Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett

Vedlegg 1 Analyse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett Revidert og oppdatert 23. januar 2006

Innholdsfortegnelse: Sammendrag... 4 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysen... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen... 9 1.3 Generelt om markedsavgrensing... 10 2 Avgrensning av det relevante produktmarkedet... 13 2.1 Markedsavgrensningen i Anbefalingen... 13 2.2 Markedet for tilgang til og samtaleoriginering i mobilnett i Norge overblikk og historikk... 14 2.2.1 Innledning... 14 2.2.2 Overblikk... 14 2.2.3 Sluttbrukermarkedet... 15 2.2.4 Aktører på tilbudssiden i det relevante markedet... 16 2.2.5 Aktører og produkter på etterspørselssiden på grossistnivå i det norske mobilmarkedet... 19 2.3 Nærmere om avgrensningen av produktmarkedet... 21 2.3.1 Tilgang og samtaleoriginering... 22 2.3.2 Avgrensning mot tilgang til og originering i fastnettet... 23 2.3.3 Bredbåndstelefoni... 24 2.3.4 Skille mellom bedrifts- og privatkunder... 25 2.3.5 Forhåndsbetalte kontantkort/abonnement og etterbetalte abonnement 25 2.3.6 SMS (kortmeldingstjenester)... 26 2.3.7 Taletelefoni i 3G-nett... 27 2.3.8 Andre datatjenester... 28 2.3.9 Internasjonal roaming... 28 2.4 Konklusjon... 29 3 Avgrensning av det relevante geografiske markedet... 29 4 Analyse av markedet - enkel dominans... 31 4.1 Innledning... 31 4.2 Markedsandeler, lønnsomhet og strukturelle indikatorer... 32 4.2.1 Markedsandeler... 32 4.2.2 Lønnsomhet... 37 4.2.3 Foretakenes totale størrelse og erfaring med mobilvirksomhet... 39 4.3 Etableringshindringer... 39 4.3.1 Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar... 40 4.3.2 Ugjenkallelige kostnader... 41 4.3.3 Stordriftsfordeler... 42 4.3.4 Samproduksjonsfordeler... 45 4.3.5 Tilgang til finansielle ressurser... 45 4.3.6 Teknologisk forsprang... 46 4.3.7 Veksthindre... 47 4.3.8 Tilgang til distribusjons- og salgskanaler... 50 4.3.9 Vertikal integrasjon... 51 4.3.10 Kundenes valgmuligheter, tilgang til informasjon og eventuelle byttekostnader/innelåsingseffekter... 52 4.3.11 Produktdifferensiering/koblingssalg... 55 4.3.12 Regulatoriske etableringshindringer... 56 4.3.13 Frekvensressurser... 57 4.3.14 Oppsummert de viktigste etableringshindringer... 58 2

4.4 Andre kriterier og indikatorer... 59 4.4.1 Tilgang på grossistnivå... 59 4.4.2 Priser og prisutvikling... 59 4.4.3 Subsidiering av terminaler / annen markedsaktivitet... 63 4.4.4 Fravær av potensiell konkurranse... 64 4.4.5 Markedsmakt / forhandlingsstyrke på etterspørselssiden... 65 5 Analyse av markedet - kollektiv dominans... 66 5.1 Generelt om kollektiv dominans... 66 5.2 Kriterier for kollektiv dominans... 68 5.2.1 Markedskonsentrasjon... 68 5.2.2 Like markedsandeler... 68 5.2.3 Modent marked... 69 5.2.4 Mangel på teknisk innovasjon/moden teknologi... 69 5.2.5 Fravær av ledig kapasitet... 70 5.2.6 Transparens... 70 5.2.7 Homogene produkter... 71 5.2.8 Fravær av markedsmakt på etterspørselssiden... 71 5.2.9 Sanksjonsmekanismer... 72 5.2.10 Høye etableringshindringer... 72 5.2.11 Fravær av potensiell konkurranse... 73 5.2.12 Fravær eller lav grad av priskonkurranse... 73 6 Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling... 74 6.1 Generelt om sterk markedsstilling... 74 6.2 Vurdering av enkel dominans... 75 6.3 Vurdering av kollektiv dominans... 77 6.4 Konklusjon... 78 Ordliste...79 3

Sammendrag Dette dokumentet inneholder markedsanalysen som Post- og teletilsynet (PT) har foretatt av det som er vurdert å være det relevante markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. Markedsanalysene legges til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i markeder der det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene. Kapittel 2 inneholder en beskrivelse av markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett, både på sluttbruker- og grossistnivå. Kapitlet inneholder videre en vurdering og avgrensning av det relevante produktmarkedet som ESA har anbefalt. Etter PTs vurdering omfatter markedet følgende: tilgang til og samtaleoriginering (utgående taletelefoni) i offentlige GSM-nett og 3G-nett på grossistnivå tilgang ved forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement tilgang for privatkunder/husholdninger og bedriftskunder originerte SMS Etter PTs vurdering omfatter markedet ikke: tilgang til og samtaleoriginering i fastnett mobil bredbåndstelefoni internasjonal roaming PT har valgt å holde andre datatjenester enn SMS utenfor ved beregning av markedsandeler. Etter PTs oppfatning påvirker ikke dette resultatet av selve markedsanalysen. I kapittel 3 avgrenses det relevante geografiske markedet til Norge. Selve analysen av det relevante markedet, som munner ut i en vurdering og utpeking av aktør med sterk markedsstilling, fremgår av kapittel 4, 5 og 6. For at en tilbyder skal ha sterk markedsstilling i et marked, må markedsandelen som hovedregel ligge over 40-50 %. Tilbyderne i dette markedet i dag er Telenor Mobil AS og NetCom AS. NetCom har en markedsandel på grossistnivået like i overkant av 30 %. Dette er i utgangspunktet for lavt til å indikere sterk markedsstilling, særlig når det finnes en annen aktør i markedet med vesentlig høyere markedsandel. NetCom har riktignok styrket sin markedsandel over tid, men etter PTs oppfatning er det likevel ikke sannsynlig at markedsandelen i løpet av de nærmeste årene gjennom konkurranse vil komme opp på et nivå som indikerer sterk markedsstilling. Gjennomgangen av de relevante kriteriene i kapittel 4 viser etter PTs oppfatning heller ikke andre forhold som i særlig grad tilsier at NetCom har sterk markedsstilling alene. PT legger derfor til grunn at NetCom ikke kan anses å ha sterk markedsstilling alene i dette markedet. 4

