Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Falstadsenteret Dato: 28.04.2010 Tid: 17:30 (Dialogseminar fra kl. 15:00-17:00) Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Saksnr Innhold PS 13/10 Leva-Fro AS - søknad om kommunal garanti PS 14/10 Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt Norge RHF PS 15/10 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger kommune 2009 PS 16/10 Trønderhallen KF under stiftelse - valg av styre for resten av inneværende valgperiode PS 17/10 Kontrollutvalgets årsrapport 2009 - Levanger FO 10/10 Spørsmål fra Hanne Lilleberg (SV) - angående likestillingsfremmende forpliktende og konkrete tiltak. Orienteringer: Prosjekt Levanger Ren til Tusen v/per Endresen I forkant av kommunestyremøtet, fra kl. 15:00, avholdes dialog/økonomiplanseminar. Se vedlagte program. Levanger, den 22. april 2010 Robert Svarva ordfører OBS, OBS!!! VEDLEGGENE TIL SAKENE ER UTSENDT VED TIDLIGERE BEHANDLINGER I FORMANNSKAP/KOMITEER. ELLERS ER DE TILGJENGELIG HOS GRUPPELEDERNE, FORMANNSKAPSSEKRETÆREN OG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE: http://www.levanger.kommune.no/
Innhold Dialogseminar knyttet til Kommunestyremøtet 28. april 2010, Falstadsenteret... 2 Leva-Fro AS - søknad om kommunal garanti... 3 Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt Norge RHF... 6 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger kommune 2009... 17 Trønderhallen KF under stiftelse - valg av styre for resten av inneværende valgperiode... 20 Kontrollutvalgets årsrapport 2009 - Levanger... 22 FO 10/10 Spørsmål fra Hanne Lilleberg (SV) - angående likestillingsfremmende forpliktende og konkrete tiltak.... 30 Dialogseminar knyttet til Kommunestyremøtet 28. april 2010, Falstadsenteret Deltakere: Kommunestyrets medlemmer, rådmann, kommunalsjefer, resultatenhetsledere, enhetsledere ISK, andre medarbeidere og hovedtillitsvalgte Program: 14:30-15:00 Kaffe og noe å bite i 15:00-15:05 Åpning ved ordfører Robert Svarva 15:05-15:25 Hovedproblemstillinger og prosess ved Rådmann Ola Stene 15:20-16:15 Utfordringer og muligheter ulike tema fra 6 formannskapsmedlemmer Økonomi SP Levanger som samfunn KRF Helse DNA Oppvekst HØYRE Kultur SV Infrastruktur FRP 16:15 Gruppearbeid 17:00 Dialogseminaret avsluttes - Matpause 17:30 Behandling av ordinære kommunestyresaker. Egen innkalling Side 2 av 30
Levanger kommune Sakspapir Leva-Fro AS - søknad om kommunal garanti Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no 74052714 Arkivref: 2008/5114 - /256 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 14.04.2010 27/10 Levanger kommunestyre 28.04.2010 13/10 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 14.04.2010 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Levanger kommune garanterer for 80% av Leva-Fro as sitt låneopptak på maksimalt 12,1 mill kr til refinansiering av selskapets gjeld. 2. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jf garantiforskriftens 3, 3. Salgssummen av Kirkegata 75E skal i sin helhet gå til nedbetaling av ovennevnte lån. Kommunestyrets vedtak må godkjennes av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jfr kommunelovens 51. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger kommune garanterer for 80% av Leva-Fro as sitt låneopptak på maksimalt 12,1 mill kr til refinansiering av selskapets gjeld. 2. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jf garantiforskriftens 3, 3. Salgssummen av Kirkegata 75E skal i sin helhet gå til nedbetaling av ovennevnte lån. Kommunestyrets vedtak må godkjennes av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, jfr kommunelovens 51. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunelovens 51 og forskrift om kommunale garantier Side 3 av 30
Vedlegg: 1 Budsjett 2010 2 Årsoppgjør 2008 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Leva-Fro as skriver i brev av 10.2.10 slik til Levanger kommune: Viser til PS41/08 Leva Fro as - søknad om kommunal garanti Etter den tid har vi kjøpt Vintex og har et lån til Terje Skei på kr.2.600.000,- pluss renter. Dette er et lån vi ønsker å innfri i form av refinansiering til Kommunalbanken. Det vil først og fremst føre til at Leva-Fro As reduserer sine utgifter, da rentesatsen er betydelig lavere i Kommunalbanken enn det vi har i dag til Terje Skei. Låneavtalen med Terje Skei er 3 mnd.niborn +1%. Pr.31.12.2009 har vi utestående kr.9.500.027,- til Kommunalbanken. Dette er noe mindre i og med at vi skal betale avdrag i februar 2010. Vi ber derfor Levanger Kommune om å garantere for 80% av kr.12.100.027.- pluss påløpte renter, lån Terje Skei. Om Levanger Kommune gir oss denne garantien bør denne gis i form av Selvskyldner kausjon da dette fører til 0,3% lavere rente enn Simpel kausjon. Kan nevne at vi for tiden har 3 interessenter i Kirkegt.75E og vil nå starte innsats for å få solgt denne eiendommen. Leva-Fro as er som nevnt et heleid kommunalt aksjeselskap, hvor Levanger kommune eier 80% av aksjene og Frosta kommune 20%. Bedriften ble etablert 30.06.1992 og har hovedkontor i Gamle Kongeveg 92A. Etter vedtak i kommunestyret 21.mai 2008 garanterer kommunen for 80% av kommunens gjeld, begrenset oppad til 10 mill kr. Bedriften er en såkalt ASVO-bedrift (ArbeidsSamVirke i Offentlig regi) som tilbyr arbeidstrening til personer som av forskjellige årsaker har falt utenfor det ordinære arbeidsliv, eller som ikke har kommet inn i det ordinære arbeidsliv. Bedriften har godkjenning for 30 VTA arbeidsplasser (Varig tilrettelagte arbeidsplasser), og 9 APS plasser (Arbeidspraksis). Bedriften har i dag følgende 7 avdelinger: Treprodukter, Levanger Guttas Bilpleie, Levanger Frosta-tre, Skaret, Frosta Mat & Prat Vintex Side 4 av 30
