Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:



Like dokumenter
Samarbeid mellom sykehus og kommune - krav om felles planverk

Akuttutvalgets mandat

Akuttutvalgets delrapport Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus En gjennomgang. Østre Agder styremøte

Høring - NOU 2015:17 Først og fremst Fylkesrådmannens innstilling

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

Saksframlegg. Høring - Akuttutvalgets rapport. Trondheim kommune. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak:

HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren. Dato 2. desember 2014 Saksnr.: Saksbehandler Lisbeth Bergstøl

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Kvalitet og samhandling

Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold og Arendal interkommunale legevakt

Prehospital sektor status og veien videre

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Ambulansetenesta Helse Førde

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 17/

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Høringsuttalelse - Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet

Legevaktpilot. Prosjektleder Torunn Lauritzen Seniorrådgiver Jan Magne Linnsund. Legevaktpilot Førde

Søgne kommune. Saksframlegg. Akuttutvalgets delrapport - høringssvar

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen med endringer etter vedtak Salten Reso

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Visjon legevakt Ingeniørenes hus, Oslo 17. februar 2010

Pilot legevakt en nødvendig utfordring?

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken. Den akuttmedisinske kjeden

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Akuttutvalgets rapport - høring

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F04 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Den akuttmedisinske kjeda

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om kommunale tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Saksbehandler: Toril Løberg Arkivsaksnr.: 13/516-1 Dato:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

TJENESTEAVTALE1 (revidert 2016) Tjenesteavtale om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver o tiltak artene skal utføre.

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT

D AWT-NORGCAU NI VEflSITEHTA&JQHCCEVJ ESS U. =fé L/vi i..

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Høringssvar - Rapport om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 1. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/2231 LOKAL LEGEVAKT / INTERKOMMUNAL LEGEVAKT: KOSTNADER, UTFORDRINGER OG KONSEKVENSER

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F60 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: HØRING - LOV OG FORSKRIFTER OM GJENNOMFØRING AV RUSOMSORG

Akuttmedisinforskriften Samhandling og samvirke

Sektor helse og velferd

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/28

Delrapport til STHF Utviklingsplan Prehospitale tjenester. Side 1 av 6

Meld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Den akuttmedisinske kjeda

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Høringsuttalelse Akuttutvalget - Delrapporten til nasjonal helse- og sykehusplan samt Primærhelsemeldinga

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Helse og omsorgsdepartementet. Oslo den 18. mars 2016 SVAR PÅ HØRING OM NOU 2015:17 FØRST OG FREMST

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Prehospitale tjenester en prioritert del av oppdragsdokumentet? NSH 22. november 2007 Mette Bakkeli, Eieravdelingen

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Høring - Akuttutvalgets

Komiteen mener det gir grunn til bekymring at bare halvparten av fastlegene deltar i legevakt. De må utgjøre ryggraden i legevakttjenesten.

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Utfordringer i storlegevakt. Ålesund Interkommunale LegeVakt (ÅILV) Fagsjef Karsten Vingen Samhandlingskonferanse Molde

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkivsaksnr.: 11/ Dato: INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / BYSTYRET:

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

Det beste er det godes verste fiende

Kompetansekrav til legevaktlegene!

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet

Hele høringsnotatet kan leses ved følgende lenke:

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Lesja kommune Helse og sosial

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet

Samarbeidsavtale om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KØH) Østre Agder fra

Samhandling i helsetjenesten Burde vi ha ett forvaltningsnivå? Petter Brelin Leder NFA

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G23 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF for den akuttmedisinske kjeden

Nytt fra Helsedirektoratet Sola strand 7. mars 2019

Transkript:

DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/10687-3 Dato: 01.03.2016 Høring - NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse Drammen kommune er positiv til akuttutvalgets forslag til forbedringer innen de akuttmedisinske tjenestene i Norge. Drammen kommune velger likevel å komme med noen merknader til forslagene; 1. Etablering av et nasjonalt lederorgan for samordning av akuttjenestene bør etableres i samarbeid med kommunene, og ikke tillegges de regionale helseforetakene alene. Dette for å skape et godt samarbeidsklima og opprettholde en likeverdighet i tjenestetilbudet. 2. Drammen kommune er positiv til utvalgets forslag om å etablere et nasjonalt kompetansemiljø med analysearbeid, forskning og utviklingsarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. På den måten vil en lettere kunne medvirke til gode fremtidige tiltak innen feltet. Hvorvidt det skal etableres et nytt nasjonalt senter eller ta utgangspunkt i eksisterende kunnskapsmiljø på feltet bør vurderes videre. Høringsuttalelsen fra Drammen er under forutsetning av bystyrets tilslutning. Protokoll fra bystyret ettersendes omlag 8 april 2016. á Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde helse- og sosialdirektør

â Høring - NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade Hensikten med saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på offentlig høring akuttutvalgets utredning, NOU 2015:17 Først og fremst Trygghet ved akutt sykdom og skade med høringsfrist 21.03.2016. Saksutredning Bakgrunn for saken Utvalgets mandat har vært å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade og har samtidig fått i oppdrag å utarbeide et forslag til nasjonale krav for legevakt. Utredningen inneholder forslag til organisatoriske endringer og tiltak som skal bidra til trygghet ved akutt sykdom og skade i befolkningen. Gjeldende rett Ansvaret for samfunnets akuttmedisinske tjenester er organisert på to forvaltningsnivåer kommuner og helseforetak. Begge nivåer har et sørge for-ansvar. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester, mens kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, inkludert legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Kommunen har videre plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp ved å straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Pasienter skal henvises til spesialisthelsetjenesten dersom vedkommende ikke kan behandles forsvarlig i kommunen. Regionale helseforetak har etter spesialisthelsetjenesteloven ansvar for å sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, inkludert følgende tjenester: akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt båt. Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen. Utvalgets beskrivelse av hovedutfordringer og forslag til tiltak Norge har i utgangspunket en god akuttberedskap, men det er behov for et nasjonalt løft for å øke kapasitet, kompetanse, tilgjengelighet og kvalitet i akuttkjeden. Utvalget vektlegger to hovedutfordringer i arbeidet med en trygg helsetjeneste ved akutt sykdom og skade; tilgang til likeverdige tjenester og samhandling mellom forvaltningsnivåene i helsetjenestene. Tilgang til akuttmedisinske tjenester Det er geografiske ulikheter i tilgang på akuttmedisinske tjenestene i landet. De minst sentrale områdene med store avstander og manglende transportløsninger har lavere tilgjengelighet enn andre og mer sentrale deler. Utvalget har derfor sett det som vesentlig å fremme forslag som reduserer disse forskjellene. Samhandling mellom forvaltningsnivåene i helsetjenesten Ansvaret for akuttmedisinske tjenester er organisert på to forvaltningsnivåer kommuner og helseforetak uten at det er klare retningslinjer for samhandling. Hvert forvaltningsnivå organiseres i dag for å følge egne målsettinger i henhold til lovpålagte oppgaver uten å se om det medfører eller reduserer uheldige