Telenor Mobils markedsandel i sluttbrukermarkedet er i underkant av 60 %, mens markedsandelen som nettverksoperatør (i oppstrømsmarkedet ) ligger på nær 70 %. Telenor Mobils markedsandel ligger således godt over det nivå som normalt indikerer sterk markedsstilling. Telenor Mobils markedsandeler har vist en fallende tendens i flere år, men reduksjonen i markedsandel som nettverksoperatør må likevel karakteriseres som moderat. PT legger betydelig vekt på Telenor Mobils høye markedsandel i vurderingen av foretakets markedsstilling. På bakgrunn av den høye og forholdsvis stabile markedsandelen foreligger det også en rettslig presumpsjon for at Telenor har sterk markedsstilling. Høy markedsandel alene er ikke tilstrekkelig til å konkludere at en aktør har sterk markedsstilling. PT har derfor sett på flere andre kriterier som er relevante for å vurdere en aktørs stilling i markedet. Analysen munner ut i en samlet vurdering av alle kriteriene. Det vil være svært kostbart å duplisere nettverkene til Telenor Mobil eller NetCom, og dermed oppnå tilsvarende dekning uten nettverkstilgang som samlokalisering, nasjonal roaming og/eller annen infrastrukturdeling. At Telenor Mobil har mobilnett med svært bra dekning i Norge, indikerer at selskapet har markedsstyrke i det relevante markedet. Markedet har forholdsvis store etableringshindringer på nettverksnivå. Det er høye ugjenkallelige kostnader ved utbygging av mobilnett av en viss størrelse, spesielt knyttet til utbygging av infrastruktur i mindre tettbygde områder. PT legger til grunn at det er stordriftsfordeler ved nettverksvirksomhet i Norge. Betydelige faste kostnader ved utbygging av mobilnett i Norge samt forholdsvis lite etterspørselsgrunnlag på grunn av lav befolkningstetthet og lavt folketall, gjør trolig stordriftsfordelene vesentlige. PT legger videre til grunn at Telenor Mobil har større stordriftsfordeler enn NetCom. Telenor Mobil har også samdriftsfordeler knyttet til deler av konsernets øvrige virksomhet. Telenor er en hovedleverandør av innsatsfaktorer til NetCom gjennom sin posisjon som tilbyder av overføringskapasitet. Dette vil trolig også kunne bli tilfelle for nye nettverksoperatører. Mobiltettheten er høy i Norge, og det vil derfor være mye vanskeligere for nye operatører å skaffe nye kunder enn det var for Telenor og NetCom på 1990-tallet. Det er fortsatt vekst når det gjelder omsetning, men veksttakten er nå fallende. Man kan imidlertid vente vekst i omsetning fra nye tjenester, selv om det fortsatt er usikkert hvordan de nye inntektskildene vil virke på totalbildet. Videre er det fortsatt betydelig inntektspotensial for økt taletelefonitrafikk i mobilnett på grunn av overgang fra fastnett, men her vil inntektsøkningen trolig bli motvirket av reduserte priser. Det er for tiden ledige frekvensressurser i Norge, både for GSM og 3G. Den begrensede interessen ved de siste auksjonene av GSM- og UMTS-frekvenser, samt at to av fire UMTS-konsesjoner som ble lyst ut i 2000 ble levert tilbake, kan også indikere at det foreligger vesentlige etableringshindringer på nettverksnivå i mobilmarkedet. Prisnivå og prisutvikling gir ikke alene noe entydig og sikkert bilde av konkurransesituasjonen i det norske markedet og aktørenes markedsstyrke. Imidlertid gir prisutviklingen en viss indikasjon på at det har vært perioder med forholdsvis høy konkurranseintensitet mellom de eksisterende aktørene i sluttbrukermarkedet. Det er imidlertid verken Telenor eller NetCom som har vært prisledende i sluttbrukermarkedet de siste årene. Videreselgere og Tele2 har vært førende med å 5

presse sluttbrukerprisene nedover. Også annen markedsaktivitet, særlig økende markedsføring og subsidiering av håndsett, indikerer forholdsvis sterk konkurranse på sluttbrukernivå. Imidlertid har Telenor de siste par årene klart å holde sin posisjon i sluttbrukermarkedet når det gjelder markedsandeler. Uansett kan en ikke ut fra konkurransesituasjonen i sluttbrukermarkedet slutte at det er effektiv konkurranse på nettversnivå. En hovedgrunn til den konkurransen som observeres i sluttbrukermarkedet er at det er forholdsvis mange aktører med tilgang til Telenor og NetComs mobilnett som tilbyr tjenester i sluttbrukermarkedet. Det er i underkant av 20 videreselgere som konkurrerer om sluttkundene. Videre har Tele2 vært en offensiv aktør basert på sin MVNO-avtale med Telenor. Når det gjelder tilgang for videreselgere, har denne vært regulert under det gamle regelverket, blant annet med krav om kostnadsorienterte priser. Imidlertid virker det til å ha vært en del konkurranse på nettverksnivå mellom Telenor og NetCom for å tiltrekke seg videreselgere de siste årene. Ut fra de avtalene om MVNO-tilgang og nasjonal roaming som Telenor har inngått, kan det neppe sluttes at det er effektiv konkurranse i det relevante markedet. Når det gjelder nasjonal roaming-avtalen som Teletopia har fått og MVNO-avtalene som er inngått i senere tid, har Telenor hatt et krav om å gi tilgang. Telenor Mobils svært høye markedsandel på nettverksnivå og sterke posisjon i sluttbrukermarkedet, de forholdsvis høye etableringshindringene på nettverksnivå og manglende konkurranse for andre tilgangsformer enn videresalg, indikerer i betydelig grad at det ikke er effektiv konkurranse mellom de eksisterende tilbyderne i markedet og at Telenor har sterk markedsstilling. Etter PTs oppfatning kan Telenor i stor grad opptre uavhengig av NetCom, andre konkurrenter og sluttbrukerne. Telenor har klart å opprettholde en svært høy markedsandel på nettverksnivå, på tross av økt konkurranseintensitet i sluttbrukermarkedet og bevegelse i kundemassen. Fordi det er forholdsvis høye etableringshindringer på nettverksnivå i det norske mobilmarkedet, mener PT at den potensielle konkurransen er begrenset, selv om den er til stede. 3 har fått tillatelse og vil muligens bygge nett i Norge. Nordisk Mobiltelefon bygger for tiden ut sitt CDMA450-nettverk, som særlig er tiltenkt brukere der GSM/UMTS-nettene ikke har dekning. Imidlertid er det lite som tyder på at disse tilbyderne utgjør noe betydelig potensiell konkurranse og svekker markedsstyrken til de eksisterende nettverksoperatørene. Den potensielle konkurransen påvirkes også av i hvilken grad det gis tilgang til eksisterende mobilnett og infrastruktur gjennom for eksempel samlokalisering og nasjonal roaming. PT kan ikke se at forholdene ovenfor vil endre seg avgjørende i løpet av de nærmeste årene. På bakgrunn av vurderingen av markedsandeler alene, mener PT at det en presumpsjon for at Telenor alene har sterk markedsstilling i det relevante markedet. Videre taler den samlete vurderingen av kriteriene for enkel dominans klart for at Telenor Mobil alene har en økonomisk styrke i det relevante markedet som gjør at selskapet i stor grad kan opptre uavhengig av NetCom og andre konkurrenter, kunder og forbrukere. Blant annet på bakgrunn av høringssvarene i første nasjonale høring av markedsanalysen, har PT sett det nødvendig å foreta en vurdering om Telenor Mobil og NetCom sammen har kollektiv dominans i dette markedet. Denne vurderingen fremgår av kapittel 5 og 6. Visse strukturelle forhold i markedet gjør det mulig for aktørene å delta i et stilletiende samarbeid. 6

