprogram med MMR
Meldte tilfeller av meslinger 2001-2012 År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Totalt Meldte tilfeller til MSIS 3 6 8 7 0 0 20 4 2 3 39 4 96
Utbrudd av meslinger i Oslo 2011 Distribution of laboratory confirmed measles cases (IgM/PCR) by week of symptom onset, Oslo, week 3- week 12 (n=24).
Vaksinasjonsdekning for MMR på kommune/ bydelsnivå Vaksinasjonsdekning for MMR i Oslo per 31. desember 2010
Meslingeutbrudd i Oslo 2011 Kobling av SYSVAK and MSIS data
Oppsummering Vi har høy oppslutning om vaksinasjonsprogrammet Det er få tilfeller av vaksineforebyggbare sykdommer Våre overvåkings-/meldesystemer er svært nyttige verktøy for oppfølging av vaksinasjonsprogram 38
39 Perspektivet