Innvandrerbarn og bolig



Like dokumenter
Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund Inger Lise Skog Hansen Fafo

Barnefattigdom i et boligsosialt perspektiv

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Boligens betydning for barn og unges oppvekst. Hans Christian Sandlie

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR

En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård

Rapport Husleie. Mars 2019

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Boligundersøkelse. Kristiansand kommune. Mars 2018

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?

Bolig og folkehelse hva er sammenhengen? Marit K. Helgesen Foredrag Husbanken Bodø

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

ganske forskjellige i de to tilfellene.

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Ungdom. Inkludering og utenforskap. Mira Aaboen Sletten

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta

Toril Sandnes. Sosial og politisk deltaking De fleste har en fortrolig venn

Tabellregister. Seniorer i Norge Tabellregister

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Undersøkelse om frivillig innsats

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Innvandrerbarn og bolig

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Valgundersøkelsen blant velgere med innvandrerbakgrunn 2013

PLANLEGGEFOR GODE BOMILJØ

3. Boforhold og nærmiljø

8. Idrett som sosial aktivitet

Tilvisningsmodellen. For Ringsaker kommune Selvaag Realkapital AS

Bomiljø som arena for integrering? Susanne Søholt Norsk institutt for by- og regionforskning

7. Sosiale levekår. Signe Vrålstad

Barn i kommunale boliger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

10. Vold og kriminalitet

Flere aleneboende, men faure venneløse

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Bosetting av flyktninger

Kriminalitet. Reid Jone Stene

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

UBOS: Ungdom, bolig og sosial ulikhet

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Husbankkonferansen Bolig for velferd

Ungdata i Nord-Troms

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

Boligpolitisk planlegging. Fagdag Indre Namdal 24. mai 2018

Sammendrag. Aleneboende En sammensatt gruppe noen i høy grad marginalisert

Konserter. Dernest følger klassisk/opera, kirkemusikk og visesang. En av fem var på konsert som inneholdt korsang sist de var på konsert.

Bydel Stovner. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Jan Petter Sæther. Studentlivet

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ENEBAKK KOMMUNE UTLEIER/UTBYGGER

Boligens innflytelse på barn og unges oppvekst

Boligmeteret Juni 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november Innlegg på programkonferanse i Larvik

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge

Bydel Søndre Nordstrand

Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer

Folkebibliotek. de som bor alene eller hvor det bare er to personer i husholdningen.

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1

Bydel Nordre Aker. Faktaark om befolkning, levekår og bomiljø

12. Aleneboende innvandrere

Klassisk konsert. Norsk kulturbarometer 2004

Tros- og livssynsmøte

Store forskjeller i boutgiftene

Transkript:

Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo

2

Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et utgangspunkt for deltakelse i samfunnet Norge er et land av selveiere Men innvandrere er overrepresenterte blant leietakere Hvordan er boligforholdene blant innvandrere i Norge? Hvordan er livet som leietaker i selveierlandet Norge? Hva betyr boforhold for integreringen og deltakelse i samfunnet? 3

Selveierlandet Norge: Andel som eier egen bolig % Befolkningen i Norge 76 Alle par med barn 90 Par med barn, inntekt i laveste kvintil 78 Enslige forsørgere 70 Innvandrere med barn 71 Innvandrere uten barn 53 Kilde: SSB rapport 3/2010, s. 61, basert på Levekårsundersøkelser Levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2005/2006 (Fafo-rapport 2011:32) 4

Eie/leieform til boligen, etter landbakgrunn. Kun barnefamilier med innvandrerbakgrunn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % kommunal leietaker leier, ikke kommunal selveier 10 % 0 % 5

Boligproblemer og problemer i nærområdet Boligproblemer Boligen er for liten (subjektivt opplevd) Noen rom i boligen er trekkfulle Noen rom i boligen har råte/mugg/sopp Noen rom i boligen plages av trafikkstøy 6

Boligproblemer, innvandrere med og uten barn, befolkningen som helhet 30 25 20 15 10 Barnefamilier med innvandrerbakgrunn Innvandrere uten barn Befolkningen (2004) 5 0 Trangt Trekk Råte, sopp Trafikkstøy 7

Opphoping av boligproblemer Barnefamilier med innvandrerbakgrunn Ingen boligproblemer Ett boligproblem To boligproblemer Tre boligproblemer Fire boligproblemer 8

Nabolagsproblemer Nabolagsproblemer Noe eller svært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når man går ute alene der man bor Har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet 9

Har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk i boområdet 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Kvinner Menn Ikke innvandrerbakgrunn Innvandrerbakgrunn 10

Urolige for vold eller trusler når de beveger seg utendørs i nærmiljøet, etter kjønn og innvandringsbakgrunn 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Kvinner Menn Ikke innvandrerbakgrunn Innvandrerbakgrunn 11

Svak sammenheng mellom det å oppleve at nabolaget har problemer med kriminalitet, og uro for selv å oppleve vold og trusler Dette viser seg også i levekårsundersøkelser for hele befolkningen Mest uro for vold eller trusler Kvinner Opplever oftest problemer med kriminalitet etc. Folk som bor i by Beboere i kommunale boliger Det å ha mange boligproblemer, og det å ha psykiske vansker, øker sjansen både for å være urolig for vold og trusler, og for å oppleve at nabolaget har problemer med kriminalitet 12