På den annen side er det betydelige skjevheter i markedsandeler, mobilmarkedet er innovasjonsdrevet og både Telenor Mobil og NetCom gir tilgang på grossistnivå til eksterne tilbydere. Telenor Mobil og NetCom har trolig større incitament til å konkurrere mot hverandre på pris og posisjonere seg i markedet enn til stilltiende å samarbeide. Dette gjelder både på sluttbruker- og grossistnivå. Videre er etter PTs mening TeliaSoneras oppkjøp av Chess/Sense også en indikasjon på at det ikke er stilletiende samarbeid i markedet. PT har på bakgrunn av vurderingene over, sett i sammenheng med føringene fra EFretten og Retningslinjene for markedsanalyser, ikke kunnet finne konkrete holdepunkter for å hevde at det pågår et stilltiende samarbeid mellom Telenor Mobil og NetCom, verken på sluttbruker- eller grossistnivå. På bakgrunn av analysen er det PTs vurdering at Telenor ASA alene har sterk markedsstilling i markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. 7

1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysen 1. Dette dokumentet inneholder markedsanalysen som Post- og teletilsynet (PT) har foretatt på det som er vurdert å være det relevante grossistmarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon. Det foretas en avgrensning av både produktmarkedet og det geografiske markedet, samt en analyse av det relevante markedet. Markedsanalysen legges til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i markedet dersom det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. 2. Dokumentet har vært på høring, og analysen gir uttrykk for PTs vurdering av situasjonen i det aktuelle markedet. 3. PT har lagt til grunn de 18 markedene som er definert av EFTA Surveillance Authority (heretter omtalt som ESA) som relevante for sektorspesifikk regulering. 4. Markedet og analysen av det er imidlertid ikke fastlagt en gang for alle, men vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger naturlig måtte gjennomføres relativt hyppig. Denne analysen har en tidshorisont på to til tre år. Markedsanalysen er derfor begrenset fremadskuende, jf. Retningslinjene pkt. 20. 1.1 Bakgrunn 5. I mars 2002 vedtok Den Europeiske Union (EU) fire nye direktiver som skal utgjøre det regulatoriske rammeverket for elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske kommunikasjonstjenester i tiden fremover. I tillegg ble et femte direktiv vedtatt i oktober 2002. Direktivene, som er EØS-relevante, trådte i kraft med virkning for Norge 1. november 2004 da de ble inntatt i EØS-avtalen og gjort gjeldende for EØS-området. De fem direktivene er Rammedirektivet - Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services; Tilgangsdirektivet - Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities; Autorisasjonsdirektivet - Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services; USO-direktivet - Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services ; and Personverndirektivet - Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector. 6. Det nye regulatoriske rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØS-området, begrense etableringshindringer og tilrettelegge for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne.

7. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 1 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense geografiske markeder. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke hvorvidt noen tilbydere har sterk markedsstilling, samt fatte vedtak om at det finnes eller ikke finnes tilbydere med sterk markedsstilling i hvert av de relevante markedene. 3. Ilegge forpliktelser på de tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling. 8. Dette dokumentet inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2). Dokumentet ble sendt på høring første gang 9. desember 2003, og PT mottok da kommentarer fra Konkurransetilsynet, NetCom AS, Sense Communications International AS, Telenor ASA, Tele2 Norge AS og Ventelo Norge AS. Disse kommentarene medførte enkelte endringer i analysen. Især har høringssvarene medført at PT har foretatt en grundigere analyse av hvorvidt det kan sies å foreligge en situasjon med kollektiv dominans i marked. 9. I perioden 24. mai 2005 til 29. juni 2005 var markedsanalysen på ny nasjonal høring, sammen med varsel om vedtak for markedet. Etter dette er relevante kommentarer til markedsanalysen innarbeidet, og analysen er oppdatert (se vedlegg 2 for oppsummering av sistnevnte høring). 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen 10. Med bakgrunn i blant annet EUs fem direktiver som nevnt over, har Stortinget vedtatt lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 2, som trådte i kraft 25. juli 2003. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling lyder etter 3-1 slik: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 11. Vilkåret sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under nytt rammedirektiv for elektroniske kommunikasjonstjenester: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 3 1 Metode for markedsanalyse, 6. januar 2005, PT. 2 Ekomloven er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-083.html. 3 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14/07/2004. 9

