MARIE KRONQUIST ETMENNESKEENMINDFULNESSINSTRUKTØR OMÅMISTEFOTFESTET OGÅFINNESTILLHETIKAOSET SkrevetavEliJohannessenMinge Foto:AndrèAndersen/copyrightMarieKronquist Iminverdenersorg, smerteogvredeogså mindfulness.kerneni mindfulnessernetop åaccepterealle følelserogikke kategoriseredem somgodeeller dårlige.følelserer følelser.marie November2013 Jegankommerstedetderjegskaldeltapåkursimindfulness.Jegkjennerjeger spentogforventningsfull,ogivrigetterålæremetoderinnendettespennende temaet.jegernoemerreservertnårdetgjeldertankenpååmøtemassenye mennesker,menkommertrossalt,medåpnekort.jegkommer15minutterfor sentpågrunnavtrafikken,ogdajeglistermeginnirommetderkursetskal holdes,serjegettyvetallsmenneskersittepåstolerienhalvsirkel.midtimot
demsitterhunsommåværekurslederen,mariekronquist.jegfinnerenledig stol,ogfårnoenmildeblikkidetjegsettermeg,ellers fullstendigstillheti rommet. Det er så stille at min egen oppjagede pust virker forstyrrende på meg,ogjegbrukerlittenergipååholdedentilbake.jeglarblikketglirundti ringen av mennesker, og blikket mitt ender opp på Marie, kurslederen fra Danmark. Hun har helt kortklipt hår type 3mm. Det er ikke sminke, farger eller kule sko som vekker oppsikt, Marie er naturlig usminket, klærne har nøytralejordfarger,ogføtteneerbare.detsommerkesernærværetavstillhet og nå ser jeg det, i det hun lar blikket gå over forsamlingen det er også øynene. Øynene er milde, store og granskende, og Marie bruker ikke bare stemmenforåfåoppmerksomhet,hunbrukerførstogfremststillheten.når skjerdetatvisittersammenmedandrekursdeltakereogtitterpåhverandre,i stillhet?nårtillaterviossogikkebrytedenstillheten?jegskalfåoppleveat her, med Marie som kursleder, her gjør vi det, her er det i stillheten svaret ligger, her skal jeg få hvile og her skal jeg få gråte. Her begynner vår reise reisenpåveientilåfinnevåregenvei minvei. Juni 2014, 7 måneder senere. Intervjurunden starter. jeg ønsker å få noe håndfast,noejegkanskrivenedogdelemedandre.hvorkommermariesin drivkraftfra?! LIVETS!OPP*!OG!NEDTURER! Marieermor,hunharelsketogblittelskettilbake,Marieharfått,ogMariehar mistet.hunharkjentpådetgrusommeiåmistesinenestesøster,oghunhar kjent på kampen inni seg i årene som fulgte. År med oppturer og nedturer, innestengt sorg og høye murer. Smerte, savn, sinne og aggresjon. Markeringsbehovoghjelpeløshet.Althåndihånd,sombølger,denenedagen detene,denandredagendetandre.heletidenmedsavnetibakhånd,destore spørsmål, meningen med livet, alt som kommer opp i et menneske etter opplevelser av tap og smerte. Hvordan kom hun seg gjennom disse årene? Hvordanleverhunsittliv?
ALT!STARTET!DA!MIN!SØSTER!DØDE! VisomharværtpåkursmedMarievetalleredeathennesenestesøsterdøde. Hunharnevntdet,menjegvetikkemye.Jegkjennerdetersårbart,menjeg vågeråspørrehenne:«fortellomdinsøster,marie,omtidenetterpå».marie husker tilbake til året 1992, da hun selv var 15 år. Hennes søster dør i en bilulykke,oghunblirigjensomdenenesteavtosøsken.enfamiliepåfireblir tiltre,detersårbartoguvirkelig. Det er rart du spør, for jeg har akkurat fått en ny tatovering, brødrene Løvehjerte,harduhørtomdem?.BrødreneLøvehjerteerfilmenomtobrødre, derbeggedør,deneneavsykdomogdenandreavetfall.detrefferhverandre igjen i landet Nangijala, der de sammen må kjempe for det gode. Filmen handlermyeomsøskenkjærlighet,ogmyeomtroenpåatingentingenderselv omvidør. Dagenminsøsterdøde,dafikkjegbrødreneLøvehjerteigave.Denfilmenhar værtminsterkestetronoensinne.denharhjulpetmeggjennomsorgen,ogden ersometbærendeelementialthvajegtrorpå.jegtenkermyepåminsøsteri forhold til å finne mening med tingene. Når mitt liv er vanskelig og jeg føler ensomhetsåerdetklartatjegskulleønskeatlivetvarannerledesogathunvar i live. Allikevel jeg tror på at «all things happens for a reason». Det er på grunn av henne at jeg kan arbeide med mennesker, og undervise mennesker somjeggjøridag.minsøstererikkefysisktilstede,menhunerallikevelher. Hennesdødsfallharværtfullstendigavgjørendeforhelemittliv,ogmittsynpå livet Hunerårsakentilatjegersomjegeridag,ogatjegkanarbeidesom jegkan.