konsekvenser for den andre part. På den måten kan det oppstå et spill der kommuner eller helseforetaket organiserer seg slik at oppgaver og kostnader veltes over på den andre part. Eksempelvis kan helseforetaket redusere eller avvikle tilbud og basere seg på at kommunene i større grad tar oppgaver. En ansvarsdeling har videre en tendens til å skape utfordrende grenseflater. Dette skille skaper behov for samhandling mellom tjenester og nivåer for å forhindre svikt i pasientforløpene. Utvalget oppfordrer kommuner og helseforetak til å utarbeide samhandlingsavtaler for å regulere samhandlingen i akuttmedisinske tjenester og øyeblikkelig hjelp tilbudet i kommunene. Tiltak Utvalget foreslår følgende hovedtiltak knyttet til utfordringsbildet; Revidere akuttmedisinforskriften som gir kommuner og helseforetak plikt til å utarbeide felles akuttmedisinske samhandlingsavtaler og planer Etablere et nasjonalt prehospitalt lederorgan for de regionale helseforetakene for å sikre bedre samordning av tjenestene Etablere et program for livslang læring av førstehjelp for barn, unge og voksne der opplæringen skal skje i naturlige arenaer som barnehage, skole, arbeidsplasser og frivillige organisasjoner m.v. Etablere beredskap for livbergende tiltak lokalt basert på analyser. Der det er lange avstander til sykehus må ulike kommunale ressurser og frivillige organisasjoner mobiliseres Profesjonalisering og styrking av støtteverktøy ved den medisinske nødmeldetjenesten Styrke kapasitet og kompetanse ved de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus Innføre et helhetlig elektronisk dokumentasjonssystem for de prehospitale tjenestene Etablere et nasjonalt kompetansemiljø innen analyse-, forsknings- og utviklingsarbeid Etablere responstidskrav for de ulike tjenestene som en del av et helhetlig kvalitetsindikatorsett, ikke som et krav i forskrift Innføre nasjonale krav som har som siktemål å gi en retning for framtidig styrking og dimensjonering av legevakttjenesten. Kravene bør fastsettes nærmere i forskrift eller i retningslinjer eller veiledere fra Helsedirektoratet. Eksempelvis omhandler kravene samhandling mellom helseforetak og kommuner, dimensjonering av medisinsk kompetanse og tilgang til legevaktsbil Administrative og økonomiske konsekvenser Utvalget foreslår å endre legevakttjenesten, slik at mindre tid og ressurser brukes til pasienter med enkle problemstillinger og mer tid og ressurser til alvorlig syke og tidskritiske pasienter, samt utrykninger og sykebesøk. Pasienter med enkle problemstillinger henvises til fastlegeordningen som igjen må tilrettelegge for slike konsultasjoner. En innføring av et nasjonalt krav i forskrift om at 90/95 pst. av befolkningen skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter, innebærer at legevaktberedskapen må styrkes i mange kommuner. I revidert akuttmedisinforskrift er kravet til utrykning fra legevakt presisert. Kommunene må sikre tilstrekkelig personellressurser i bemanningen av legevakttjenesten og utvikle gode samarbeidsløsninger med ambulansepersonell, eventuelt med brann- og redningsmannskap. Ved utrykning og sykebesøk skal minst to personer dra sammen. Uniformert legevaktbil med støttepersonell er etter utvalgets syn det beste tiltaket for å heve trygghetsfølelsen på legevakt. Alle legevakter bør ha en legevaktbil. Ved at kommunene legger til rette for prehospitale vurderingsbesøk i hjem fra legevakten vil dagens ordning med at ambulanse rekvireres for transport til legevakt, eventuelt innleggelse i sykehus reduseres deretter. En høyere kostnad for kommuner og helseforetak ved å sørge for at pasienter vurderes prehospitalt av personell med høy medisinsk-faglig kompetanse, kan bety lavere kostnader for samfunnet samlet sett. For staten kan en slik omlegging innebære lavere refusjonsutgifter samlet sett til fastlegeordning og legevakt. Legevakten i Drammensregionen IKS og Sykehuset Buskerud gjennomførte et prøveprosjekt med uniformert legevaktbil i 2009, og prosjektet ble evaluert (Hallgren & Mikaelsen, 2009). Utredningen anslo årlige driftskostnader til bil på om lag 500 000 kroner per år til dekning av drift og avskrivninger. Årlige kostnader