Anbefaling om relevante markeder (heretter omtalt som Anbefalingen ) 4 12. Dokumentene er tilgjengelige på PTs hjemmeside www.npt.no under menyvalget SMP. 13. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling, og vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende, og PT har derfor i et eget metodedokument utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det er det til enhver tid oppdaterte metodedokumentet som danner utgangspunkt for de markedsanalyser PT foretar. 5 14. I henhold til ekomloven skal ex-ante regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markeder. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges aktører med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. Bærekraftig konkurranse i denne sammenheng betyr at det ikke er noen aktør i det relevante markedet som alene eller sammen med andre har sterk markedsstilling. Se mer om dette under Generelt om markedsavgrensning, kapittel 1.3. 15. Metode for markedsanalyse utarbeidet av PT er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene skal derfor foretas i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Dersom det skulle vise seg å være uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 16. Metode for markedsanalyse legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode og dermed vil ligge nært opp til alminnelig konkurranserett, vil PTs vurderinger være motivert av behovet for generell ex-ante regulering, mens konkurransemyndighetenes vurderinger som hovedregel er ex-post i forbindelse med konkrete saker. Konkurransetilsynets og PTs vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende selv innenfor samme eller overlappende markeder. 1.3 Generelt om markedsavgrensing 17. Som angitt ovenfor, må PT i forbindelse med markedsanalysene vurdere om ESAs definerte markeder passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. Deretter 4 EFTA Surveillance Authority Recommendation 14/07/2004 med Kommisjonens Explanatory Memorandum 2003/311/EC. 5 Oppdatert versjon av PTs metodedokument er å finne på www.npt.no. 10

må det vurderes om forholdene i markedet er av en slik art at det er behov for sektorspesifikk regulering. Produktmarkedet 18. Av Anbefalingen fremgår at beskrivelsen/avgrensningen av produktmarkedet skal baseres på en vurdering av etterspørsels- og tilbudssidesubstitusjon. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester som er tilstrekkelige substituerbare for brukerne. 19. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter sluttbrukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 20. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikkesubstituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 21. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 6, hvor man søker å finne det mest avgrensede marked der en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen tar man utgangspunkt i en marginal, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet, med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter foretar man en vurdering av effekten av prisøkningen i det aktuelle markedet, og vurderer totaleffekten på produsentens omsetning som følge av prisøkningen. Det vesentlige å fastslå er hvorvidt en slik prisøkning er lønnsom for produsenten. 22. Anbefalingen stiller ikke et absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensning for markedsanalysene. En slik test vil uansett ikke alene kunne være avgjørende. Beskrivelsen av SSNIP-testen i Anbefalingen bør forstås som en beskrivelse av en fremgangsmåte og et sett av begreper for å vurdere markedsavgrensning. I de enkelte analysene vil det være naturlig og hensiktsmessig å basere en avgrensning på de begreper og den fremgangsmåte som SSNIP-testen beskriver selv om metoden ikke benyttes i sin formelle numeriske form. 23. Et ytterligere vurderingskriterium ved markedsavgrensning er om det er felles prisingsbegrensning mellom produkter. I slike tilfeller kan en vente at både tilbyder og de som etterspør produktene i betydelig grad ser prising av produktene samlet, og at det derfor er den samlede prisen som er av betydning for etterspørselen. Slik felles prisingsbegrensning kan tilsi at produktene er i samme marked, selv om i utgangspunktet verken etterspørsels- eller tilbudssidesubstitusjon tilsier dette. Det geografiske markedet 24. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. De ytre geografiske grensene for det relevante produktmarkedet vil som hovedregel utgjøres av nettets utstrekning og det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. Hvorvidt det skal foretas en nærmere geografisk avgrensning av markedet, vil bero på en vurdering av substituerbarheten av de aktuelle produkter og tjenester på tilbuds- og 6 Small but Significant Non-transitory Increase in Price. Se Retningslinjene pkt. 40. 11

etterspørselssiden, ved en varig, marginal, men signifikant, prisøkning som beskrevet ovenfor. 25. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan bare definere regionale eller nasjonale markeder. 26. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig avhengig av om vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på tildels andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 27. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. Definisjon av avvikende relevante produktmarkeder/tilleggskriterier 28. Det kan bli aktuelt å definere markeder som avviker fra de markedene som er forhåndsdefinert i Anbefalingen. I så tilfellet skal konsultasjonsprosedyren i ekomloven 9-3 følges. Når det relevante produktmarkedet er definert, skal følgende tilleggskriterier, i henhold til Anbefalingen pkt. 3.3, foreligge for at markedet skal kvalifisere til sektorspesifikk ex-ante regulering på det elektroniske kommunikasjonsområdet: 1. Det foreligger strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante produktmarkedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse. 7 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 7 Anbefalingen benytter her begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. Retningslinjene definerer dette til å være et marked hvor aktører med sterk markedsstilling er fraværende, jf punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, det vil si slik at tilstedeværelse av en aktør med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT antar likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 12

2 Avgrensning av det relevante produktmarkedet 2.1 Markedsavgrensningen i Anbefalingen 29. I avgrensningen av det relevante markedet tar PT utgangspunkt i beskrivelsen av det aktuelle markedet i Anbefalingen og de tilhørende merknadene. Etter en kort oversikt over det aktuelle markedet i Norge, foretar PT så blant annet vurderinger av substitusjonsmuligheter på etterspørselssiden på sluttbrukernivå. Markedet avgrenses altså først på sluttbrukernivå, i tråd med merknadene til Anbefalingen. 8 Deretter ses det på hvilke virkninger disse vurderingene vil få for avgrensningen av det relevante markedet på grossistnivå. PT ser også på om det er særnorske forhold som kan fordre en annen markedsavgrensning enn den i Anbefalingen. 30. Det relevante produktmarkedet svarer til marked 15 i Anbefalingen: Tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett. 9 I det følgende vil det bli gitt en kort oppsummering av markedsavgrensningen for dette markedet, jf. Anbefalingen og tilhørende merknader. 31. I merknadene til Anbefalingen omtales sluttbruker- og grossistmarkeder på mobilområdet. Flere separate mobilmarkeder kan defineres på sluttbrukernivå, herunder markeder for tilknytning til mobilnettet samt utgående og innkommende samtaler. 32. Det anføres også at eventuelle delmarkeder for tilgang, originering og terminering i sluttbrukermarkedet bør analyseres samlet, blant annet fordi kunder normalt ønsker tilgang til mobilnett for både å ringe ut og motta samtaler (tale), men også for å sende/motta SMS og bruke andre mobile tjenester. I følge Anbefalingen er det usikkert om husholdninger og bedrifter er i samme marked på sluttbrukernivå. Det anses imidlertid å være forholdsvis høy grad av substituerbarhet både på etterspørsels- og tilbudssiden. Tilknytning til mobilnett i form av forhåndsbetalte kontantkort eller abonnement (pre paid) og etterbetalt abonnement (post paid) vurderes å være tilstrekkelig substituerbare både på etterspørselssiden og tilbudssiden til å være i samme marked, jf. også merknadene til Anbefalingen. Sluttkundene etterspør også mobiltjenester når de er i utlandet. Tilgang blir i utlandet gitt gjennom såkalt internasjonal roaming. I et etterspørselsperspektiv må internasjonal roaming antas å utgjøre et eget sluttbrukermarked. Imidlertid vil det på tilbudssiden være substitusjon som i følge Anbefalingen tilsier at det kan defineres et bredere utgående samtalemarked på sluttbrukernivå som inkluderer nasjonale og internasjonale samtaler, samt roamingsamtaler. 33. Det følger videre av Anbefalingen at det også for en tilbyder av mobiltelefonsamtaler på sluttbrukernivå kreves tilgang til mobilnettet og mulighet til å tilby utgående og inngående telefonsamtaler til sluttkundene. Sluttkundens etterspørsel etter abonnement/tilgang og utgående samtaler motsvares i grossistleddet av tilgang til 8 I henhold til merknadene til Anbefalingen er det naturlige utgangspunkt ved identifisering og avgrensning av markeder, en karakterisering av sluttbrukermarkeder over en gitt tidshorisont, for deretter å identifisere relevante grossistmarkeder (jf. Anbefalingens Explanatory Memorandum pkt. 3.1). 9 Det relevante markedet fra Anbefalingen: Access and call origination on public mobile telephone networks, referred to (separately) in Annex I (2) of the Framework Directive in respect of Directives 97/33/EC and 98/10/EC. 13

