Etterspørsel og tilbud av tannhelsetjenester betydning for arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell Jostein Grytten Tannlegespesialistenes fellesorganisasjon Fornebu 30.01.2015
Bakgrunn debatten om behovet for allmenntannleger og spesialister Allmenntannleger Kraftig underdekning av tannleger de neste 20 årene; nesten 1500 årsverk om dagens utdanningskapasitet forblir uendret (en økning på 32 %)
Allmenntannleger (forts.) Vesentlig overproduksjon: Er SSB på ville veier? Carl Christian Blich, Dagbladet, 16. september 2014 Er produksjon av tannleger til lager en god idé? Carl Christian Blich, Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 845
Momenter i SSB s behovsanalyse Behovet for flere tannleger skyldes hovedsakelig økonomisk vekst som medfører økt konsum av tannhelsetjenester (antar en inntektselastisitet på ca. 1) befolkningsvekst, herunder eldrebølgen Usikre parametere Tannhelseutviklingen spesielt hos innvandrere og eldre Oppgaveglidning tannpleier tannlege En videreføring av dagens utdanningskapasitet av tannleger vil motvirkes av like stor avgang av tannleger. Tannlegebestanden forblir uendret Det uteksamineres i underkant av 200 tannleger årlig (ca. 150 fra Norge, ca. 40 fra utlandet) Antall yrkesaktive tannleger per i dag: 4 593 (NTF s medlemsregister)
Spesialister (dvs etablering av kompetansesentrene) Behov for 345 nye spesialister innen 2025 (Helsedirektoratet 2011) Antall spesialistårsverk i 2013: 447 (KOSTRA) NTF s reviderte anslag (korrigert for avgang): Nettoøkning på ca. 175 spesialister innen 2025 (økning på 39 %) Anslagene for flere spesialister skal begrunne etablering av kompetansesentre
Spesialister (forts.) Fra kompetansesentre til «konkurransesentre»? Reidun Stenvik, Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 768 «..motstander av å lokalisere kompetansesentrene til byer der odontologisk spesialkompetanse allerede finnes, sågar i overskudd» Sigbjørn Løes, Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 967
Balanse i arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell er viktig fordi: Underskudd reduserer befolkningens tilgjengelighet til tjenesten lengre ventetider høyere honorarer geografisk skjevfordeling svekket behandlingstilbud for prioriterte grupper
Overskudd er problematisk fordi: Tannleger er spesialisert arbeidskraft som har få jobbmuligheter utenfor tannhelsetjenesten Kan medføre «for mye/unødvendig behandling» i privat sektor, og lav effektivitet i offentlig sektor Fare for profesjonskonflikter kamp om pasienter og arbeidsoppgaver Dyre utdanningsplasser medfører sløsing om tannlegene ikke får utnyttet hele sitt arbeidspotensiale Redusert kvalitet om pasientgrunnlaget blir for lavt for tannlegene til å opprettholde gode tekniske ferdigheter
Hvor godt er beslutningsgrunnlaget? Hva vet vi i dag om: Barn og unge - tannhelseutvikling Større behandlingsbehov blant barn av innvandrerforeldre? De eldre dagens og framtidens behov for tannbehandling TNS Gallup OPUS tall for voksenbehandling i Hedmark Konsumeres det mer tannpleie etter hvert som vi blir rikere? Geografisk skjevfordeling av allmenntannlege- og spesialisttjenester er det riktig? Finnes det reservekapasitet i dagens marked, om «et verste scenario» skulle inntreffe?
