Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Nytt fra GKRS Knut Erik Lie, utredningsleder
Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KRD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset (KKD) Utredningsleder Knut Erik Lie Fagkomiteen Ingvar Linde (NKRF) leder Asbjørn O. Pedersen (NKK) Charlotte Herje (KRD) Bent Devik (KRD) Jens Hertzberg (KS) Mette R. Hegdal (KS) Sidsel M. Schade (NKK) Trygve Nedland (KKD) Åge Sandsengen (NKRF) Observatører: Helge Holthe (Fylkesmennene) Britt Torunn Hove (DnR) 2
Agenda Prioriteringer 2012 Grunnleggende regnskapsprinsipper i kommuneregnskapet Revidert KRS nr. 3 Lån opptak, avdrag og refinansiering Utdelinger fra aksjeselskaper Justering av merverdiavgift Kommunale foretak Finansielle instrumenter 3
GKRS prioriteringer for 2012 Prioritet Kommentar 09-2 Gjennomgang av KRS nr. 3 Avdrag på lån Revidert standard fastsatt som foreløpig i april 2012 10-1 Regnskapsmessige problemstillinger knyttet til kommunale foretak. Fastsette høringsutkast, gjennomføre høringsrunde. Foreløpig standard kan fastsettes i slutten av 2012 eller første del av 2013. 11-1 Kvalitetssikring av gjeldende standarder/notater Gjennomgang av gjeldende standarder i lys av notater om grunnleggende prinsipper. Spesielt KRS nr. 7 om usikre forpliktelser må gjennomgås. 11-3 Justering av merverdiavgift Utarbeide notat om regnskapsføring av justert merverdiavgift. Høsten 2012. 11-4 Finansielle instrumenter Utredningsarbeid satt ut til ekstern utreder. Jobber med tanke på å fastsette høringsutkast i løpet av 2012. 11-5 Notat om utdeling fra aksjeselskaper Regnskapsføring av utdelinger utbytte mv. - fra aksjeselskaper. Juni 2012? 12-1 Gjennomgang av KRS nr. 6 Noter og årsberetning Gjennomgang av KRS nr. 6 mht generell veiledning om innhold i noter, konkrete notekrav og innhold i årsberetningen. 4
Grunnleggende regnskapsprinsipper i kommuneregnskapet Fire notater Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Regnskapsmessige sammenhenger i kommuneregnskapet Tidspunkt for regnskapsføring av inntekt, innbetaling og gevinst i kommuneregnskapet Tidspunkt for regnskapsføring av utgift, utbetaling og tap i kommuneregnskapet Fastsatt desember 2011 Høring høsten 2010 17 høringssvar 5
Flytdiagram anordningsprinsippet Medfører inntekten, innbetalingen, utgiften eller utbetalingen endring i arbeidskapital? Nei Ja Er transaksjonen gjennomført? Nei Er det rimelig sikkert at transaksjonen blir gjennomført? Nei Ja Ja Kan transaksjonen måles med tilstrekkelig pålitelighet? Nei Ja Er tilknyttet aktivitet gjennomført eller tilknyttet periode inntruffet? Nei Ja Regnskapsføring i bevilgningsregnskapet Ingen regnskapsføring i bevilgningsregnskapet 6
Anordningsprinsippet - oppsummering Fremskutt regnskapsføring - Regnskapsføring før transaksjonen er gjennomført - Kun aktuelt for ensidige transaksjoner 7
Interne finansieringstransaksjoner Nytt kapittel i notatet «Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper» Interne finansieringstransaksjoner Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Avsetning til og bruk av ubundne investeringsfond Avsetning til og bruk av bundne driftsfond Avsetning til og bruk av bundne investeringsfond Overføring fra drifts- til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Dekning av tidligere års udekket i investeringsregnskapet Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av tidligere års udisponert i investeringsregnskapet Strykninger og korrigeringer, jf. regnskapsforskriften 9 Driftsregnskapet strykningsregler Investeringsregnskapet - korrigeringsregler 8