Håkon den godes kafé Skolekantina Frosta Årsaken til at bedriften søker om utvidet kommunal garanti er at de ønsker å refinansiere og innfri lån til tidligere eier av Vintex Terje Skei. Kommunal garanti er omhandlet i kommunelovens 51 og egen forskrift med hjemmel i denne. Kommunens mulighet til å stille garanti har følgende begrensning i kommunelovens 51.2: Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Garantier over 500 000 kr må godkjennes av fylkesmannen. Tidligere var kommunens mulighet til å stille garanti begrenset til simpel kausjon. Etter en endring forskriften i 2008 har denne begrensningen falt bort. Vurdering: Spørsmålet om kommunen kan stille garanti for selskapets gjeld ble vurdert i forbindelse med saken i 2008. Det garantivedtaket kommunestyret gjorde ble godkjent av fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Etter rådmannens vurdering fører ikke kjøpet av Vintex til noen endring i dette forholdet da hensikten med kjøpet i hovedsak var å utvide mulighetene til arbeidstrening særlig for kvinner. Risikoen for kommunen henger sammen med bedriftens betalingsevne. Som det framgår av vedlagte årsregnskap for 2008 hadde selskapet et årsresultat på 987 318 kr og en egenkapital på 6,7 mill. Bedriften hadde 3,1 mill i omløpsmidler pr 31.12.2008. Driftsbudsjettet for 2010 balanserer med et overskudd på vel 600 000 kr før rentekostnad. Rentekostnadene i 2008 var på 277 000 kr. Frosta kommunestyre behandlet spørsmålet om kommunal garanti i sitt møte 23.3 og fattet slikt vedtak: Frosta kommune tar 20 % av garantiansvaret i forbindelse med låneopptak på inntil kr 12.100.000.- for Leva-Fro AS i forbindelse med refinansiering av følgende lån: - Kommunalbanken på kr 9.500.027,- (pr 31.12.2009) - Terje Skei på kr 2.600.000,- + påløpne renter. Garantien gis som selvskyldnerkausjon. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks kr 12.100.000,- med tillegg av 10 % av til enhver gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpne renter og omkostninger. Frosta kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 2.662.000,-. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år, jf garantiforskriftens 3, Salgssummen av Kirkegata 75E skal i sin helhet gå til nedbetaling av ovennevnte lån. Det forutsettes at Leva-Fro AS kontinuerlig foretar innsending av reviderte årsregnskap, årsberetning og årsbudsjett under garantiens løpetid. Kommunestyrets vedtak må godkjennes av Fylkesmannen jf Kommuneloven 51. Rådmannen tilrår at garantien denne gang stilles som selvskyldnerkausjon slik Frosta har vedtatt, da dette gir lavere rente og risikoen ikke framstår som større med denne garantiformen overfor et kommunalt eid selskap. Side 5 av 30
Levanger kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Sende oystein.sende@innherred-samkommune.no 74052769 Arkivref: 2010/2953 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 14.04.2010 29/10 Levanger kommunestyre 28.04.2010 14/10 Saksprotokoll i Levanger formannskap - 14.04.2010 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Levanger kommune har følgende uttalelse til Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge, besvart i forhold til de 5 spørsmål som styret i Helse Midt-Norge RHF ber om tilbakemelding på: 1. Levanger kommune mener at de fire hovedutfordringene er riktige, men i tillegg er følgende utfordringer viktige for det framtidige tjenestetilbudet: a) Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger og evnt. færre barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap. b) Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. c) Arbeidsdeling og finansiering som del av Samhandlingsreformen. 2. Levanger kommune sier seg enig i de fem strategiske målene, men kommunen har synspunkter på følgende: a) Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det synes nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Levanger kommunen tar derimot et klart forbehold på dette punktet når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger, og færre barneavdelinger med 7 dagers beredskap. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Det samme gjelder tilbudet til syke barn Side 6 av 30
og deres pårørende i forhold til styrets forslag om kun 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i regionen. b) Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger enn det styret foreslår, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i hele regionen synes å være for lavt i forhold til geografiske reiseavstander og belastningen dette vil få for både barn og pårørende. Levanger kommune mener det er behov for en barneavdeling med 7 dagers beredskap i hvert fylkeshelseområde. c) Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. d) Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Et gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er avgjørende for å lykkes. 3. Levanger kommune har følgende synspunkter til de prinsippene for oppgavedeling som styret har sendt på høring: a) Det er behov for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord-Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi. Geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er i høringsforslaget er ikke godt nok vektlagt. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. b) Begge fødeavdelingene ved sykehusene i Nord Trøndelag må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Kommunen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. c) Kommunen forventer at forslaget fra styret om kun 2 barneavdelinger i regionen med 7 dagers beredskap blir vurdert på nytt. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger. Levanger kommune mener det er behov et slikt tilbud i hvert fylkeshelseområdet. d) Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene som ikke får akuttstatus. e) Forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med Side 7 av 30
er planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil kunne føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. f) Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i egen region, for eksempel endringer i fødetilbud for Søndre Nordland. Dette er av stor betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. g) Strategidokumentet har ikke gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. h) Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny organisering av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter. 4. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må strykes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Det er derfor en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. På side 30 i strategidokumentet så er antall fødsler i 2007 i Helse Midt-Norge tatt inn som en oversikt. Fødselstallene for årene 2008 og 2009 burde ha vært tatt inn som informasjon i høringsdokumentet. Det er viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Her vises til eksempler under sak vurdering ovenfor. Styrets forslag til inndeling av sykehusene som akuttsykehus og lokalsykehus med bakgrunn i hvem som har 7 dagers døgnberedskap for kirurgien kan oppfattes av mange som en inndeling i A og B sykehus. Begrepene er ikke dekkende eller hensiktsmessige for hva det enkelte sykehus har/får av oppgaver/ansvar. Styret bør diskutere bruk av andre benevnelser. Rådmannens forslag til vedtak: Levanger kommune har følgende uttalelse til Strategi 2020. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge, besvart i forhold til de 5 spørsmål som styret i Helse Midt-Norge RHF ber om tilbakemelding på: 1. Levanger kommune mener at de fire hovedutfordringene er riktige, men i tillegg er følgende utfordringer viktige for det framtidige tjenestetilbudet: Side 8 av 30
d) Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger og evnt. færre barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap. e) Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. f) Arbeidsdeling og finansiering som del av Samhandlingsreformen. 2. Levanger kommune sier seg enig i de fem strategiske målene, men kommunen har synspunkter på følgende: a) Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det synes nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Levanger kommunen tar derimot et klart forbehold på dette punktet når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger, og færre barneavdelinger med 7 dagers beredskap. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Det samme gjelder tilbudet til syke barn og deres pårørende i forhold til styrets forslag om kun 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i regionen. e) Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger enn det styret foreslår, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. 2 barneavdelinger med 7 dagers beredskap i hele regionen synes å være for lavt i forhold til geografiske reiseavstander og belastningen dette vil få for både barn og pårørende. Levanger kommune mener det er behov for en barneavdeling med 7 dagers beredskap i hvert fylkeshelseområde. f) Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. g) Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Et gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er avgjørende for å lykkes. 3. Levanger kommune har følgende synspunkter til de prinsippene for oppgavedeling som styret har sendt på høring: c) Det er behov for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord-Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi. Geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er i høringsforslaget er ikke godt nok vektlagt. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. d) Begge fødeavdelingene ved sykehusene i Nord Trøndelag må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Kommunen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. Side 9 av 30
c) Kommunen forventer at forslaget fra styret om kun 2 barneavdelinger i regionen med 7 dagers beredskap blir vurdert på nytt. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger. Levanger kommune mener det er behov et slikt tilbud i hvert fylkeshelseområdet. d) Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene som ikke får akuttstatus. e) Forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med er planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil kunne føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. f) Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i egen region, for eksempel endringer i fødetilbud for Søndre Nordland. Dette er av stor betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. g) Strategidokumentet har ikke gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. h) Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny organisering av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter. 4. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må strykes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Det er derfor en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. På side 30 i strategidokumentet så er antall fødsler i 2007 i Helse Midt-Norge tatt inn som en oversikt. Fødselstallene for årene 2008 og 2009 burde ha vært tatt inn som informasjon i høringsdokumentet. Det er viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Her vises til eksempler under sak vurdering ovenfor. Side 10 av 30
