Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall
INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 5 Simple tyverier... 6 Grove tyverier... 6 Brukstyveri av motorkjøretøy... 6 Ran og utpressing... 6 Bedrageri av trygde- og sosialytelser... 6 2.3 Økonomiforbrytelser... 7 2.4 Narkotikaforbrytelser... 7 Straffeloven 162... 8 Legemiddelloven 31... 8 2.5 Voldsforbrytelser... 9 Liv, legeme og helbred... 9 Forbrytelser mot den personlige frihet... 10 Vold mot offentlig tjenestemann... 10 Vold i nære relasjoner... 10 Drap... 10 2.6 Seksualforbrytelser... 11 2.7 Skadeverk... 12 2.8 Miljøkriminalitet... 12 2.9 Annen kriminalitet... 13 2.10 Hatkriminalitet... 14 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING...15 3.1 Påtaleavgjorte saker... 15 Oppklaringsprosent... 15 Saksbehandlingstid... 16 Saker med særlig saksbehandlingsfrist... 17 3.2 Saker under arbeid og restanser... 18 Restanser... 18 3.3 Inndragning... 19 20.mai 2014 2
1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling 1.tertial 2014 sammenlignet med 1.tertial i 2013 og i 2012. Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsakelig forbrytelser som omtales. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. Anmeldelsesstatistikken omhandler kriminalitet som er anmeldt og dermed kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales som mørketall. 1 I rapportens andre del kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Tertialrapporten er kort og gir en begrenset beskrivelse av utviklingen. En mer omfattende rapport presenteres hvert år i januar der hele året vurderes og sammenlignes i en fem års periode. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også er basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. 2. Kriminalitetsutviklingen 2.1 Hovedtall Det ble anmeldt 81 773 forbrytelser og 38 634 forseelser i 1.tertial 2014. Antall anmeldte forbrytelser viste en nedgang på 5,8 prosent sammenlignet med 1.tertial 2012. Antall forseelser har gått noe opp sammenlignet med 1.tertial i 2013 og i 2012. Forbrytelser Det er en nedgang i antall anmeldte forbrytelser fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. Nedgangen gjelder flere kriminalitetstyper, blant annet vinning som på grunn av det store omfanget alltid har betydning for totaltallet. Som tabellen over viser, gikk antall vinningsforbrytelser ned med 13,9 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. Antall økonomiske forbrytelser viser også en nedgang (12,3 prosent) fra 1.tertial 2012. Omfanget av slike saker vil variere mye med andre kontrollinstansers innsats, og antall anmeldelser må ses i sammenheng med dette. Antall voldsforbrytelser gikk ned med 3,6 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. For narkotikaforbrytelsene var det derimot en tydelig økning i antall anmeldelser, fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014 var økningen på 14,5 prosent. Antall anmeldelser for narkotikaforbrytelser, antall beslag og mengde må sees i forhold til hverandre. Beslagene har 1 Kunnskap om mørketall og omfang av kriminalitet som ikke er anmeldt er ikke tema for denne rapporten. 3
sammenheng med politiets og tollvesenets arbeid. I kategoriene skadeverk og seksualforbrytelser var antall anmeldelser omtrent det samme i 1.tertial 2012 og i 1.tertial 2014. De fleste miljølovbrudd er forseelser. I 1.tertial 2014 talte miljøforbrytelsene 58 anmeldelser, 38 flere enn i 1.tertial 2012. Samlekategorien annen kriminalitet økte med 5,8 prosent fra 1.tertial 2012. Figuren under viser at vinningskriminalitet utgjorde den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, 52 prosent i 1.tertial 2014. Narkotikaforbrytelsene utgjorde den nest største andelen, 22 prosent. Voldsforbrytelsene var den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjorde 11 prosent av alle forbrytelser. Skadeverk utgjorde seks prosent, samlekategorien annen kriminalitet fulgte deretter med fem prosent. De øvrige kriminalitetstypene (økonomi, seksual og miljø) utgjorde en liten del av det totale antall anmeldte forbrytelser 1.tertial 2014. Andelene er stabile fra år til år. Forseelser Halvparten av forseelsene var trafikksaker (19 160). Omfanget av anmeldte trafikkforseelser er i stor grad et resultat av politiets innsats på området. Andre store underkategorier av forseelser var naskeri (4 523) og forseelser mot den alminnelige orden og fred (3 698). 4
