Regulære utslipp til sjø



Like dokumenter
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Konsekvenser av regulære utslipp til sjø

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Konsekvenser av regulære utslipp til sjø

APPENDIKS A KAKS OG BOREVÆSKE (BARYTT) PÅ HAVBUNNEN

FASTSETTING AV INNBLANDINGSSONER TOLKNINGSUTFORDRINGER

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

Utslippsmodelleringer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Sammenstilling av borekaksdata

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

Tillatelse til boring av pilothull 6507/7-U-10 - Dea Norge AS

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

TFO TFO området og forslag til utvidelse

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Utslipp av syrer og baser til sjø - kan enkle modeller gi tilstrekkelig grunnlag for vurdering av spredning, fortynning og surhetsgrad?

Avgjørelse av klagesak - tillatelse etter forurensningsloven i forbindelse med Statoil ASAs boring av avgrensningsbrønn 30/8-5 Tune Statfjord

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469)

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Miljørisikovurderinger for ballastering med jernmalm i Digernessundet

Konsekvenser av regulære utslipp til sjø. Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Næringssalter i Skagerrak

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde


Produksjon av laks i semi-lukket merd

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Tillatelse etter forurensningsloven

Side 1 / 7

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

How to keep the Barents Sea clean?

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Hvilke miljøeffekter har lusemidler?

Tillatelse etter forurensningsloven

R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Tillatelse etter forurensningsloven

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Bunndyr i Barentshavet

Tillatelse etter forurensningsloven

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Miljødirektoratets arbeid med undervannstøy

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Tillatelse etter forurensningsloven

Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Tillatelse etter forurensningsloven

MAGIN Marine grunnkart i Norge

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Kolmule i Norskehavet

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Tillatelse etter forurensningsloven. for. boring av letebrønn 6507/10-2 Novus, PL 645, Faroe Petroleum Norge AS

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Kolmule i Barentshavet

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam.

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Varmebehandlet borekaks med vedheng av oljebasert borevæske Aquateam rapport og NIVA notat. Eilen Arctander Vik, PhD

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy

Tillatelse etter forurensningsloven

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tillatelse etter forurensningsloven

Transkript:

Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer (NIVA), K.E.T. Busch (SALT), K.R. Iversen (SALT), L-H. Larsen (Akvaplan-niva), B.F. Nashoug (SALT), L. J. Olsen (SALT), T. Tjomsland (NIVA)

Disposisjon Regulære utslipp Effekten av regulære utslipp? Havområdene utenfor Lofoten / Vesterålen Modellering av regulære utslipp Oppsummering

Regulære utslipp Operasjonelle utslipp Foto: Guttorm Christensen

Regulære utslipp Effekter Influensområde: Den del av utslippet hvor konsentrasjonen er over grenseverdien for effekt. Innen boreaktivitet påbegynnes må operatøren kartlegge forekomsten av sårbare naturtyper. Operatøren må sikre overvåking av kjemisk innhold og biodiversiteten under og etter produksjon

Effekt av regulære utslipp til sjø. Borekaks Fysisk stress (partikler / nedslamming) Lavt oksygennivå i sediment Evt toksisitet Grenseverdi i suspensjon: 8 mg/l Grenseverdi for nedslamming: 10 mm tykkelse Lokal effekt. Et område som er blitt dekket av borekaks vil kunne rekoloniseres.

Effekt av regulære utslipp til sjø. Produsert vann Påvirking på formeringsevnen og immunsystem hos fisk (alkylfenoler) Genotoksisk effekt (PAH) Effekt etter lang eksponeringstid eller høye konsentrasjoner. Grenseverdi: defineres i forhold til fortynningsfaktor for enkeltkomponenter. Rask fortynning kort eksponeringstid og begrenset influensområde

Kunnskapsinnhenting Behov for kunnskap om effekter på nøkkelarter Effekt av regulære utslipp på plankton, egg og yngel av fisk Effekten av borekaks på kaldtvannskorall og svamp Effekt av regulære utslipp i høyproduktive områder

Biologisk betydning av området Høy biologisk produksjon Gyte- og beiteområder for flere arter av fisk Store forekomster av kaldtvannskorallrev og svamp http://www.regjeringen.no Foto Lars Olav Sparboe

Modellering av regulære utslipp til sjø Produsert vann: 3 produksjonsinstallasjoner: Borekaks: 2 leteboringer: Plassering av letebrønner (grønn) og produksjonsinstallasjoner (gul)

Modellerte utslipp til sjø produsert vann Modellert utslipp i 30 m dybde Utslipp over 30 dager i mai 2012 Lokalitet Utslipp per dag (m 3 /d) Årlig utslipp (mill m 3 ) Dybde (m) N-O10 14334 5,23 300 N-O14 3154 1,15 300 N-O15 3154 1,15 200

Modellerte utslipp til sjø produsert vann Vertikal profil av simulert utslipp av produsert vann fra N-O10. Mai 2012. Dyp 30 40 m. Simulerte gjennomsnittsverdier av produsert vann (i ppm av total vannmengde) i mai 2012.

Modellerte utslipp til sjø produsert vann Kontinuert utslipp over 30 dager Influensområde Eksponerings tid ~100 m 5 15 min

Modellerte utslipp til sjø borekaks 30 dagers utslipp; 5 dager ved bunn 25 dager ved overflaten Utslippsdyp Mengde m 3 2 m over havbunnen 284,2 2 m under overflaten 367,2 Totalt 651,4

Modellerte utslipp til sjø borekaks 8 mg/l Letebrønn N-L1. Simulerte maksimumskonsentrasjoner av suspendert kaks i overflaten i mai 2012.

Modellerte utslipp til sjø borekaks Influensområde <5500 m 2 (55x95 m) Eksponerings tid kronisk < 100 m < 30 min

Modellerte utslipp til sjø borekaks 10 mm Letebrønn N-L1. Simulert avsetning av borekaks på sjøbunnen (gjennomsnittlig mm tykkelse pr gridrute). Vanndybde ca. 300 m.

Oppsummering Regulære utslipp til sjø De modellerte scenarier for regulære utslipp vurderes til ikke å gi økologiske effekter. Borekaks: Influensområde 55x95m ~100 m Innen boring må bunnfaunaen i området kartlegges. Produsert vann: Influensområde: innenfor ca. 100 m omkring installasjonen i dybdeintervallet for utslippspunktet. Eksponering er kortvarig (5-15 min).

Takk for oppmerksomheten www.akvaplan.niva.no