og samtaleoriginering i mobilnettet. En grunnleggende innsatsfaktor for mobiltelefoni og andre mobiltjenester er altså mobilnett. Tilgang til mobilnett og utgående samtaler (samtaleoriginering) er i utgangspunktet ikke substituerbare tjenester på etterspørselseller tilbudssiden. Under de eksisterende tekniske løsninger tilbys de imidlertid samlet av nettverksoperatøren og under samme prisingsbegrensninger. 10 Anbefalingen konkluderer derfor med at tilgang og samtaleoriginering er i samme marked på grossistnivå. 34. Anbefalingen oppstiller tre ulike grossistmarkeder på mobilområdet: Markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilnett (marked 15), samtaleterminering i individuelle mobilnett (marked 16) og internasjonal roaming i de nasjonale markedene (marked 17). Anbefalingen har ingen relevante sluttbrukermarkeder på mobilområdet. 35. I Anbefalingen oppstilles det ingen egne relevante markeder for SMS og/eller datatjenester. 36. I merknadene til Anbefalingen er det varslet at markedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett sannsynligvis ikke vil bli inkludert i fremtidige reviderte utgaver av Anbefalingen. 11 Det skal imidlertid påpekes at PT også i fremtiden skal foreta konkrete vurderinger av konkurransesituasjonen i Norge før Anbefalingen enten følges eller fravikes. 2.2 Markedet for tilgang til og samtaleoriginering i mobilnett i Norge overblikk og historikk 2.2.1 Innledning 37. I dette kapittelet gir PT en kort oversikt over det norske mobilmarkedet, med særskilt oppmerksomhet på grossistmarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i mobilnett. Det gis blant annet en oversikt over de viktigste aktørene i markedet, både på tilbuds- og etterspørselssiden. 38. Det relevante markedet er et marked på grossist-/nettverksnivå. En mer presis avgrensing/definisjon av markedet gjøres i kapittel 2.3. 39. I merknaden til Anbefalingen (s. 7) legges det til grunn at identifisering og definisjon av relevante markeder skal ta utgangspunkt i en beskrivelse av sluttbrukermarkedene over en gitt tidshorisont. Når markedene som omfatter tilbud til og etterspørsel fra sluttbrukere er identifisert, vil disse danne bakgrunn for identifisering av grossistmarkedene, som er markeder for etterspørsel etter og tilbud av produkter som tredjeparter benytter i sine tilbud i sluttbrukermarkedene. Dette innebærer at også ved analysene av grossistmarkedene har PT sett hen til de tilhørende sluttbrukermarkedene. 2.2.2 Overblikk 40. Televerket (nå Telenor ASA, heretter omtalt som Telenor ) etablerte tidlig på 1980-tallet NMT 450-nett og senere også NMT 900. Telenor og NetCom AS (heretter NetCom ) ble i slutten av 1991 tildelt konsesjon for å anlegge, eie og drive mobilnett 10 Både operatør og de som etterspør ser i betydelig grad prising av enkeltelementene samlet, det er den samlede prisen som er av betydning for etterspørselen etter pakken. 11 Se Anbefalingen pkt. 4.3.1, Access and Call Origination. 14

av typen GSM 900. Høsten 1993 ble de første GSM-tjenestene lansert kommersielt. NetCom og Telenor ble tildelt konsesjon for DCS 1800 i 1998. I desember 2000 fikk Telenor og NetCom konsesjon for UMTS-mobilnett. 41. Den første avtalen om tilgang til mobilnett (en videresalgsavtale, også omtalt som tjenesteleverandøravtale eller service provider avtale) ble inngått i slutten av 1999. Avtalepartnerne var Telenor Mobil og Sense. Per i dag er det i underkant av 20 selskaper som tilbyr mobiltelefoni til privat- og bedriftsmarkedet gjennom videresalgsavtaler med enten Telenor Mobil, NetCom eller begge. 12 42. Fra 2000 frem til desember 2003 tilbød Tele2 Norge AS (Tele2) mobiltjenester basert på tjenesteleverandøravtale med Telenor Mobil. Tele2 inngikk september 2002 MVNO-avtale med Telenor Mobil. Avtalen gir Tele2 tilgang til Telenor Mobils 2Gog 3G-nett i Norge, samtidig som Telenor gis tilgang til Tele2s mobilnett i Sverige. Fra desember 2003 har Tele2 tilbudt mobiltjenester basert på den inngåtte MVNOavtalen. Høsten 2005 inngikk TDC Song og Ventelo avtaler om MVNO-tilgang til Telenors mobilnett. 43. Teletopia Mobile Communications AS (Teletopia) ble i januar 2002 tildelt konsesjon for å anlegge, inneha og drive et offentlig telenett med bruk av frekvenser i 1800 MHz-båndet. Samtidig ble BaneTele tildelt konsesjon for frekvenser i 900 MHzbåndet. Denne konsesjonen er senere overdratt til Harald A. Møller AS (MøllerGruppen). 44. Videre ble Hi3G Access Norway ( 3 ) i september 2003 gitt tillatelse til bruk av frekvenser som er avsatt til tredjegenerasjons mobilkommunikasjonssystem (3G) i Norge. 45. Nordisk Mobiltelefon AS ble i desember 2004 tildelt tillatelse til bruk av frekvenser i 450 MHz-båndet, og har begynt å bygge mobilnett basert på CDMAteknologi. 2.2.3 Sluttbrukermarkedet 46. Tjenesteleverandører tilbyr sluttbrukerne i privat- og bedriftsmarkedet tilgang til mobilnett og -tjenester gjennom forhåndsbetalt kontantkort/abonnement og etterbetalt abonnement. De priskomponentene man vanligvis finner er etableringsavgift, månedsavgift, startpris og minuttpris per samtale samt stykkpris per SMS/MMS og pris per megabyte for dataoverføring. For forhåndsbetalte kontantkort/abonnement betales det ikke abonnementsavgift, til gjengjeld er gjerne minuttprisen noe høyere. For begge tilgangsformene er det vanlig å operere med en etableringsavgift på 0-300 kroner. 13 47. Sluttbrukerne får tilgang til mobiltjenester som tale, SMS, MMS og andre datatjenester. Disse tjenestene tilbys generelt innenfor samme abonnement, dvs. bundlet. Mobile datatjenester, som såkalt mobilt Internett, samt en rekke ulike innholdstjenester har kommet for fullt de siste årene. I tillegg får sluttbruker tilgang til såkalt internasjonal roaming, det vil si at den enkelte bruker kan benytte sin mobiltelefon til å ringe og motta samtaler samt bruke enkelte datatjenester ved opphold utenfor det landet han/hun har etablert abonnementsforhold i. 12 Oversikt over tilbydere av mobiltjenester finnes på http://www.npt.no. 13 For en fullstendig oversikt over sluttbrukerprisene i privatmarkedet henvises det til www.telepriser.no. 15