Politiets straffesaksbehandling Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for 1.tertial 2014 var 41,2 prosent, 1,6 prosentpoeng høyere enn i 1.tertial 2012, og 1,0 prosentpoeng høyere enn i 1.tertial 2013. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser var 119 dager, ti dager mer enn på samme til i 2012 og seks dager mer enn 1.tertial 2013. 2.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelser var den desidert største kategorien av forbrytelser, 52 prosent av alle anmeldte forbrytelser 1.tertial 2014. 5
Det ble anmeldt 42 774 vinningsforbrytelser 1.tertial 2014, 13,9 prosent færre enn 1.tertial 2012 det har vært en jevn nedgang i perioden. Vinningskriminalitet regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikringsordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller høy egenandel. Simple tyverier Simple tyverier var den største tyverigruppen. Det ble anmeldt 22 503 simple tyverier 1.tertial 2014. Sammenlignet med 1.tertial 2012 var det en nedgang på 3,8 prosent. Simpelt tyveri av sykkel utgjorde den største enkeltgruppen av simple tyverier, med 3 619 anmeldelser i 1.tertial 2014. Det har vært en kraftig økning i sykkeltyveri, 28 prosent fra 1.tertial 2012 og ennå større økning siden 1.tertial 2013 da antallet var lavere enn året før. Simpelt tyveri fra butikk økte med 35,8 prosent i samme periode. Det var nedgang i kategoriene simpelt tyveri fra villa (7,1 %) og simpelt tyveri fra leilighet (2,6 %) i perioden. Simpelt tyveri fra restaurant/kafé gikk ned med 14,3 prosent fra 1.tertial 2012, nedgangen var større fra 1.tertial 2013. Grove tyverier Det var en stor nedgang på 30,2 prosent i antall grove tyverier fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014, det var en jevn nedgang i perioden. Hovedårsaken til nedgangen var færre anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted. Antall anmeldelser 1.tertial 2014 var 5 296, nedgangen var 32,9 prosent fra samme periode i 2012. For kategorien grovt tyveri fra leilighet svingte antall anmeldelser i perioden Det var nedgangen fra 1.tertial 2012 til 2013, og en økning igjen i 1.tertial 2014. I underkategorien grove tyveri fra villa var det også en slikt utvikling med oppgang i 2014 etter nedgang i 2013, totalt for perioden var økningen på 3,8 prosent. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det anmeldt 2 118 brukstyveri av motorkjøretøy i 1.tertial 2014. Sammenlignet med 1.tertial 2013 var det en liten økning, mens det var en nedgang på 22,2 prosent sammenlignet med 1.tertial 2012. Det var brukstyveri av bil som stod for det meste av nedgangen (i absolutte tall) i kategorien. Ran og utpressing Det var totalt 471 anmeldte tilfeller av ran og utpressing i 1.tertial 2014, en nedgang på 18,9 prosent sammenlignet med 1.tertial 2012. Av disse var det 311 ran, 23,8 prosent færre enn i 1.tertial 2012. Videre var det 80 grove ran, 12 færre enn i samme periode i 2012. Antall anmeldelser for utpressing økte med 11 anmeldelser i perioden, fra 19 til 30. Antallet Bank-, post- og verditransportran, drosjeran og grovt ran fra forretning/kiosk ble redusert fra 1.tertial 2012 til i år. Bedrageri av trygde- og sosialytelser I 1.tertial 2014 var det 388 anmeldelser for bedrageri av trygde- og sosialytelser. Sammenlignet med samme periode i fjor var det en nedgang, mens det var en økning på 15,7 prosent sammenlignet med 1.tertial 2012. De fleste anmeldelsene gjelder bedrageri av trygdeytelser (362). 6