Sammenheng mellom det å oppleve boligproblemer og det å oppleve nabolagsproblemer: barnefamilier med innvandrerbakgrunn 25 20 15 Urolig for vold, trusler 10 Problem er med kriminalitet, hærverk 5 0 Ingen boligproblemer Ett boligproblem To boligproblemer Tre eller flere boligproblemer 13

Kommunale boliger og nærmiljø Andelen som svarer ja på spørsmål om bomiljøet deres har problemer med kriminalitet, vold eller hærverk blant barnefamilier med innvandrerbakgrunn: Bor i kommunal bolig: 11 prosent Bor i leiebolig, ikke-kommunal sektor: 6 prosent Bor i eid bolig: 7 prosent 14

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn: boligproblemer etter eie/leieform 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Fire problemer Tre problemer To problemer Ett problem Ingen problemer 30 % 20 % 10 % 0 % Selveier Leietaker, ikke kommunal Kommunal leietaker Kilde: LKI 2005/2006 15

Et annet leiemarked for barnefamilier med innvandrerbakgrunn? Spørsmål LKI 2005/06: «Tror du at du noen gang har blitt nektet å kjøpe eller leie bolig på grunn av din innvandrerbakgrunn?» Andel blant barnefamilier som svarte «ja, helt sikkert»: Blant leietakere i privat sektor: 32 Blant leietakere i kommunal sektor: 17 Blant selveiere: 10 I privat sektor: 3 av 4 tilfeller gjaldt bolig respondenten ønsket å leie. 16

Et useriøst privat leiemarked? «Vi leide privat i fire år. Det var veldig grusomt. Kommunen klagde også på forholdene, men det hjalp ikke. Det var mye forskjellig folk, skrik, bråk, musikk, ingen som vasket i oppgangene, klær ble stjålet i vaskekjelleren, mye narkotika og alkohol. Det var helt forferdelig». «Vi leide privat før. En leilighet i et borettslag. Bodde der i to år. Jeg hadde sagt fra til huseieren at det var sopp i leiligheten. Han gjorde ingen ting. Jeg sa til slutt fra til styret i borettslaget. Da ble han sur, men han skulle pusse opp. Han sa jeg skulle flytte og bo hos venner mens han pusset opp. Da jeg hadde flyttet ut, skiftet han lås og sa jeg ikke fikk flytte tilbake. Jeg stoppet betaling, men fikk ikke tilbake depositum». 17

Boligforhold og inkludering Omgang med naboene: Har familiene naboer de kjenner godt nok til at de besøker hverandre av og til? Har disse naboene i så fall (a) samme landbakgrunn som dem selv (b) annen landbakgrunn eller (c) både-og? Blant barnefamilier: 25% omgås ikke naboer, 46% omgås naboer med samme landbakgrunn, 29% omgås naboer med variert bakgrunn 18

Nabokontakt, etter om husholdningen har barn eller ikke 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 omgås ikke naboer 25,0 20,0 15,0 omgås naboer med samme bakgrunn omgås naboer med variert bakgrunn 10,0 5,0 0,0 Ikke barn Barn i husholdningen 19

Opplevelse av segregering i nabolaget Hvor mange innvandrere med bakgrunn fra samme land som deg selv synes du ville være det ideelle i ditt boområde? Noen få Under halvparten Om lag halvparten Over halvparten Ingen betydning 28 9 7 8 40 8 Vet ikke Mener du at det burde være flere, færre, eller omtrent som i dag? Flere Færre Omtrent som nå Ingen betydning 20 11 28 34 7 Vet ikke 20

Hvilken betydning har bolig- og nabolagsforhold for inkludering? Mål på inkludering: Deltakelse i «norske» organisasjoner (fag/yrkesorganisasjoner, politiske partier, idrettslag) Språkbeherskelse (egenvurdert) Om barna har «norske» venner Bruk av tilsynsordninger for barn 21

Har barnet/barna hovedsakelig norske venner, eller venner med samme innvandringsbakgrunn som dem selv? Stilt respondenter med barn 12 år og yngre vet ikke 21 % norske venner 23 % venner samme bakgrunn 8 % begge deler 48 % 22

Betydning av bolig og nabolag: Analyse der vi først så på typiske bakgrunnsfaktorer (botid, landbakgrunn, bor i by eller spredtbygd, er i jobb ), og deretter la til bolig- og nabolagsforhold Søkte å få fram betydningen av bolig/nabolag kontrollert for individuelle forhold 23

Nabokontakt har betydning De som omgås naboer med variert bakgrunn Er oftere enn andre medlemmer i norske fag/yrkesorganisasjoner og idrettslag Snakker norsk bedre enn andre De som kun omgås naboer med samme landbakgrunn Deltar mindre i norske fag/yrkesorganisasjoner og idrettslag, og mer i minoritetsorganisasjoner og religiøse organisasjoner Snakker dårligere norsk, også dårligere enn de som ikke omgås naboer overhodet Har sjeldnere barn med norske venner 24

Grunn til bekymring? Det er sammenheng mellom det å ha en dårlig bolig, og det å bo i et belastet nabolag. Dårlige boliger ligger oftere i «dårlige» nabolag. Det å bo i leid bolig øker risikoen for å ha dårlige boforhold, og det å bo i kommunal leiebolig øker risikoen for også å bo i et belastet nabolag. Familier som ikke har kontakt med naboer med annen landbakgrunn snakker deltar mindre, snakker dårligere norsk. Barna deres har sjeldnere norske venner. 25