Gjennomsnittlig DMFT Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring blant 12- og 18-åringer 1985-2013 12 11 10 10.3 9 8 7 6 12 år 18 år 5 4 3 2 1 0 3.4 4.2 1.0 Kilde: SSB, Statistikkbanken
Behandlingsomfang for barn i alderen 3-18 år ut fra mors fødeland. 2011 Mors fødeland Prosentandel barn 3-18 år undersøkt/ behandlet* Beregnet antall barn 3-18 år undersøkt/ behandlet Gjennomsnittlig DT 12-åringer* (ny karies) Gjennomsnittlig DT 18-åringer* (ny karies) Beregnet antall barn 3-18 år per avtalt tannlege- og tannpleier årsverk i DOT Norge 83 574 436 0.40 1.12 366 Vest-Europa og Nord-Amerika 4 29 478 0.35 0.98 19 Øst-Europa 3 23 866 0.94 1.53 15 Afrika 2 14 751 0.61 1.37 9 Midt-Østen 2 13 715 0.84 1.48 9 Asia 4 29 540 0.47 0.91 19 Sør-Amerika og Oceania 1 3 710 0.42 1.21 2 Totalt 100 689 496 0.43 1.12 439 * Tall hentet fra OPUS 2011 koblet med demografidata fra SSB
De eldre dagens og framtidens behov for tannbehandling De fleste eldre er friske og hjemmeboende (ca. 6 % av eldre over 70 år bor på institusjon) Dagens hjemmeboende eldre etterspørsel og forbruk Framtidens eldre - medfører mindre tannsykdom hos barn og ungdom også mindre behandlingsbehov i voksen alder? Er det forskjell i kariesaktivitet mellom unge voksne og eldre? Reduseres DMFT for samme aldersgruppe over tid?
Etterspørsel og utgifter til tannbehandling Vært hos tannlegen siste 12/24 måneder Utgifter til tannbehandling siste 12 måneder 81 85 92 94 97 3 500 4 100 64 2 700 21-39 år 40-69 år 70 år 21-39 år 40-69 år 70 år Referanse: TNS Gallup undersøkelse 2013. Seksjon for samfunnsodontologi, UiO og Den norske tannlegeforening
Prosent Utført hos tannlege siste år 40 35 30 25 20 15 Tannkjøttbehandling Rotfylling Krone-/broterapi 10 5 0 21-39 år 40-69 år 70 år Referanse: TNS Gallup undersøkelse 2013. Seksjon for samfunnsodontologi, UiO og Den norske tannlegeforening
Data Fra barn/ungdom til voksen Offentlig tannhelsetjeneste i Hedmark Utvalget omfatter alle voksne som har vært hos tannlege minst én gang i året i perioden 2003-2012 (n=7 519). Karies i dentinet eller dypere og sekundærkaries Kariesutviklingen følges årlig på samme pasient over 10 år
100 Årlig behandlingskrevende kariestilvekst utfra aldersgrupper Voksne behandlet i DOT i Hedmark 2012 80 60 40 20 0 20-25 30-35 40-45 50-55 60-65 70-75 Aldersgrupper DT = 0 DT = 1-2 DT >= 3
0 5 10 15 20 Karieserfaring utfra aldersgrupper. Voksne behandlet i DOT i Hedmark i 2003 og 2012 DMFT i 2003 DMFT i 2012 20-25 30-35 40-45 50-55 60-65 Aldersgrupper
Konsumeres det mer tannpleie etter hvert som vi blir rikere? En inntektselastisitet på tilnærmet lik 1 er diskutabel Vår forskning tyder på en inntektselastisitet på vel under 0,5, trolig ned mot 0 for de aller yngste Allerede meget høy andel i befolkningen som har regelmessig tilsyn hos tannlege Begrenset hvor mye behandling som kan gjøres på friske tenner
Må det utdannes flere tannleger og spesialister for at tjenestetilbudet skal være geografisk jevnt fordelt? Data KOSTRA tall over fordeling av tannlege- og spesialistårsverk per fylke KUHR-data Alle pasienter som i 2013 mottok refusjoner for undersøkelse og/eller behandling hos en tannlege/tannpleier som hadde elektronisk oppgjør med Helfo (95%) (n=557 962) Utfallsvariabler målt per fylke Andelen som har mottatt refusjoner Refusjon per pasient per år