2.3 Økonomiforbrytelser Økonomisk kriminalitet utgjorde tre prosent av alle anmeldte forbrytelser i 1.tertial 2014. Økonomiforbrytelser totalt viste en nedgang i hele perioden. Det var en nedgang på 12,3 prosent fra 1.tertial 2012. Det var særlig nedgang i kategoriene grovt bedrageri (38,4 %) og forbrytelse i gjeldsforhold, som blant annet gjelder uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, (21,3 %) fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. Det var også en tydelig nedgang i brudd på regnskapsloven (47,3 %) i perioden. For kategorien grovt underslag var det en tredobling av antall anmeldelser fra 1.tertial 2013 til 1.tertial 2014. Årsaken var et stort sakskompleks i Oslo politidistrikt. Store svingninger i anmeldelsestallene henger ofte sammen med at dette er saker som gjerne har flere involverte, noe som gir flere anmeldelser. 2.4 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd gjelder narkotikaforbrytelser. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelser var den nest største kategorien blant forbrytelsene (22 %). 1.tertial 2014 ble det registrert 17 665 anmeldelser, 14,5 prosent flere enn 1.tertial i 2012. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen slik at tallene i stor grad gjenspeiler etatenes prioriteringer og ressurstilgang. 7
Straffeloven 162 For forbrytelser mot straffeloven 162 var det en økning på 12,9 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014, økningen var størst fra 2012 til 2013. Overtredelser av straffeloven 162, 1. ledd utgjorde den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Både denne kategorien og kategorien overtredelser av straffeloven 162, 2. ledd økte med ca 13 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. De alvorligste sakene, overtredelser av straffeloven 162, 3. ledd, utgjør små tall, endringer fra år til år kan gi store prosentvise utslag. Det var registrert 28 anmeldelser i 1.tertial 2014. Straffeloven 162, 4. ledd omfatter overtredelser begått ved uaktsomhet. Det ble registrert to anmeldelser etter denne bestemmelsen 1.tertial 2014, mot åtte på samme tid i 2013. Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven var det en økning på 14 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014, også her var økningen størst fra 2012 til 2013. Anmeldelser for narkotikabruk økte med 15,6 prosent fra 1.tertial 2012. Kategorien narkotikabesittelse var stabil fra 1.tertial 2012 til 2013, men økte l 1.tertial 2014. I kategorien narkotika, diverse var det en kraftig økning fra 1.tertial 2012 til 2013, mens det var en økning på kun 15 saker fra 1.tertial 2013 til 1.tertial 2014. 8
2.5 Voldsforbrytelser I 1.tertial 2014 ble det totalt anmeldt 8 604 voldsforbrytelser. Antallet saker ligger dermed noe lavere i 1.tertial i år samme periode de to foregående årene. Antallet saker er redusert med 3,6 prosent siden 1.tertial 2012. Liv, legeme og helbred Forbrytelse mot liv, legeme og helbred var den største gruppen innen kategorien vold. De utgjorde nær en halvdel av voldsanmeldelsene. Antall saker har imidlertid gått ned med 6,4 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. Nedgangen gjelder både legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser. Antall anmeldte legemsfornærmelser har gått ned med 3,7 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. Legemsfornærmelse med skadefølge viser sterkest nedgang relativt sett. Antallet saker er redusert med 27,4 prosent fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. For kategorien legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på 10,9 prosent fra 1.tertial 2012 til 2014. Det var imidlertid en mindre økning i antall saker siste år. Antallet legemsbeskadigelser med kniv og - med skytevåpen var stabilt lavt i denne perioden. 9
Forbrytelser mot den personlige frihet Forbrytelser mot den personlige frihet utgjorde 29,3 prosent av alle voldsforbrytelsene, 2 517 anmeldelser i 1.tertial 2014. Antall anmeldelser økte fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2013, men er redusert siste år og ligger nå 2,1 prosent lavere enn i 2012. Nedgangen knyttes til trusler, diverse som er den største kategorien og som preger utviklingen. I 1.tertial 2014 var det 15 anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon og andre seksuelle formål. Antallet saker har dermed gått ned noe fra året før (da tallet var 17), men ligger likevel langt høyere i år enn 1. tertial 2012 (9 saker). Når det gjelder menneskehandel til utnyttelse i tvangsarbeid eller tvangstjenester var det tre anmeldelser i 1.tertial 2014, mens det var fem i 1.tertial 2012 og åtte i 1. tertial 2013. Vold mot offentlig tjenestemann Vold mot polititjenestemann økte sterkt fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2013, men viste nedgang siste år. Totalt sett har dermed antall saker gått ned med 3,9 prosent siden 2012. Det var i alt 346 anmeldelser 1.tertial i år. Vold mot offentlig tjenestemann har økt hvert av årene, fra 138 anmeldelser 1.tertial 2012 til 147 i 2013 og 159 samme periode i år. Vold i nære relasjoner I 1.tertial 2014 ble det registrert 1 204 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold (forbrytelser mot straffeloven 219). Tallene har dermed økt suksessivt i treårsperioden, fra 928 1.tertial 2012 til 1 047 i 2013 og 1 204 i år. Totalt økte antall saker med 29,7 i perioden. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse. Det var i alt 941anmeldelser i denne kategorien 1.tertial 2014. Antallet saker hadde dermed gått noe ned sammenlignet med 2013, men ligger likevel langt over 1.tertial 2012. Det var kategorien mishandling uten legemskrenkelse som hadde den sterkeste økningen relativt sett i perioden. De talte henholdsvis 37 og 38 saker i 1. tertial i 2012 og 2013, mot 82 1.tertial i år. En økning i antall anmeldelser knyttet til vold i nære relasjoner blir sett som positivt, i den forstand at det er ønskelig å avdekke flere saker. Både i politiet og i samfunnet for øvrig har det vært økende oppmerksomhet omkring denne type saker. Drap 2 Kripos statistikk inneholder opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre, og gjelder kun forsettelig og overlagt drap. Da det kan være flere drapsofre i en drapssak, er det ikke alltid samsvar mellom antall saker og ofre. I 1.tertial 2014 har Kripos registrert fem saker og fem ofre i sin oversikt. Dette er en nedgang i antall saker og antall ofre sammenliknet med 1.tertial 2012 og 1.tertial 2013. 2 Drapstatistikken er ikke basert på tall fra STRASAK. 10
2.6 Seksualforbrytelser Det var 1 553 anmeldelser for seksualforbrytelser 1.tertial 2014. Dette er en økning sammenliknet med 1.tertial 2013, men stabilt når perioden ses under ett. Det var 337 anmeldelser av voldtekt etter straffeloven 192, første og annet ledd i 1.tertial 2014. Det var en nedgang på 11,8 prosent sammenliknet med 1.tertial 2012, men stabilt sammenlignet med samme periode i fjor. For voldtekt 192, tredje ledd er antall anmeldelser generelt få. I 1.tertial 2014 var det seks anmeldelser for 192, tredje ledd, mot 13 året før. Det ble anmeldt åtte saker for grov uaktsom voldtekt 1.tertial 2014. I kategorien forsøk på voldtekt er det registrert 30 anmeldelser i 1.tertial i år, antallet var stabilt i perioden. Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år (som er den mest alvorlige) var det 69 anmeldelser 1.tertial 2014. Antall anmeldelser var på samme nivå som i 1.tertial 2012, men økte tydelig fra 1.tertial 2013. Det ble registrert 121 anmeldelser for seksuell omgang med barn under 14 år i 1.tertial 2014, en økning sammenliknet med de to tidligere årene. Antall anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år gikk ned fra 1.tertial 2012 til 2013, for så å øke igjen 1.tertial 2014. Det var 26 anmeldelser for incest 1.tertial 2014, en nedgang i perioden sett under ett. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år ble det registrert 134 anmeldelser i 1.tertial 2014, seks færre enn 1.tertial 2013 og fem færre enn 1.tertial 2012. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende vil bli registrert under denne bestemmelsen. Antall anmeldelser for pornografi (her er det ikke snakk om «vanlig» pornografi, begrepsbruk skyldes at statistikkgruppene ikke er oppdatert etter 2005) er doblet sammenlignet med samme periode i fjor, til 125 anmeldelser i 1.tertial 2014. I kategorien pornografi via data var det 44 11