Styrets forslag til inndeling av sykehusene som akuttsykehus og lokalsykehus med bakgrunn i hvem som har 7 dagers døgnberedskap for kirurgien kan oppfattes av mange som en inndeling i A og B sykehus. Begrepene er ikke dekkende eller hensiktsmessige for hva det enkelte sykehus har/får av oppgaver/ansvar. Styret bør diskutere bruk av andre benevnelser. Hjemmel/bakgrunn for saken: 1. Følgeskriv fra Helse Midt-Norge datert 04.03.10: Strategi 2010 Høring. Vedlegg: 2. Høringsdokument Strategi 2010. Strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt Norge Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 3. KS Nord Trøndelag. Skriv til Helse Midt Norge av 16.02.10. Saksopplysninger: Styret for Helse Midt Norge RHF har til behandling ny oppgavedeling og strukturendring innenfor spesialisthelsetjenesten. Saken berøre alle Helseforetakene i helseregion Midt Norge. Den berører også innbyggerne og kommunene i Nord- Trøndelag. Selve prosessen har navnet Strategi 2020. Styret for Helse Midt Norge RHF sendte i brev av 4. mars 2010 ut et høringsdokument i anledning saken, med høringsfrist 20. mai 2010. Endelig beslutning skal tas i styremøte den 24. juni 2010. Bakgrunnen for strategiprosessen er at man de neste 10-20 årene vil stå ovenfor sentrale utfordringer på en rekke områder. Styret har vurdert fire utfordringer som de viktigste for perioden fram til 2020: Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Vi står foran en betydelig demografisk endring i befolkningen der andelen eldre øker. Samtidig stiller vi større krav til kvalitet i behandlingen. Innbyggerne som pasienter vet mer og forventer mer. Endringen i demografi gjør at det blir færre til å hjelpe flere. Hver 6. elev må nå rekrutteres til helse og omsorgssektoren. I framtida blir situasjonen enda mer utfordrende, hvor hver 3. eller 4. elev må rekrutteres til helse og omsorgssektoren for å dekke behovet for arbeidskraft med dagens organisering og arbeidsdeling. I løpet av de siste 8 årene har spesialisthelsetjenesten nesten fordoblet sine budsjetter. En slik utvikling er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. Dette er også en sentral del av bakgrunnen for Samhandlingsreformen og for Strategi 2020. Høringsutkastet skisserer videre fem forbedringsområder for å møte disse utfordringene. Det er i forkant av prosessen foretatt beregninger av forskjellene i ressursbruk i beredskapen til et sykehus som har full døgnberedskap i både kirurgi og indremedisin, Side 11 av 30
Side 12 av 30 Levanger kommune Kommunestyret 28.04.10 - Sakliste mot et sykehus der det er full beredskap i indremedisin, men uten døgnberedskap i kirurgi (5-døgnspost for planlagte kirurgiske inngrep). Det er også gjennomført kostnadsanalyser over økte transportkostnader dersom den kirurgiske akuttberedskapen samles i ett sykehus i hver region. Dette skal konsekvensvurderes videre fram mot endelig avgjørelse i saken. KS Nord Trøndelag ga allerede i brev til Helse Midt-Norge RHF datert 16.02.10 en entydig anbefaling om at to fødeavdelinger i Nord-Trøndelag var viktig for trygghet og trivsel for store og viktige grupper av befolkningen.. Oppgavedelingen som er foreslått kan i hovedsak oppsummeres slik: Inndeling av sykehusene i akuttsykehus og lokalsykehus. Forskjellen ligger i hovedsak i hvem som får ansvaret for akuttkirurgisk beredskap. Akuttkirurgisk beredskap samles til ett sykehus i hvert Helseforetak. Dette sykehuset får status som akuttsykehus i tråd med anbefalingene i Traumerapporten. Lokalsykehusene skal gi et helhetlig tilbud til pasientene, og skal derfor tilby kirurgiske tjenester i ulike spesialiteter, men skal ikke ha akuttberedskap innenfor kirurgiske spesialiteter. Planlagte døgntjenester i lokalsykehusene skal være basert på 5-døgnsdrift. Planlagte pasienter med behov for lengre liggetid enn 5- døgn skal behandles ved akuttsykehusene. Alle lokalsykehusene skal ha døgnberedskap innenfor indremedisin med tilhørende nødvendige støttefunksjoner som bla. vaktberedskap innenfor anestesi. Antallet fødeavdelinger bør reduseres for å skape større enheter med mulighet for rekruttering av gynekologer i et godt fagmiljø. Transport til fødeavdelingen skal tas med i vurderingen. Geografiske ulikheter i de fire sykehusområdene kan gjøre av løsningen ikke nødvendigvis blir de samme. Antall barneavdelinger med døgnbasert akuttberedskap reduseres til to i Helseregion Midt-Norge (St. Olavs og Ålesund). I de øvrige helseforetakene etableres barneavdelinger med akuttberedskap i 5-dagersposter. Ressursveksten i somatikk skal reduseres. Den reduserte veksten i somatikk skal bidra til å bygge opp tjenester og øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Helseforetakene skal etablere desentralisert poliklinikk- og dagtilbud frittstående eller i tilknytning til intermediæravdelinger. Lokalsykehusene skal i strategiperioden invitere aktuelle kommuner og ambulansetjenester til å samarbeide om etablering av FAM (felles akuttmottak). Pasientforløpene skal bedres gjennom standardisering og ved at de ulike deltjenestene knyttes bedre sammen. Ved akutt skade og sykdom vil de prehospitale tjenestene (syketransporttjenestene) være en del av pasientforløpet. Tjenester rettet mot de store sykdomsgruppene skal desentraliseres, hvor hoveddelen av pasientgruppene sine behov for spesialiserte helsetjenester skal dekkes av lokalsykehus, eller gjennom desentraliserte poliklinikk-/dagtilbud. På alle fagområdene i Helseforetakene, der det er mulig, så skal det frigjøres ressurser gjennom redusert vaktberedskap. I tilknytning til høringen bes høringsinstansene besvare fem spørsmål. Disse spørsmålene vil bli vurdert nedenfor, og besvart i form av en konkret uttalelse formet som et vedtak i saken. Vurdering: Høringsuttalelsen bygges opp i forhold til hva Helse Midt Norge etterspør. Det åpnes i spørsmål 5 for å legge inn andre tilbakemeldinger, enn de som direkte etterspørres.