48. Ved utgangen av juni 2005 var det i overkant av 4,8 millioner mobilkunder i Norge, og dermed en mobiltetthet på om lag 104 %. Det må imidlertid understrekes at det reelle antall sluttbrukere er lavere fordi enkelte sluttbrukere har flere abonnement og/eller kontantkort. Det har vært en sterk vekst i mobiltetthet i Norge, fra ca. 47 % i 1998 til 75 % i 2000, 102 % i 2004 og altså 104 % etter første halvår 2005. Veksten har avtatt noe de siste årene. Økt bruk av maskin-til-maskin -abonnement (for eksempel til bruk for hytteoppvarming og betalingsterminaler) har vært med på å bringe mobiltettheten til over 100 %. Omsetning 2004 Inntekter originert trafikk 2 287 1 507 426 7 255 Termineringsinntekter Inntekter av SMS Abonnement, innmelding 1 844 Tilleggstjenester og øvrige 3 337 Roaminginntekter, utenlandske abonnenter i Norge Figur 1: Totalomsetning i mobilmarkedet 2004 inklusive internasjonal roaming og terminering. Tall oppgitt i millioner kroner. (Kilde: Det norske telemarkedet 2004, PT) 49. Som det fremgår av figur 1, var totalomsetningen i mobilmarkedet i 2004 om lag 16,7 milliarder kroner inklusive internasjonal roaming og terminering, eksklusiv mva. 2.2.4 Aktører på tilbudssiden i det relevante markedet Eksisterende tilbydere i GSM-markedet 50. På tilbudssiden på grossist-/nettverksnivå i mobilmarkedet finner man i dag Telenor Mobil AS (heretter Telenor Mobil 14 eller bare Telenor) og NetCom. 15 Både Telenor Mobil og NetCom har tilnærmet landsdekkende GSM-nett (GSM 900/1800). Begge disse selskapene opererer som nettverksoperatører, tjenesteleverandører og innholdsleverandører, og må således betraktes som vertikalt integrerte selskaper. Begge selskapene er i dag pålagt forpliktelser om å gi tilgang til sine GSM-nett. Dette følger av at selskapene har vært ansett for å ha sterk markedsstilling i GSM-markedet, jf. teleloven 2-1 første ledd jf. offentlignettforskriften kapittel 4 og ekomloven 13-2. 14 Telenor Mobil er et heleid datterselskap av Telenor ASA. Da denne markedsanalysen omhandler mobilmarkedet i Norge, vil det imidlertid i det følgende oftest bli henvist til Telenor Mobil. 15 NetCom AS er i dag et heleid datterselskap av TeliaSonera AB (TeliaSonera). Da denne markedsanalysen omhandler mobilmarkedet i Norge, vil det imidlertid i det følgende bli henvist til NetCom. 16

51. Telenor Mobil er et heleid datterselskap av Telenor ASA (Telenor). Telenor eier det meste av infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon i Norge, både det faste aksessnettet, overføringskapasitet mv. 16 Telenor har eierinteresser i 12 mobilselskap i Europa og Asia, blant annet eier de Sonofon i Danmark og Telenor Mobil Sverige AB i Sverige. Telenor har også nylig kjøpt Vodafones mobilvirksomhet i Sverige. 52. NetCom ble etablert på slutten av 1980-tallet og ble som den første private teleaktøren i Norge tildelt konsesjon i november 1991 for GSM. NetCom eies av TeliaSonera AB. TeliaSonera, som er det største telekonsernet i Norden, har også mobilvirksomhet i Sverige (Telia), Finland (Sonera) og Danmark (Telia). TeliaSoneras virksomhet omfatter de fleste områdene innen sektoren for elektronisk kommunikasjon. 17 UMTS 53. Det er for tiden tre selskaper som innehar UMTS-konsesjon/tillatelse i Norge: Telenor Mobil, NetCom og 3. 54. Telenor Mobil og NetCom ble i desember 2000 tildelt konsesjon for å anlegge, inneha og drive et offentlig telenett av type UMTS sammen med Broadband Mobile ASA og Tele2. 55. På bakgrunn av Broadband Mobiles konkurs høsten 2001 og Samferdselsdepartementets påfølgende tilbaketrekking av konsesjonen, samt at Tele2 i november 2002 leverte tilbake sin konsesjon for utbygging og drift av tredje generasjons mobilnett, ble de to ledige 3G-konsesjonene auksjonert ut sommeren 2003. I henhold til St.meld. nr. 18 (2002-2003) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 32 (2001-2002) om situasjonen i den norske mobilmarknaden, jf. Innst. S. nr. 192 (2002-2003) ble minstekravene til dekningsomfang og utbyggingshastighet redusert i forhold til første tildeling av konsesjoner. Nye innehavere av 3G-tillatelser er nå forpliktet til å gi 3G-dekning til 30 % av befolkningen innen seks år fra konsesjonsutdelingen. 18 I tillegg er kravet om betaling av minstepris på 200 millioner kroner per konsesjon/tillatelse frafalt. 56. Kun 3 la inn bud (62 millioner kr) og fikk 20. september 2003 tillatelse til bruk av frekvenser som er avsatt til 3G i Norge. 57. UMTS-utbyggingen viste seg å bli forsinket over store deler av Europa. Hovedårsakene til dette er dels den generelle økonomiske tilbakegangen i tiden etter konsesjonstildelingene og dels forsinkelser som har oppstått i arbeidet med å utvikle en felles standard for UMTS. Dette har igjen gitt seg utslag i forsinkelser på utstyrsiden, både når det gjelder nettverksutstyr og når det gjelder håndsett. 58. I behandlingen av St.meld. nr. 32 (2001-2002) og St.meld. nr 18 (2002-2003) ble derfor Telenor Mobil og NetCom gitt utsettelse av utbyggingen av UMTS-nettene på 15 måneder uten å betale kompensasjon til staten. 16 En beskrivelse av Telenor finnes blant annet på http://www.telenor.no/om/. 17 En beskrivelse av TeliaSonera finnes på http://www.teliasonera.se/channelfront1/0,2855,l-se_h- 12453,00.html 18 Ved forrige utlysning ble minstekravet til dekning satt til 12 gitte tettsteder. I utlysningens pkt 4.2 heter at 90 prosent av befolkningen i hver av de 12 tettstedene skal være dekket innen fem år etter tildelingen av konsesjonen.. 17