anmeldelser i 1.tertial 2014. Det en økning fra 1.tertial 2012 til 2013, mens det var en nedgang i 1.tertial 2014. Det var 125 anmeldelser for krenkende uanstendig atferd via data i 1.tertial 2014, en stor økning på 66,7 prosent fra 1.tertial 2012. Grooming-paragrafen (strl. 201a) viser seg i første rekke å være egnet for å muliggjøre inngripen tidlig i prosessen der overgriper bearbeider barnet til å medvirke til det som til slutt kan ende som et seksuelt overgrep. Antall anmeldelser for grooming er jevnt lav i perioden (fem og seks anmeldelser). I 1.tertial 2014 ble det registrert 56 anmeldelser for kjøp av seksuelle tjenester, en halvering fra 1.tertial 2013, men omtrent på samme nivå som i 1.tertial 2012. Det er politiets innsats som i hovedsak synliggjøres i disse anmeldelsestallene. 2.7 Skadeverk Det ble anmeldt 4 965 skadeverk i 1.tertial 2014, og skadeverkene utgjorde dermed seks prosent av alle anmeldte forbrytelser. I perioden gikk antall anmeldelser ned fra 1.tertial 2012 til 2013, for så å øke til omtrent samme antall igjen i 1.tertial 2014. Skadeverk på bil og motorsykkel, som var den største underkategorien, ble redusert fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2013, for så å øke igjen samme periode i 2014. Skadeverk ved ruteknusing viser tilsvarende utvikling. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti økte tydelig med 37,5 prosent fra 1.tertial 2012 til samme periode i 2014. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes spesielt av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører som for eksempel kollektivtransporttilbydere. 2.8 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet dekkes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør et lite antall saker. Totalt var det 58 forbrytelser i 1.tertial 2014, hvorav 20 brudd på naturmangfoldloven, 14 brudd på forurensningsloven, syv brudd på akvakulturloven og to anmeldelser gjaldt brudd på kulturminneloven. Anmeldte miljøforseelser fra er forholdsvis stabilt i perioden. Antall anmeldelser på dette området er i stor grad avhengig av politiets og andre kontrollorganers aktivitet. 12
2.9 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet var det 4 033 anmeldelser i 1.tertial 2014, noe som utgjorde fem prosent av det totale antall anmeldte forbrytelser. Fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2013 var antall anmeldelser stabilt, mens det har økt med omkring fem prosent 1.tertial 2014. Av de store undergruppene var det en nedgang på 7,8 prosent for dokumentfalsk fra 1.tertial 2012 til samme periode i år. I denne undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, bruk av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Kategorien utlendingsloven har også økt i perioden, med samme mønster som for dokumentfalsk. Av andre større grupper kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Antall anmeldelser for falsk forklaring har gått kraftig opp fra 250 anmeldelser i 1.tertial 2013 til 430 i 1.tertial 2014. Det ble anmeldt 205 tilfeller av falsk anklage, noen som kun er små endringer sammenlignet med 1.tertial 2012 og 2013. Ærekrenkelsene stod for 254 anmeldelser i 1.tertial 2014. Antallet slike anmeldelser økte fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2013, og har vært stabilt til samme periode i år. 13
2.10 Hatkriminalitet 3 Totalt var det registrert 86 anmeldelser med hatmotiv 1.tertial 2014. Dette var ti færre enn i 1.tertial 2013. Det blir ofte feilaktig satt likhetstegn mellom begrepene hatkriminalitet og hatvold. I materialet er derfor de anmeldelsene som er kodet som voldsforbrytelser synliggjort. Som tabellen over viser, var 57 prosent av alle anmeldelsene 1.tertial 2014 kodet som voldsforbrytelser. Voldsaspektet er med andre ord sentralt i et flertall av sakene, men en rekke anmeldelser er knyttet opp mot andre kriminalitetstyper som for eksempel skadeverk. I tabellen under vises type hat-motiv som er registrert i anmeldelsene. I en del av anmeldelsene er det registrert flere hat-motiv samtidig. Antall merkinger vil derfor totalt sett være flere enn det totale antall anmeldelser. Anmeldelser knyttet til rase/etnisk tilhørighet er den største kategorien. I 1.tertial 2013 var det 46 anmeldelser knyttet til denne typen hat-motiv, mens antallet 1.tertial 2014 var 40. I 1. tertial 2013 hadde kategorien religion ti anmeldelser. I 1.tertial 2014 var det ni anmeldelser i denne kategorien. Kategorien seksuell legning som motiv var registrert med ni anmeldelser i 1.tertial 2013, mens det i 2014 har økt til 11 anmeldelser. Tabellen viser et relativt stort antall anmeldelser der hatmotivet er kodet som annet. I 1.tertial 2013 var det 42 slike anmeldelser, mens antallet var til 27 i 1.tertial 2014. Det totale antall anmeldte saker er lavt, spesielt når man ser antall anmeldte hatkrimsaker i forhold til den registrerte kriminaliteten totalt. Det er grunn til å tro at omfanget av saker på dette området er større, altså at det er mørketall. 3 Det vises til Kommenterte STRASAK tall 2013 for mer omfattende tekst om hatkriminalitet. 14