1. Er det enighet om de fire hovedutfordringene som beskrives i Strategi 2020? Er det andre utfordringer som er like viktige? De fire hovedutfordringene synes riktige. I tillegg vil en påpeke tre andre meget viktige utfordringer: Det er en stor utfordring å opprettholde trygghet og tillit hos befolkningen som får lengre avstand til evt. færre fødeavdelinger. Konkurransen om arbeidskraft mellom kommunene og helseforetakene. Arbeidsdeling og finansieringen som del av Samhandlingsreformen. 2. Er det enighet om de 5 strategiske målene som Helse Midt Norge har satt for spesialisthelsetjenesten mot 2020? Er det andre strategiske mål som vurderes som like viktige? I hovedsak er en enig om de fem strategiske målene, men vi har synspunkter på følgende forhold: Flytting av ressurser fra akuttberedskap til økt kapasitet på planlagt virksomhet: Det er nødvendig å flytte ressurser over mot aktiv behandling på bekostning av passiv beredskap. Kommunen tar derimot et forbehold når det gjelder forslaget om færre fødeavdelinger og barneavdelinger. Færre fødeavdelinger vil ha som konsekvens betydelig økt geografisk avstand for mange fødende, og dermed redusert trygghet og tillit til fødetilbudet. Det samme vil være tilfelle for sykebarn, og deres pårørende. Organisering som underbygger trygge pasientforløp: Dette målet vil måtte medføre flere fødeavdelinger, og barneavdelinger i regionen, enn det som er foreslått av styret, der avstandene er store, for eksempel i Nord Trøndelag. Rett kompetanse på rett sted til rett tid: Dette er viktig i forhold til behovet for kvalitet og trygghet. Bistand fra spesialisthelsetjenesten til kommunene slik at man kan lykkes med forebyggende arbeide. Ett gjensidig forpliktende samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til forebyggende arbeid er avgjørende for å lykkes. 3. Er det enighet om de prinsippene for oppgavedeling som styret har vedtatt sendt ut på høring? Er det andre måter å organisere tjenestene på som vil gi rom for å møte de utfordringene som er beskrevet? (Se også pkt. 4.8 i høringsdokumentet) Styret legger i høringsdokumentet opp til flere prinsipper for oppgavedelingen mellom Helseforetakene i regionen, mellom sykehusene i det enkelte Helseforetak, internt i det enkelte sykehus, og mellom Helseforetak og kommune. (se oppsummering foran under Saksopplysninger) Begrunnelsen i høringsdokumentet for en ny oppgavedeling, er at for mange pasienter i dag får tilbud om helsehjelp sent i sykdomsutviklingen, at for mange pasienter reinnlegges, og at for mange pasienter i sykehus kunne ha fått et tilbudet på et mer effektivt omsorgsnivå. Videre at det er en voksende etterspørsel etter dagbasert behandling og poliklinikk som en ønsker å foreta endringer i oppgavedelingen for å kunne imøtekomme. Side 13 av 30
Videre er endringer i oppgavedelingen nødvendig for å bygge sterkere fagmiljø for å sikre framtidig rekruttering og kvalitet i tilbudene. Rådmannen ser behovet for å foreta strukturelle endringer og en ny oppgavedeling innenfor spesialisthelsetjenesten i Midt Norge. Dette for bl.a. å frigjøre ressurser fra vaktberedskap til planlagte aktivitet, og for å sikre robuste fagmiljø og sikre kvaliteten i tjenesten. Utfordringen som følge av forslag til ny oppgavefordelingen ligger bl.a. i nærheten til akuttfunksjoner, og da spesielt nærheten til gode og trygge fødetilbud i Nord- Trøndelag med en kompliserte og utfordrende geografi, samt kvaliteten på og tilliten til gode og faglig avanserte pre-hospitale tjenester (syketransport) Det er helt nødvendig å opprettholde, videreutvikle, kvalitative pre-hospitale tjenester i regionen for og fortsatt ha tillit hos brukere og befolkning ellers. Rådmannen kan ikke se at geografisk avstand og trygghet til bl.a. et godt fødetilbud er nok vektlagt i høringsforslaget. Dette er tilbud som det har store bosettingsmessige konsekvenser å endre på. Befolkningen forventer og forutsetter at slike tilbud er i en rimelig akseptabel avstand til eget bosted. Når det er etablert gode fagmiljø med tilgang til spesialister som ønsker å gå i en vaktberedskap som er høyere enn hva som uttales som et mål i strategidokumentet, og det ligger store utfordringer med å sikre trygghet for innbyggerne gjennom å øke geografisk avstand til alternativt gode tilbud, så er det rådmannens oppfatning at tilbudet må bestå. Spesielt når en endring av tilbudet vil føre til et nytt behov for å måtte øke kapasiteten ut over hva som det er tilrettelagt for i dag andre steder. Rådmannen er derfor tydelig på at fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos må bestå som et fullverdig og godt fødetilbud for befolkningen i Nord-Trøndelag. Rådmannen forventer derfor at Helse Midt-Norge RHF vedtar å opprettholde begge fødeavdelingene i Nord-Trøndelag, og finansierer tilbudet som del av den planlagte oppgavedelingen, og ikke lar spørsmålet om å opprettholde tilbudet bli en sak for Helse Nord-Trøndelag HF. Det ligger i forslaget til ny oppgavedeling en betydelig utfordring knyttet til å takle behovet for økt kapasitet for de fagområdene som får ansvaret for 7 dagers beredskap. Konsekvensene med tanke på behovet for økt kapasitet synes ikke å være tilstrekkelig avklart i forkant. Det vil også bli behov for å flytte flere pasienter mellom sykehusene i større utstrekning enn i dag som følge av prinsippet om 5-dagers tilbud på de lokalsykehusene, som ikke får akuttstatus. Rådmannen vil i den forbindelse også peke på forslaget om endringer av barneavdelingene, med omlegging til 2 barneavdelinger med 7 dagers døgnberedskap i helseregion Midt Norge, og ellers 5-dagersposter ved de andre helseforetakene. Både kapasitetsmessig forhold, behovet for økt transport, og hensynet til barna og deres pårørende må vektlegges sterkere av styret i forhold til forslaget til endring av strukturen på antallet barneavdelinger, med forslag om 7 dagers døgnbasert akuttberedskap reduseres til to. Side 14 av 30