59. Telenor åpnet sitt UMTS-nett for kommersiell drift 1. desember 2004. NetCom åpnet sitt UMTS-nett i februar 2005, men i starten bare for datatrafikk. 19 60. 3 er allerede sterkt til stede i Norden gjennom virksomhet både i Sverige og Danmark. Selskapet har om lag 9 millioner kunder (per august 2005) fordelt på Australia, Østerrike, Italia, Sverige, Storbritannia, Danmark, Irland og Hong Kong. Selskapet rapporterte i august 2005 at de hadde i overkant av 400 000 kunder i Skandinavia. 20 450 MHz båndet 61. Frekvensbåndet som frem til 31. desember 2004 ble benyttet til NMT 450, er som et resultat av auksjon i juni 2004 tildelt selskapet Nordisk Mobiltelefon AS (Nordisk Mobiltelefon). Frekvenstillatelsen inneholder visse krav til geografisk dekning. Dekning skal i hovedsak tilbys i områder som i dag mangler eller har dårlig kvalitet på GSM-dekningen. Det er også stilt krav om at nettet skal støtte tjenester som tilsvarer de tjenester som vanligvis forbindes med mobiltelefoni. Utbygging i henhold til minimumskravene skulle vært gjennomført innen 15. september 2005, og det skal tilbys tilgang til det offentlige mobilkommunikasjonsnettet. 62. Nordisk Mobiltelefon tar sikte på å etablere et tredje generasjons mobilnett basert på standarden CDMA450. 63. CDMA450 støtter utenom grunnleggende taletjenester også datatjenester, bl.a. samtlige typiske tilleggstjenester som SMS, MMS, e-mail, wap/web-browsing etc. Standarden finnes i flere versjoner. CDMA450 1X beskrives ofte som en 2,5G teknologi og sammenlignes med GSM/EDGE. CDMA450 EV-DO (Data Only) etableres i parallell med 1X og gir en dataoverføringskapasitet som er 1,5 til 2 ganger høyere enn UMTS. CDMA450-nett har blitt etablert i 20 land, og tilsynsmyndigheter i en rekke andre land, herunder Brasil og India, vurderer å åpne for etablering av 3Gnett i 450 MHz-båndet. 64. Den foreløpig begrensede markedsstørrelsen regnes som et av de største hindrene for utbredelsen av standarden. Prisene på håndsett er relativt høye og utvalget begrenset. Fordelen med standarden er at den muliggjør etablering av 3G-nett med langt lavere kapital- og driftskostnader enn UMTS. 65. På tross av den store oppmerksomheten standarden har fått, anser PT det ikke som sannsynlig at Nordisk Mobiltelefon vil komme til å konkurrere i nevneverdig grad med eksisterende GSM/UMTS-tilbydere om ordinære sluttbrukere innenfor denne analysens tidshorisont. Per 1. november 2005 står 55 basestasjoner ferdige i Norge og nettet er operativt. Selskapet har likevel ikke lansert noen tjenester kommersielt. Nordisk Mobiltelefon har dessuten satt som mål å i første omgang selge datatrafikk i distriktene samt levere telefoni til nisjebrukere som jegere og fiskere. 21 Håndsettene vil derfor i første omgang ikke være kompatible med GSM- og UMTS-nettene, noe som blant annet utelukker roaming. Sluttbrukere vil trenge to mobiltelefoner dersom de ønsker å få landsdekkende dekning og/eller benytte telefonen i Europa. Slik PT ser det, vil dette sannsynligvis føre til at ordinære sluttbrukere ikke vil se på taletelefonitjenesten som et substitutt for GSM/UMTS i løpet denne analysens levetid. 19 Oppdaterte opplysninger om selskapenes dekningsområder for sine UMTS-nett kan finnes på henholdsvis Telenors og NetComs hjemmesider. 20 Se http://202.66.146.82/listco/hk/hutchison/interim/2005/intrep.pdf 21 Se blant annet informasjon på selskapets hjemmeside, www.nordiskmobiltelefon.no. 18