ved å bemanne bilen inkl. drift og avskrivninger ble i evalueringen anslått til om lag 2,9 mill. kroner per år dersom lege er fastlønnet. En av erfaringene fra evalueringen av forsøket i Drammensregionen var at det kunne være vanskelig for legevaktlegen å prioritere sykebesøk og utrykninger, blant annet på grunn av pågang av pasienter inne på legevakten. Det ble pekt på at om en ordning med legevaktbil skal fungere bra, bør legen være fastlønnet og ikke delta i det øvrige legevaktarbeidet. Dette forutsetter en viss størrelse av legevaktdistriktet. Kostnadene til legevaktbil vil kunne frigjøre ressurser i ambulansetjenesten, men omfanget av innspart ressursbruk i ambulansetjenesten ble ikke beregnet. Utvalget foreslår at fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt bør innføres med sikte på å endre prioriteringen i tjenesten og bedre rekrutteringen. Nasjonale myndigheter må stimulere til at fastlønn tas i bruk i større grad i legevakttjenesten. Utvalget antar at det er vanskelig uten at staten samtidig legger om takstfinansieringen av legevakttjenesten. En slik omlegging og virkningene av den bør utredes nærmere. Utvalget har foreslått at det settes i gang et arbeid for å analysere og utrede nærmere virkningene av utvidet bruk av fastlønn i legevaktarbeid. Utvalget forslår videre at de eksisterende nasjonale programmer for ledelse utvides til å gjelde ledere i den akuttmedisinske kjede. Kostnader til dette bør kunne dekkes av allerede avsatte midler til fagutvikling og ledelse i kommuner og helseforetak. Rådmannens vurdering Etter rådmannens vurdering peker utredningsarbeidet på viktige utfordringer i det prehospitale arbeidet. For innbyggerne kan utvalgets forslag medvirke til et mer helhetlig akuttmedisinsk beredskapstilbud og økt egenkompetanse på førstehjelp Drammen komme og Vestre Viken HF har utarbeidet felles gjensidige samarbeidsavtaler og det samhandles daglig mellom forvaltningsnivåene. Drammen anser at det som hensiktsmessig med etablering av et prehospitalt lederorgan som sikrer bedre samordning av akuttmedisinsk beredskap, men anbefaler at slikt organ etableres i samarbeid med kommunene. Rådmannen vurderer tilgjengeligheten til akuttberedskap som god for Drammen kommune. Dette gjør seg gjeldende for eksempel ved at Drammens regionens IKT oppfyller flere av forslagene til tiltak på organisering av legevaktstjenesten; Maksimalt 40 minutters reisetid til nærmeste legevaktsstasjon Drift av legevaktbiler til bruk for legevaktslege i sykebesøk og utrykninger Fastlønnet sykepleier og beredskapslønnet legevaktslege Forslag om nasjonale legevaktskrav for bemanning og kompetanse er uendret fra akuttmedisinforskriften av 2015. Jamfør legevakten i Drammensregionens IKS ivaretas kravene i forskrift per i dag. Rådmannen er positiv til utvalgets forslag om å etablere et nasjonalt kompetansemiljø med analysearbeid, forskning og utviklingsarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. På den måten vil en lettere kunne medvirke til gode fremtidige tiltak innen feltet. Hvorvidt det skal etableres et nytt nasjonalt senter eller ta utgangspunkt i eksisterende kunnskapsmiljø på feltet bør vurderes videre. Høringsforslaget medfører ingen administrative eller økonomiske endringer for Drammensregionens interkommunale legevaktsordning. Rådmannens forslag til høringsuttalelse: Drammen kommune er positiv til akuttutvalgets forslag tilforbedringer innen de akuttmedisinske tjenestene i Norge. Drammen kommune velger likevel å komme med noen merknader til forslagene;

1. Etablering av et nasjonalt lederorgan for samordning av akuttjenestene bør etableres i samarbeid med kommunene, og ikke tillegges de regionale helseforetakene alene. Dette for å skape et godt samarbeidsklima og opprettholde en likeverdighet i tjenestetilbudet. 2. Drammen kommune er positiv til utvalgets forslag om å etablere et nasjonalt kompetansemiljø med analysearbeid, forskning og utviklingsarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. På den måten vil en lettere kunne medvirke til gode fremtidige tiltak innen feltet. Hvorvidt det skal etableres et nytt nasjonalt senter eller ta utgangspunkt i eksisterende kunnskapsmiljø på feltet bør vurderes videre. Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade Departementets høringsbrev á