Rådmannen mener at forslagene til endringer i struktur og oppgavedeling kan få konsekvenser i forhold til framtidig tilgang til og utvikling av lokal/regional spesialistkompetanse på de fagområdene som ikke får status som akuttfunksjoner, men som er tiltenkt å drive med mer planlagt aktivitet. Dette både i forhold til rekruttering til utdanningsløp for spesialister og senere rekruttering av ferdige spesialister for å sikre faglig stabilitet i tilbudene. En slik utvikling vil føre til en ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at styret i Helse Midt Norge RHF har med seg i sine vurderinger hva som også skjer utenfor helseregion Midt Norge, der pasienter og innbyggere utenfor regionen velger vår region som følge av endringer i sin egen region. Dette gjelder for eksempel endringer i fødetilbud i søndre Nordland. Dette er av betydning for Helse Nord-Trøndelag, og spesielt Sykehuset Namsos. Rådmannen mener at strategidokumentet ikke har gode nok beskrivelser over de konsekvenser endringene vil bety for kommunene. Rådmannen forventer at endringene ikke skal svekke tryggheten for tilgang til og kvaliteten på helsetjenesten til innbyggerne. Endringene vil kreve et systematisk og tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i forhold til oppgavefordeling. Tidspunktet for å behandle ny strategi for Helse Midt Norge synes ikke å være godt nok tilpasset de sentrale politiske vedtak som er forventet som del av St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. Rådmannen mener at styret i Helse Midt Norge RHF burde i en slik viktig sak ha avventet behandlingen av Strategi 2020 til den sentrale politiske behandlingen av Samhandlingsreformen er gjennomført før Helse Midt- Norge RHF utmeisler sin egen strategi fram mot 2020. Strategi 2020 har fokus på et tettere og et mer utvidet samarbeid med kommunene. Skal kommunen settes i stand til å håndtere nye oppgaver som vil kreve ny og endret kompetanse, så forutsetter dette en sterkere sentral avklaring av både lovgrunnlag, finansiering og ny gjennomgang av den tradisjonelle oppgavedelingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Rådmannen mener at Strategi 2020 legger opp til at den framtidig oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene skal bygges på prinsippene som er foreslått i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen. For kommunene er det viktig at denne oppgavedelingen er vedtatt av sentrale myndigheter før den blir iverksatt, da en slik ny oppgavedeling vil ha store konsekvenser for kommunene som tjenesteyter. 4. Har høringsinstansene konkrete forslag til oppgavedeling/tjenesteorganisering som kan bidra til å løse de målene som er satt, herunder forholdet mellom å sentralisere noen spesialiserte tjenester og desentralisere andre oppgaver? Det legges opp til en desentralisering av flere oppgaver, spesielt for de største pasientgruppene, hvor behovet for spesialisthelsetjenester skal dekkes av lokalsykehusene, eller gjennom desentraliserte poliklinikker/dagtilbud. Samarbeidet med helseforetakene og kommunene må styrkes betydelig. Samhandlingsreformen er på høringstidspunktet innholdsmessig meget uavklart, selv om retningen er tydelig. Side 15 av 30
Rådmannen ser det derfor som en vanskelig oppgave å foreslå konkret oppgavedeling/tjenesteorganisering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene uten å kjenne til økonomien som en forutsetning for det kommunale handlingsrommet. 5. Andre tilbakemeldinger På side 30 i strategidokumentet så er antall fødsler i 2007 i Helse Midt-Norge tatt inn som en oversikt. Rådmannen mener at fødselstallene for årene 2008 og 2009 også burde ha vært tatt inn som informasjon i høringsdokumentet. Rådmannen ser det som viktig å klargjøre flere av de begrepene som i dag brukes i dialogen om forskjellige løsninger innenfor helseområdet, og som også berøres i strategidokumentet. Det gjelder i første rekke hva som legges av faglig innhold i begrepene, rolle og ansvar for aktørene, og hva som er planlagt organisering av de forskjellige tilbudene, herunder finansiering og lovgrunnlag. Som eksempel kan nevnes FAM (felles akuttmottak), lokalmedisinsk senter (LMS), distriktsmedisinsk senter (DMS), og tilsvarende betraktninger rundt desentraliserte intermediærposter, forsterket sykehjem osv. Det er viktig at aktørene i helsedebatten snakker om det samme når løsninger blir diskutert og vedtatt. Side 16 av 30