Marie har sagt det før, at det er læring i alt. «Hva gjør vi med alle utfordringene,marie,hvaskalvitenkenårnoeskjer,oglivetfølesmørkt?» Jegvetatdeterimørkeviutvikleross,ogjegtrorpåatlivetsutfordringervil meg godt. Vi skal være glad for livets utfordringer, vi skal ønske dem velkommen.oftevelterjegomkullogblirvirvletinnifrykt,ogimine«gamle» mønstre.forskjellenfraførtilnåerminbevissthetomkringdet.jegvetatdet erdetsomskjer,ogjegvethvajegmågjøreforåholdefastimegselv.jeger heltavhengigavmindagligepraksis. JegblirnysgjerrigpåMaries«dagligepraksis»,menvilførstvitemeromtiden etter hennes søsters død. Marie var 15 år, og sier at i årene etter ulykken flyktethun. Jegkomtiletpunkthvorderikkevaralternativer.Jegstodpå kantenaflivet.oghermødtejegindien.iindienindsåjegat alt det jeg troede jeg manglede, det var tilstede lige foran mig.dethandledeomminegenbevidsthed.
OM!Å!STILLE!STORMEN!!BASKETBALL!BLE!REDNINGEN!MIN! Marieflyktet innienverdenavbasketball.sidenhunvar6årgammelhar hunspilt,ogettersøsterensdødbruktehunsportentilåklareseg.huntrente masse, for å unngå å ta fatt på kaoset hun hadde inni seg. Marie ble meget dyktig,ogendteoppmedåspilleprofesjonellbasketballfrahunvar18år.hun spilteiportugal,ogderetter4åriengland.mariefortellervidereomkaoset inniseg: Inne i mitt hode var alle livets store, farlige spørsmål. Den gang hadde jeg ingen svar, kun en følelse av kaos fullkomment kaos. Jeg hadde så mye kontroll at ingen la merke til det. Da jeg reiste til utlandet for å spille profesjoneltflyktetjegfrafølelseneoghverdagenidanmark. Etter noen år avsluttet Marie karrieren som profesjonell basketballspiller da hjemlengselentilhjemlandetdanmarkbegynteåmeldeseg.tilbakeidanmark kom hun i kontakt med en psykolog. Tiden var kommet for å begynne å gå innoverigjen,tilkaosetsomhunsålengehaddeklartåholdepåavstand. TERAPI!SOM!DØRÅPNER! Mariebegynteiterapi,ogdenneterapeutenvaretmenneskesom kanvisi «haddeentropåatdetfinnesmermellomhimmelogjordenndetvikanse». TerapeutenåpnetenveiforMarietilIndia ogøstensvisdomogåndelighet. HunbleintrodusertforOnenessUniversityiIndia.Jegharhørtomdette,jeg vetatdethandleromatmenneskermøtespåtversavreligioner,ogogsåde somikkehartilknytningtilnoenspesiellreligion.menneskermøtesifellesskap ifredmedhverandre.jegspørmarieomdetteinntrykketerriktig. Ja,OnenessUniversityharetkjempetempelidenindiskeørken.Deterlageti ren marmor, og det kan sitte 5000 mennesker og meditere. I et hjørne av tempeletstårenkjempetrone,denertom.meningeneratmennesketkansette denguddommeligeskikkelseitronensomdeønsker. Jegvetatmangemenneskererskeptisketilmindfulness,nettoppfordideter inspirertavøstensfilosofi.mangeerreddeforatdetskalrokkevedderesegen tro,atdetskalværeet«skjultbudskap»bak.hvatenkerduomdet,marie? Når vår forestilling om livet blir utfordret, så blir vi redde. Jeg mener at mindfulnesserenlivsanskuelse,enmåteåselivetpå.jegtrormangeerredde fordetfordideterukjent,ogfordidethandleromfølelserogdetåforholdeseg tilsegselv.!