Regnskapsføring av interne finansieringstransaksjoner Avsetning til og bruk av disposisjonsfond I samsvar med budsjettert avsetning/bruk i skjema 1A I henhold til delegasjonsfullmakt Direkte i investeringsregnskapet innenfor budsjettert ramme, bare inntil det som er nødvendig Avsetning til og bruk av ubundne investeringsfond I samsvar med budsjettert avsetning Kun i den grad det er nødvendig for å finansiere årets investeringer Avsetning til og bruk av bundne fond Avsetning i samsvar med vilkårene uavhengig av budsjett, jf. budsjettforskriften 6, 5. ledd Bruk i takt med oppfyllelse av underliggende vilkår Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet I samsvar med budsjettert overføring eller delegasjonsfullmakt Kun i den grad det er nødvendig for å finansiere årets investeringer Dekning av tidligere års regnskapsmessig mer-/mindreforbruk og udekket/udisponert Regnskapsføres i samsvar med budsjett 9
KRS nr. 3 (F) Lån opptak, avdrag og refinansiering Høringsutkast til revidert standard september 2011 14 høringsuttalelser 11 med merknader Bamble kommune Bergen kommune Den norske Revisorforening Fylkesmannen i Hordaland Hedmark Revisjon IKS Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) Norges Kommunerevisorforbund SSB Stavanger kommune Trondheim kommune Ålesund kommune Foreløpig standard april 2012 Erstatter KRS nr. 3 fra 2003 Virkning fra regnskapsåret 2012 10
KRS nr. 3 - Virkeområde Gammel KRS 3 (F) Lån etter KL 50 nr. 1 og 2 Når avdrag skal føres i hhv. driftsog investeringsregnskapet (+ noe ufullstendig om beregning og minimumsavdrag) Opptak og bruk av lån Tidspunkt og metode Byggelån Tidspunkt for regnskapsføring av avdrag på lån Revidert KRS 3 (HU) Avdrag på lån etter KL 50 nr. 1 og 2 Avdrag på lån etter KL 50 nr. 6 Refinansiering av lån Likviditetslån Lånefond Drift vs. investering Regnskapsføring av minimumsavdrag (ikke beregning) Drift vs. investering Håndtering av overskudd Regnskapsføring som avdrag/ låneopptak eller bare i balansen Regnskapsføring Praktisering av standarden ved lånefond Spesielt om minimumsavdrag 11
Avdrag på lån etter 50 nr. 1 og 2 Driftsregnskapet er hovedregel Minimumsavdraget skal alltid regnskapsføres i driftsregnskapet og driftsregnskapet skal alltid belastes med minimumsavdraget Minimumsavdraget nok til å oppfylle lovens krav om like årlige avdrag Ikke-betalt minimumsavdrag utgiftsføres mot kortsiktig gjeld Avdrag utover dette føres i investeringsregnskapet dersom finansiert av investeringsinntekter Flere høringsinstanser stilte spørsmål ved om dette åpnet for å tilpasse regnskapet i årsavslutningen flytte avdrag dit det passer best. Presisering: Det er budsjettet som avgjør! Avdrag utover minimumsavdrag regnskapsføres i driftsregnskapet med mindre det er budsjettert i investeringsbudsjettet. Gjelder på porteføljenivå Kan betale mer avdrag på ett lån, men mindre på et annet, uten at det blir ekstraordinært 12
Refinansiering av lån Refinansiering/konvertering Ta opp nytt lån for å innfri ett eller flere eldre lån Refinansiering kjennetegnes ved Intensjonen er å konvertere eldre lånegjeld Sammenheng i transaksjonen Ikke unødig tid mellom innløsning og låneopptak utover det som er nødvendig for å gjennomføre transaksjonene Nytt ifht. HU: Ikke nødvendig at begge disposisjoner gjennomføres i samme regnskapsperiode Regnskapsføring av refinansiering Medfører ingen endring i arbeidskapital Regnskapsføres kun i balansen Ikke refinansiering Innfrielse av lån og opptak av nytt lån 13
Eksempel refinansiering Eksisterende sertifikatlån innfris ved forfall 27.12.x1, men det drøyer til 04.01.x2 før nytt sertifikatlån er på plass Anses som refinansiering 20x1 2.10.320 Bank 2.13.080 Interimskonto 2.4301.080 Sertifikatlån 1 100 100 100 100 2.4302.080 Sertifikatlån 2 2.45.080 Interimskonto LG 100 20x2 2.10.320 Bank 2.13.080 Interimskonto 100 100 100 2.4301.080 Sertifikatlån 1 2.4302.080 2.45.080 Sertifikatlån 2 Interimskonto LG 100 100 100 14