Levanger kommune Sakspapir Kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger kommune 2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trude Marian Nøst trude.marian.nost@levanger.kommune.no 74052710 Arkivref: 2010/2871 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Levanger 21.04.2010 9/10 Levanger kommunestyre 28.04.2010 15/10 Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger - 21.04.2010 Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: Kvalitetsmeldingen tas til etterretning og legges til grunn i videre planarbeid. Rådmannens forslag til innstilling: Kvalitetsmeldingen tas til etterretning og legges til grunn i videre planarbeid. Hjemmel/bakgrunn for saken: Opplæringslovens 13-10. Kvalitetsplan for skolene i Levanger kommune 2006-09. Revidert versjon 2008. Vedlegg: 1 Kvalitetsmelding for grunnskolen i Levanger kommune 2009 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rapporter fra skolebesøkene i 2009. Saksopplysninger: Opplæringslovens 13-10, andre ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/ fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Side 17 av 30
Det ble gitt en statusrapport for skolene i Levanger kommune i PS 26/07 i driftskomiteens møte 29. august 2007. Rapporten beskrev status på struktur- og prosessmål men ga i liten grad en beskrivelse av status for resultatmålene for skole. Ved behandlingen av PS 26/07 ble det bedt om at det skulle utarbeides et helhetlig kvalitetsutviklingssystem for skolene i løpet av skoleåret 2007/08. Arbeidet med å innføre Kvalitetslosen har kommet godt i gang. Det er utviklet en god del felles prosedyrer for skolene i Levanger men fortsatt gjenstår en del arbeid. Arbeidet vil fortsette høsten 2010. Opplæring i bruk av systemet er startet våren 2010. Kvalitetshjulet for det systematiske kvalitetsutviklingsarbeidet, beskrevet i kapittel 1 i kvalitetsmeldingen, legges til grunn for kommunens arbeidet med opplæringslovens 13-10. Et mer detaljert årshjul legges inn i Kvalitetslosen. Kvalitetsmeldingen er en del av skoleeiers grunnlag for å vurdere om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Årets melding oppsummerer tilstanden i levangerskolen i 2009. Det gis en vurdering av både struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Meldingen tar utgangspunkt i data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og Kostra (SSB), samt resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, eksamens- og standpunktkarakterer. Kostratallene for 2009 er foreløpige tall. Videre gis det en oppsummering av dialogmøter driftskomiteen har hatt med FAUene samt en oppsummering av kommunalsjefens skolebesøk høsten 2009. Kvalitetsmeldingen sendes driftskomiteen til drøfting og kommunestyret som orienteringssak. Vurdering: Vedlagte kvalitetsmelding gir en relativt detaljert framstilling av resultatene oppnådd i 2009, sammenlignet med tidligere år og med nasjonalt gjennomsnitt. Skolene i Levanger kommune kan vise til resultater over eller på landsgjennomsnittet for de fleste områder. Læringsmiljøet samsvarer i hovedsak med nasjonale funn. Det er liten forekomst av mobbing i levangerskolen. Vi har nulltoleranse for mobbing så det forebyggende arbeidet fortsetter med fullt trykk. Det jobbes målrettet og samvittighetsfullt med å gjennomføre skolens oppdrag. Skolene bruker varierte verktøy for å gi elevene tilpasset opplæring. Det er stor vilje blant de ansatte til å delta i målrettet etter- og videreutdanning. Felles kommunal satsing på pedagogisk utviklingsarbeid, med Bedre vurderingspraksis som hovedtema, oppleves av lærerne som nyttig i arbeidet med å øke elevenes læringsutbytte. Det kan pekes på noen utfordringer som skal ha spesiell oppmerksomhet framover: 1. Øke leseferdighetene blant elevene. Det gjennomføres i 2009-11 et kurs for pedagoger i barnehagene og i småskolen som skal ha fokus på begrepsopplæring. Det vil bli startet et arbeid for å lage en Lese- og skriveplan for grunnskolen som del av kommunedelplan oppvekst. 2. Øke kompetansen i engelsk. Skolene i Levanger tolket resultatene fra nasjonale prøver i engelsk lesing som urovekkende allerede for et par år siden. Flere Side 18 av 30
pedagoger med ansvar for engelskundervisningen har derfor tatt et kurs utviklet i samarbeid med HiNT som gir 20 studiepoeng. Videre har de fleste skolene investert i nye lærebøker i engelsk som er i tråd med Kunnskapsløftet. Gruppestørrelse er også en viktig faktor for språkopplæring. Gruppestørrelse opp mot delingstallet ved flere skoler er en utfordring. Det synes som vi er på rett vei til å nå målet om økt kompetanse i engelsk, men vi ønsker å se resultater på 8. trinn før vi toner ned dette som eget satsingsområde. 3. Økte regneferdigheter. Det er behov for en satsing på å øke elevenes regneferdigheter. Vi skårer lavt på nasjonale prøver i regning og har lavere eksamenskarakterer i matematikk enn i andre fag. En satsing på regning og matematikk må komme etter en satsing på lesing. Dette fordi gode leseferdigheter er en forutsetning også for å tilegne seg alle fag. 4. Økt antall henvisninger om spesialundervisning til PPT. Ut fra henvisningene til PPT er spesifikke lese- og skrivevansker og atferdsproblematikk det som skolene sliter mest med å håndtere. Dette bør møtes med tidlig innsats gjennom både individ- og systemrettet arbeid i samarbeid med Barne- og familietjenesten (PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet). Det prøves ut flere program for arbeid med læringsmiljø i skolene i Levanger i 2008/09 og 2009/10. Evaluering av dette arbeidet vil ha betydning for videre arbeid med læringsmiljø i alle skolene i kommunen fra 2011. Dette kommer vi tilbake til i kommunedelplan oppvekst. 