DEN!INNERSTE!KJERNEN!I!MINDFULNESS! Når mennesker opplever smerte i livet sitt, når følelsene blir for sterke og vi ikke klarer å finne noe håndfast å holde oss i, da prøver vi gjerne å finne utveier.omdettesiermarie:«vitørikkeværemedvårfølelser.vivilgjerneha devarmeoggodefølelsene,mensåsnartdethandleromsinneogensomhetså ønskerviåendredette».mangegårinnigamlemønstre,noesomkanvirke somentrøstderogda.bølgeravvondefølelserersomorkaninnioss,fordivi ikkevethvordanviskalforholdeosstildem,vifårikkefjernetdem.vitarmed ossfølelseneinnisøvnen,desettersegikroppenogblirværende,skaperstive muskler og andre plager. Vi trøster oss med alkohol, sukker, sigaretter eller andreting,forsååhvile,enstund,tildesammefølelsenekommertilbake da oftemedforsterketkraft.vivetrettogslettikkehvaviskalgjøre.mangehar enoppfatningavatmindfulnesserå«glemme»følelseneogtankene,atvikan mediteredembort,blifrifrademvedå«ladeflyoverhimmelensomskyer ogbareobserveredemutenågjørenoemermeddem».deflestevilfinneut at det ikke virker på denne måten, og vil muligens gi opp tanken på at mindfulnessernoefordem.hvordanskalvikunneseatmindfulnesskanhjelpe oss,ja,hvordanskape«fred»innioss,marie?» Fredenoppstårnårviikkelengerønskernoeannetenndetsomer.Jegmener at sorg, smerte, opprør og sinne også er mindfulness. Følelser er følelser. Kjernenimindfulnessernettoppåakseptereallefølelser,ogikkekategorisere demsomgodeellerdårlige. Vimenneskervilsågjernehasvarpådetsomskjermedoss,vivilsågjernelete etterløsningerogskyndeossvidere.hersiermariedetmotsatte,bliifølelsene dine, aksepter dem og det de gjør med deg. Ikke ønsk deg ut, men heller gjennomdetsomuansetterder.hertrengervimenneskerverktøy,hjelpog støttetilåfinneenveividereihverdagen.vitrengeråforståhvaviskalgjøre medfølelseneogtankenesomfyllerossopp.jegspørmarievidere:«hvakanvi gjørekonkret,ja,hvagjørduselv»?tildetteharmarieetklartsvar: Erkjennelseniatviikkeskalgjørenoe.Viharenideomatnoeskalordnes, fiksesellerendres.menaltersomdetskalvære.dereringentingågjøre.vi skalingensteder.viskalværeherinuetutenentrangtilåflykte.
Viskallæreatsedetderskeros..nårvifalderskalviseatvierfaldetog rejseosopigjen.førhenvidsteviikkeatvihavdedenmulighetatrejseos! opafhulletigjen..detvedvinu.! DISIPLIN!I!HVERDAGEN!OG!I!LIVET! Mariereferertetidligeretil«sindagligepraksis».HerfortellerMariehvahun menermeddette: Deterformegålevedetenkleliv.Åleseminebøkerogågjøreminyoga.Jeg vernerommegselvvedågåmindagligegåturogåværebevisstpåmegselv. Jeg skriver mine notater, og jeg spiser sunn mat. For meg er disiplin i hverdagen,ogatjegholderfastpå«mindagligepraksis»,alfaogomega.min prosessharaldristoppet,denfinnersted,hvertenesteminutt.jegfårogså langeperioderderjegfølermeghamrendeutrygg,ogjegvetatfryktentiltider fangermegogskaperutrygghet.jegvetnåatdeterenveiut.vimålæreosså sedetsomskjeross,ognårvifallerskalviseatviharfalt,ogreiseossopp igjen.førvisstejegikkeatjeghaddeenmulighettilåreisemegoppavhullet igjen,detvetjegnå.mindagligepraksishjelpermegåholdemegpåveien,på middelveien. Det er fristende å la egoet styre, å bli forført til å gå til venstre ellerhøyre,menjegmenerbestemtatdeteråholdesegpåmiddelveiensomer livetskunst. Jegvetatlivetsudfordringervilmeggodt.Deterimørkeatviutvikleros. OM!HVERDAGEN!OG!ARBEIDET!MED!MENNESKER! HeleveienharMariestudertemnersomharmedmenneskerågjøre.Hunhar også etter hvert mye erfaring i å arbeide med mennesker, både hjemme i Danmark og i Norge. Etter å ha studert pedagogikk og psykologi ved universitetet, var det naturlig for Marie å arbeide med barn. Hun startet sitt eget firma «Barnehøyde», og arbeidet ut mot institusjoner, skoler og barnehager, med både barna og de voksne. Å lære bort «mindfulness» og tilstedeværelsevarenstordelavhenneshverdag.marieharetterhvertendret fokus, og jobber ikke lenger med barn. Marie har mye kursvirksomhet rettet
mot voksne, og veileder også mennesker individuelt som ønsker samtale og personlig veiledning. Hun arbeider med fagfolk i ulike institusjoner, og også i ulikevirksomheterogorganisasjoner.jegspørmariehvadetbetyrforhenneå arbeidemeddethungjør: Jeg elsker å følge mennesker og deres utvikling. Jeg har en jobb her på jorden.mindharma ogdetskaljegutføre. Helttilslutt,Marie,hardunoendrømmeromdittliv,noeduønskerådele? Jegdrømmeromatreddeverden.atgøreenforskelformenneskerpå kanten. Det humanitære arbejde ligger mit hjerte meget tæt. Så klart er min drøm at komme ind i udviklingslande, humanitære organisationer og hjælpe menneskerinød. 17.08.2014 skrevetavelijohannessenminge