Utdelinger fra aksjeselskaper Notat under arbeid Fastsettes juni 2012 Skal utdelinger regnskapsføres i drifts- eller investeringsregnskapet Grensedragningen mellom løpende og ikke-løpende inntekter Tilbakebetaling av innskutt kapital (kommunens investering) er en ikke-løpende inntekt Utdeling av opptjente resultater i kommunens eiertid er en løpende inntekt (utbytte) Utdyper forståelsen av KRS nr. 4 Uvanlig, uregelmessig og vesentlig 15
Flytdiagram: Utdeling fra aksjeselskaper Utbytte Asl kap. 8 Kapitalnedsettelse Asl kap. 12 Tilleggsvederlag fusjon/fisjon Asl kap. 13 og 14 Avviklingsoppgjør Asl kap. 16 Ja Er det utdeling av overskudd i selskapet opptjent i kommunens eiertid? Nei Innebærer tilleggsvederlaget realisasjon av eierandel? Ja Nei Innebærer utdelingen tilbakebetaling av kommunens innskutte kapital? - Bokført verdi på aksjene må nedskrives - Andre forhold som gjør det åpenbart Ja Nei Er inntekten uvanlig, uregelmessig og vesentlig? Ja Nei Regnskapsføring i driftsregnskapet Regnskapsføring i investerings-regnskapet Regnskapsføring iht. regnskapsforskriften 3 fjerde ledd 16
Justering av merverdiavgift Notat under arbeid Regnskapsføring av justering av inngående mva. og mva-kompensasjon Justering ved overdragelse Regnskapsføres som i investeringsregnskapet på salgstidspunktet Justering ved bruksendring Inngående mva: Regnskapsføres i investeringsregnskapet. Anskaffelseskost endres tilsvarende. Kompensasjon: Regnskapsføres i drift med virkning for obligatorisk overføring til investeringsregnskapet (tom. 2013). Anskaffelseskost endres ikke (bruttoaktivering) Fra 2014: Regnskapsføres i investeringsregnskapet 17
KRS nr. 10 (HU) Kommunale foretak Hovedproblemstillinger Overdragelse av eiendeler og gjeld til KF Ved etablering Senere Overføringer og kjøp/salg mellom kommunen og KF Avvikling av KF Høringsutkast juni 2012 Høring høsten 2012 Foreløpig standard april 2013(?) 18
Balanseføring vs. bevilgningsregnskapet Anleggsmidler og langsiktig gjeld Etablering (og utvidelse) Balanseføring til kontinuitet. Tilhørende kapitalkonto tas med. Foretaket i drift Balanseføring til kontinuitet Lån kan føres i bevilgningsregnskapet Avvikling (og tilbakeføring av virksomhet) Balanseføring til kontinuitet Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Balanseføring til kontinuitet. Tilhørende fond tas med. Regnskapsføres som inntekt/utgift i bevilgningsregnskapet iht. arbeidskapitalprinsippet Balanseføring til kontinuitet. 19
Finansielle instrumenter Utredningsarbeid i gang Høringsutkast til standard i løpet av året Hovedproblemstillinger Regnskapsføringstidspunkt Hva skal regnskapsføres Mulig med «off balance»-løsninger? Klassifisering Obligasjoner til forfall Verdsettelse Anskaffelseskost/opptakskost Sammensatte finansielle instrumenter Sikring Metode for sikringsbokføring Kriterier for sikringsbokføring Gjennomført spørreundersøkelse Kartlegging av finansielle instrumenter i bruk Bruk av sikringsinstrumenter Litt om regnskapspraksis 20
Finansielle eiendeler og forpliktelser i kommunene 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% N = 216 21
Benyttede sikringsinstrumenter 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% N = 92 22
Om regnskapsføring av finansielle instrumenter 90,00% 81,70% 80,00% 70,00% 60,00% 53,50% 50,00% 40,00% 36,80% 30,00% 20,00% 10,00% 7,00% 11,30% 9,70% 0,00% Ja Nei Vet ikke/ingen formening Mener du det bør være mulighet for sikringsbokføring i kommuneregnskapet? Er reglene for regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser hensiktsmessige? N = 186 N = 185 23
Takk for oppmerksomheten! Foreningen for god kommunal regnskapsskikk v/knut Erik Lie Postboks 988 2626 Lillehammer Telefon: 932 28 506 E-post: gkrs@nkrf.no Web: www.gkrs.no 24