5. Skolen som lærende organisasjon. Følgende utfordringer vil bli tatt tak i framover: Det er etablert prosedyre for helhetlig kvalitetsvurdering av skolene i Levanger kommune som dekker hele kvalitetssirkelen (planlegge, gjennomføre, vurdere, korrigere) og beskrives i et årshjul. Virksomhetsbasert vurdering, beskrevet i kapittel 1, skal gjennomføres fullt ut i organisasjonen og undergis en kontinuerlig videreutvikling. Alle skolene skal ta i bruk aksjonslæring som metode for at den enkelte leder og lærer skal få økt sin kompetanse med utgangspunkt i sitt ståsted og i et læringsfellesskap. 6. Faglig veiledning/underveisvurdering. Elevundersøkelsen viser at vi har et forbedringspotensial for området Faglig veiledning og Medbestemmelse. Skolebesøkene i fjor viste at vi har svake rutiner for å systematisere underveisvurderingen og nytte det til utvikling av skolene. Bedre vurderingspraksis har også et spesielt fokus nasjonalt. Levanger har startet et målrettet arbeid under tittelen Mål, kjennetegn på måloppnåelse og bedre vurderingspraksis jfr. Kvalitetsplan for skolene i Levanger, 2006 09, revidert i 2008. Utviklingsarbeidet forventes å ta 2 år. Dette er de samme utfordringene som ble presentert i fjorårets melding. Forskning på skoleutvikling og erfaringer fra egen organisasjon viser at det tar 2-3 år å få innarbeidet nye tiltak i skolene. Første år er initieringsfase (planlegging), andre år er implementeringsfase (gjennomføring) og tredje år er institusjonaliseringsfase (overgang til drift). Rådmannen anbefaler derfor at skolene gis ro til å konsentrere seg om de utvalgte områdene i de nærmeste åra. Side 19 av 30
Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen KF under stiftelse - valg av styre for resten av inneværende valgperiode Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no 74052714 Arkivref: 2006/4666 - /D23 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger kommunestyre 28.04.2010 16/10 Valgkomiteens forslag til vedtak: 1. Valgkomiteens innstilling presenteres i møtet. 2. Fram til daglig leder tiltrer vil det være anmodes rådmannen om å sørge for sekretariatsfunksjonen for styret. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyrets vedtak i sak 11/2010 Formannskapets vedtak i sak 25/2010 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med kommunestyrets behandling av sak 11/2010 Trønderhallen organisering av drift den 24.3.2010 ble følgende vedtak fattet: Driften av Trønderhallen og svømmehallen ivaretas av et kommunalt foretak i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner av 30.01.1999, kap 11 61-75. Foretaket har følgende formål: Forvalte og drive Trønderhallen og svømmehallen. Ut fra anleggenes muligheter: tilrettelegge for bredest mulig aktivitet innenfor idrett, kultur, utdanning for forskning, messer, utstillinger, konserter og andre aktiviteter som anleggene gir muligheter for. Markedsføre og promotere anlegget for større idretts- og kulturarrangementer, messer og utstillinger. Sørge for at driften av anleggene skjer etter sunne økonomiske prinsipper. Side 20 av 30
Foretakets finanskostnader inngår i regnskapene. Levanger kommune Kommunestyret 28.04.10 - Sakliste Foretakets styre skal ha 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. Etter Kommunelovens 65 er det kommunestyret selv som velger styre til foretaket. Under formannskapets møte 14. april ble følgende valgkomite oppnevnt: Robert Svarva (leder) Jann Karlsen Nina Bakken Bye Komiteen startet sitt arbeid umiddelbart og kan legge fram forslag på kommunestyrets møte 28. april. Vurdering: Prosessen med utarbeidelse av vedtekter for foretaket og ansettelse av daglig leder er startet opp. Det vil således være en stor fordel om kommunestyret alt nå kan velge styre for foretaket. Forslaget vil bli presentert i møtet. Fram til daglig leder tiltrer vil det være naturlig at rådmannen stiller med sekretær for styret. Side 21 av 30
Levanger kommune Sakspapir Kontrollutvalgets årsrapport 2009 - Levanger Saksbehandler: E-post: Tlf.: KomSek Trøndelag IKS v/paul Stenstuen Arkivref: 2010/765 - /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget 02.02.2010 007/10 Levanger kommunestyre 28.04.2010 17/10 Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 til orientering. Vedlegg: 1 Kontrollutvalgets årsrapport 2009 - Levanger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Kontrollutvalgets behandling Forslag i møtet Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 vedtas som kontrollutvalgets årsrapport for 2009. 2. Årsrapporten oversendes kommunestyret. Kontrollutvalgets innstilling til kommunestyret Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 til orientering. SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsrapport for 2009 vedtas som kontrollutvalgets årsrapport for 2009. 2. Årsrapporten oversendes kommunestyret. Side 22 av 30