3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, saker under arbeid og bruk av inndragning. 3.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort 84 184 saker i 1.tertial 2014, nær det samme som 1.tertial i fjor (73 færre). Fra 1.tertial 2012 til 2013 er antallet påtaleavgjorte saker redusert med 3 201 saker. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke oppklarte). I alt 32 687 av de påtaleavgjorte sakene 1.tertial 2014 hadde status som oppklart. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser lød på 41,2 prosent. Oppklaringsprosenten har dermed økt med ett prosentpoeng siden i fjor og med 1,6 prosentpoeng siden 1.tertial 2012. Selv om oppklaringsprosenten totalt sett økte fra 1.tertial i fjor til i år, var det bare kategoriene vinningskriminalitet og økonomisk kriminalitet som viste økt oppklaringsprosent. Sammensetning og volum av ulike sakstyper har stor betydning for den totale oppklaringsprosent i en periode. Som det fremgår av tabellen varierer oppklaringsprosenten sterkt for de ulike kategorier av forbrytelser. Mens oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet var 17,2 prosent 1.tertial i år var oppklaringsprosenten for narkotikakriminalitet 85,6 prosent. 15
Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene økte fra 16,1 til 17,2 fra 1.tertial i fjor til i år. I kraft av å utgjøre en stor mengde saker bidrar økt oppklaringsprosent for vinningsforbrytelser til en høyere oppklaringsprosent totalt sett. Det er store variasjoner innen kategorien vinning. Grove tyverier fra person på offentlig sted hadde oppklaringsprosent på 2,2 1.tertial i år. Det har likevel vært en god utvikling. Oppklaringsprosenten var 1,8 prosent i 1.tertial 2013 og 1,5 prosent i 2012. Man ser effekter av økt innsats ved Oslo politidistrikt på dette området. I disse sakene har politiet ofte minimalt med informasjon. Oppklaringsprosenten for økonomisaker økte siste år fra 65,0 til 69,1 prosent, men er likevel lavere enn i 1.tertial 2012 (72,1 prosent). De øvrige kategorier av lovbrudd hadde alle noe lavere oppklaringsprosent 1.tertial i år sammenlignet med i fjor. Oppklaringsprosenten for vold og narkotika viste nedgang hvert av årene 2012-2013. Oppklaringsprosenten for voldsforbrytelser gikk ned fra 59, 0 prosent i 2012 til 57,5 prosent i 2013 og til 56,4 prosent 1.tertial i år. Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelser ble redusert med ett prosentpoeng hvert av årene og ligger nå på 85,6. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser gikk ned med 5,2 prosentpoeng siste år og ligger nå på 57,1. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå 1.tertial 2014 på 119 dager, og har dermed økt med seks dager siden i fjor og med ti dager siden 1.tertial 2012. De store gruppene vinning, narkotika og vold viser økt saksbehandlingstid hvert av årene fra 1.tertial 2012 til 1.tertial 2014. Kategoriene seksualforbrytelser og økonomisk kriminalitet viser derimot nedgang i saksbehandlingstid hvert år i perioden. Saksbehandlingstiden lå på henholdsvis 145 og 196 dager 1.tertial i år. Miljøforbrytelsene viser også redusert saksbehandlingstid disse tre årene, men igjen må det tas i betraktning at det dreier seg om få saker (33 i alt). 16
Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid for visse voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. For nærmere definerte statistikkoder innenfor voldsområdet er det fastsatt at en saksbehandlingstid på 90 dager ikke skal overstiges, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det. Voldssaker med frist Det var i alt 1 307 voldssaker med særskilt frist 1.tertial i år. Dette er nær det samme antall som i fjor (12 færre), men 12,3 prosent færre enn 1.tertial 2012. De prioriterte voldssakene hadde totalt sett saksbehandlingstid på 90 dager 1.tertial 2014, mens de oppklarte sakene hadde 100 dager saksbehandlingstid. Fristen på 90 dager ble altså oppnådd både for sakene totalt sett og for de oppklarte. Mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2.ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Antallet saker med mistenkte under 18 år var igjen redusert. Det var totalt 4 551 saker i 1.tertial 2014, mot 4 875 i fjor og 5 6 24 i 2012. Saksbehandlingstiden ble redusert fra 1.tertial i fjor til i år både når det gjaldt oppklarte saker og sakene totalt sett. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle saker lå på 37 dager i 1.tertial 2014 mot 42 samme periode i fjor. Saksbehandlingstiden for oppklarte saker lå på 33 dager i 1.tertial i år mot 37 1.tertial i fjor. Saksbehandlingstiden hadde dermed gått noe ned for begge kategorier (både de oppklarte sakene og totalt sett) og fristen på 42 dager ble oppnådd. 17
3.2 Saker under arbeid og restanser Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Berammelse av tid for hovedforhandling er også avhengig av domstolenes, og som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. For å kunne se den løpende utviklingen i beholdningen av saker under arbeid (ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker) er det sett på saksbeholdningen tertial for tertial gjennom årene 2012-2014. Politiet hadde totalt 165 336 saker under arbeid ved avslutningen av 1.tertial 2014, disse fordelte seg noenlunde likt på ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige saker. Begge kategorier av saker viser nedgang fra årsskiftet. Men den generelle tendens er at antallet saker har vært økende i perioden. Restanser Figuren under viser utviklingen i antallet saker eldre enn tolv måneder hvert tertial i treårsperioden. Den tertialvise utviklingen viser at antallet saker, restansesaker, lå på sitt høyeste nivå ved årsskiftet. Fra årsskiftet til avslutningen av 1.tertial er antallet restansesaker redusert med 649. Antallet ikke påtaleavgjorte saker 1. tertial i år ligger på samme nivået som i fjor, mens de påtelavgjorte, men ikke rettskratige saker viste nedgang. Det er disse (påtelavgjorte, men ikke rettskratige sakene) som utgjør den store mengden av restanser og som preger restansebeholdningen totalt sett. Antallet saker utgjorde 32 691 1.tertial 2012, mens de 1.tertial i år utgjør mer enn 36 000 18
saker. Det har likevel, slik det fremgår av figuren, vært en nedgang i antall saker siden siste årsskifte. De ikke påtaleavgjorte restansesakene lå på sitt laveste nivå 1.tertial 2012, med 7 529 saker. Deretter økte antallet saker til 9 695 ved utgangen av 2.tertial i 2013, toppunktet i perioden. Etter en nedgang frem mot siste årsskifte har saksbeholdningen holdt seg på dette nivået. 3.3 Inndragning Det har de siste årene vært økt fokus på å bruke muligheten til inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Det er et politisk siktemål å øke antallet inndragninger. Tabellen under viser samlede tall for bruk av ulike typer av inndragning. Den desidert mest brukte form for inndragning gjelder inndragning av gjenstander, straffelovens 35. Disse har økt sterkt i treårsperioden, fra 513 tilfeller i 2012, til 1 789 i 2013 og 1 855 1.tertial i år. Antallet saker som gjelder inndragning av utbytte, straffelovens 34, ble mer enn fordoblet fra 1. tertial 2012 til 1.tertial 2013. I år har antall saker gått noe tilbake igjen. Det var i alt 275 saker 1. tertial i år. Antallet saker som gjaldt utvidet inndragning, straffeloven 34a, ligger på et stabilt lavt nivå. Det var i alt 15 1.tertial i år, 16 i fjor og 11 i 2012. 19
Det totale inndragningsbeløp 1.tertital i år lød på 72,4 millioner (72 355 256). Inndragningsbeløpet viser svært sterk vekst i perioden. Totalbeløpet 1.tertial i år ligger tre ganger høyere enn i 1.tertial 2012. I kroner har beløpet økt fra 20,5 millioner kroner i 2012, til 38,8 millioner og 72,4 millioner i 2014. Det er iverksatt flere tiltak for å bedre inndragningsresultatene. Det er for tidlig å konkludere med at økningen i inndratt beløp er en effekt av tiltakene. Inndragningsbeløpet kan variere mye fra en periode til en annen fordi enkeltsaker kan gjør store utslag i den ene eller annen retning. 20