Antall innbyggere per allmenntannlegeårsverk 2013 1 600 1 400 Gjennomsnitt: 1 273 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Kilde: SSB, Statistikkbanken
Antall innbyggere Antall innbyggere per spesialistårsverk 2013 22 000 20 000 18 000 16 000 Gjennomsnitt: 11 422 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Kilde: SSB, Statistikkbanken
Andel pasienter som har mottatt trygderefusjon og andel i befolkningen. KUHR 2013 25 20 15 10 5 0 Andel av totalbefolkningen i Norge (%) Andel pasienter som har mottatt refusjon (%) Kilde: HELFO/KUHR-data 2013 og SSB
Kroner Trygderefusjon per pasient som har mottatt stønad fordelt på fylke. KUHR 2013 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Kilde: HELFO/KUHR-data 2013
Hvorfor er ikke trygderefusjonene geografisk skjevfordelte? For de fleste ytelser kan behandling utføres også av allmenntannleger, og allmenntannlegene er tilnærmet geografisk jevnt fordelt For de ytelsene hvor refusjoner bare kan utløses av spesialist er det heller ikke her vesentlig forskjell i den relevante spesialistdekningen Opptak til kompetansekurs i implantatprotetikk i Bergen er basert på geografiske kriterier
Reservekapasitet DOT Antall pasienter undersøkt/behandlet per avtalt tannlege/tannpleierårsverk 2013 Antall pasienter undersøkt/behandlet Antall pasienter per tannlege-/ tannpleierårsverk Gruppe A 698 562 424 Gruppe B 14 040 9 Gruppe C 67 993 41 Gruppe D 62 595 38 Gruppe E 9 730 6 Voksne betalende pasienter 196 084 119 I alt 1 049 004 636 Kilde: SSB, Statistikkbanken
Reservekapasitet DOT (forts.) Antall fyllinger per tannlege per år Barn 3-18 år. 2011 Antall fyllinger Prosent tannleger (n=1 157) < 100 fyllinger 25 100-199 fyllinger 25 200-299 fyllinger 23 300 fyllinger 27 Kilde: OPUS 2011. Omfatter tannleger i alle fylker unntatt Møre og Romsdal. Tannleger som har sluttet i løpet av året er utelatt.
Reservekapasitet blant privatpraktiserende allmenntannleger og spesialister. 2007 Type spesialitet Prosent av klinisk arbeidstid brukt til ikke-spesialist pasienter Prosent spesialister som ønsker flere spesialist pasienter Prosent allmenntannleger i privat praksis som ønsker flere pasienter Protetikk 27 52 - Periodonti 25 19 - Endodonti 20 23 - Allmenntannlege i privat praksis - - 19 Kilder: Grytten J, Skau I: Spesialistpraksisen i protetikk 2007. Rapport fra Seksjon for samfunnsodontologi, UiO. 2007 Grytten J, Skau I: Spesialistpraksisen i periodonti 2007. Rapport fra Seksjon for samfunnsodontologi, UiO. 2007 Grytten J, Skau I: Spesialistpraksisen i endodonti 2007. Rapport fra Seksjon for samfunnsodontologi, UiO. 2007
Oppsummering Markant tannhelseforbedring blant barn og unge voksne Reparasjonsbehovet blant fremtidige eldre vil avta Behov for flere tannleger kan ikke begrunnes med økt ikke-vestlig innvandring Relativt lave inntektselastisiteter for tannhelsetjenester Trygderefusjonene er ikke geografisk skjevfordelte Betydelig reservekapasitet Gode kliniske ferdigheter krever tilstrekkelig pasientvolum
Relevant politikk Behold utdanningskapasiteten på dagens nivå for: Allmenntannlegene og spesialistene Dette gir litt høyere pasientgrunnlag per allmenntannlege/spesialist pga. befolkningsveksten - 23 % frem mot 2040 (SSB) Spesialistbehandling bør ikke tilbys på kompetansesentrene i Oslo og Bergen Ikke behov, og de vil ikke bidra til ytterligere geografisk lik fordeling av spesialisttjenester