2.2.5 Aktører og produkter på etterspørselssiden på grossistnivå i det norske mobilmarkedet 66. På etterspørselssiden kan man grovt sett dele inn aktørene i to grupper: aktører med eget mobilnett (inkludert radionett) og aktører uten eget mobilnett. Produktene netteierne Telenor og NetCom tilbyr disse aktørene kan i utgangspunktet deles i fire: samlokaliseringsavtaler, avtaler om nasjonal roaming, avtaler om MVNO-tilgang (Mobile Virtual Network Operator) og tjenesteleverandøravtaler. Det er en glidende overgang mellom de tre sistnevnte tilgangsformene. Aktører med egen nettinfrastruktur/radioinfrastruktur 67. Som nyere aktører som har eller vil kunne få egen radioinfrastruktur, finner man nettverksoperatørene Teletopia og MøllerGruppen på GSM, 3 på UMTS og Nordisk Mobiltelefon på CDMA 450-teknologien. På sikt kan disse aktørene også bli tilbydere i grossistmarkedet, men er foreløpig å regne som aktører på etterspørselssiden. 68. Teletopia har bygget ut et GSM 1800-nett i Oslo og opplyser at nettet gir dekning for 180 000 mennesker i Oslo-området. De øvrige tilbyr foreløpig ikke tjenester i sluttbrukermarkedet. 69. Disse aktørene kan etterspørre tilgang til de eksisterende GSM- og 3G-nettene blant annet i form av nasjonal roaming, samlokalisering og annen infrastrukturdeling. Telenors avtale om nasjonal roaming 70. Formålet med nasjonal roaming er å gi mobiloperatører med begrenset utbygd radioinfrastruktur mulighet til å benytte seg av andre mobiloperatørers radioinfrastruktur, for slik å kunne tilby egne sluttkunder bedre dekning. 71. Foreløpig eksisterer det kun én avtale om nasjonal roaming; mellom Telenor og Teletopia. Avtalen gjør det mulig for Teletopias egne kunder å benytte mobiltelefonen utenfor Teletopias dekningsområde. Avtalen omfatter 2G-taletelefoni, SMS og dataoverføring. Det er mulig å forhandle om andre tjenester. 72. Telenor krever faste takster for tale-, SMS - og datatrafikk. Teletopia er selv ansvarlig for fakturering av sluttkunder, kundeservice og utstedelse av SIM-kort. Avtalen inneholder ingen mekanismer som skal hindre en operatør i å bytte til et annet nettverk. Videreselgere/tjenesteleverandører uten eget radionett 73. Tjenesteleverandørene uten eget radionett tilbyr sluttbrukerne tilgang til mobilnett og -tjenester. I tillegg til de vertikalt integrerte nettverksoperatørene Telenor Mobil og NetCom, består tjenesteleverandørleddet av selskaper som har inngått tjenesteleverandøravtaler (også kalt videresalgs- eller service provider-avtaler 22 ) og/eller MVNO-avtaler med nettverksoperatørene. Tjenesteleverandørene markedsfører og selger abonnement/kontantkort i eget navn og med egne priser. De står også selv for kundeservice og fakturering av egne kunder. For videreselgerne foretas det alt vesentligste av den tekniske tjenesteproduksjonen av nettverksoperatøren. MVNOer kan utføre mer av tjenesteproduksjonen selv. 22 Både Telenor Mobil og NetCom, som tilbydere med sterk markedsstilling i henhold tidligere regelverk, er forpliktet til å ha standardavtaler for videresalg i henhold til offentlignettforskriften 3-3. Avtalene er tilgjengelig på selskapenes hjemmesider på Internett. 19

Telenors MVNO-avtaler 74. Tele2 inngikk i september 2002 en avtale med Telenor Mobil som gir selskapet MVNO-tilgang i Telenors GSM- og UMTS-nettverk i Norge. TDC Song offentliggjorde den 25. oktober 2005 at de hadde inngått en liknende avtale. Det samme gjorde Ventelo i en pressemelding den 8. november 2005. Begge disse tilbydere vil begynne å markedsføre mobiltjenester overfor bedriftskunder i første del av 2006. 75. En MVNO har alle tekniske systemer som er nødvendige for samtrafikk med andre nettverksoperatører, men har i motsetning til tilbydere som etterspør nasjonal roaming ikke egne frekvensressurser eller eget radionett. Som MVNO vil tilbyderen ha egen IMSI-kode (International Mobile Subscriber Identity Code), egen nettverkskode (MNC) og tilby egne abonnement (SIM-kort) og tjenester til sluttbrukerne. En MVNO kan også bli tilbyder i grossistmarkedet ved å knytte til seg egne tjenesteleverandører. 76. MVNO-avtaler gir en virtuell tilbyder tilgang til nødvendige radioressurser i netteierens mobile nettverk. Kontraktsparten er selv ansvarlig for alle øvrige innsatsfaktorer slikt som kundeservice, fakturering, SIM-kort og deler av infrastrukturen. 77. I følge Telenors standardavtale må en MVNO dekke en tilgangsavgift på 20 mill. NOK fordelt på 4 mill. NOK per år i en femårsperiode. Utover dette opererer Telenor med separate priser for taletrafikk, SMS og datatjenester. MVNOer kan oppnå rabatter basert på det gjennomsnittlige månedlige volumet taletrafikk. 78. Dersom MVNOen sier opp avtalen, vil Telenor kunne kreve at selskapet betaler et avslutningsgebyr for dokumenterte kostnader knyttet til bortfall av forventet trafikk. Tjenesteleverandøravtaler 79. Etter at NetCom og Telenor Mobil åpnet for å inngå avtaler med tjenesteleverandører i 1999/2000, ble det etablert en rekke tjenesteleverandører i markedet. Høsten 2000 var det opp mot 20 selskaper som hadde videresalgsavtaler med nettverksoperatørene. I årene etter skjedde det en konsolidering blant tjenesteleverandørene gjennom konkurser og oppkjøp/fusjoner. I løpet av 2004 kom det imidlertid en rekke nye tjenesteleverandører. Per november 2005 er det i underkant av 20 aktører som er operative tjenesteleverandører i Telenor Mobils, NetComs eller begges nett. 23 80. Tjenesteleverandørene fokuserer på ulike kundesegmenter, og mobiltelefoni inngår i varierende grad som en del av et større produktspekter. Enkelte tjenestetilbydere tilbyr utelukkende mobiltelefoni til bedriftsmarkedet, mens de resterende tjenestetilbyderne tilbyr mobiltelefoni i privat- og SMB-markedet. Disse aktørene kombinerer i større eller mindre grad mobiltelefoni med andre tjenester (for eksempel fasttelefoni, Internettilgang, og/eller strøm). Enkelte aktører knytter også tilbudet opp mot medlemskap i ulike lag/foreninger. 81. En tjenesteleverandøravtale gir tilbydere uten eget nettverk en ikke-eksklusiv rett til å tilby, markedsføre og levere tjenester gjennom kontantkort eller abonnement til sluttbrukere. Tilbudet er basert på tjenester i Telenors eller NetComs nett. Sluttbrukeren har utelukkende et kontraktsrettslig forhold til tjenesteleverandøren. All trafikk rutes i henhold til nettoperatørens samtrafikk- og roamingavtaler med andre. 23 Oversikt over registrerte tilbydere finnes på http://www.npt.no/iknowbase/fileserver/aktoroversikt_juli04.xls?documentid=26066. 20